Et nytt førjulsnummer av Tidsskrift for boligforskning er ute nå!
Dette nummeret av tidsskriftet byr på et knippe artikler som speiler spennvidden i tidsskriftets tematiske nedslagsfelt, kan vi lese i den innledende ledartikkelenn (idunn.no)
Bolig i en storbykontekst
I den første vitenskapelige artikkelen, «Bolig som velferdsgode og markedsvare i en storbykontekst – en analyse av boforhold og vanskeligstilthet», analyserer BOVEL-stipendiat Siri Myrold Osnes, , indikatorer for vanskeligstilthet i boligmarkedet og hvordan disse varierer mellom storbyer og resten av landet over tid. Datamaterialet som er brukt, er levekårsundersøkelser fra 2001 og 2015 (EU-SILC).
Artikkelen bidrar til ny kunnskap om den geografiske dimensjonen i boligsosiale utfordringer og støtter opp under flere tidligere artikler i tidsskriftet som peker i retning av at mange velferdsutfordringer på boligfeltet blir særlig synlige i urbane strøk.
Hvordan verdsette boliger?
I den andre vitenskapelige artikkelen, «Hedonisk verdsettelse av bolig med fleksibel geografisk inndeling», analyserer Erlend Eide Bø med flere problemet knyttet til verdsetting av bolig for beskatningsformål ved hjelp av en hedonisk regresjonsmodell basert på maskinlæring.
En feilfunksjon i boligmarkedet
I essayet «Boligpolitisk paradoks: Det avregulerte boligmarkedet åpnet for å bygge små boliger under Husbankens minstestandard» drøfter og problematiserer Geir C. Tufte den økende andelen av små boliger i boligmarkedet vi har observert de siste 15 årene.
Han setter økningen i sammenheng med den generelle avreguleringen av boligmarkedet og boligfinansieringen på 1980-tallet, da blant annet Husbankens minstestandard for nye boliger ble avviklet. Dereguleringen av boligmarkedet i form av manglende krav til minsteareal har ifølge Tufte resultert i en rekke uheldige sosiale konsekvenser og kan betraktes som en feilfunksjon i boligmarkedet.
Anmeldelse
I det siste bidraget anmelder professor i statsvitenskap Kristina Boréus ved Universitetet i Uppsala Maja Flåtos doktoravhandling Knowledge, policy and practice – Governing Homelessness in Norway. I anmeldelsen fremhever Boréus avhandlingens sterke forskningsmessige kvaliteter knyttet data, metodebruk og analyser.
Samtidig kritiserer hun avhandlingens tidvise reduksjon av telling og kategorisering som et New public management-fenomen, og nevner blant annet den kvantitative samfunnsforskningens sentrale rolle innenfor blant annet fattigdom og økonomisk ulikhet.