Garderobestudier i BELONG
Ingrid Haugsrud & Ingun Grimstad Klepp
Når 9-åringen Lucy går inn i klesskapet i Narnia-bøkene finner hun et snødekt landskap og en fantastisk, men litt skummel verden. Storesøsknene tror henne først ikke når hun forteller om hva hun har oppdaget, men blir overbevist og blir med henne inn. I garderobene vi i BELONG titter inn i finner vi ikke snakkende løver eller onde hekser, men vi finner mye annet spennende. Garderoben blir et utgangspunkt for å få kunnskap om barns liv og hverdag.
Garderobestudier er en forskningsmetode som er SIFO har bidratt sterkt til å utvikle. Hovedformålet er å lære mer om klesforbruk. Metoden brukes nå innenfor flere fag over hele verden. Klespraksis, den måten klær brukes, anskaffes, settes sammen, vaskes, oppbevares og forkastes er daglige praksiser som ofte tas for gitt, og som kan være vanskelige å sette ord på. Ved å ha klærne og alt det andre som er involvert, slik som der klærne oppbevares og stelles i nærheten under intervjuet, kan den som intervjues bli minnet om følelser, erfaringer eller praksiser de kanskje ikke ville husket ellers. Intervjuene handler om et og et plagg og dets historie og hvordan det brukes. Dermed kan vi som forskere senere analysere ulikheter mellom plagg – og ikke bare mellom informanter.
En 12-årings garderobe er selvsagt annerledes enn en voksens. Barn vokser, klesnormer for barn er ulike enn for voksne, og de anledningene de bruker klær er også andre. Også oppbevaringen kan være annerledes, kanskje mamma låner litt skapplass, kanskje den deles med søsken eller kanskje klærne i hovedsak befinner seg et helt annet sted (som for eksempel gulvet). En 12-årings garderobe kan romme klær for ulike anledninger: skole, sport, nissefest, julaften eller id-feiring. Den kan inneholde klær som er for små, eller for store, som klør eller som er blitt for barnslige. Det kan være klær som er arvet, eller klær som er lånt med eller uten tillatelse fra andre i familien. Hva kan vi lære av å se på disse klærne, og hvorfor gjør vi det i BELONG-prosjektet?
Klær er viktig for alles selvrespekt og trygghet, og vi er avhengige av dem for å ta del i samfunnet. Klær og utstyr har stor betydning for tilhørighet i barndommen – både i skolehverdagen, på fritiden og i fritidsaktiviteter. Det kan være om konkrete krav til riktige klær og utstyr av praktiske årsaker, som varme klær for skolens utedag om vinteren. Riktig utstyr kan dreie seg både om praktiske og prestasjonsfremmende forhold eller om å ha «riktig» sekk eller jakke. Gode fotballsko kan derfor være viktig både for å skåre mål, og ikke være «bak mål». Garderobestudier bidrar til mer kunnskap om denne bruken – og ved å ta høyde for klærnes materialitet kan vi se klær i et stadig skiftende lys der vi ser sammenhengen mellom praktiske og fysiske og sosiale sider av klærne, eller nyhetsverdi og mote om du vil.
På samme måte som tiden står stille i virkeligheten mens Lucy og søsknene er i Narnia, kan også 12-åringens garderobe fungere som en døråpner og øyeblikksbilde av livet slik det for barnet akkurat i det vi møter han eller henne. Forhåpninger, bekymringer og tanker om hvordan det blir på ungdomsskolen, eller barnets forhandlinger med venner og foreldre om klærne og skoene «passer» både funksjonelt og sosialt.
Gjennom å lære mer om barns hverdagspraksiser og klær kan vi også lære mer hvordan de opplever å høre til og passe inn, og om det er noe som gjør at de ikke opplever dette. Hva er klærnes rolle i det som virkelig er skummelt: å ikke føle man har venner og får være «med».
Garderobestudier brukes også i andre pågående forskningsprosjekter på SIFO, CHANGE og Wasted Textiles. Hvis du vil lese mer om garderobestudier kan du lese denne kronikken på forskning.no , og her finner du en oversikt over publikasjoner og prosjekter som bruker metoden.