Ordenes makt

Viktig kunnskap for fagforeningene:Tøft å tåle
Fra Khrono:
Språkforskning. Trakassering blir kalt personalkonflikt. Munnkurv og sensur blir taushetsplikt, lojalitet det samme som å tie. Språket påvirker trivsel på jobben

— Hvordan vi bruker språket, påvirker hvordan vi har det på jobb. Det sier NTNU-professor Ingar Kaldal, som nylig ga ut boka «Tøft å tåle».

Når trakassering blir kalt personalkonflikt, ligger det implisitt at begge parter har ansvar. Da blir mekling anvist som medisin, og solidariteten forsvinner ut døra. Slik påvirker språkbruken hvordan vi har det på jobb, viser NTNU-professor Ingar Kaldal i sin ferske bok «Tøft å tåle».

Språkendringer

Historiker Kaldal har forsket på hvordan språkbruken i arbeidslivet har forandret seg fra 1977 fram til i dag. Det har fått ham til å stille en serie spørsmål:

Hvorfor brukes ordet taushetsplikt når det er snakk om sensur og munnkurv? Hvorfor er en «lojal» arbeidstaker en som ikke sier fra om problematiske forhold på arbeidsplassen? Hva menes egentlig med at arbeidslivet blir «stadig tøffere»? I boka viser han situasjoner der ledere trakasserer, og hvordan vi lett unnskylder dem. Vi sier at oppførselen er en del av deres personlighet. Da blir den straks verre å få gjort noe med.

Lydig?

Kjernepunktet til Kaldal er at måten vi omtaler slik oppførsel på påvirker hvordan vi forholder oss til den.

— Lojal er et positivt ladet ord. Hvis vi i stedet hadde sagt lydig, ville mange flere ha reagert, poengterer han.

— På samme måte fører mobbebegrepet til at trakassering blir dratt fra et spørsmål om maktbruk og medbestemmelse til en personalsak. Da får den ansatte plutselig forbud mot å snakke.

Les hele intervjuet på Khrono

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.