Kategorier
Bachelor Praksis

Takk til praksis fra ergoterapistudentene!

Studentene i første studieår har nå gjennomført første praksisperiode. Med to kull som skulle ha praksis samtidig i vår – under pandemien – var det spennende om vi fikk nok praksisplasser – og det gjorde vi!

Nå hilser studentene praksisfeltet og veilederne som tok imot dem:

«Takk for at dere gjorde dette mulig for oss!»

Amanda Martinsen på vegne av ergoterapistudentene

Nå er sommerferien her, og vi førsteårsstudenter ved ergoterapiutdanningen er ferdig med vår første praksisperiode. I den forbindelse ønsker vi å takke alle veiledere og kontaktlærere for at de ville stille opp for oss. Vi vet at det har vært et krevende år med tanke på covid, så at dere ville strekke dere litt ekstra for å få dette til å fungere, setter vi uendelig stor pris på.

Lærerik praksis i ergoterapi
Foto: Amanda Martinsen

Det har vært en lærerik og spennende periode, som har fylt på tanken med motivasjon. Vi har fått muligheten til å se hvordan teorien fungerer i praksis, vi har fått muligheten til refleksjon og vi har fått muligheten til å se om ergoterapi er det vi har lyst til å fortsette med, og lære mer om.

Takk fra ergoterapistudentene!

Så igjen, tusen takk og god sommer til dere alle!

Med vennlig hilsen ergostudentene

Kategorier
Bachelor Praksis

Jeg vil bidra til at mennesker får mulighet til et bedre liv

Hei, jeg heter Jan Henrik og er i gang med første året som ergoterapistudent ved OsloMet. Jeg er 42 år gammel og har jobbet mye med regnskap og økonomi. Etter mange år i den bransjen bestemte jeg meg for å omskolere meg. Jeg ville bidra til at andre mennesker skulle få muligheten til et bedre liv. Dette rettet meg inn mot helsefag og jeg endte opp med ergoterapi.

Jan Henrik Nord er student ved ergoterapiutdanningen. Det har blitt mye undervisning på zoom, og nå gleder han seg til praksis.

Hva er Ergoterapi? -spør du. Ergoterapeuter bruker aktivitet som middel og mål for å gi andre mennesker meningsfulle liv. Det er ikke nok med å bare være i aktivitet. Det må være aktivitet som gir mening for deg. Du kjenner kanskje til å begynne på treningsstudio med masse motivasjon og høye mål, bare for å ende opp som støttemedlem? Da er ikke denne aktiviteten meningsfull nok for deg, og du mister motivasjonen. Ergoterapeuter spør «hva vil du oppnå?», «hvor er du og hvor vil du?» og «hva er meningsfullt for deg?».

Så er det ergoterapeutens oppgave, gjennom og med aktivitet, å hjelpe deg med å oppnå dine mål på dine egne premisser.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Det sier seg kanskje selv at praksis er en stor del av disse studiene. Det hjelper lite å fylle hodet med teori og modeller, hvis man ikke får sett hvordan det virker i det virkelige liv.

Å få oppleve hvordan ergoterapeuter jobber i hverdagen og lære av å praktisere de kunnskapene man har tilegnet seg, er helt nødvendig for oss.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Grunnet Covid-19 og det smittevernet som har fulgt med, er det blitt færre praksisplasser. Mange studenter står i fare for å ikke kunne få den praksisen i løpet av utdanningen som kreves for å fullføre studiene. Vi kan jobbe på sykehus, omsorgsboliger eller i kommuner og bydeler og jobbe med alle aldere fra barn til eldre. Hvis du som leser dette har mulighet til å tilby slike praksisplasser, så hadde jeg vært evig takknemlig for at du legger til rette for at jeg og alle mine medstudenter får en praksisplass.

Mvh Spent student som gleder meg til første praksisplass som ergoterapistudent.

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Vil du hjelpe oss kommende ergoterapeuter?

Det siste året har vært krevende på mange ulike måter for oss studenter, undervisningen har i stor grad foregått digitalt og mange er bekymret for fremtiden og jobbmulighetene etter endt studie. Den største byrden er kanskje følelsen av å ikke få nok kunnskap og erfaring, eller at studiene må gå over en lengre periode enn det det er satt av tid til. Nå kommer også våren og utplasseringstiden vår nærmer seg, noe som i utgangspunktet mange studenter gleder seg til…

…men i år har vi et problem. Vi mangler nemlig halvparten av praksisplassene!

Ergoterapistudenter på OsloMet
Slik har studiedagene sett ut det siste halvåret.

Utplasseringstiden er en viktig tid hvor vi får erfaring og et sted hvor vi kan se hva vi allerede har lært, ute i praksis. Det er her vi får nye tanker, ideer og henter inspirasjon.

Tre studenter om praksisperioden:

Magnus Bjørnstad er ergoterapistudent med erfaring fra helsevesenet

Jeg heter Magnus Bjørnstad, er 31 år og har jobbet noen år i helsevesenet. Det har vært et tøft år på ergoterapistudiet med mye hjemmeundervisning, men jeg føler likevel jeg har lært masse som jeg ønsker å ta med ut i en praksisperiode.

Tina Martinsen har sett fram til praksis hele semesteret

Hei mitt navn er Tina Marthinsen og er 24 år. Det jeg har sett mest frem til hele semesteret er å komme meg ut i praksis! Hvis vi ikke får nok praksisplasser er det stor sannsynlighet for at vi går glipp av praksis, og får enda mer digital undervisning eller verste fall må man utsette studieprogresjonen.

Amanda Martinsen gleder seg til å binde teori og praksis sammen

Hei, jeg heter Amanda og er 19 år gammel. Jeg har gledet meg veldig til praksisperioden. Det er så utrolig spennende å kunne binde teori opp til praksis og virkelig få et innblikk i hvordan ting fungerer, det er slik jeg lærer best.

Praksisperioden skal være en spennende tid, med mye lærdom, derfor spør vi deg. Har du eller noen du kjenner kapasitet til å ta noen elever imot?

Les mer om den nye førsteårspraksisen i innlegget Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Alle ergoterapeututdanninger i Norge har dette året startet med ny programplan for studiet. En av de spennende endringene med dette er at studentene skal i praksis allerede i første studieår. Vi søker ergoterapeuter som kan ta imot førsteårsstudenter i praksis denne våren.

Emnet er lagt opp slik at studentene er tre dager i uka på praksisstedet, tirsdag, onsdag og torsdag – mandag er de på utdanningen og fredager har de studiedag. På grunn av pandemien er alt som skjer i regi av utdanningen digitalt denne våren, så det vil ikke være fare for kryss-smitte mellom praksissteder.

Det forventes ikke at studenten skal jobbe selvstendig. De får konkrete oppgaver hver uke som presenteres for kontaktlærer og medstudenter. Oppgavene er knyttet til temaer som f.eks. ergoterapeutens arbeidsoppgaver, kommunikasjon, etikk, aktivitet og aktivitetsanalyse.

Cecilie Krüger er studiekoordinator for bachelor i ergoterapi og ansvalig for praksisemnet i første studieår

Hva slags praksissteder egner seg for førsteårsstudenten? Cecilie som er ansvarlig for emnet: Vi ønsker at studentene skal komme ut på alle mulige arenaer hvor det jobber ergoterapeuter, noe som betyr at vi er veldig åpne for hva slags praksissted dette kan være.

Hvorfor bør ergoterapeuter ta imot (førsteårs)studenter i praksis?Lene som er ergoterapeut ved Oslo Universitetssykehus og medansvarlig for emnet sier «Det å være praksisveileder gir mulighet til å være med på skape en læringsarena der student får øve på selve yrkesutøvelsen. Arbeidsplassen får muligheten til å påvirke og synliggjøre kompetanse for «morgendagens kollegaer».

Ved å være praksisveileder får en tilgang på ny og oppdatert fagkunnskap og får muligheten til å tilegne seg ferdigheter og kunnskap knyttet til det å veilede andre igjennom en læringsprosess

Lene Fogtmann Jespersen
Lene Fogtmann Jespersen er medansvarlig for praksisemnet

Hvilken oppfølging får studenter/veiledere i praksisperioden? Mali som er medansvarlig for emnet forteller at «studentene vil få ukentlig oppfølging av kontaktlærer i grupper og blir i tillegg fulgt opp individuelt. Kontaktlærer vil også ha jevnlig samarbeid med praksisveileder både individuelt og i gruppe».

Mali Melhus har sammen med OUS utviklet en manual for gruppeveiledning i praksis

Årets spesielle situasjon. I tillegg til en pandemi, har vi i overgangsperioden mellom gammel og ny programplan to praksisperioder i samme tidsrom våren 2021, noe som betyr ekstra stort behov for nye plasser. Les mer i dokumentet dugnad for praksis.

Praktisk info

Veiledersamling for veiledere vil være før påske (tirsdag 23.mars), og vil foregå digitalt.

Emnet starter med en uke introduksjon på utdanningen, studentene kommer første dag i praksis 13.april, og siste dag er 10.juni.

Kategorier
Praksis Utdanning Velferdsteknologi

Samarbeid om velferdsteknologi i praksis er viktig!

Vi er i gang med nytt opptak til Videreutdanningen i Velferdsteknologi med oppstart i februar 2020. Dette blir sjette gjennomføringen av denne utdanningen som er aktuell for de med interesse for velferdsteknologi og bakgrunn fra teknologi, ingeniør, helse eller pedagogiske fag. Søknadsfrist er 1. september 2019.

Ansvarlige for emnet, Anne Lund og Else Britt Bruset, inviterte en student og en lærer ved Velferdsteknologi til å fortelle om studiet, og hvorfor de tenker at denne videreutdanningen er viktig.

Else Britt Bruset, Siv Linnerud og Anne Lund
Else Britt Bruset, Siv Linnerud og Anne Lund

Lærer ved Velferdsteknologi, Veslemøy Tyssø, er sivilingeniør og opptatt av å rekruttere flere ingeniører til dette feltet. Siv Linnerud er sykepleier med master, og er nå student i Velferdsteknologi. Siv sier:

«Jeg anbefaler alle å søke på studiet, for dette trenger vi mer kompetanse på. Velferdsteknologi er et område som er kommet for å bli, og det er viktig at vi samarbeider ute i praksis!»

Se filmen Velferdsteknologi:

Kategorier
Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Ergoterapipraksis ved foten av Kilimanjaro

Marion, Lene, Olaug og Julianne har vært på utveksling til Tanzania i praksisperioden i 3.studieår på ergoterapiutdanningen. Her er deres reisebrev:

Hei og hå! To uker før påske landet vi på Gardermoen etter 13 uker i Afrika. Litt brunere, litt visere og litt mer tålmodige. Første nyttårsdag troppet vi nemlig fire spente Ergoterapistudenter opp på Gardermoen for å reise til foten av Kilimanjaro i Tanzania, for å ha vår tredje, og siste praksisperiode.  

Vi dro en uke tidligere enn praksisoppstart for å komme oss til rette før praksisen startet i uke 2. Så var det 10 uker med praksis før vi dro på Safari, besteg verdens høyeste frittstående fjell, Kilimanjaro og en solferie på Zanzibar slutten av oppholdet. 

Reisevei fra hus til praksis 

To av oss hadde sin praksis på sykehuset og to var på Gabriella senteret. Det var ganske nøyaktig 12 minutter rolig gange å gå til sykehuset fra huset vi bodde i. på 12 minutter kunne man gå akkurat rolig nok til å ikke renne bort av svette. Til Gabriella senteret er det mellom 30-50 minutters reisevei fra huset. Her må man finne ut litt selv hva som passer. Vi endte opp med å ta bajaje (tuk-tuk) fra huset til hovedveien, deretter offentlig buss ut av Moshi, også ble vi plukket opp fra bussholdeplassen og kjørt av ansattbussen det siste stykket. 

Gabriella senteret  

Gabriella senteret er et senter med formål om å hjelpe barn og unge med funksjonsnedsettelser til å øke sine ferdigheter, slik at de kan bli produktive, selvstendige og aksepterte medlemmer i sitt samfunn. På senteret var det barn og unge fra 5 år opp til ca 20-23 år. Barna hadde diagnoser innen autisme spekteret, psykisk utviklingshemming, Down syndrom, Cerebral Parese og lignende Her jobbet det blant annet spesialpedagoger og ergoterapeuter.

Gabriella senteret har tre hovedfunksjoner. Det er et skoletilbud, det er intensiv terapi uker og opplysning i lokalsamfunnet om funksjonsnedsettelser (community education): 

Funksjon 1: Skoletilbud – Skoletilbudet inneholder en (A) barnehage, (B)en klasse for barn med autisme og (C) en klasse for barn med spesielle behov. Barna lærer grunnleggende ferdigheter for å klare seg i livet og trener leseferdigheter, språk, regneferdigheter så de kan kjøpe og selge ting. De lærer seg å lage mat og ta vare på seg selv. Det er også en klasse for tenåringer som trenes opp yrkesrettet, som å kokkelering, snekring, ta vare på dyr, (her har de kaniner og geitekillinger). De lærer å sy, lage smykker og dyrke frukt og grønnsaker. Når barna er gamle nok eller utlært tilstrekkelig gjør skolen hjemmebesøk og intervenerer slik at de skal klare seg best mulig hjemme. 

Funksjon 2: Intensiv terapiuker – Intensiv terapiuker er et tilbud med vurderinger og kartlegging, terapi og foreldreveiledning for familier med barn med funksjonshemminger. Det er et kurs på en uke hvor hele familien bor på skolen. Terapiukene er den første uken i hver måned og det kommer familier fra hele Tanzania. 

Funksjon 3: Outreach in local community Gabriella senteret driver opplysning om funksjonsnedsettelser i lokalsamfunn. Da reiser de rundt omkring og holder forestillinger med dans og drama for å samle samfunnet og deretter gi informasjon om hva og hvorfor barn kan få ulike sykdommer. Dessverre er det vanlig å tro barn med funkjsonshemminger er demonbesatte, en straff fra gudene eller forheksede. Det er tilfeller der barn er tatt ut av samfunnet, satt i bur, stengt inne med dyr eller brukt som slaver. Barna som har fått et tilbud på senteret har det altså veldig bra i sammenlignet med andre. Les mer om Gabriella senteret.

KCMC – Kilimanjaro Christian Medical Center 

KCMC er regional sykehuset for Nord-Tanzania og skal serve ca 15 millioner mennesker med sine 1300 ansatte. 

På sykehuset har de en egen Ergoterapiavdeling med ca 9 ansatte. Avdelingen jobber både poliklinisk og inne på sengepostene (in patients and out patients). Vår veileder hadde sitt fokusområde på ryggmargskadeavdelingen. Vår praksis var derfor mest på den avdelingen, men vi hadde også caser på barneavdelingen, ortopedi og post-kirurgiskavdeling, brannskadeavdelingen og poliklinikk for barn og voksne. 

I tillegg fikk vi være med på hjemmebesøk til personer som skulle hjem, eller som hadde kommet hjem fra sykehuset etter ryggmargskade. Vi ble kjent med ergoterapistudenter fra Tanzania, Malawi og Namibia som gikk på KCMC University College, og hadde sin praksis på sykehuset. Det var veldig spennende og lærerikt. 

Bolig, nærområde og utflukter 

Vi bodde i Doctors Compund. Et boligkompleks med ganske mange hus knyttet til sykehuset. Det er mange internasjonale studenter og helsepersonell som bor her. Selve huset vi bodde i var av enkel standard, men det funket. Det lille (litt forventa) sjokket la seg etter en uke. Gekkoene i tak og vegger blir man fort vant med, men man finner raskt ut at det er viktig å holde kjøkkenet rent for å unngå maurinnvasjon.  

Huset hadde stue, kjøkken, bad med dusj og toalett og en liten do. Det var fire soverom til sammen hvorav tre var dobbeltrom og ett enkeltmannsrom. Til stor glede var det hage med mangotrær både foran og bak huset. I trærne var det til stadig ganske søte apekatter. Vi delte huset med medisin-, paramedic– og sykepleiestudenter fra Tyskland, Italia, Irland og Belgia. 

Vann og elektrisitet blir borte ved jevne mellomrom. Det er det bare å forberede seg på. Det kan bli borte fra et par timer til flere dager. Det kan være greit å lade opp powerbanken når det er strøm. 

I nærområdet finner man det en skulle behøve. Vi bodde ca 5-10 min med tuk-tuk eller taxi til sentrum, men vi holdt hos for det meste området rundt sykehuset når vi ikke var i praksis eller utflukter. Vi hadde treningsabonnement på Hotell AMEG, 2km unna huset vårt. Der var det WiFi og basseng inkludert i prisen. Vi brukte mye tid på AMEG rundt bassenget og i restauranten. De hadde godkjent god pizza. På vei dit var det et supermarked vi brukte en del. 

Sikkerhetsmessig, sies det at en bør være innendørs innen det blir mørkt. Det blir mørkt klokken syv. Vi var aldri ute og gikk, etter at solen hadde gått ned. Derimot kan ta taxi og tuktuk trygt selv om det er blitt mørkt, men det anbefales at man ferdes i gruppe. 

Vi dro på utflukter omtrent hver helg. Vi var blant annet på Kikuletwa hotsprings, Materuni waterfalls, kaffe plantasje, Lake Chala, Snake park og animal shelter resque – Alt er innen i området og utflukter vi anbefaler.  

Ellers var vi på Safari og besteg Kilimanjaro. Dette er to ting som virkelig anbefales å bruke tid på. Aktivitetene er ganske dyrt for studentlommeboka, men hvis man planlegger litt i forkant og virkelig vil, så får man det til. Det er heldigvis billig å leve i Moshi. 

Vi brukte Noba Adventures hele tiden, som drives av danske Pia og mannen hennes Arshad fra Tanzania. De har gode priser og super service!

Vi var de siste 10 dagene på Zanzibar – der er det utrolig vakkert, men noe dyrere enn i Moshi. Det er kun en liten flytur fra Moshi. Vi bodde i Nungwi, helt nord på øya på et sted som heter Makofi Guest house. Det var helt ok standard og veldig rimelig.  

Må også nevne at vi løp Kilimajaro (halv) maraton. Det var både slitsomt og veldig gøy! 

Vi lærte masse og hadde garantert dratt igjen! 

 

Kategorier
Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Ergoterapipraksis på sykehus i Namibia

Fra januar til mars er seks ergoterapistudenter fra OsloMet på utveksling til Namibia. Her forteller de om hvordan det var å ha praksis på de to sykehusene Central og Katutura.

Barneavdelingen Pediatrics – Central Hospital:

På barneavdelingen på Windhoek Central Hospital jobber vi hovedsakelig med barn, men vi har også fått være med å observere behandling av håndskader, ryggmargsskader, hjerneslag og rullestoltilpasning på andre avdelinger.

Studentene tilpasser blant annet rullestolputer i praksis i Namibia

Hverdagen vår består blant annet av å gipse klumpfot, tilpasse rullestoler, kartlegge og behandle barn.  Diagnosene til barna vi møter har vært blant annet down syndrom, hjerneslag, HIE, CP, ADHD og Autisme. Her må man bruke kreativiteten sin til å lage ting som kan brukes i behandlingen. Vi har fått være med å skjære til rullestolputer for å få de individuelt tilpasset til pasienten. I tillegg har vi laget ADL- brett til avdelingen, som kan brukes til å trene finmotorikk og som påkledningsøvelse. Vi har også laget en vekthanske av stoff hvor innholdet er hvetefrø. Vi har hatt noen lærerike og erfaringsrike uker på avdelingen.

Håndterapi – Katutura State Hospital:

Katutura State Hospital er distriktssykehuset i landet, hvor de fleste akutte skadene kommer inn. Pasientene kommer både lokalt fra, men også med busser fra andre siden av landet. Sykehuset er tydelig preget av dårlig økonomi og lite ressurser, hvor ergoterapiavdelingen har gått gjennom en stor nedbemanning av personalet det siste året. Ergoterapiavdelingen består for det meste av håndterapi, men det er også en barneavdeling her. Flertallet av skadene vi har sett er forårsaket av slåssing, vold, ran eller arbeidsulykker. Vi har blant annet fått se mange bruddskader og kuttskader hvor sener og nerver er røket, i tillegg til mer uvanlige skader som slangebitt.

Håndtrening i praksis på sykehus i Namibia

Hverdagen har bestått av mange kartlegginger av blant annet Range Of Motion, smerte, ødem, sensibilitet og gripestyrke. Den videre behandlingen har bestått av arr-massasje og ødem-massasje, tøying av ledd, opptrening av muskelstyrke sammen med andre ikke så ergoterapifaglige oppgaver som lesing av røntgenbilder, sying av kompresjonsplagg og rensing og dressering av sår. Ortoselaging er også noe som har vært veldig sentralt, men som har blitt begrenset pga. lite materiale. Avdelingen har søkt om materiale i 3 år, men bestilling har blitt ”rotet bort” hver gang. Dette er veldig synd, ettersom flere pasienter dermed ikke får den behandlingen de trenger. Det blir brukt mye low-tech metoder og man må ofte improvisere med utstyret man har.

Mental Health Care Center – Central Hospital:

Pasienter bruker symaskinen under opphold på psykiatrisk avdeling.

En av psykisk helse avdelingene er Forensic. Her foregår det rehabilitering for personer som har begått kriminelle handlinger som blant annet voldtekt, drap eller annet lovbrudd og regler grunnet en psykisk lidelse.

Det er tre hovedfaser som ergoterapeutene jobber med hvor 1. fasen; går mye ut på kartlegging, observasjon og vurderinger av de kriminelle er ansvarlig for hendelsen eller ikke og om de er i stand til å stille opp til rettssaken. 2. Fasen er når de er blitt såkalt SPD pasienter (når de er blitt innlagt) på Forensic vil de gå gjennom en periode med rehabilitering som er rettet mot at pasienten skal fokusere på innsikt, mestre hverdagsaktiviteter slik at de kan komme i 3. fasen (siste) for revurderinger og utskriving. Siste fasen er når pasientene er stabil nok til å komme tilbake til samfunnet samt være selvstendig.

Arbeid med lær er en av aktivitetene som tilbys pasientene i Namibia.

Den 2. fasen er den lengste fasen, og det blir holdt blant annet tilrettelagte gruppeaktiviteter som gir SPD pasientene stimulering til hverdagslivet i Namibia. Eksempler på aktivitetene der er sying, matlaging, lær-arbeid, sløyd, bilvaskeri, salg i kiosk, bibliotek, hagearbeid m.f.. Det har vært utrolig spennende å få jobbe på denne avdelingen, og man blir godt kjent med pasientene som gir deg en god mulighet til å øve på blant annet kommunikasjon og interaksjonsferdigheter, og minst ikke terapeutrollen.

På Windhoek central hospital finns även akutpsykiatrin som kallas ”the Civil departement”. Här får patienter rehabiliteringsupphåll från 2 veckor och uppåt, beroende på allvarlighetsgraden.

Avdelingen hvor studentene har vært i praksis.

Sjukhuset är uppdelad i 4 olika byggnader med 4 olika avdelningar (en barn, manlig och kvinnlig avdelning samt en för affektive lidelser. De mest vanliga och återkommande diagnoserna är schizofreni, psykos, substansmissbruk, bipolär, PTSD och depression. Här följer man patienterna från den akuta fasen. Ergoterapeuterna har en enormt stor plats i rehabiliteringsprocessen och patienterna kan oftast inte skrivas ut förens de har blivit behandlade av en ergoterapeut.

Utenfor praksisstedet står et skilt som viser at her tilbys ergoterapi.

Då sjukhuset är stort och rymmer många patienter så är vardagen hektisk och händelserik. Sjukhuset är statligt ägt och många utav patienterna lever under svåra livsförhållanden och är allvarligt sjuka. De vanligaste arbetsuppgifterna är kartläggning av funktionsnivån, gruppinterventioner och psykoedukation för att bland annat främja sjukdomsinsikt och vikten med medicinering. Som student blir du fort en del av arbetskraften, du får stort ansvar och får hålla i gruppinterventioner så som: Angry management, Music and movement, self-care, cooking, stress management men främst substance rehabilitation groups. Här kastas man ut i spännande situation, får ta del av otroliga historier och får möjlighet att utvecklas dagligen.

Coffee Shop

Et av høydepunktene for avdelingen i psykiatrien er den siste onsdagen i måneden. Da arrangeres det  O.T. Coffeeshop. Dette er da de mest utvalgte stabile pasientene først og fremst fra Forensic som har ansvar for forskjellige stands/boder, med litt hjelp og bistand fra ansatte. Det er for eksempel egen stand hvor de selger ting som er blitt laget i gruppeaktivitetene/ Workshops på Forensic – Leatherwork, Sewing, Batik Painting, Sewing m.f. og det selges også mat og drikke (kyllingsalat, hamburger, Dessert) som pasientene har vært med på å lage. Det er utrolig fint å se alle pasientene ta på seg deres fineste plagg og gå ut til Coffeeshop som holder til fellesarealet i psykiatrien. Her får de muligheten til å vise fram det de har laget, møte nye mennesker og få kjennskap til fortjeneste for arbeidet de har gjort!

Emeline kjøpte den fine skinnvesken og clutch bagen fra Leatherwork, og Linda står og gliser over at de selger god kake og mat på Coffeeshop

Kategorier
Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Seks ergoterapistudenter i Windhoek

Pernille, Linda og Helene er i Namibia i praksis

Heisann 🙂 Her kommer en liten hilsen fra Windhoek. Vi er seks ergoterapistudenter fra OsloMet som er på utveksling i Namibia. Vi jobber på Katutura Hospital og Central Hospital.

Vi nærmer oss siste uke i praksis, og har hatt et fantastisk opphold. På onsdagen hadde avdelingen for psykisk helse «Coffee shop». Dette er et arrangement på avdelingen hvor pasientene selger mat de har laget, og ting de har laget på ergoterapien. De stiller ut blandt annet batik, leather work og treverk. Her ble vi også kjent med ergoterapistudentene fra Namibia, og vi avtalte å møtes igjen.

Så på fredag denne uken møttes vi i parken for å spise, spille spill og bli kjent med hverandres hverdag. Ergoterapiutdanningen i Namibia var helt ny for 2. år siden, så disse studentene er de første ergoterapeutene Namibia utdanner selv. Klassene deres er mindre enn i Norge foreløpig, 2. klasse har bare 11 studenter. På utdanningen lærer de mye av det samme som oss, men det er også mye ulikt. For eksempel varer utdanningen i 4 år, og de må lære seg et helt nytt språk iløpet av utdannigen. I Namibia har de ulike stammene forskjellige språk, og studentene kan da velge et av disse som de ønsker å lære.

Det har virkelig vært lærerikt å ha praksis i Namibia, og vi anbefaler andre studenter å gjøre det samme. Vi vil snart skrive innlegg om avdelingene på sykehuset og resten av oppholdet, så følg med på bloggen!

Kategorier
CIL Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Utveksling til Cape Town: strender, fjell og brai

I fritiden har Pernilla og Lillian blant annet gått fjellturer med kollegaer og venner.

Cape Town er en fantastisk by med utrolig mange ting å se og gjøre. Selv om vi har vært her i 9 uker har vi fortsatt ting på listen som vi har lyst til å gjøre. Byen er delt opp i mange forskjellige områder som er veldig forskjellige og spennende å utforske.

Det finnes utrolig mange flotte og forskjellige strender i Cape Town. Byen ligger slik til at man har tilgang til to forskjellige hav. Det Alantiske hav og det Indiske hav. På Muizenberg kan man surfe, mens på Boulders beach kan man bade med pingviner. Solnedgangen fra Clifton beach er utrolig vakker, og man kan se seler på Hout bay.

Pernilla og Lillian har benyttet seg av de mange strendene i Cape Town.

Cape Town er omringet av fjell.

Siden Cape Town er en by som er omringet av fjell er det populært å dra på fjellturer i helgene. Vi har blitt tatt med på fjellturer sammen med kollegaer og venner, der vi har fått oppleve fantastisk natur og utsikt. Dette er også en fin måte å bli kjent med folk på.

Captonians er veldig glade i mat og vi har vært på mange fine matmarkeder. I helgene har vi også blitt bedt på grillfest, eller brai, som det heter på afrikaans.

Ellers er utelivet veldig gøy å oppleve i Cape Town. Det finnes mange forskjellige barer med ulike temaer som ølbar, ginbar osv.  Vi har også vært på flere vingårder rundt omkring i Cape Town. Her kan man dra på vinsmaking og slappe av i solen.

Vi bor i et hus som er tilknyttet til praksisen vi er i. Dette huset er blitt gjort om til en B&B og ”shared workspace”. Foreløpig er det bare vi som bor her og vi betaler litt mindre enn vanlig fordi de er i en oppstartsfase. Huset er 200 år gammelt, stort og har en fantastisk hage med fiskedam, froskedam og fugler. Det er ti minutter å gå til jobb, noe som er veldig greit med tanke på at kollektivtransport er vanskelig å benytte seg av i Cape Town. Vi bruker for det meste Uber når vi skal reise rundt. Dette er billig og trygt.

Det er mye å oppleve på utveksling i Sør-Afrika.

Ellers er det viktig å nevne at Cape Town opplever den verste vannkrisen byen noen sinne har sett. Det er så ille at man teller ned mot ”day zero” Dette er dagen da alle kraner til alle hus blir skrudd av. Det betyr at Capetonians må stå i kø hver dag for å hente bare 25 liter vann som skal holde til en hel familie en dag. Det er derfor viktig at alle, inkludert oss, gjør alt vi kan for å spare på vannet. Vi dusjer derfor ikke mer enn to ganger i uka, to min hver gang. Vi spyler heller ikke ned etter hvert dobesøk, og lar aldri kranen stå og renne hvis vi vasker opp eller pusser tenner. På alle restauranter og utesteder i Cape Town har de skrudd av vannkranene på toalettene, og det er bare mulig å bruke hånddesinfeksjonsmiddel etter dobesøk.

Vi har taklet vannkrisen ganske bra, og så lenge vi har nok vann å drikke klarer vi oss. Det gir oss også et perspektiv på hvor mye vann vi har sløst hjemme i Norge. Vi kommer definitivt til å fortsette å spare vann når vi kommer hjem til Norge.

Kategorier
Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Utveksling til Cape Town: fantastisk by med flotte mennesker!

Mange spennende mennesker og kulturelle opplevelser i Cape Town.

Cape Town er en smeltegryte av mange forskjellige mennesker og kulturer, noe som gjør Cape Town til en veldig spennende by. Mange mennesker her snakker flere språk, og de fleste man møter snakker engelsk. Men hvis du som turist kan et par ord på Afrikaans eller Xhosa så blir det satt pris på.

De fleste menneskene vi har møtt her i Cape Town er også åpne og vennlige, og veldig nysgjerrige på oss. Du blir fort kjent med kassereren på matbutikken som gjerne spør hvor du er fra, og kjenner deg igjen når du kommer neste gang. Vi har blitt veldig godt kjent med mange ulike mennesker her som vi kommer til å holde kontakten med videre.

Kriminaliteten i Cape Town er ganske høy, og dette kommer av ta det er mye fattigdom i byen. Det er store forskjeller når det kommer til fattig og rik. Noen steder ser man forskjellene veldig godt. Når vi for eksempel kjører forbi mange fine hus med høye gjerder, og rett ved siden av bor mennesker i blikkcontainere.

Surfing i lunsjen? Det får de til i Cape Town!

Pernilla og Lillian i Sør-Afrika i praksis.

Captonians er veldig avslappede og dette gjenspeiles i arbeidskulturen, folk tar ting litt mer med ro her og det er vanlig å reise til stranden i lunsjpausene for å surfe.  Vi har også noen ganger blitt tatt med på cafe eller restaurant og tatt en litt lengere lunsjpause.

Ellers er Cape Town en fantastisk by med utrolig mange flotte mennesker. Vi føler oss svært godt mottatt og har blitt kjent med mange nye mennesker og fått oppleve ulike kulturer.