Hentet fra ntl.no
Forslaget innebærer en samlet lønnsøkning på linje med privat sektor.
Med en arbeidsgiver som angrep opparbeidede rettigheter og fokuserte på prosenttillegg og store potter til lokale forhandlinger var det dette vi klarte å hente ut under meklingen. Nå er det opp til medlemmene å bestemme.
– Dette er ikke en seier for noen, men vi oppnådde det som var aller viktigst for oss, nemlig å slå tilbake angrepene på det kollektive avtaleverket i staten. Også i framtiden vil tariffoppgjøret i staten fordeles på generelle tillegg til alle, justeringer av stillingskoder og lønnsrammer og avsetninger til lokale forhandlinger.
Rammen i oppgjøret blir om lag 3,3%, og er dermed på linje med privat sektor. På de laveste lønnstrinnene blir det kronetillegg på mellom 6500 og 8800 kroner, og fra lønnstrinn 54 og oppover blir det et prosenttillegg på 1,98% av lønnstrinnsverdien.
Betydelig pott til lokale forhandlinger
Samtidig blir 1,75% (per dato) satt av til lokale forhandlinger i de statlige virksomhetene til høsten. Det tilsvarer 0,98 i årsvirkning. I motsetning til ved de siste oppgjørene ble det denne gangen ikke gitt føringer eller anbefalinger for hva som skal prioriteres i de lokale forhandlingene.
– Regjeringen viser med det store lokale potten uten føringer at de ikke er interessert i verken likelønnsproblematikken eller å jevne ut forskjellene mellom høytlønte og lavlønte, sier Leirvaag.
Justeringer av lønnsrammer og lønnsspenn
I seks av lønnsrammene, nr 3, 9, 14, 15, 17 og 39, opprettes et nytt trinn på toppen i rammene. Dermed har de ansatte som lønnes etter disse lønnsrammene mulighet til ett ansiennitetsopprykk mer enn tidligere.
På samme måte utvides de såkalte lønnsspennene, det vil si innplasseringssystemet for i hovedsak de høyest lønte stillingene, der det ikke er ansiennitetsopprykk, men direkte innplassering. Lønnsspennene utvides både i topp og bunn, slik at de som fra før ligger på det laveste lønnstrinnet i lønnsspennet automatisk blir flyttet opp ett lønnstrinn.