Kategorier
Bachelor Forskning Praksis Prosjekt Utdanning

Utdanning og praksis hånd i hånd

Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom HiOA og OUS
Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og OUS

Mali Melhus og Brian Ellingham fra Ergoterapiutdanningen samarbeider med Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om et praksisprosjekt som har blitt finansiert gjennom Samarbeidsmidler.

Hvorfor startet dere opp dette prosjektet? 

Ergoterapi på OUS er organisert spredt, både geografisk og i forhold til ledelse. Vi ønsket å skape en mulighet for fellesskap både for studentene og veilederne, for å bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. Melhus og Jespersen (Rapport 2014) kartla behovene sett fra lærere, studenter og veiledere sitt ståsted gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene viste behov for;

– tettere samarbeid mellom utdanning og praksis
– at utdanningen blir mer synlig i praksis
– bedre integrere teori og praksis

Dette er helt i tråd med politiske føringer som har kommet de siste årene som Meld. St. 13, og UHR rapporter vedrørende kvalitetssikring av praksis.

Hva konkret gjorde dere for å heve kvaliteten i praksis? 

Lene FJ
Lene Fogtmann Jespersen har vært prosjektmedarbeider siden oppstart, og veileder studenter i grupper ved OUS.

Vi utarbeidet og gjennomførte et gruppeopplegg for studentene, både i psykisk og somatisk helse, i de tre store praksisperiodene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Her gav vi mulighet for refleksjon sammen med medstudenter og gruppeveilederne, og samarbeidslæring på tvers av klinikker.

Sentralt er at alle delene av prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid mellom utdanning og praksis, og at gruppene ledes av to veiledere sammen, en fra OsloMet og en fra OUS. Innholdet i gruppeveiledningen var relatert til arbeidsoppgaver knyttet til forskningsbasert praksis, utvalgte læringsutbytter og fokus på kjernekompetansen i ergoterapi.

Vi har hatt tett samarbeid med praksisveilederne gjennom praksisperiodene. Både to gruppemøter med veilederne, mailer underveis til hele veilederkorpset og direkte kontakt underveis med den enkelte veileder. I tillegg deltar veilederne på en gruppesamling sammen med studentene.

Hva synes studentene og praksisveilederne om denne måten å jobbe med veiledning på?

Studentene gir positive tilbakemeldinger på veiledningen. For eksempel gir det mer mening å ta opp arbeid med læringsutbytter når de får diskutert dem med andre studenter i gruppeveiledning mens de er i praksis. Det trekkes også fram at det å forberede seg før en veiledning og sette seg inn i stoffet var lærerikt. En student forteller om sammenhengen mellom teori og praksis:

«Det gjør at alt, både det teoretisk og det praktiske, samkjøres veldig bra»

Gruppeveiledning
Gruppeveiledning på OUS med studenter fra kull 14 som er i praksis nå våren 2016.

En annen student trekker fram at å reflektere sammen med andre var lærerikt:

«Høre andre tanker, hva de tenker, gjør at jeg får flere tanker selv, å snakke høyt sammen med andre er en god måte å lære på.»

FullSizeRender
Cecilia Celo fra OUS er prosjekt-medarbeider, og veileder i praksis.

Praksisveilederne mener også at det er bra når OsloMet og OUS samarbeider, fordi det gjør det lettere for studenten å se sammenhengen mellom teori og praksis. Praksisveilederne merker at gruppeveiledningen gir studentene flere perspektiver. I tillegg har dette samarbeidet en positiv virkning på ønsket om å være veileder:

«Samarbeidet bærer frukt på sikt, gjør det enklere å si ja til å være veileder»

Vil studenter og veiledere også i framtiden dra nytte av disse erfaringene? 

Brain Ellingham er prosjektmedarbeider fra HiOA og har ansvar for psykisk helse praksis
Brian Ellingham er prosjektmedarbeider fra OsloMet og har ansvar for psykisk helse praksis.

«Ja, det vil de», kan veileder fra OsloMet, Mali Melhus, fortelle. Gruppeveiledningene er etablert som et fast opplegg ved OUS, og en forenklet og tilpasset utgave av gruppeopplegget gjennomføres nå for alle studenter i psykisk helse praksis. Ergoterapiutdanningen jobber med å se på muligheter for å implementere gruppeveiledning som et fast tilbud for alle studenter i alle praksisperioder ved utdanningen.

I tillegg gjør prosjektgruppen nå en stor innsats med å spre erfaringene i ulike forum. De skal blant annet presentere prosjektet på den Europeiske fag- og utdanningskonferansen COTEC- ENOTHE i Galway i Irland i juni. De har skrevet artikkel som er publisert i Ergoterapeuten, og er i ferd med å utarbeide en manual. I tillegg har gruppeopplegget som blir beskrevet i artikkelen blitt tildelt Utdanningsprisen for 2016 ved OUS.

Kategorier
Bachelor Gjesteblogg Kreative uttrykksformer Praksis Utdanning

En annerledes praksis

Thea Moos Opseth og Carina Arntzen er i sin tredje praksisperiode på lavterskeltilbudet Helseforum for kvinner. Dette er et senter som arbeider med formidling, inkludering og fellesskap for kvinner i en vanskelig helse- og livssituasjon. Her blogger de om erfaringene fra en annerledes praksisperiode.

Vi er to 3.års studenter på ergoterapiutdanninga, som i de siste 10 ukene har avholdt studiets siste praksis ved et helsefremmende tilbud for kvinner innen frivillig sektor. Brukere av dette tilbudet har sammensatte utfordringer, og kommer til stedet for å bedre egen helse. En stor andel av kvinnene som benytter seg av tilbudet har minoritetsbakgrunn.

20160308_093209
Thea Moos Opseth og Carina Arntzen er i praksis ved et lavterskeltilbud for kvinner.

Som ergoterapistudenter har dette vært en utfordrende praksis, da vi ikke har hatt direkte veiledning ved ergoterapeut på stedet. Dette har gjort at vi må bruke kunnskapen vi har oppnådd gjennom studiet på kreative måter. Vi har arbeidet med kreative aktiviteter, friluftsaktivitet, samtaleaktiviteter og utviklet temadager med mål å fremme kunnskap om helse. Vi har i løpet av praksis fått tett oppfølging av Vigdis Holmberg, som har fungert som både praksisveileder og lærerkontakt. 

Ved en slik organisasjon, som Helseforum for kvinner, finnes det muligheter for ergoterapeuter å utøve ergoterapi på innovative måter. De ergoterapeutiske aktivitets- og deltagelsesperspektivene blir bakteppet for helsefremmende aktiviteter. 

En dag prøvde vi oss på maleaktivitet. Vi la avispapir ut over et bord, satte frem alle regnbuens farger og store hvite ark. Aktivitetens oppgave var å fylle to sirkler, en liten sirkel inne i en større sirkel med mønstre, farger og figurer. Målet med aktiviteten var å fremme ekspressive opplevelser, følelsen av flyt og kommunisere gjennom kunsten. Aktiviteten var en stor suksess, med vakre resultater!

Malerier
Vakre bilder var resultatet etter maleaktivitet for å fremme ekspressive utrykksformer, flyt og kommunikasjon på Helseforum for kvinner.
Kategorier
Bachelor Gjesteblogg Praksis

Det gjør meg faktisk lykkelig! – tanker fra 3. praksis

Den tredje lange praksisperioden i ergoterapistudiet er lagt til siste halvdel av tredje studieår. Studentene forventes å i stor grad arbeide selvstendig, de fleste er på praksissteder i kommunehelsetjenesten. Rakel Bysveen Lier har vært i sin siste praksisperiode nå i vår, og forteller her om sine erfaringer:

«Tiden var kommet. Foreleserne og de ansvarlige lærerne hadde forsøkt å forberede oss på praksisen som skulle føre oss ett skritt nærmere å bli ferdig utdannet ergoterapeuter. Det var nå vi skulle være selvstendige, og det skulle skje fort.

De første tankene som ble dannet i hodet ble fort til skremsler, hvor følelsen av det og ikke være klar for utøvelse av yrket stod sterkt. Dette kom til å bli en periode fylt med spenning, nysgjerrighet, usikkerhet, glede og ikke minst utvikling. Jeg var mest spent og nysgjerrig på hvordan mitt første møte med kommunehelsetjenesten kom til å bli, som en praktiserende yrkesutøver. Jeg skulle praktisere ergoterapi i et rehabiliteringsteam for første gang.

Rakel Bysveen Lier
Rakel Bysveen Lier har avsluttet sin 3. praksisperiode

Jeg fikk være i praksis på samme plass som en medstudent og hadde stort utbytte av å kunne samarbeide og dele ulike opplevelser i løpet av praksisperioden. Vi hadde tilhørlighet på forskjellige rehabiliteringsteam i kommunen og det var sjeldent tid til å dele erfaringer på kontoret, for dagene var travle med både møter og pasientmøter for begge to. Rehabiliteringsteamene hadde ansvaret for sine geografiske områder i kommunen, men det var alltid rom for å utveksle tanker og planer rundt hverandres case, siden det var stort fokus på å fremme samarbeid mellom teamene. De første dagene og ukene gikk med til å få kjennskap til organiseringen og gjennomføringen av rehabiliteringstilbudet i kommunen. Jeg hadde mange diskusjoner med veileder og andre samarbeidspartnere for å innhente informasjon, kunnskap og annet relevant materialet for å få større innsikt i hverdagen for både pasienter og yrkesutøverne.  I mitt tilfelle var mange av teamets pasienter slagrammede, med både fysiske, psykiske og kognitive vansker. Flere av teammedlemmene dro på kurs under min praksisperiode for å lære mer om utfordringene til pasienter med kognitive vansker. Dette var prioritert fra ledelsen, siden de så at det var ressurskrevende og nødvendig med kompetansebygging på feltet. En del av praksis var å delta i faglige diskusjoner rundt pasientcase, og det ble forventet at vi studenter var delaktige i denne prosessen og bidro med relevant lærdom og kunnskap. Dette var for meg helt naturlig og jeg følte meg trygg i teamet til å kunne dele mine bidrag.

Gjennom hele praksisperioden hadde jeg kontinuerlig veiledning, både formell og uformell, sammen med de ulike aktørene i teamet. Det lå mye ansvar på meg for hvordan jeg skulle oppfylle kompetansekravene som var beskrevet fra skolen. Disse ble diskutert i forhold til ulike relevante case, hvor jeg fikk utøve meg som ergoterapeut. Behandlingen jeg gav pasientene skulle være i tråd med gjeldende og relevant lovverk, regler, forskrifter og retningslinjer for å forsvarlig og tilstrekkelig praksis etter pasientenes ønsker og behov.

Mine oppgaver har i hovedsak dreid seg om å følge opp mine egne pasienter, men også bistå som ergoterapeutens rolle med de andre profesjonene i teamet. Jeg har vært ansvarlig for å trene opp igjen fysisk og kognitiv funksjon etter slag hos en pasient, søke hjelpemidler og ha opplæring og oppfølging i forhold til disse. I perioden fikk jeg også vært med på hjelpemiddelsentralen for utprøving av hjelpemidler. Jeg ble også godt kjent med relasjonsbyggingens betydning og hvordan vi som fagpersonell er støttepersoner for både pasienter og pårørende. Vår rolle er å ivareta pasientens integritet ved å skape trygghet og ivareta pasientens sikkerhet og emosjonelle prosess, men også bry oss om og være gode lyttere som viser omtanke, respekt og forståelse.

Selv om praksisen var krevende og utfordrende til tider og jeg virkelig ble satt på prøve, har jeg kommer ut av det med en mye større respekt og forståelse av ergoterapi som fag, tjeneste og yrke. Jeg har utviklet meg til å føle et stort eierskap og tilhørighet i yrkesrollen som helsearbeider. Gjennom disse ukene har jeg ved flere anledninger etter endt arbeidsdag følt det bruser gjennom kroppen av stolthet, mestring og lykke. For det gjør meg faktisk lykkelig og glad å få se og være med på reisen til menneskers rett og mulighet til å være aktive og deltakende i egne liv.

Praksisopplevelsene gjennom studiet har gitt med stor inspirasjon og lyst til å kunne fortsette min utdanning. Jeg ser bare fordeler ved å søke meg til en videreutdanning eller master innen mitt fagfelt. Jeg ønsker å kunne videreformidle og bevisstgjøre andre yrkesgrupper og aktører om ergoterapeutenes fagkompetanse og motivere meg selv og andre til aktivt å være med å utvikle denne flotte tjenesten som gjør en forskjell for menneskers liv og hverdag.»

Kategorier
Gjesteblogg Internasjonalisering Praksis Utveksling

Praksis i India

2015-01-12 08.06.00-1

Å få muligheten til å utføre siste praksisperiode i India ved Manipal Universitet er utrolig spennende og veldig lærerikt. Hele Manipal er et eneste stort campusområde med studenter fra alle steder i India og mange andre land. Ergoterapiutdannelsen er her på 4 ½ år og gjennom hele utdannelsen har studentene halve dager teoretisk undervisning og halve dager utplassering i klinikken. Tilknyttet universitetet finnes sykehus med de aller fleste avdelinger.

2015-01-09 11.01.23

Ergoterapiavdelingene finnes innen pediatri, psykiatri, nevrologisk rehabilitering og avdeling for ortopedi / håndrehabilitering. Ettersom at jeg i utgangspunktet ønsket meg praksis ved Manipal Universitet på grunn av deres kompetanse innen håndrehabilitering visste jeg at jeg ønsket å være mine 10 uker på ortopedisk avdeling.

2015-01-09 10.45.20

Nå er jeg inne i tredje uken her og angrer ikke ett sekund på det. Det er utrolig lærerikt og utfordrende! Pasientene er stort sett innlagt en uke og kommer daglig innom for å få håndterapi, aktivitetstrening, ortoser, fortløpende kartlegging, evaluering og planlegging for oppfølging etter utskrivelse. Det er et høyt tempo og stor pågang, det trygge er at jeg hele tiden har bachelorstudenter, masterstudenter og lærere rundt meg. Alle som underviser ved utdannelsen har nemlig doble roller, slik at det er de samme som holder forelesninger som jobber og veileder i klinikken.

Jeg har blitt godt kjent med en kollega som snart er ferdig med sitt andre år av hennes master i håndrehabilitering og hun har tatt meg med litt rundt Manipal. Det finnes masse fint å se når man får tid til det, enn så lenge har jeg besøkt Malpe Beach og har store planer om å ta en tur til Agumbe, der man kommer litt opp i fjellene og kan se noen fantastiske fosser.

2015-01-23 13.23.14

Praksis i India er en kjempemulighet til å lære mye spennende faglig og masse om kulturelle forskjeller, fra organisering av velferdssystem til aktivitet og deltakelse.

Hilsen Marte Baklund Størseth