Kategorier
Bachelor Utdanning

Teknologi i ergoterapi

Hololens brukes aktivt for at studenter skal lære anatomi. Her er studenter i første studieår i gang med å fordype seg i låret.

Fremtidens helsevesen kommer i stor grad til å bruke teknologi i rehabilitering av pasienter. På ergoterapeututdanningen får du utforske hvordan fremtidsrettet teknologi kan bli en naturlig del av rehabiliteringen.

Vi bruker også teknologi som Hololens i undervisning og har utviklet et digitalt escape room til læring av anatomi.

Studenter i gang med digitalt escape room i anatomi.
Å bruke VR til å fremme trening og gjentagende bevegelser i rehabiltering er viktig å øve på som kommende ergoterapeut.

Hvert semester rekrutterer vi studentassistenter som har en viktig rolle i bruk av teknologi i de ulike emnene. Se presentasjonen som ble holdt av Else britt Bruset om involvering av studentasistenter på Nordic VR forum høsten 2022.

Les også denne saken om spillteknologi på ergoterapiutdanningen.

Ta gjerne kontakt med Else Britt Bruset hvis du vil vite mer.

Kategorier
Arrangement Forskning Master i Ergoterapi

Masterstudenter på fagkongress

På den 7. Fagkongress i ergoterapi bidro en rekke nåværende og tidligere masterstudenter ved OsloMet med innlegg.

Vi er veldig stolte av de mange nåværende og tidligere masterstudentene fra OsloMet som presenterte forskningen sin på den 7. Fagkongressen i ergoterapi i Stavanger 19.-21.september.

Hilde Bergtun var en av de tidligere studentene som presenterte masterprosjektet sitt som hun avsluttet i 2021. Tittelen på innlegget var «Å finne de gode løsningene. En kvalitativ studie om ergoterapeuters erfaringer med bruk av arbeidsplassvurderinger i bedriftshelsetjenesten».

Hilde Bergtun er bedriftsergoterapeut ved Medco dinHMS avdeling Hammerfest.

Nåværende masterstudent Kristin Jess-Bakken som jobber i Østre Toten kommune presenterte prosjektet «Bruk av PRPP i kartlegging, intervensjon og evaluering i aktiviteten trefelling». Vigdis Skarsaune Gausemel holdt workshop sammen med Kjersti Vik om «ADL-Taxonomien. Erfaringer med den norske oversettelsen». Hun jobber i Trondheim kommune i tillegg til å være masterstudent ved OsloMet. Kjersti Sagstad fra master i rehabilitering på OsloMet presenterte studien «Biografiske brudd etter mild traumatisk hodeskade og erfaringer med overgangen tilbake til arbeid. En kvalitativ studie».

Kjesrti Sagstad (t.h) har tatt master ved OsloMet og jobber i NAV, her sammen med Anne-Margrethe Linnestad fra Sunnaas. Begge har blitt veiledet av Unni Sveen fra OsloMet i sin masteroppgave.

Masterstudent ved OsloMet Marit Sofie Oseland jobber ved Sørlandet Sykehus HF og presenterte «ALS og kognitiv funskjonsnedsettelse; en kvalitativ studie om pasienter og pårørendes erfaringer med dagliglivet». Håvard Eriksen fra Sunnaas sykehus har oversatt og kulturelt tilpasset spørreskjemaet «The Family Needs Questionnaire Pediatric» til norsk som han la fram på fagkongressen. Camilla Nadheim fra Oslo Universitetssykehus HF presentrere «Erfaringer med OTIPM i spesialisthelsetjenesten» og ledet også en workshop om Aktivitetskalkulatoren sammen med Irma Pinxsterhuis. Hilde Bonden jobber ved Sykehuset Østfold og presenterte studien «Egenomsorgsferdigheter og håndfunksjon hos førskolebarn med cerebral parese – en registerbasert populasjonsstudie». Lene Bobakk som jobber ved Oslo Universitetssykehus presenterte studien «Ergoterapi analyse og Vurdering av Aktivitet – EVA validitet og reliabilitet. En metodestudie».

Anne Myhre Sølvsberg har også tatt master ved OsloMet og presenterte studien «Det var en voldsom åpenbaring» – En kvalitativ studie av noen beboere i en Omsorg+ sine erfaringer med bruk av nettbrett i hverdagslivet. Ingjerd Olimb Andersson er tidligere masterstudent ved OsloMet og jobber i Enebakk kommune. Hun la fram sin studie om hverdagsrehabilitering til voksne.

Selma Licina la fram masterprosjektet sitt «Hverdagsrehabilitering uavhengig av diagnose? En sammenligning av virkningen av hverdagsrehabilitering for personer med brudd og personer med svimmelhet og balanseutfordringer».

Maren Høgblad Aas og Selma Licina presenterte masterprosjektene sine på Fagkongressen i ergoterapi.

Masterstudenter i ny film

Tidligere masterstudent Maren Høgblad Aas er nå ergoterapeut ved Martina Hansens Hospital presenterte studien «Aktivitetsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten». Hun er en av de som presenterer sin erfaring med masterutdanning ved OsloMet i en ny liten film. En nåværende masterstudent, Tadalla Weriku Birmadji er ergoterapeut og grunnlegger av Alfin. Han holdt plenumsforedrag om «Meningsfulle aktiviteter på norske asylmottak» på Fagkongressen, og forteller også mer om å være masterstudent i filmen som er lenket til under.

Line Kildal Bragstad, Ingvild Kjeken og Unni Sveen med roll-up som reklamerte for Master i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi.

På Roll-upen er det bilde av Øyvor Hausbakk Talaåsen som sier hun ble en helt annen fagperson etter masterstudiet. Den lille filmsnutten der tre tidligere og nåværende studenter forteller om sine erfaringer ble vist på fagkongressen via QR kode. Du kan se filmen her!

Kategorier
Bachelor Praksis

Takk til praksis fra ergoterapistudentene!

Studentene i første studieår har nå gjennomført første praksisperiode. Med to kull som skulle ha praksis samtidig i vår – under pandemien – var det spennende om vi fikk nok praksisplasser – og det gjorde vi!

Nå hilser studentene praksisfeltet og veilederne som tok imot dem:

«Takk for at dere gjorde dette mulig for oss!»

Amanda Martinsen på vegne av ergoterapistudentene

Nå er sommerferien her, og vi førsteårsstudenter ved ergoterapiutdanningen er ferdig med vår første praksisperiode. I den forbindelse ønsker vi å takke alle veiledere og kontaktlærere for at de ville stille opp for oss. Vi vet at det har vært et krevende år med tanke på covid, så at dere ville strekke dere litt ekstra for å få dette til å fungere, setter vi uendelig stor pris på.

Lærerik praksis i ergoterapi
Foto: Amanda Martinsen

Det har vært en lærerik og spennende periode, som har fylt på tanken med motivasjon. Vi har fått muligheten til å se hvordan teorien fungerer i praksis, vi har fått muligheten til refleksjon og vi har fått muligheten til å se om ergoterapi er det vi har lyst til å fortsette med, og lære mer om.

Takk fra ergoterapistudentene!

Så igjen, tusen takk og god sommer til dere alle!

Med vennlig hilsen ergostudentene

Kategorier
Forskning Master i Ergoterapi PhD

Masteren i ergoterapi har gitt muligheter

I 2020 ble flere ergoterapeuter ferdige med sin master i ergoterapi. Det er et spennende og vidt spenn i tematikk og metoder! En av ergoterapeutene som fullførte sin masteroppgave i fjor var Trine Brun Kittelsen.

Vi spurte Trine hvorfor hun begynte på masterutdanningen; «Etter 20 år som barneergoterapeut i kommunehelsetjenesten kjente jeg behov for påfyll og for å utvikle meg faglig. En master i ergoterapi var således perfekt, det ga mulighet for utdanning på et høyere nivå, videreutvikling innen mitt fag, og mulighet for faglige diskusjoner med andre studenter.»

Trine Brun Kittelsen fullførte master i ergoterapi ved OsloMet i 2020.

Hvordan gjennomførte du studiet, etter så mange år i jobb?

«Jeg tok masteren på deltid, ved siden av full jobb som barneergoterapeut. Den gode organiseringen av undervisningen gjorde det smidig å kombinere jobb og studier. Informasjon om studiet, studieuker og annen informasjon har vært lagt ut i god tid sånn at man kan planlegge permisjon fra jobb. Å ta en master har vært mye arbeid, så det er lurt å være strukturert, og gjerne få avsatt tid til lesing fra arbeidsgiver.»

Hvordan har det vært å være student igjen?

«Jeg var en del av et fantastisk kull med personer fra ulike deler av helsetjenesten, noe som har gitt spennende diskusjoner og masteroppgaver med et bredt spekter av tema»

Trine Brun Kittelsen

Videre forteller Trine at diskusjonene og samholdet i klassen har hatt verdi i seg selv.

Hva fordypet du deg i under arbeidet med masteroppgaven?

«I min masteroppgave fokuserte jeg på et tema som jeg har vært opptatt av i lang tid, sorg hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser». Muligheten til å jobbe med «mitt» tema fra første studieuke gjorde det mulig å være grundig og å få en god prosess. Jeg har brukt masteroppgaven inn mot egen arbeidsplass ved å jevnlig presentere teorigrunnlag og resultater, noe jeg har opplevd som nyttig for arbeidsplassen min.»

Hva tenker du, nå som du er ferdig, at du har lært gjennom å ta en master?

«I tillegg til å lære om arbeidshelse og andre intervensjoner i hverdagslivet, har vi fått svært god undervisning om forskningsprosessen og det å vurdere kvalitet på forskning. Dette er noe de fleste vil ha nytte av dersom man ønsker å jobbe kunnskapsbasert på sin arbeidsplass.»

Hvordan skal du bruke utdanningen din videre?

«Masteren i ergoterapi har vekket lysten til å lære enda mer om forskning, og har gitt muligheter jeg ikke så for meg da jeg startet»

Trine Brun Kittelsen

Muligheter som at jeg nå er i gang som doktorgradsstipendiat om palliasjon til barn ved OsloMet.

Unni Sveen som er programkoordinator for spesialisering i ergoterapi og Ingvild Kjeken som leder emnet for masteroppgaven sier; «Vi følger studentene tett og er imponert over innsatsen og nivået. En mastergrad gir også nye muligheter – det er Trine et godt eksempel på. Vi gratulerer henne med ny stilling som PhD-student!».

Titler på masteroppgaver levert i 2020:

  • Den unike relasjonen mellom medlem og medarbeider – En kvalitativ studie basert på medlemmers beskrivelser av relasjonene til medarbeiderne ved et Fontenehus.
  • Oversettelse og kulturell tilpasning av The Family Needs Questionnaire – Pediatric til norsk
  • Intervensjoner i rehabilitering for personer med kognitive vansker etter mild traumatisk hodeskade, med særlig fokus på å komme tilbake til arbeid. Et scoping review
  • Fagpersoners møte med sorg hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.
  • Kommunikasjonsferdigheter og bruk av kommunikasjonshjelpemidler hos førskolebarn med cerebral parese
  • Inter- og intrarater reliabilitet av Both Hands Assessment
  • Fatigue hos slagpasienter i yrkesaktiv alder – en kvantitativ studie
  • Formidlingsprosessen av velferdsteknologi hos hjemmeboende mennesker med demens
Kategorier
Bachelor Praksis

Jeg vil bidra til at mennesker får mulighet til et bedre liv

Hei, jeg heter Jan Henrik og er i gang med første året som ergoterapistudent ved OsloMet. Jeg er 42 år gammel og har jobbet mye med regnskap og økonomi. Etter mange år i den bransjen bestemte jeg meg for å omskolere meg. Jeg ville bidra til at andre mennesker skulle få muligheten til et bedre liv. Dette rettet meg inn mot helsefag og jeg endte opp med ergoterapi.

Jan Henrik Nord er student ved ergoterapiutdanningen. Det har blitt mye undervisning på zoom, og nå gleder han seg til praksis.

Hva er Ergoterapi? -spør du. Ergoterapeuter bruker aktivitet som middel og mål for å gi andre mennesker meningsfulle liv. Det er ikke nok med å bare være i aktivitet. Det må være aktivitet som gir mening for deg. Du kjenner kanskje til å begynne på treningsstudio med masse motivasjon og høye mål, bare for å ende opp som støttemedlem? Da er ikke denne aktiviteten meningsfull nok for deg, og du mister motivasjonen. Ergoterapeuter spør «hva vil du oppnå?», «hvor er du og hvor vil du?» og «hva er meningsfullt for deg?».

Så er det ergoterapeutens oppgave, gjennom og med aktivitet, å hjelpe deg med å oppnå dine mål på dine egne premisser.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Det sier seg kanskje selv at praksis er en stor del av disse studiene. Det hjelper lite å fylle hodet med teori og modeller, hvis man ikke får sett hvordan det virker i det virkelige liv.

Å få oppleve hvordan ergoterapeuter jobber i hverdagen og lære av å praktisere de kunnskapene man har tilegnet seg, er helt nødvendig for oss.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Grunnet Covid-19 og det smittevernet som har fulgt med, er det blitt færre praksisplasser. Mange studenter står i fare for å ikke kunne få den praksisen i løpet av utdanningen som kreves for å fullføre studiene. Vi kan jobbe på sykehus, omsorgsboliger eller i kommuner og bydeler og jobbe med alle aldere fra barn til eldre. Hvis du som leser dette har mulighet til å tilby slike praksisplasser, så hadde jeg vært evig takknemlig for at du legger til rette for at jeg og alle mine medstudenter får en praksisplass.

Mvh Spent student som gleder meg til første praksisplass som ergoterapistudent.

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Vil du hjelpe oss kommende ergoterapeuter?

Det siste året har vært krevende på mange ulike måter for oss studenter, undervisningen har i stor grad foregått digitalt og mange er bekymret for fremtiden og jobbmulighetene etter endt studie. Den største byrden er kanskje følelsen av å ikke få nok kunnskap og erfaring, eller at studiene må gå over en lengre periode enn det det er satt av tid til. Nå kommer også våren og utplasseringstiden vår nærmer seg, noe som i utgangspunktet mange studenter gleder seg til…

…men i år har vi et problem. Vi mangler nemlig halvparten av praksisplassene!

Ergoterapistudenter på OsloMet
Slik har studiedagene sett ut det siste halvåret.

Utplasseringstiden er en viktig tid hvor vi får erfaring og et sted hvor vi kan se hva vi allerede har lært, ute i praksis. Det er her vi får nye tanker, ideer og henter inspirasjon.

Tre studenter om praksisperioden:

Magnus Bjørnstad er ergoterapistudent med erfaring fra helsevesenet

Jeg heter Magnus Bjørnstad, er 31 år og har jobbet noen år i helsevesenet. Det har vært et tøft år på ergoterapistudiet med mye hjemmeundervisning, men jeg føler likevel jeg har lært masse som jeg ønsker å ta med ut i en praksisperiode.

Tina Martinsen har sett fram til praksis hele semesteret

Hei mitt navn er Tina Marthinsen og er 24 år. Det jeg har sett mest frem til hele semesteret er å komme meg ut i praksis! Hvis vi ikke får nok praksisplasser er det stor sannsynlighet for at vi går glipp av praksis, og får enda mer digital undervisning eller verste fall må man utsette studieprogresjonen.

Amanda Martinsen gleder seg til å binde teori og praksis sammen

Hei, jeg heter Amanda og er 19 år gammel. Jeg har gledet meg veldig til praksisperioden. Det er så utrolig spennende å kunne binde teori opp til praksis og virkelig få et innblikk i hvordan ting fungerer, det er slik jeg lærer best.

Praksisperioden skal være en spennende tid, med mye lærdom, derfor spør vi deg. Har du eller noen du kjenner kapasitet til å ta noen elever imot?

Les mer om den nye førsteårspraksisen i innlegget Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Alle ergoterapeututdanninger i Norge har dette året startet med ny programplan for studiet. En av de spennende endringene med dette er at studentene skal i praksis allerede i første studieår. Vi søker ergoterapeuter som kan ta imot førsteårsstudenter i praksis denne våren.

Emnet er lagt opp slik at studentene er tre dager i uka på praksisstedet, tirsdag, onsdag og torsdag – mandag er de på utdanningen og fredager har de studiedag. På grunn av pandemien er alt som skjer i regi av utdanningen digitalt denne våren, så det vil ikke være fare for kryss-smitte mellom praksissteder.

Det forventes ikke at studenten skal jobbe selvstendig. De får konkrete oppgaver hver uke som presenteres for kontaktlærer og medstudenter. Oppgavene er knyttet til temaer som f.eks. ergoterapeutens arbeidsoppgaver, kommunikasjon, etikk, aktivitet og aktivitetsanalyse.

Cecilie Krüger er studiekoordinator for bachelor i ergoterapi og ansvalig for praksisemnet i første studieår

Hva slags praksissteder egner seg for førsteårsstudenten? Cecilie som er ansvarlig for emnet: Vi ønsker at studentene skal komme ut på alle mulige arenaer hvor det jobber ergoterapeuter, noe som betyr at vi er veldig åpne for hva slags praksissted dette kan være.

Hvorfor bør ergoterapeuter ta imot (førsteårs)studenter i praksis?Lene som er ergoterapeut ved Oslo Universitetssykehus og medansvarlig for emnet sier «Det å være praksisveileder gir mulighet til å være med på skape en læringsarena der student får øve på selve yrkesutøvelsen. Arbeidsplassen får muligheten til å påvirke og synliggjøre kompetanse for «morgendagens kollegaer».

Ved å være praksisveileder får en tilgang på ny og oppdatert fagkunnskap og får muligheten til å tilegne seg ferdigheter og kunnskap knyttet til det å veilede andre igjennom en læringsprosess

Lene Fogtmann Jespersen
Lene Fogtmann Jespersen er medansvarlig for praksisemnet

Hvilken oppfølging får studenter/veiledere i praksisperioden? Mali som er medansvarlig for emnet forteller at «studentene vil få ukentlig oppfølging av kontaktlærer i grupper og blir i tillegg fulgt opp individuelt. Kontaktlærer vil også ha jevnlig samarbeid med praksisveileder både individuelt og i gruppe».

Mali Melhus har sammen med OUS utviklet en manual for gruppeveiledning i praksis

Årets spesielle situasjon. I tillegg til en pandemi, har vi i overgangsperioden mellom gammel og ny programplan to praksisperioder i samme tidsrom våren 2021, noe som betyr ekstra stort behov for nye plasser. Les mer i dokumentet dugnad for praksis.

Praktisk info

Veiledersamling for veiledere vil være før påske (tirsdag 23.mars), og vil foregå digitalt.

Emnet starter med en uke introduksjon på utdanningen, studentene kommer første dag i praksis 13.april, og siste dag er 10.juni.

Kategorier
Internasjonalisering Utdanning Utveksling

Internasjonale studenter i folkehelse

Femten internasjonale studenter har nå avsluttet et semester i emnet International Public Health. De første femten studiepoengene tok studentene sammen med 3.års studenter fra ergoterapi og andre helsevitenskaplige utdanninger ved OsloMet.

Studentene kom fra Nederland, Tyskland, Østerrike og Hong Kong. Ratna Anand og Berit Tveit har fulgt opp studentene i emnet som er knyttet til Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag. «De har vært en tverrfaglig gruppe som har vært flinke til å bruke hverandres kunnskaper og erfaringer,» sier Berit Tveit.

Emnet ble avsluttet med prosjektoppgave knyttet til ulike steder som studentene har besøkt; Fontenehuset, Frigo, Kampen Kunstbarnehage og Dælenenggaten Sykkelhub.

Berit Tveir sier at det har vært et spennende semester både for studenter og lærere; «Internasjonalisering gir masse ny kunnskap!».

Les mer om emnet International Public Health.

Kategorier
Praksis Utdanning Velferdsteknologi

Samarbeid om velferdsteknologi i praksis er viktig!

Vi er i gang med nytt opptak til Videreutdanningen i Velferdsteknologi med oppstart i februar 2020. Dette blir sjette gjennomføringen av denne utdanningen som er aktuell for de med interesse for velferdsteknologi og bakgrunn fra teknologi, ingeniør, helse eller pedagogiske fag. Søknadsfrist er 1. september 2019.

Ansvarlige for emnet, Anne Lund og Else Britt Bruset, inviterte en student og en lærer ved Velferdsteknologi til å fortelle om studiet, og hvorfor de tenker at denne videreutdanningen er viktig.

Else Britt Bruset, Siv Linnerud og Anne Lund
Else Britt Bruset, Siv Linnerud og Anne Lund

Lærer ved Velferdsteknologi, Veslemøy Tyssø, er sivilingeniør og opptatt av å rekruttere flere ingeniører til dette feltet. Siv Linnerud er sykepleier med master, og er nå student i Velferdsteknologi. Siv sier:

«Jeg anbefaler alle å søke på studiet, for dette trenger vi mer kompetanse på. Velferdsteknologi er et område som er kommet for å bli, og det er viktig at vi samarbeider ute i praksis!»

Se filmen Velferdsteknologi:

Kategorier
Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Ergoterapipraksis ved foten av Kilimanjaro

Marion, Lene, Olaug og Julianne har vært på utveksling til Tanzania i praksisperioden i 3.studieår på ergoterapiutdanningen. Her er deres reisebrev:

Hei og hå! To uker før påske landet vi på Gardermoen etter 13 uker i Afrika. Litt brunere, litt visere og litt mer tålmodige. Første nyttårsdag troppet vi nemlig fire spente Ergoterapistudenter opp på Gardermoen for å reise til foten av Kilimanjaro i Tanzania, for å ha vår tredje, og siste praksisperiode.  

Vi dro en uke tidligere enn praksisoppstart for å komme oss til rette før praksisen startet i uke 2. Så var det 10 uker med praksis før vi dro på Safari, besteg verdens høyeste frittstående fjell, Kilimanjaro og en solferie på Zanzibar slutten av oppholdet. 

Reisevei fra hus til praksis 

To av oss hadde sin praksis på sykehuset og to var på Gabriella senteret. Det var ganske nøyaktig 12 minutter rolig gange å gå til sykehuset fra huset vi bodde i. på 12 minutter kunne man gå akkurat rolig nok til å ikke renne bort av svette. Til Gabriella senteret er det mellom 30-50 minutters reisevei fra huset. Her må man finne ut litt selv hva som passer. Vi endte opp med å ta bajaje (tuk-tuk) fra huset til hovedveien, deretter offentlig buss ut av Moshi, også ble vi plukket opp fra bussholdeplassen og kjørt av ansattbussen det siste stykket. 

Gabriella senteret  

Gabriella senteret er et senter med formål om å hjelpe barn og unge med funksjonsnedsettelser til å øke sine ferdigheter, slik at de kan bli produktive, selvstendige og aksepterte medlemmer i sitt samfunn. På senteret var det barn og unge fra 5 år opp til ca 20-23 år. Barna hadde diagnoser innen autisme spekteret, psykisk utviklingshemming, Down syndrom, Cerebral Parese og lignende Her jobbet det blant annet spesialpedagoger og ergoterapeuter.

Gabriella senteret har tre hovedfunksjoner. Det er et skoletilbud, det er intensiv terapi uker og opplysning i lokalsamfunnet om funksjonsnedsettelser (community education): 

Funksjon 1: Skoletilbud – Skoletilbudet inneholder en (A) barnehage, (B)en klasse for barn med autisme og (C) en klasse for barn med spesielle behov. Barna lærer grunnleggende ferdigheter for å klare seg i livet og trener leseferdigheter, språk, regneferdigheter så de kan kjøpe og selge ting. De lærer seg å lage mat og ta vare på seg selv. Det er også en klasse for tenåringer som trenes opp yrkesrettet, som å kokkelering, snekring, ta vare på dyr, (her har de kaniner og geitekillinger). De lærer å sy, lage smykker og dyrke frukt og grønnsaker. Når barna er gamle nok eller utlært tilstrekkelig gjør skolen hjemmebesøk og intervenerer slik at de skal klare seg best mulig hjemme. 

Funksjon 2: Intensiv terapiuker – Intensiv terapiuker er et tilbud med vurderinger og kartlegging, terapi og foreldreveiledning for familier med barn med funksjonshemminger. Det er et kurs på en uke hvor hele familien bor på skolen. Terapiukene er den første uken i hver måned og det kommer familier fra hele Tanzania. 

Funksjon 3: Outreach in local community Gabriella senteret driver opplysning om funksjonsnedsettelser i lokalsamfunn. Da reiser de rundt omkring og holder forestillinger med dans og drama for å samle samfunnet og deretter gi informasjon om hva og hvorfor barn kan få ulike sykdommer. Dessverre er det vanlig å tro barn med funkjsonshemminger er demonbesatte, en straff fra gudene eller forheksede. Det er tilfeller der barn er tatt ut av samfunnet, satt i bur, stengt inne med dyr eller brukt som slaver. Barna som har fått et tilbud på senteret har det altså veldig bra i sammenlignet med andre. Les mer om Gabriella senteret.

KCMC – Kilimanjaro Christian Medical Center 

KCMC er regional sykehuset for Nord-Tanzania og skal serve ca 15 millioner mennesker med sine 1300 ansatte. 

På sykehuset har de en egen Ergoterapiavdeling med ca 9 ansatte. Avdelingen jobber både poliklinisk og inne på sengepostene (in patients and out patients). Vår veileder hadde sitt fokusområde på ryggmargskadeavdelingen. Vår praksis var derfor mest på den avdelingen, men vi hadde også caser på barneavdelingen, ortopedi og post-kirurgiskavdeling, brannskadeavdelingen og poliklinikk for barn og voksne. 

I tillegg fikk vi være med på hjemmebesøk til personer som skulle hjem, eller som hadde kommet hjem fra sykehuset etter ryggmargskade. Vi ble kjent med ergoterapistudenter fra Tanzania, Malawi og Namibia som gikk på KCMC University College, og hadde sin praksis på sykehuset. Det var veldig spennende og lærerikt. 

Bolig, nærområde og utflukter 

Vi bodde i Doctors Compund. Et boligkompleks med ganske mange hus knyttet til sykehuset. Det er mange internasjonale studenter og helsepersonell som bor her. Selve huset vi bodde i var av enkel standard, men det funket. Det lille (litt forventa) sjokket la seg etter en uke. Gekkoene i tak og vegger blir man fort vant med, men man finner raskt ut at det er viktig å holde kjøkkenet rent for å unngå maurinnvasjon.  

Huset hadde stue, kjøkken, bad med dusj og toalett og en liten do. Det var fire soverom til sammen hvorav tre var dobbeltrom og ett enkeltmannsrom. Til stor glede var det hage med mangotrær både foran og bak huset. I trærne var det til stadig ganske søte apekatter. Vi delte huset med medisin-, paramedic– og sykepleiestudenter fra Tyskland, Italia, Irland og Belgia. 

Vann og elektrisitet blir borte ved jevne mellomrom. Det er det bare å forberede seg på. Det kan bli borte fra et par timer til flere dager. Det kan være greit å lade opp powerbanken når det er strøm. 

I nærområdet finner man det en skulle behøve. Vi bodde ca 5-10 min med tuk-tuk eller taxi til sentrum, men vi holdt hos for det meste området rundt sykehuset når vi ikke var i praksis eller utflukter. Vi hadde treningsabonnement på Hotell AMEG, 2km unna huset vårt. Der var det WiFi og basseng inkludert i prisen. Vi brukte mye tid på AMEG rundt bassenget og i restauranten. De hadde godkjent god pizza. På vei dit var det et supermarked vi brukte en del. 

Sikkerhetsmessig, sies det at en bør være innendørs innen det blir mørkt. Det blir mørkt klokken syv. Vi var aldri ute og gikk, etter at solen hadde gått ned. Derimot kan ta taxi og tuktuk trygt selv om det er blitt mørkt, men det anbefales at man ferdes i gruppe. 

Vi dro på utflukter omtrent hver helg. Vi var blant annet på Kikuletwa hotsprings, Materuni waterfalls, kaffe plantasje, Lake Chala, Snake park og animal shelter resque – Alt er innen i området og utflukter vi anbefaler.  

Ellers var vi på Safari og besteg Kilimanjaro. Dette er to ting som virkelig anbefales å bruke tid på. Aktivitetene er ganske dyrt for studentlommeboka, men hvis man planlegger litt i forkant og virkelig vil, så får man det til. Det er heldigvis billig å leve i Moshi. 

Vi brukte Noba Adventures hele tiden, som drives av danske Pia og mannen hennes Arshad fra Tanzania. De har gode priser og super service!

Vi var de siste 10 dagene på Zanzibar – der er det utrolig vakkert, men noe dyrere enn i Moshi. Det er kun en liten flytur fra Moshi. Vi bodde i Nungwi, helt nord på øya på et sted som heter Makofi Guest house. Det var helt ok standard og veldig rimelig.  

Må også nevne at vi løp Kilimajaro (halv) maraton. Det var både slitsomt og veldig gøy! 

Vi lærte masse og hadde garantert dratt igjen!