Masteroppgave som litteraturoversikt (OsloMet)
Om prosjektet
Prosjektet «Masteroppgaven som litteraturoversikt» søker 2-4 masterstudenter for å skrive en masteroppgave som litteraturoversikt. Hvis du ennå ikke vet problemstillingen for oppgaven din, kan du velge en av alternativene som presenteres her. Et dagsaktuelt tema er å oppsummere forskningen på tverrfaglig samarbeid. Hvis du ønsker å fokusere på diskurser eller politikk, kan det være å oppsummere forskning på «Hva blir problemet framstilt som?/What’s the problem represented to be?” (Bacchi & Goodwin, 2016), “Gjenstridige problemer/Wicked Problems» (Rittel & Webber, 1973), “The Advocacy Coalition Framework” (Sabatier, 2007), “The Multiple Streams Approach” (Kingdon, 1984), “Policy stages” (Jann & Kai, 2007), «Inkrementalisme” (Lindblom, 1979), eller «Punctuated Equilibrium» (Baumgartner et al., 2018).
Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2024, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, og tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.
Data og metode
Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet Research Training (SIW4500).
Hvorfor skrive en litteraturoversikt?
Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, FN eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.
Kontaktperson
Send søknad til førsteamanuensis Simon Innvær – simoinn@oslomet.no
Referanser
Bacchi, C. (2016). Problematizations in Health Policy: Questioning How “Problems” Are Constituted in Policies. SAGE Open, 6(2). https://doi.org/10.1177/2158244016653986
Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.
Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.
Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.
Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.
Lindblom, C. E. (1979). Still Muddling, Not Yet Through. Public Administration Review, 39(6), 517-526. https://doi.org/10.2307/976178
Rittel, H., & Webber, M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Integrating Knowledge and Practice to Advance Human Dignity, 4(2), 155-169. https://doi.org/10.1007/BF01405730
Sabatier, P. A. (2007). Theories of the policy process (2nd ed. ed.). Westview Press.