Kategori: Kunnskapstranslasjon

Kategorier
Forskning Intervensjon Kunnskapstranslasjon Master i Ergoterapi Utdanning

Spørsmål og svar: Master i ergoterapi

Mange har spørsmål om master i ergoterapi; om man kan ta studiet på deltid eller heltid, hva man kan skrive om i masteroppgaven, eller hvordan studiet kan kombineres med jobb. Under har vi samlet typiske spørsmål for deg som tenker på å søke om opptak, eller som er ny student.

Men først; det er mange fornøyde studenter som allerede er ferdige med master i ergoterapi. Victoria Croker Ritter startet i det første kullet og er kommet langt i studiet. Allerede i det første emnet om ergoterapi i arbeids- og hverdagsliv begynner studentene å jobbe med tema de er interessert i opp mot masteroppgaven. Victoria forteller: «At vi helt fra begynnelsen blir sporet inn på tema, har hjulpet meg å komme i gang med oppgaven».

Victoria Croker Ritter studerer master i ergoterapi

Miriam Lervåg Hallquist sier: «Det er veldig inspirerende å fordype seg i ergoterapi sammen med engasjerte lærere og medstudenter med erfaring fra andre felt».

Miriam Lervåg Hallquist er godt i gang med masteroppgaven i ergoterapi

Men nå over til de vanlige spørsmålene med svar:

Hvordan kan jeg kombinere studiet med jobb? Studiet er samlingsbasert, med samlinger som i hovedsak varer en uke. Våre studenter har erfart at deltidsstudiet lar seg kombinerer med jobb. Det er alltid lurt å ha en dialog med arbeidsgiver tidlig, og ta opp mulighet for permisjon med lønn de ukene du er på samlinger.

Kan jeg ta studiet på heltid? Selv om det i utgangspunktet er et deltidsstudium kan du velge hvor rask progresjon du vil ha. Du kan ta studiet på 2 år, dvs. på heltid, eller bruke 3 til 4 år. For eksempel kan du:

  • Ta emnene for de to første årene over ett år, og starte med masteroppgaven det andre året. Deretter kan du arbeide med oppgaven over ett eller to år.
  • Eller du kan ta de fem obligatoriske emnene over to år, slik det er lagt opp for deltid, og deretter gjennomføre masteroppgaven på ett år.

Hva kan jeg skrive om i masteroppgave? Oppgaven skal skrives over et tema som er relevant for ergoterapi-praksis. Dette åpner for mange ulike tema, siden faget ergoterapi favner bredt. Noen eksempler på tema som studentene våre arbeider med er:

  • Ergoterapi-intervensjoner for barn med CP
  • Ergoterapi for asylsøkere
  • Hjerneskade og arbeidsliv
  • Slagrammedes opplevelse av kognitiv kartlegging
  • Kognitiv trening ved førstegangs psykose
  • Sorg hos foreldre til barn med kroniske tilstander
  • Hvordan påvirker fatigue etter slag muligheten for å komme tilbake i arbeid?
  • Hvordan kan bruk av velferdsteknologi påvirke livskvaliteten til hjemmeboende eldre med lettere hukommelsesproblemer?
  • Hvilket forhold er det mellom KDA-selvrapportert aktivitetsbalanse, helse og endringsmotivasjon blant yrkesaktive kontoransatte i Norge?

Hvordan får jeg veileder? De fleste studentene har veileder som jobber ved ergoterapiutdanningen på OsloMet. Noen har veileder fra arbeidsplassen sin, eller andre de har et samarbeid med, i f.eks. et pågående prosjekt. Det er også gode muligheter til å knytte seg opp mot prosjekter som er i gang hos oss ved ergoterapi-instituttet. De fleste veiledere er ergoterapeuter, men noen har også veiledere med annen faglig bakgrunn. Man må imidlertid være dosent eller har en doktorgrad for å være veileder for en masterstudent.

Gir mastergraden rett til høyere lønn? Noen arbeidsplasser har en regel om lønnstillegg etter endt master, mens hos andre kan det være en forhandlingssak.

Blir jeg automatisk ergoterapi-spesialist? Det kan være at din arbeidsplass gir deg status som spesial-ergoterapeut. For å bli godkjent ergoterapi-spesialist av forbundet Ergoterapeutene må en del andre krav innfris. Imidlertid vil det fra 2020 være et krav at man har en mastergrad for å bli spesialist-godkjent.

Møter jeg ‘bare’ ergoterapeuter på studiet? Hovedemnet ‘ergoterapi i hverdags- og arbeidsliv’ er et rent ergoterapi-emne. Undervisning i alle de tre emnene om metode og vitenskapsteori foregår sammen med studenter fra ulike helseprofesjoner. Emnet kunnskapstranslasjon er også åpent for mange ulike profesjoner.

Hva koster studiet? OsloMet er et statlig universitet og tar ikke betalt for ordinære studier utover semesteravgift.

Når begynner studiet? Studiestart er i slutten av august. Du finner programplan og timeplan som er linket fra masterstudiets nettside.

Har du flere spørsmål?
Kontakt oss på e-post eller telefon

Unni Sveen unni.sveen@oslomet.no Mobil 918 84 768    

Ingvild Kjeken  ingvild.kjeken@oslomet.no  Mobil 988 02 614 

Kategorier
Forskning Gjesteblogg Kunnskapstranslasjon Master i Ergoterapi Praksis Utdanning

Jeg anbefaler videreutdanningen i Kunnskapstranslasjon!

Anita Engeset er seniorrådgiver i forbundet Ergoterapeutene, og tok våren 2016 emnet i Kunnskapstranslasjon. Her kan du lese hennes gjesteblogginnlegg om hvorfor hun anbefaler utdanningen.

Dette kurset var midt i blinken og svært nyttig for mitt arbeid i fagpolitisk avdeling i Norsk Ergoterapeutforbund. Det faglige innholdet var veldig relevant. Det legges stadig større vekt på å gjøre helse- og velferdstjenestene kunnskapsbasert. Ergoterapeutene skal ha en kunnskapsbasert tilnærming som skal danne grunnlag for forbundets politiske prioriteringer og arbeid, samt faglig oppdatering og kursvirksomhet. Det har skjedd en rivende utvikling innen faget, og flere og flere tar mastergrad, doktorgrad – og vi har til og med fått noen professorer.

Anita Engeset
Anita Engeset fra forbundet Ergoterapeutene har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.

Ergoterapeutene ser det som en viktig samfunnsoppgave å bidra til gode helse- og velferdstjenester for brukerne og samfunnet. I den forbindelse arbeider forbundets politikere opp imot politiske myndigheter både lokalt og sentralt. Det er derfor viktig å til enhver tid kjenne til hva som er samfunnets helse- og velferdsutfordringer, hva sier forskningen og hvordan kan ergoterapeuter bidra med sin kompetanse. Det er en fordel at ergoterapeuter føler seg kompetent og har den nødvendige kompetansen som kreves før en forventer at de omsetter ny kunnskap i praksis. I dag opplever en et gap mellom den gode forskningen og praksis – og utfordringer er å gjøre denne forskningen tilgjengelig og anvendbar i praksis. 

Utdanningen har gitt meg en større forståelse og en rekke strategier og intervensjoner for å oversette og gjøre forskning med vekt på systematiske oversikter, tilgjengelig og anvendbar for praksis. Hjelp til å tenke nytt i måten en kommuniserer faget til beslutningstakere og andre og til å utvikle fagkurs for å gjøre det lettere for ergoterapeuter å implementere det i sin praksis. Og ikke minst større bevissthet og strategier for tettere dialog med medlemmene m.m.

I en travel hverdag kan det ofte være vanskelig å prioritere tid til etter- og videreutdanning. I og med at denne utdanningen er nettbasert, er den mer fleksibel. Jeg kunne legge det mer opp selv, når passet meg best å studere. Undervisningsstoff blir lagt ut tidlig  og en kan gå tilbake til undervisningssnutter, presentasjoner og annet materiell. Veldig nyttig å kunne stille spørsmål og få veiledning på facebook, dette kunne jeg utnyttet mye mer.

Interessert? Les mer om emnet i Kunnskapstranslasjon. Dette emnet inngår i Master i Ergoterapi – hvorfor ikke «tjuvstarte» på en masterutdanning og ta dette emnet allerede nå i høst?

Kategorier
Forskning Kunnskapstranslasjon Master i Ergoterapi Praksis Utdanning

Interessert i å ta i bruk forskning i din jobbhverdag?

Nå er vi i gang med nytt opptak til masteremnet i Kunnskapstranslasjon. Dette er et nettbasert emne på ti studiepoeng som starter opp 1. november. Aktuelle for å ta emnet er ansatte i helsetjeneste, NAV, skole, barnehage, barnevern, arbeidsliv, media og i tillegg aktører og beslutningstakere innen politikk. Kunnskapstranslasjon handler om å lære praktiske strategier for hvordan forskning kan gjøres relevant og tas i bruk i samfunnet.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen
Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Faglig ansvarlig for Kunnskapstranslasjonsemnet er førsteamanuensis Randi Wågø Aas. Hun sier følgende:

Kanskje lurer du på om de metodene du bruker har støtte i forskning? Eller kanskje du har ønsket å vite mer om forskning? Og lurt på om forskning kunne gjort tilbudet ditt bedre til for eksempel elever, pasienter eller brukere? Da kan emnet i Kunnskapstranslasjon gi deg kunnskap og strategier du kan bruke i din praksis. 

Videre forteller hun at emnet også kan være nyttig for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Disse jobber ofte med å presentere forskning, og kan lure på om de angriper denne kunnskapen på en hensiktsmessig måte.

Cathrine Hagby har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.
Cathrine Hagby har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.

Vi har også hørt hva tidligere student, Cathrine Hagby, synes om emnet i Kunnskapstranslasjon. Hun jobber til daglig ved NAV Hjelpemiddelsentral i Buskerud, og forteller at undervisningen ble lagt ut til hvert emne. Hun kunne sitte hjemme i ro og mak og følge forelesningene akkurat når det passet henne.

Jeg kunne se forelesningene flere ganger etter behov og spole tilbake der jeg ikke fikk med meg det som ble sagt. Selv om emnet kunnskapstranslasjon var nytt for meg, var det gøy å lese seg opp og spennende å utfordre seg selv. Det ga arbeidsdagen min en ny retning.

Hagby forteller videre at:

Det var gøy å få veiledning på Facebook. Jeg fikk erfare at det faktisk fungerer å gjennomføre kurs på sosiale medier, med web-basert undervisning og oppfølging. Nyttig å se på kunnskapsutvikling i et nytt perspektiv! Det jeg har lært kan hjelpe meg til å jobbe mer kunnskapsbasert, her og nå.

Du kan se en introduksjonsfilm til emnet på Presenter – Making Sense of Science sin hjemmeside.

Lurer du på hva Kunnskapstranslasjon er? Les dette blogginnlegget skrevet av Randi Wågø Aas.