Blant kravene LO Stat og Unio fremmet ved starten av forhandlingene var blant annet at hovedtariffavtalen skal gjelde også for arbeidstakere som utfører oppdrag i utlandet, at tvisteløsningsmekanismene ved lokale forhandlinger må bli mer reelle, at ulempetilleggene økes og at maksbeløpet for lån i Statens Pensjonskasse økes i tråd med veksten i boligprisene.

Ingen av disse kravene ble imøtekommet av Kommunal- og regionaldepartementet, som i stedet har fremmet egne krav om svekkelser av avtalen.

– Arbeidsgiver vil flytte makt og beslutninger ut til virksomhetslederne og svekke de ansatte og deres tillitsvalgtes innflytelse over lønnsdannelsen. De vil også ta større deler av lønnsutviklingen lokalt, uten streikerett. Når arbeidsgiver har dette utgangspunktet kunne det ikke ende i annet enn brudd, sier Leirvaag.

Leirvaag er ikke overrasket over at forhandlingene endte i brudd. – Det har lenge syntes klart at KMD har styrt mot mekling. I løpet av de tre ukene forhandlingene har vart har staten bare fremmet forslag som må kunne karakteriseres som konfrontasjon snarere enn forsøk på å finne enighet. Blant annet foreslo de uakseptable endringer i intensjonserklæringen om trygghet under omstilling. Dette skjer samtidig som regjeringen igangsetter den ene omstillingen etter den andre uten å ta oss med i prosessen, bemerker Leirvaag med klar henvisning til omorganiseringene i Tolletaten og Skatteetaten.

Ved uenighet er det lovbestemt at partene skal møtes til mekling. Da forsøker Riksmekleren å få til en enighet mellom partene. Fra bruddet har riksmekleren tre uker på seg til å mekle fram en løsning før streik kan iverksettes.

Les også:

LO Stats pressemelding om bruddet i statsoppgjøret

Konkretiseringer av kravene fra LO Stat og Unio

Brudd-i-staten-prm-lostat