Ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har vi studert migrasjon siden slutten av 1960-tallet. Vi har over tid fulgt ankomst og integrasjon av nye innvandrergrupper, og etter hvert deres etterkommere. Stor oppmerksomhet har vært viet utviklingen av innvandrings- og integrasjonspolitikken, samt statsborgerskapslovgivningen, både i Norge og Europa. Ambisjonen for migrasjons- og integreringsforskningen ved Institutt for samfunnsforskning er å fortsette å utvikle nye tilnærminger til feltet, uten å tape tradisjonelle vinklinger av syne. Våre styrker ligger blant annet i å analysere migrasjons- og integreringsprosesser i lys av likestilling, frivillighet, velferdspolitikk og arbeidsmarkeds- og utdanningsulikhet.
I de senere årene har forskere ved ISF bidratt til forskning om migrasjon og integrering på mange ulike felt. Vi har studert assistert retur, tiltak mot tvangsekteskap, mindreårige asylsøkere og ofre for menneskehandel. Vi har også bidratt med studier av etniske minoriteters deltakelse i offentlig debatt, og studier av hvordan irregulær migrasjon debatteres i norske, franske og amerikanske medier.
Forskningen på migrasjon og integrasjon ved ISF er også knyttet tett til inkluderings- og ekskluderingsprosesser i utdanning og arbeidsliv. Vi studerer hvordan innvandring påvirker norske ungdommers valg av utdanning, om innvandrere «smører» arbeidsmarkedet ved å være mer fleksible i arbeidsmarkedet enn nordmenn når de mister jobben, og om arbeidsinnvandring fra Øst-Europa bidrar til dannelsen av «innvandrernisjer» i deler av arbeidsmarkedet. Vi har et eksplisitt fokus på koblingene mellom kjønn og etnisk bakgrunn, og mange av våre studier skjer i skjæringsflaten til kjønns- og likestillingsforskningen, der for eksempel spørsmål om diskriminering står sentralt.
De senere årene har vi vært opptatt av å studere migrasjon og integrasjon i et husholds- og familieperspektiv. Relevansen av slike perspektiver blir tydelig for eksempel i undersøkelser av konsekvensene av transnasjonale ekteskapsmønstre og barns rettighetssituasjon når foreldrene er bosatt i Norge, mens de selv bor hos slektninger i utlandet. Denne forskningen inkluderer også sentrale aspekter ved barne- og familiepolitikken.
I årene fremover vil vi fortsette å utvikle migrasjons- og integreringsforskningen ved ISF ved å knytte likestilling, frivillighet, arbeidsmarked og velferdspolitikk opp mot utfordringene knyttet til økende migrasjon til Norge og Europa. Vi har lyktes i å få finansiering til store, nye forskningsprosjekter om blant annet statsborgerskapslovgivning og integrering i Skandinavia og inkorporasjonsmønstre blant etterkommere av innvandrere. De langsiktige konsekvensene av innvandring til Norge vil i særlig grad undersøkes ved vår satsning på forskning om etterkommere av innvandrere og deres tilpasninger til norsk arbeids- og samfunnsliv.