I en artikkel i Uniforum er NTL-leder Ellen Dalen sterkt kritisk til signalene UiO og personaldirektør Irene Sandlie sender i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør. – Ønsker de et samfunn med større økonomiske forskjeller? undrer hun.

– Folk tror at det blir mer penger til alle med større lokal pott. Men slik blir det ikke. Noen kommer til å få mye, mens resten får ingenting, mener Dalen.

Denne uken startet forhandlingene i årets tariffoppgjør. Slik dagens tariffsystem fungerer, har UiO-ansatte tre muligheter til å få økt lønn ved et hovedoppgjør: Først vil alle få et generelt tillegg, deretter vil noen utvalgte grupper, for eksempel førstekonsulenter, få ett eller to lønnstrinn i de såkalte sentrale justeringsforhandlingene, og til høsten vil noen få økt lønn gjennom de lokale forhandlingene på UiO.

I sitt innspill til hovedtariffoppgjøret 2014 stiller UiO imidlertid spørsmål til Kunnskapsdepartementet om hvorvidt dette systemet er hensiktsmessig.

– Ekstrem målstyringsiver   

«UiO har ved et tidligere innspill reist spørsmål om hvorfor staten skal ha dagens sterkt sentraliserte og detaljregulerende lønns- og forhandlingssystem, når styringsmekanismer for øvrig er basert på stor grad av målstyring og resultatkrav.» heter det i innspillet signert personaldirektør Irene Sandlie og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

– Løsninger med mer lokal innretning vil kunne sikre tettere kobling mot virksomhetens behov og dermed mer direkte bruk av lønn som personalpolitisk virkemiddel, forklarer Sandlie overfor Uniforum.

Leder for NTL-UiO Ellen Dalen er provosert:

– Vi leser en ekstrem målstyringsiver i UiOs formulering. Det de sier, er at de vil ha mye mer lokal makt over lønnen, noe som betyr færre kollektive rammer og mindre makt til fagforeningene. De sier at det er de som har målbare resultater, som skal ha lønnsutvikling, og det er en sterkt individualisert målstyring som NTL motsetter seg.

Les hele artikkelen på Uniforum