Together with Sigma 2, Simula and Sintef, OsloMet was recently funded 8 million kroner for quantum technology infrastructure. We are looking forward putting this money to use!
Below you can read (in Norwegian) a bit more about what how the funding will be spent. The excerpt is from the government’s own announcement.
Quantum Extension of the Norwegian Research Infrastructure
Sigma2, Simula, SINTEF og OsloMet får 8 millioner kroner til å styrke nasjonal forskningsinfrastruktur for kvanteberegning gjennom utvidelse av de nasjonale tungregningsinfrastrukturene NRIS og eX3. Dette vil gi norske miljøer tilgang til europeisk forskningsinfrastruktur for kvanteberegning (LUMI-Q), og til lokale emuleringsmiljøer og programvare som kombinerer kvante- og klassisk databehandling. I tillegg vil de i prosjektet utvikle en treningsplattform for å gi praktiske ferdigheter i kvantealgoritmedesign, kvanteforsterket simulering, og hybrid arbeidsflyt.
– Jeg tror ikke mange har tatt innover seg hvor store følger den kommende kvanteteknologien vil kunne ha for samfunnet som helhet.
Det sier Ina von Turow, som til vanlig leder podkastserien «Kvantespranget».
– Personlig tror jeg at det vil ta vesentlig lengre tid for samfunnet å omstille seg enn det vil ta for denne teknologien å nå et kritisk punkt.
Tirsdag 13. mai deltok von Turow på Quantum Information Technology (QIT)-konferansen i regi av Simula, Sigma2 og OsloMet. Med konferansen ønsker de å få kvanteteknologi på forsknings- og innovasjonsagendaen i Norge.
Her ledet von Turow en panelsamtale om «talent pipeline management», altså det å utdanne en kvante-kompetent arbeidsstyrke. Til stede for å dele sine synspunkter var Oxford-fysiker Artur Ekert, Caterina Foti fra selskapet Algorithmiq, Yves Rezus fra Amsterdam University of Applied Sciences (AUAS), og Instituttleder for Informasjonsteknologi ved OsloMet, André Brodtkorb.
Tilgjengelig for allmennheten
Ina von Turow har bakgrunn som siviløkonom og filosof, men fikk opp øynene for kvanteteknologien av personlig interesse for over 25 år siden. Hun hadde aldri tenkt at hun skulle jobbe med temaet, men da hun i 2022 hadde litt ekstra tid i kalenderen, deltok hun på QC-konferansen til Simula, Sigma2, OsloMet og Sintef.
Konferansen kom som følge av posisjonspapiret «Bidrag til en norsk strategi for kvanteregning» i juli samme år. Det var her von Turow møtte OsloMet-professor Sølve Selstø for første gang, og siden har han blant annet stilt som gjest i podkastserien.
– Det var to ting som virkelig slo meg på konferansen i 2022: det var nesten ingen ikke-fysikere der, og innholdet ble presentert på en måte som jeg ville vært sjanseløs til å forstå, hvis ikke jeg hadde hatt en lang og lidenskapelig interesse for feltet. De som styrer samfunnet vårt har som oftest ikke denne bakgrunnen, og dette informasjonsgapet måtte adresseres.
Derfor laget hun podkastserien «Kvantespranget» i samarbeid med Viafilm Channels, som nå er i sin andre sesong. Serien har som formål å tilgjengeliggjøre kvanteteknologi for allmennheten.
– Blitt for dårlige på innovasjon
I 2024 falt Norge fra 19. til 21. plass på den globale innovasjonsindeksen. Av de 133 landene som rangeres, er både Sverige, Finland og Danmark på topp ti, ifølge NTB. Dersom Norge ikke blir bedre på innovasjon, blir vi hengende bak i kvantekappløpet, mener von Turow.
– Vi har blitt for dårlige på innovasjon, og jeg tror at det blant annet har å gjøre med skattepolitikk, rammevilkår og kapitalbetingelser. Akademia alene kan ikke være ansvarlige for å gjøre et samfunn «kvanteklart», sier hun.
Derfor mener hun at det må finnes et hensiktsmessig samspill mellom det offentlige og det private.
– Industrien må bevisstgjøres deres eksponerte områder hvor teknologien kan få en enorm effekt allerede innen dette tiåret. Staten må ta ansvar for at akademia opplyser flere samfunnslag: studenter, skoleelever, og enda yngre barn, i tillegg til kveldskurs for det kommersielle sjiktet. I den kommende kvanteæraen ligger det mange muligheter, mener von Turow.
13. mai holdt Simula, OsloMet og Sigma2 QIT-konferansen. Foto: Olav-Johan Øye
Innspill fra flere samfunnslag
– Jeg ønsker ikke at vi skal havne i en situasjon der teknogigantene har enda mer makt enn det de har i dag. Hvis vi ikke får et mer demokratisk eierskap til kvanteteknologi, vil det kunne skje, sier von Turow.
Likevel ser hun antydninger til en kommende maktspredning i tråd med at mange land investerer i kvanteteknologi.
– Det er viktig at folk krever medbestemmelse i hvordan teknologien planlegges, utformes og brukes i samfunnet. Jeg vil at neste digitale revolusjon skal skje på vesentlig mer transparente og demokratiske betingelser enn den forrige.
Von Turow ser frem til at Norge får en nasjonal kvantestrategi, og håper at den vil utformes med innspill fra mange forskjellige samfunnslag. Hun mener at den mest umiddelbare problemstillingen kan være at mange industriledere ikke er klare over størrelsen på kvanteteknologiens kommende effekter.
Man har også lenge hatt en lineær måte å forvalte ressurser på, som har mye å si for hvor mange ressurser som dedikeres til teknologiske fremskritt med lange og usikre tidslinjer, mener hun.
– Med kvante må vi tenke annerledes, fordi farten på fremskrittene kan komme til å gå så innmari fort at vi må rigge oss for en annen type fremskritt enn vi har sett før.
– Må adresseres fort
Panelsamtalen tirsdag handlet om kvanteutdanning, og å lytte til erfaringer fra land vi sammenligner oss med, men som har kommet mye lenger enn oss, forteller von Turow.
Hun mener at det er både viktig og tidskritisk å bevisstgjøre politiske, økonomiske og organisatoriske ledere.
– Hvordan skal vi ha nok kvantekompetente folk til å lede prosjekter for å omstille organisasjoner? Denne mangelen må adresseres ganske fort i de mest kritiske industriene.
I tillegg kreves det flere ph.d.-studenter, masterstudenter og realfagsstudenter som interesserer seg for kvante, mener von Turow. Hun sier seg enig med André Brodtkorb, som mener at vi til og med må starte helt nede i barnehagealder.
Andre Brodtkorb deltok i panelsamtalen. Foto: Olav-Johan Øye
– Bør ikke ledes av akademia
– Jeg håper at kvantemiljøet her lytter til de internasjonale frontløperne. Når vi først har toppfolk fra ledende miljøer i UK, Singapore, Finland og Nederland i salen, er det viktig at vi ser på hva som fungerer for dem og tar til oss rådene de gir.
Hun mener at det er noe å ta med seg fra alle de fire innleggene i samtalen.
– Når en person som Artur Ekert sier at akademia ikke burde lede kvanteberedskapen, men heller gi input til dem som skal gjøre det, er det noe man burde lytte til. Han tilhører tross alt noen av de aller fremste kvantemiljøene i verden.
Videre er Finland og Nederland land vi kan sammenligne oss med, og derfor burde vi også notere oss det Yves Rezus og Caterina Foti forteller om hva de har fått til med sine ressurser, mener von Turow.
– De har satset på entreprenørskap, og på å nå ut til bredere samfunnslag. Jeg tror dermed at deres industrier og sivilsamfunn per dags dato står bedre rustet til kvanteteknologiens inntog enn vårt. Men jeg tror at vi kan kopiere mye av det de har gjort, og at vi ved å knytte oss enda tettere til nordisk og europeisk samarbeid, forhåpentligvis vil kunne bli en viktig aktør i kvante-økosystemet.
OsloMets André Brodtkorb fortalte om kvantediskusjonen i Norge og hva som skjer på hjemmebane.
– Selv om vi i Norge ligger langt bak våre naboland, har den offentlige diskursen om kvanteteknologi virkelig skutt fart siden Arendalsuka i 2024, og det begynner nå å skje mer og mer på hjemmebane som vi kan glede oss til, avslutter von Turow.
Tirsdag 6. mai deltok OsloMets kvantehub på arrangementet «Norge og kvanteteknologi: hva skjer nå?» i samarbeid med Tekna Big Data og Teknas nettverk for utviklere.
– Vi ønsker å sette søkelys på kvanteteknologi – hva det er, hvorfor det er viktig, og hva Norge må gjøre for å henge med, forteller arrangør Anna Kramar, som er rådgiver for teknologi og innovasjon i Tekna.
Arrangementet var initiert av Teknas nettverk for utviklere, men fant sted på OsloMet, og møtte mange kvanteinteresserte hoder, både fysisk og på nett.
– OsloMet har tatt tydelige steg innen kvantefeltet med sin kvantehub, og vi ser på dem som en naturlig samarbeidspartner. De kombinerer utdanning, forskning og formidling – noe vi i Tekna er opptatt av å støtte og være en del av, forteller Kramar.
– Det skjer nå
– 2025 er det internasjonale året for kvanteteknologi, og dette er en god anledning til å starte en bredere samtale her hjemme, fortsetter Kramar.
Med dette viser hun til at det nå er 100 år siden den første utviklingen innenfor kvanteteknologien.
– Kvanteteknologi er ikke noe som skjer langt unna – det skjer nå, og det vil få betydning for Norge. Skal vi være relevante fremover, må vi satse på kompetanse, forskning og samarbeid, sier hun.
Viser til nabolandene våre
Arrangementet ble innledet av en kort introduksjon til kvanteteknologi av Morten Hanshaugen fra Google Cloud. Deretter forklarte divisjonsdirektør i Simula, Are Magnus Bruaset, hvorfor kvanteteknologi er viktig for Norge, og hvordan vi bør satse innenfor feltet.
Han viste blant annet til nabolandene våre for inspirasjon. Allerede i 2023 publiserte regjeringen i Danmark en nasjonal strategi for kvanteforskning. Også i Sverige og Finland har fagmiljøene kommet sammen for å vise hva en nasjonal strategi bør innebære. Alle de tre landene har investert i kvanteteknologien.
Også i Norge publiserte Simula, OsloMet og Sigma2 i 2023 et posisjonspapir med forslag til en norsk nasjonal kvantestrategi.
Selv om debatten nå går i Norges kvantemiljø, og den har blitt fanget opp politisk, finnes det fremdeles ingen norsk kvantestrategi, poengterte Bruaset.
Are Magnus Bruaset fortalte om hva som bør være med i en norsk kvantesatsing. Foto: Noa Cecilie Sæther
Satse på programvareutvikling
Bruaset viste videre til fire punkter i en norsk kvantesatsing.
Den må være bred og inkluderende, og inkludere alle de tre fagfeltene innenfor kvanteteknologien. I tillegg må man satse på co-design og programvareutvikling. Videre mener han at det er viktig å bygge et solid tverrfaglig kunnskapsgrunnlag, og bruke både sunn fornuft og etisk skjønn i prosessen.
Deretter gikk PhD-kandidat ved OsloMet, Kristian Wold, inn på hva som faktisk skjer på kvantefeltet og praktiske bruksområder for kvanteteknologien. Videre gjorde OsloMet-professor Sergiy Denysov en live-demonstrasjon av en av OsloMets egne kvantedatamaskiner.
Sergiy Denysov viste fram en av OsloMets egne kvantedatamaskiner. Foto: Noa Cecilie Sæther
– Må handle nå
Til slutt ledet Morten Hanshaugen en paneldiskusjon om Norges kvantefremtid og hvilke kvanteteknologier Norge burde forske på for å sitte igjen med mest mulig verdifulle resultater og nytteverdi for det norske næringslivet.
Her diskuterte Kristian Wold, Kvantehubens Sølve Selstø, Pia Bauspieß fra Schibsted og Marianne Etzelmüller Bathen fra UiO kompetanse, arbeidskraft, investeringer, sikkerhet og etiske spørsmål innenfor kvanteteknologien.
– Her kom det tydelig fram at vi må handle nå hvis vi skal ha en reell rolle i det globale kvanteløpet – og ikke bli stående på sidelinjen, sier Anna Kramar fra Tekna i etterkant av arrangementet.
– Norge har gode fagmiljøer og enkeltpersoner som er i gang med viktig arbeid innen kvanteteknologi, men det mangler fortsatt en samlet, nasjonal strategi. Vi ser et klart behov for økt satsing på utdanning, rekruttering og investeringer, og for bedre samarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheter, sier hun.
F.v. Morten Hanshaugen ledet paneldiskusjonen med Kristian Wold, Pia Bauspieß og Marianne Etzelmüller Bathen og Sølve Selstø. Foto: Noa Cecilie Sæther
Quantum Hub, SimulaLab, and Sigma2 co-organized the second strategic forum on Norway’s national strategy for quantum information technologies (QIT). Hosted by Simula Research Laboratory on May 12–13, the event brought together researchers, policymakers, and industry leaders to discuss the future of quantum technologies in Norway
– I try to blend the idea of quantum into the framework of bio-inspired algorithms. My aim is to make it available for everyone.
So says Kazi Shah Nawaz Ripon, who has been an associate professor at OsloMet since august 2023.
– Quantum computers are not expected to be on our desks very soon, so I would like to implement it into classical computers.
Ripon first moved to Norway in 2009 for his PhD in computer science at the University of Oslo, where he researched artificial intelligence, machine learning and bio-inspired techniques to optimize real-world large scale multi-objective combinatorial optimization problems.
Specifically, he developed hybrid bio-inspired algorithms, several artificial intelligence based heuristics and applied the hybrid algorithms to several real-words NP-hard problems in industries.
Ever since, Ripon has continued exploring the same field.
Traditional Methods Fail for Large-Scale Combinatorial Optimization
Many real-world problems — from logistics and scheduling to network design and resource allocation — fall under the umbrella of combinatorial optimization. These problems require finding the best solution from a vast number of possible combinations, and as the problem size increases, the number of options grows exponentially.
Take the Travelling Salesman Problem (TSP) as a classic example. It asks: “Given a list of cities and distances between them, what is the shortest possible route that visits each city once and returns to the starting point?” While this sounds simple, the number of possible routes grows factorially with the number of cities. For just 61 cities, the number of possible routes exceeds the number of atoms in the observable universe.
This kind of combinatorial explosion makes traditional, brute-force approaches impractical. Instead, such problems demand more advanced strategies — like heuristics, metaheuristics, or machine learning-based methods — that can intelligently explore the search space and find near-optimal solutions within a reasonable time.
These challenges are at the heart of modern optimization, where efficiency, scalability, and adaptability are key to solving complex, real-world problems.
In the real world, this way of thinking could for example be used in hospital scheduling.
– An important real-world example of combinatorial optimization is hospital surgery scheduling. Each surgery must be coordinated with available operating rooms, surgeons, anesthesiologists, nurses, and equipment — all within strict time constraints. This is a massive operation. When you are given a time for the operation, you are linked to several factors: with certain operating theaters, doctors and nurses. Then what happens if an operation is delayed? Another patient cannot be operated. Traditionally, this can’t be solved. Therefore, if one surgery is delayed, it can cascade through the schedule, affecting multiple patients and staff. The number of possible combinations becomes overwhelming, especially in large hospitals.
This is where traditional methods break down. The complexity is simply too high to handle manually or through brute-force calculations. Instead, hospitals need smart optimization techniques that can adapt, prioritize, and find efficient schedules — improving both resource use and patient outcomes.
Inspired by nature
Additionally, bio-inspired algorithms can be implemented in such problems. They are, as the name indicates, based on nature. Ripon explains that there could for example be a parallell between the human immune system and email spam detection.
That is because our immune system protects us from pathogens, by sorting them out. Inside the body, there are still helpful, “good” pathogens. In the same way, emails that are detected as “bad” are sorted into the spam folder. That means the email algorithm can differentiate between useful and harmful, Ripon explains.
Moreover, when ants detect food, they return to the nest while depositing a pheromone, which helps the next ant to detect the same food. If several ants find a food source in different places, the closest one will return to the nest first. Therefore, the next ones will follow in its steps.
– We take inspiration from nature – humans, ants, birds, and then we develop those ideas into algorithms, Ripon explains.
Detecting fake news
Recently, Ripon published a paper on detecting fake news in social media, based on an artificial immune system, using a negative selection algorithm.
This method is inspired by the the biological immune system, generating a set of detectors that can distinguish between “normal” and “abnormal” patterns in a set of data.
– The idea is to collect a list of fake news online, and then implement it in the real world. The algorithm will be able to detect the fake news, Ripon explains.
– Could do a lot in the medical field
Nowadays, he’s also trying to implement quantum algorithms with evolutionary algorithms.
– Usually, when you hear about quantum technology, you think you’ll need a quantum computer. But we’re not actually sure when we can get one in our hands. My idea is to use the quantum concept in a classical algorithm that can be applied to classical computers.
– Nobody actually knows how to use quantum in their everyday life. My dream scenario is for people to be able to use quantum computing like their laptop. That’s what’s missing in the research field.
Ripon would also like to apply quantum technology to the medical domain, for example in image segmentation or brain tumor detection. – I would like to implement techniques that can handle uncertain delays and update the hospital scheduling automatically. You could probably do a lot in the medical field.
Onsdag fikk Kvantehuben besøk av nesten hele Nordic Innovation-teamet, for en innføring i kvanteteknologi og for å høre professor Sølve Selstøs tanker om praktisk applikasjon av kvanteteknologi på kort og lang sikt.
– Det er veldig gøy å snakke med OsloMet i dag, dere er jo drivende på kvantefeltet i Norge, sier Innovation AdvisorOlivia Rekman.
Omtrent 60 bedrifter i Norge jobber med kvante i dag, forklarer Rekman.
– Vi i Nordic Innovation jobber mer med næringsdelen, men vi vil koble det sammen med forskningen på dette området. Hvis ikke blir det litt som silotenkning.
Dette er Nordic Innovation
Nordic Innovation er et innovasjonsfond under Nordisk Ministerråd.
De har som mål å gjøre Norden til en foregangsregion for bærekraftig vekst, ved å fremme entreprenørskap, innovasjon og konkurranseevne i nordiske bedrifter.
Nylig startet de et prosjekt som skal kartlegge kvanteøkosystemer i Norden og Baltikum, som skal berede grunnen for mulige framtidige prosesser.
– Farget vår kvanteforståelse
Det er nesten er rart at Nordic Innovation ikke har besøkt OsloMet og Kvantehuben før i år, mener Rekman.
Allerede i 2023 undersøkte de nemlig norsk kvanteforskning, og det var da de kom over OsloMets rapport i samarbeid med Simula, Sigma2 og SINTEF, “Towards a Norwegian Quantum Computing Strategy“.
– Jeg tror det var det eneste policy-dokumentet på den tiden. Det farget mye av vår forståelse for kvante i Norge.
Det var til slutt Senior Innovation Advisor, Stian Bergeland, som tok kontakt med professor Sølve Selstø. Bergeland hadde nylig hørt Selstø på en podkast, der han snakket om hvor viktig det er å ha kjennskap til kvanteteknologi. Dette ble inspirasjonen til besøket.
I dag fikk Bergeland, Rekman og resten av teamet blant annet se OsloMets egne kvantedatamaskin i praksis. Nå håper Rekman at flere skal bli kvanteentusiaster.
– Jeg er ikke teknolog, men jeg har fulgt dette området lenge. I dag får kollegaene mine også se litt på kvanteteknologi, før det kommer i mediene. Vår rolle som organisasjon er å ligge i forkant, og spotte trendene.
Innovation Advisor, Olivia Rekman, og resten av Nordic Innovation-teamet besøkte OsloMet og Kvantehuben onsdag. Foto: Noa Cecilie Sæther
– Vil løfte det på politisk nivå
– Nå vil vi løfte dette på politisk nivå. Vi kontaktet det norske Kunnskapsdepartementet, og Kunnskapsministeriet i Danmark i går, så begge to er på saken nå. Vi ser veldig stor interesse for å gjøre noe på nordisk nivå sammen, så vi håper på å være en katalyserende faktor, sier Rekman.
Hun vil særlig understreke for politikerne at det kan ha konsekvenser for nordisk sikkerhetspolitikk dersom man ikke investerer i kvanteteknologi i dag.
– Som Sølve sa, dette er et område som mange ser langt i framtiden, men mange av de problemstillingene kan komme veldig fort.
Kartlegger nordisk kvantesatsing
Kvante har definitivt kommet opp på den politiske agendaen, mener Rekman. I dag er nesten alle i Nordic Innovation til stede på OsloMet, bortsett fra sjefen, som selv er på kvanteworkshop med ledelsen.
– Det gjelder å få alle til å tenke over hvordan de kan bruke kvantecomputing innenfor sitt felt, at det ikke bare er jeg og én til som går og tenker over det.
Nå holder de på med en kartlegging av kvante på et nordisk nivå, for eksempel av kvanteteknologiens styrkeområder og hvordan man kan komplementere hverandre i Norden. Her spiller OsloMet en stor rolle, mener Rekman.
– Denne kartleggingen ligger til grunn for løftet til politikerne. Vi håper å få til en samling neste år, hvis det er interesse for det. Ett eller annet større prosjekt blir det.
Nordic Innovation ønsker å få til et godt kvante-samarbeid på tvers av de nordiske landene. Foto: Noa Cecilie Sæther
Department of Computer Science at the Faculty of Technology, Art and Design (TKD) has a vacant PhD Fellowship position in the field of artificial intelligence with quantum computing.
The project combines evolutionary algorithms (EAs) with quantum computing, focusing on its application in complex multi-objective optimization problems. The PhD candidate will be part of the Artificial Intelligence academic group.
This is a 3-year position with 100% research, or a 4-year position with 75% research and 25% other career-advancing work. The goal is to complete the PhD program within the decided time frame. The decision on a 3- or 4-year position will be discussed as part of the interviews in the hiring process.
Applications are due May 1st.
Enhancing decision-making in industries
The primary objective of the project is to formulate and implement a multi-objective quantum-inspired EAs (QEA) tailored specifically for classical computers, focusing on addressing the prevalent challenges in the domain of multi-objective integrative optimization (MIO) problems.
Real-world optimization problems, prevalent in industries, are often complex, involving different interrelated optimization problems with multiple interconnected and conflicting objectives. Most of these involved independent optimization problems are interrelated, and combining them into a global integrative optimization problem is therefore necessary.
This proposal considers formulating an MIO problem by combining k optimization problems, resulting in k objective functions. As a result, instead of seeking a single solution, the approach provides a set of alternatives (Pareto-optimal front) that reflect the trade-off between the objectives resulting from the MIO, allowing decision-makers to choose based on their preferences.
This practical approach is expected to enhance the decision-making process in industries significantly.
Recently, the emergence of quantum-inspired EAs (QEAs) has opened up new avenues for enhancing the effectiveness of EAs by striking a better balance between exploration and exploitation. Drawing inspiration from quantum mechanics, QEAs integrate concepts such as superposition, quantum parallelism, entanglement, interference, coherence, and measurement into the existing EA framework.
Recent advancements have underscored the significant advantages of QEAs over classical EAs, demonstrating success in solving complex NP-hard problems that were previously deemed computationally intractable for classical computers.
However, existing QEAs are typically designed for single optimization problems and exhibit optimal efficiency on specialized quantum hardware rather than classical computers. They also encounter challenges in maintaining coherence and leveraging entanglement for efficient exploration, necessitating further exploration of quantum operators and encoding schemes that can adapt to diverse problem structures and objective functions.
This project aims to bridge this gap by developing a novel multi-objective QEA that is specifically designed for classical computing environments.
By utilizing quantum-inspired techniques, the objective is to provide industries with a practical and efficient solution for tackling real-world complex multi-objective optimization challenges in areas such as manufacturing and logistics.
What OsloMet can offer you
An exciting job opportunity at Norway’s third largest and most urban university
Opportunities for professional development
Beneficial pension arrangements with the Norwegian Public Service Pension Fund (spk.no/en/)
Beneficial welfare schemes and a wide range of sports and cultural offers
Free Norwegian language classes to employees and their partners/spouses
Workplace in downtown Oslo with multiple cultural offers
– For at kvantedatamaskiner skal komme til nytte, må de ha en viss fidelitet. De må være pålitelige og gjøre som vi forventer. Likevel skjer det flere feil, såkalt kvantestøy.
Det forteller PhD-kandidat Kristian Wold, som er på siste året av graden sin ved OsloMet. Det er nettopp denne støyen Wold forsker på.
– Ideelt er kvantekomputeren isolert fra omverdenen, og qubitene interagerer kun med hverandre når du vil. Problemet er at det lekker informasjon ut i omverdenen og mellom qubitene hele tiden. Det gjør at de beregningene som vi ønsker å gjøre på dem blir korrupte. Vi får ikke de svarene vi ønsker, forklarer han.
– Manipulerer naturen
– Fysikeren Richard Feynman sa at “for å skjønne noe, må du kunne bygge det”. Det jeg liker veldig godt med programmering er at det gir deg en følelse av at du bygger noe, forteller Wold.
Han tok en bachelorgrad i fysikk ved Universitetet i Oslo, der han også fikk øynene opp for programmering.
– Fysikk er en veldig fin, reduksjonistisk måte å prøve å forstå verden på. Å forstå de minste bestanddelene, og så bygge det videre opp. Jeg har alltid vært veldig glad i matematikk, og det går godt sammen med fysikken fordi disse fundamentene er veldig matematiske.
For å forstå naturen, må man forstå kvantefysikk. Kvantedatamaskiner handler derimot om å bruke naturen etter vår vilje, mener Wold.
– De siste tiårene har man gått fra å forsøke å forstå naturen til å forsøke å manipulere den, sier han.
– Diagnosen først
I dag undersøker Wold hvordan man kan modellere støyen og karakteristikkene ved den. Wold har blant annet bidratt til å utvikle metoden som kalles Quantum Process Tomography.
– Det betyr at vi ser på datamaskinen som en “black box” – vi vet ikke hva som foregår inni den. Ved å gi mange inputs og måle outputs, kan vi prøve å rekonstruere hva som skjer inni den. Da får vi et bilde av karakteristikken til støyen, og det viser seg at den er veldig kaotisk i en matematisk forstand.
Dette er et av hovedresultatene i tesen hans til nå. Det viser seg at støyen følger prediksjoner fra en matematisk verktøykasse som kalles Random Matrix Theory (RMT). Det kan kanskje si noe om hvordan støy kan bli mitigert i framtiden, mener Wold.
– Og da er spørsmålet: hva er kuren? Men vi fokuserer på diagnosen, for den kommer først. Kuren er et fremtidig mål.
Europeisk samarbeid
Store deler av forskningen gjør han sammen med DQUANT, et europeisk samarbeid om å forstå og modellere dagens kvantedatamaskiner med teori fra “åpne kvantesystemer”, altså kvantesystemer som er påvirket av miljøet rundt dem.
Deltakerne er lokalisert i Norge, Portugal, Tyskland, Polen og Slovenia, og Wold har særlig samarbeidet med kollegaer fra Portugal.
I mai har Wold planlagt en tur til Lisboa for å samarbeide på neste paper, der de viser til to funn.
For det første kan man bruke kvantedatamaskiner som et laboratorium for å skape spesielle kvanteeffekter man kjenner igjen fra teori. Dette kan for eksempel være kvantekaos, som betyr at systemet oppfører seg veldig irregulært, eller integrerbarhet, som betyr at systemet oppføre seg veldig forutsigbart og ordnet.
– Vi observerer at når kvantedatamaskinen kjører spesifikke algoritmer, eller kvantekretser, så kan det som skjer inni kvantedatamaskinen beskrives som en integrerbar prosess. Det er spennende, fordi det betyr at vi kan bruke kvantedatamaskiner som plattform for å få en dypere matematisk forståelse for disse og liknende fenomener.
For det andre observerer Wold at når man kjører en algoritme lenge nok, blir den resulterende dynamikken kaotisk uansett hvilken algoritme man bruker.
– Dette antyder at støyen som resulterer fra feilene i kvantedatamaskinen har en kaotisk natur, som igjen kan inspirere hvordan vi skal forstå støyen, og kanskje fjerne den.
Wold peker også på mange andre samarbeidsmuligheter i løpet av prosjektet.
– Vi jobber med eksperimental fysikk, ikke bare teori og numerikk. Det krever å faktisk ha tilgang på kvantedatamaskiner. Vi har ikke den vanvittig privilegerte adgangen til kvantedatamaskiner som de store labene har. Derfor har vi hatt mange samarbeid mye med blant annet Finland og Kina som har fungert godt.
– Blir nyttig ved hjelp av KI
Ved å ha funnet likhetene mellom RMT og ekte kvantestøy, håper Wold nå å inspirere til videre undersøkelser av kvantestøy.
– Vi har funnet ut at støy oppfører seg på karakteristiske måter som ikke var visst før, så kanskje det kan hjelpe oss med å forstå støyen bedre, og finne ut hvordan vi kan konstruere maskinvaren på en bedre måte. Da får vi kvantedatamaskiner med mindre støy, som forhåpentligvis er mer nyttige.
Også Google og Microsoft har forsket på kvantestøy, forteller Wold. Blant annet lanserte Google AlphaQubit, som skal gjøre “quantum error correction”. Det skal bidra til å minke kvantestøyen. Microsoft har også forsøkt å jobbe med topologiske qubits, som skal være veldig robuste mot støy, forklarer Wold.
Selv er han usikker på hva framtiden vil bringe, men han tror likevel at kvanteteknologi og kunstig intelligens er potensielle “game changers” som kommer til å ha stor innflytelse de neste årene.
– I retrospekt, fire år senere, må jeg innrømme at KI har beveget seg mye kjappere enn kvanteteknologi, så jeg tror at det vil bli definerende framover. Hvis kvanteteknologi blir nyttig, er det kanskje fordi vi finner ut hvordan vi kan nyttiggjøre den ved hjelp av KI.
Norges kvanteframtid
6. mai deltar Wold på seminaret “Norge og kvanteteknologi: hva skjer nå?” i samarbeid med Tekna. Seminaret skjer på OsloMet, med innspill fra Wold, Are Magnus Bruaset og Morten Hanshaugen.
Her vil Wold bidra med en praktisk demonstrasjon av kvantedatamaskiner og kvantecomputing, samt i en paneldiskusjon om Norges kvanteframtid.
I recently attended and served as a panellist at the 2025 IEEE Symposium Series on Computational Intelligence (IEEE SSCI 2025) conference in Trondheim. I represented Oslo Metropolitan University (OsloMet) in a panel session titled “Quantum Computational Intelligence and AI” on Wednesday, March 19, 2025. The panel aimed to explore the rapidly evolving intersection of quantum computing and artificial intelligence (AI), focusing on computational intelligence (CI) techniques and their practical implications.
My contribution to the panel centred around the theme “Quantum AI: Hype vs Reality,” where I highlighted key insights into distinguishing genuine advances in Quantum AI from exaggerated claims. I aimed to clarify its realistic potential and limitations.
During the discussion, we engaged in dynamic conversations covering a range of important topics, including Quantum Evolutionary and Fuzzy Systems, quantum-inspired optimization methods for decision-making, real-world applications of Quantum Machine Learning (QML), Hybrid Quantum Genetic Algorithms (HQGA), and the role of Quantum CI in enhancing human-machine collaborative learning environments.
Participating in this event provided an excellent opportunity to represent OsloMet, exchange knowledge with leading researchers and practitioners, and gain valuable insights into future directions and challenges in Quantum AI and Computational Intelligence. This experience highlights the importance of active collaboration and ongoing research at the intersection of quantum technologies and AI—areas to which OsloMet is committed to advancing.
Last week, we were visited by Anna Kramar from Tekna (short for Teknisk-naturvitenskapelig forening, English: Norwegian Society of Graduate Technical and Scientific Professionals) that is a professional association with more than 110 000 scientists, technologists, and other graduate technical and scientific professionals in Norway.
It was inspiring to learn that Tekna also recognizes the need to enhance ‘quantum literacy’ and emphasize the significance of the upcoming Quantum Information Technology era.
We are excited to announce that we have agreed to organize a joint event at OsloMet in May, with the goal of highlighting the urgent need for Norway to advance in quantum technologies and join other countries that have already recognized their strategic importance.
