Benz? Jeg ville gjerne heller hatt en Irgens
![](https://uni.oslomet.no/mortenirgens/wp-content/uploads/sites/306/2019/04/IMG_2592-1024x387.jpg)
Jeg har en gammel bil, en MGB som jeg tok med meg fra Canada. Selv om jeg ikke kan bruke den store deler av året her i landet, så er jeg veldig glad i den. Men helst skulle jeg kjørt rundt i en Irgens. Eller kanskje en Bjering eller en Troll.
En av mine forfedre, Paul Henning Irgens startet i slutten av 1870-årene et mekanisk verksted i Oslo. I 1880 hadde han en konstruksjon for en forbrenningsmotor og planene for en bensindrevet bil. Han bygget en båtmotor, tok patent på en gassturbinmotor, og prøvde å finne investorer til å starte produksjon av biler. Men det var ingen som så behovet for en hesteløs vogn, og Irgens klarte ikke å få bygget sin første bil før i 1887. Samme året begynte Benz verdens første kommersielle produksjon av motordrevne biler i Tyskland.
I 1895 flyttet Irgens verkstedet sitt til Bergen og bygget bussen ”Alpha”. Myndighetene godkjente ikke oppfinnelsen for bruk på veiene; de mente den var for tung (med 20 passasjerer) og for rask (med en toppfart på 15 km/t).
H.C. Bjerring bygget på Gjøvik Automobilværksted i tidsrommet 1920 til 1925 en bil for de spesielle forholdene i regionen – veiene var så smale om vinteren at vanlige biler ikke kunne komme fram. Bilen Bjerring konstruerte var smal, den hadde motoren i mellom sjåføren og passasjeren, og man kunne skifte ut forhjulene med meier. Men snart ble veiene bredere og snøbrøytingen mer effektiv, og nisjeproduktet for smalt.
I 1955 i Lier dro Per Kohl-Larsen i gang et konsortium for å bygge ”Troll”, den første bilen utenfor USA med glassfiberkarosseri. Troll gikk konkurs etter å ha produsert fem biler. Det viste seg umulig for Kohl-Larsen å få norske myndigheter til å gi salgstillatelse for flere enn femten biler i det norske markedet – fordi de var redde for at en norsk bilindustri ville forstyrre handelsavtalene med Sovjetunionen om eksport av norsk fiskemel i retur for import av Østeuropeiske biler.
Og spoler vi fram til 1973 finner vi far og sønn Ringdal, eiere av Bakelittfabrikken på Aurskog, som under oljekrisen i 1973 fikk ideen om å lage en elektrisk bil med plastkarosseri. Rundt tusenårsskiftet lanserte de TH!NK Classic, en toseters bybil som ble solgt i vel 1.000 eksemplar. Og for å gjøre nok en lang og komplisert historie kort: Så riktig og fremtidsrettet det enn var å satse på elektriske biler, kunne bilene fra Think bare få hjertene til ihuga miljøaktivister til å banke.
Resultatet er ikke mer enn en historiebok, en Troll-bil på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer, og en rad med tapte muligheter.
Irgens, Bjerke, Kohl-Larsen og Ringdal hadde mange talenter, men det er ikke nok. For at verdiskaping skal skje må samfunnet rundt entreprenørene komplementere dem på ulike måter, for eksempel i form av rådgivning om finansiering, markedstilgang, design, skatteordninger, politisk påvirkning, og eksportstøtte.
Et uttrykk sier at det skal en landsby til for å oppdra et barn. Vel, det skal et velutviklet økosystem til for å løfte en entreprenør til suksess.
Dette er en del av en artikkel tidligere trykket i Khrono.