Signe Beate Sveen Andresen leverte sin masteroppgave i helsevitenskap, studieretning helsesykepleie, våren 2024, med tittelen «Skoletilhørighet blant barn i familier med vedvarende lavinntekt.En kvalitativ intervjustudie av helsesykepleieres erfaringer fra skolehelsetjenesten i Oslo».
Studien er begrunnet i forskning som viser at det er en sammenheng mellom barns psykososiale helse, skoletilhørighet og gjennomføring av skolegang. Da barn i lavinntektsfamilier opplever mindre skoletilhørighet, kan helsesykepleieres arbeid med å styrke det psykososiale miljøet på skolen og barns opplevelse av skoletilhørighet bidra til å utjevne sosial ulikhet og forebygge at fattigdom går i arv. Likevel er helsesykepleiers arbeid med skoletilhørighet lite forsket på.
Oppgaven bygger på semistrukturerte intervjuer av åtte helsesykepleiere i skolehelsetjenesten på grunnskoler i Oslo. Dataene er analysert med Braun & Clarkes refleksive tematiske analyse og sett i lys av teori om helsesykepleiers helsefremmede arbeid i skolehelsetjensten, fattigdom i Norge og salutogenese.
Studien viser at informantene forstod skoletilhørighet som en del av barnas helhetlige situasjon der også andre faktorer utenfor skolen virker inn. Helsesykepleiere kan være en viktig aktør i arbeid med skoletilhørighet, der de gjennom støttesamtaler og en salutogen tilnærming kan fremme mestringstro og fremtidshåp. Samtidig er godt tverrfaglig samarbeid nødvendig, og helsesykepleierne ønsker mer tid og ressurser.
Hva vil det egentlig si å føle seg hjemme i en verden i stadig endring? Hvordan påvirker klær, mat og steder våre relasjoner – og vår følelse av tilhørighet? Til våren lanseres en ny bok basert på Belong-prosjektet som utforsker barn og unges komplekse opplevelser av tilhørighet. Gjennom levende eksempler viser boka hvordan mennesker, steder og materielle ting former følelsen av fellesskap og det å høre til. Fra skolegårdens dynamikk til digitale mediers innflytelse, illustrerer boka hvordan gjenstander, steder og sosiale bånd spiller en avgjørende rolle når barn og unge forhandler sin identitet og søker fellesskap.
credit: pexels | olia danile
Ulike forståelser av tilhørighetsbegrepet
Den kommende boka er en antologi, i den forstand at den bygger på selvstendige forskingsbidrag som på ulike måter studerer hvordan tilhørighet gjøres, oppleves og erfares blant barn og unge i Norge. Dette illustrerer ikke bare den empiriske bredden ved tilhørighetsstudier, men også hvordan ulike teoretiske bidrag søker å forstå hvordan tilhørighet kan begripeliggjøres og anvendes i forskningssammenheng. I boka viser vi hvordan begrepet har en lang tradisjon innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier (Ögtem-Young, 2024), men også hvordan det har vært kritisert for å være vagt (Harris et al., 2021), underteoretisert (Antonsich, 2010), og beskrevet som selvinnlysende og selvforklarende (Allen & Ögtem-Young, 2020). Imidlertid er det mange bidrag som benytter begrepet for å illustrere hvordan tilhørighet kan forstås som et fundamentalt grunnleggende menneskelig behov. Mest kjent er kanskje Maslows behovspyramide, der opplevelser av tilhørighet utgjør ett av behovene i hans hierarkiske inndeling (Maslow, 1943, 1954). Felles for mye av tilhørighetsforskningen er at det nettopp springer ut av slike former for psykologisk motivasjonsteori (Baumeister & Leary, 1995). I boka viser vi også hvordan den mer samfunnsvitenskapelig orienterte forskningen er knyttet til ulike empiriske felt, som for eksempel studier av skoletilhørighet (Kuttner, 2023), kulturstudier (Pugh, 2009) og studier av praksiser og materialitet (Shove et al., 2012).
Den kommende boken er primært skrevet av samfunnsvitere og mange av bidragsyterne er forbruksforskere. Boka vil derfor være av særlig interesse for dem som er nysgjerrige på samspillet mellom det materielle og barn og unges tilhørighet til sine jevnaldrende. Denne innsikten er verdifull, fordi kunnskap om hvordan barn og unge opplever tilhørighet legger grunnlaget for å styrke deres trivsel, utvikling og aktive deltakelse i samfunnet. Slike perspektiv er også mangelfulle innenfor norsk samfunnsforskning.
credit: pexels | norma mortenson
Studier av barn og unges tilhørighet
Boka består av bidrag som studerer ulike sider ved barn og unges tilhørighet, med vekt på hvordan de opplever og bygger tilhørighet til sine jevnaldrende. På denne måten forsøker vi å samle ulike perspektiver på hvordan tilhørighet oppleves, gjøres og skapes blant barn og unge. De ulike bidragene viser hvordan tilhørighetsbegrepet er komplekst, og hvordan det kan belyses fra flere fagdisipliner og ved bruk av ulike metodiske tilnærminger. Forfatterne viser også hvordan tilhørighet kan forstås fra forskjellige teoretiske og praktiske ståsteder.
Bokens første del utforsker materiell kultur og hvordan forbruk påvirker opplevelser av tilhørighet. Her diskuteres for eksempel hvordan barn og unge benytter klær, mat og digitale produkter for å uttrykke fellesskap og tilhørighet til sosiale grupper. Klær og matpraksiser, samt kjøp av digitale elementer som «lootbokser», undersøkes som måter å etablere og opprettholde sosiale bånd på.
Videre fokuserer boken på hvordan steder, områder og ritualer påvirker opplevelser av tilhørighet. Organiserte aktiviteter, som fotballklubber, bidrar til å bygge identitet og fellesskap, mens ritualer som bursdagsfeiringer gir en arena for sosial tilhørighet. Samtidig viser bidragene hvordan slike ritualer kan ha en ekskluderende effekt når økonomiske forskjeller setter grenser for deltakelse. En egen del drøfter tilhørighetens skyggeside, der ungdomskriminalitet tolkes som en alternativ vei til fellesskap gjennom tilknytning til bestemte mennesker, steder og objekter.
De avsluttende kapitlene undersøker tilhørighet fra profesjonsperspektiver som er viktige for barn og unge. Sosialfaglige tilnærminger, helsesykepleierens rolle i skolen og lærerperspektiver diskuteres som profesjonelle innfallsvinkler til å fremme barns tilhørighet. Samlet gir boka en oppdatert innsikt i hva tilhørighet innebærer, hvordan det oppleves av norske barn og unge i dag, og hvordan ulike profesjoner kan spille en rolle i å fremme tilhørighet.
credit: pexels | a darmel
«Barns tilhørighet blant mennesker og ting» utgis til våren på Cappelen Damm Akademisk. Redaktørene er Anita Borch og Ola Røed Bilgrei. Øvrige bidragsytere er forskere og tidligere masterstudenter tilknyttet OsloMet – Storbyuniversitetet.
Litteratur
Allen, C., & Ögtem-Young, Ö. (2020). Brexit, Birmingham, belonging and home: the experience of secondary migrant Somali families and the dirty work of boundary maintenance. Safer Communities, 19(2), 49-59.
Antonsich, M. (2010). Searching for Belonging – An Analytical Framework. Geography compass, 4(6), 644-659.
Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachments as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 11, 497-529.
Harris, A., Cuervo, H., & Wyn, J. (2021). Thinking about Belonging in Youth Studies. Springer.
Kuttner, P. J. (2023). The Right to Belong in School: A Critical, Transdisciplinary Conceptualization of School Belonging. AERA Open, 9(1), 1-12.
Maslow, A. H. (1943). A Theory of Human Motivation. Psychological Review, 50, 370-396.
Maslow, A. H. (1954). Motivation and personality. Harper.
Pugh, A. J. (2009). Longing and Belonging: Parents, Children and Consumer Culture. University of California Press.
Shove, E., Watson, M., & Pantzar, M. (2012). The dynamics of social practice: Everyday life and how it changes. Sage Publications.
Ögtem-Young, Ö. (2024). Belonging-assemblage: experiences of unaccompanied young people seeking asylum in the UK. Sociology, 58(3), 641-658.
Når 9-åringen Lucy går inn i klesskapet i Narnia-bøkene finner hun et snødekt landskap og en fantastisk, men litt skummel verden. Storesøsknene tror henne først ikke når hun forteller om hva hun har oppdaget, men blir overbevist og blir med henne inn. I garderobene vi i BELONG titter inn i finner vi ikke snakkende løver eller onde hekser, men vi finner mye annet spennende. Garderoben blir et utgangspunkt for å få kunnskap om barns liv og hverdag.
Credit: pexels | ketut subiyanto
Garderobestudier er en forskningsmetode som er SIFO har bidratt sterkt til å utvikle. Hovedformålet er å lære mer om klesforbruk. Metoden brukes nå innenfor flere fag over hele verden. Klespraksis, den måten klær brukes, anskaffes, settes sammen, vaskes, oppbevares og forkastes er daglige praksiser som ofte tas for gitt, og som kan være vanskelige å sette ord på. Ved å ha klærne og alt det andre som er involvert, slik som der klærne oppbevares og stelles i nærheten under intervjuet, kan den som intervjues bli minnet om følelser, erfaringer eller praksiser de kanskje ikke ville husket ellers. Intervjuene handler om et og et plagg og dets historie og hvordan det brukes. Dermed kan vi som forskere senere analysere ulikheter mellom plagg – og ikke bare mellom informanter.
credit: pexels | cottonbro
En 12-årings garderobe er selvsagt annerledes enn en voksens. Barn vokser, klesnormer for barn er ulike enn for voksne, og de anledningene de bruker klær er også andre. Også oppbevaringen kan være annerledes, kanskje mamma låner litt skapplass, kanskje den deles med søsken eller kanskje klærne i hovedsak befinner seg et helt annet sted (som for eksempel gulvet). En 12-årings garderobe kan romme klær for ulike anledninger: skole, sport, nissefest, julaften eller id-feiring. Den kan inneholde klær som er for små, eller for store, som klør eller som er blitt for barnslige. Det kan være klær som er arvet, eller klær som er lånt med eller uten tillatelse fra andre i familien. Hva kan vi lære av å se på disse klærne, og hvorfor gjør vi det i BELONG-prosjektet?
credit: pexels | ketut subiyanto
Klær er viktig for alles selvrespekt og trygghet, og vi er avhengige av dem for å ta del i samfunnet. Klær og utstyr har stor betydning for tilhørighet i barndommen – både i skolehverdagen, på fritiden og i fritidsaktiviteter. Det kan være om konkrete krav til riktige klær og utstyr av praktiske årsaker, som varme klær for skolens utedag om vinteren. Riktig utstyr kan dreie seg både om praktiske og prestasjonsfremmende forhold eller om å ha «riktig» sekk eller jakke. Gode fotballsko kan derfor være viktig både for å skåre mål, og ikke være «bak mål». Garderobestudier bidrar til mer kunnskap om denne bruken – og ved å ta høyde for klærnes materialitet kan vi se klær i et stadig skiftende lys der vi ser sammenhengen mellom praktiske og fysiske og sosiale sider av klærne, eller nyhetsverdi og mote om du vil.
credit: pexels | public domain pictures
På samme måte som tiden står stille i virkeligheten mens Lucy og søsknene er i Narnia, kan også 12-åringens garderobe fungere som en døråpner og øyeblikksbilde av livet slik det for barnet akkurat i det vi møter han eller henne. Forhåpninger, bekymringer og tanker om hvordan det blir på ungdomsskolen, eller barnets forhandlinger med venner og foreldre om klærne og skoene «passer» både funksjonelt og sosialt.
credit: pexels | ketut subiyanto
Gjennom å lære mer om barns hverdagspraksiser og klær kan vi også lære mer hvordan de opplever å høre til og passe inn, og om det er noe som gjør at de ikke opplever dette. Hva er klærnes rolle i det som virkelig er skummelt: å ikke føle man har venner og får være «med».
