Bostedsløshet handler om mer enn fravær av bolig. – Hvilken kunnskap får vi hvis vi ikke tar utgangspunkt i boligen, men folka? spør gjesteredaktørene bak siste utgave av tidsskriftet Nordisk välfärdsforskning.
I den nyeste utgaven avtidsskriftet Nordisk välfärdsforskning, har gjesteredaktørene Inger Lise Skog Hansen (Fafo) og Maja Flåto (NOVA, OsloMet) invitert forskere med ulike fagbakgrunner til å bidra. Målet har vært å få et bredere perspektiv på hvordan bolig henger sammen med andre livshendelser og levekårsutfordringer.
Tidsskrift for Nordisk välfärdsforskning 2-2023 er nå åpent tilgjengelig (idunn.no).
Bostedsløshet handler om mer enn mangel på bolig
Det var to stolte gjesteredaktører som innledet lanseringen denne oktober-fredagen. Redaktørene Hansen og Flåto, begge tilknyttet BOVEL, fortalte at de var glade for muligheten til å samarbeide om temanummeret.
Se opptak av lanseringsseminaret (Fafo.no)
– Vi har over lang tid hatt et engasjement for å forebygge bostedsløshet og fremme gode levekår blant utsatte grupper. Felles i engasjementet vårt er at vi har vært opptatt av at et trygt hjem er avgjørende for gode levekår, men at et trygt hjem ikke kan reduseres til et boligspørsmål alene, forklarer Hansen.
Flåto viser videre til hvordan forståelsen av bostedsløshet i Norge i dag er knyttet til jevnlige tellinger av antall bostedsløse. Definisjonen som i dag brukes, ble laget for å kartlegge hvor mange som opplever denne situasjonen, men det var ikke ment som en nasjonal definisjon på bostedsløshet, noe det altså har blitt.
– En ikke-intendert konsekvens av dette, er at det er en del kunnskap og sammenhenger vi mister, både i politikkutviklingen og i forskningen på bostedsløse og vanskeligstilte, argumenterer Flåto.
I Norge defineres bostedsløse som personer som ikke disponerer en egen bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige botilbud, personer som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, personer som skal bli skrevet ut / løslatt fra institusjon eller kriminalomsorgen innen to måneder og er uten bolig, og personer som sover ute. Midlertidige botilbud kan for eksempel være hospits, pensjonat eller campinghytter.
Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024), s.6 (regjeringen.no)
Hansen fortalte at de forstår bostedsløshet som en utfordring som handler ikke bare om fravær av bolig alene, men en situasjon som oppstår og interagerer med andre livshendelser eller problemer. I temanummeret har gjesteredaktørene vært opptatt av å se bakenfor den administrative kategorien bostedsløshet, og rette oppmerksomhet mot livssituasjonen til personer som erfarer eller står i fare for å ikke ha et godt sted å bo.
– Ved å gjøre det vil vi ha et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan fremme trygge boforhold for utsatte grupper. Vi er glade for å få jobbe med dette og at vi fikk invitere forskere i Norden til å skrive om temaet, sier Hansen.
Et resultat av initiativ fra departementet
Dette med å se på menneskene bak tallene, er ifølge forskerne ikke noe de har funnet på helt selv. I 2021 utfordret Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) en rekke velferdsforskere til å se nærmere på risiko for bostedsløshet og dårlige boforhold for de gruppene som de vanligvis forsker på.
Målet var å utvide kunnskapen om bostedsløshet, med å få inn nye innfallsvinkler. Dette er forskere som vanligvis ikke har holdt på med boligproblematikk, men som ble bedt om å se på boligsituasjonen og risiko for bostedsløshet for målgruppene i deres forskning.
– Etter det tok vi initiativet videre, og er egentlig ganske stolte over hva vi har fått til, smiler Hansen til en bekreftende Flåto.
Bidragene i temanummeret
Siste utgave av tidsskriftet består av seks vitenskapelige artikler og én kommentarartikkel, med bidrag fra forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Flere av disse ble også presentert av forskerne på lanseringen.
- Leder: Bak tallene på bostedsløse (Idunn.no), av gjesteredaktørene Inger Lise Skog Hansen (Fafo) og Maja Flåto (NOVA, OsloMet).
- I artikkelen Hjem eller bolig? Kategoriers betydning for kunnskapsutvikling om bostedsløshet (idunn.no) analyserer Maja Flåto (NOVA, OsloMet), implikasjonene av å ta begrepet bolig eller hjem som utgangspunkt for kunnskapsutvikling om bostedsløshet.
- I artikkelen Hva skal vi med en kjønnsnøytral boligsosial politikk? Kjønn og vold som blindsoner for forskning og tiltaksutvikling mot bostedsløshet,(idunn.no) drøfter Synnøve Økland Jahnsen (Fafo) hvordan manglende oppmerksomhet om kjønn og vold kan føre til blindsoner i forskning og tiltaksutvikling mot bostedsløshet.
- I artikkelen ‘It’s like they are doing injustice’: A Single-Mother Perspective on Family Homelessness in Sweden (idunn.no) analyserer Tove Samzelius (Malmø Universitet) erfaringer med bostedsløshet og boligproblemer blant en gruppe enslige mødre med innvandrerbakgrunn i Sverige.
- Tallene på antall bostedsløse alene gir begrenset informasjon om hvor mange som bor trygt og godt. Dette er også temaet i Inger Lise Skog Hansens (Fafo) artikkel, Når svikt i tilgang til helsetjenester blir et boligproblem for personer med alvorlig psykisk helse og rusproblemer (idunn.no).
- Unge som har vært under oppfølging av barnevernet, er en potensielt sårbar gruppe på boligmarkedet. Dette er temaet i artikkelen til Veronika Paulsen og Stian Thoresen, Structural disadvantaged and individual characteristics exacerbating care leavers’ housing vulnerabilities: Overview of research in Norway and Australia (Idunn.no).
- I artikkelen Displacement and Inequality. An analysis of the Negative Consequences of Displacement at the Societys Margins (idunn.no) har Riikka Perälä, Vera Niemi, Jenni Mäki og Mikko Ilmoniemi intervjuet personer i to byer i Finland som har erfart å miste boligen sin i forbindelse med en byfornyelsesprosess.
- Kommentarartikkel: Hjemløshed blandt unge – et produkt af et velfærdssamfund, der reelt ikke synes sensitivt over for børn og unges selvoplevede udfordringer (idunn.no) av Hans Månsson og Amanda Kristiansen.
Begreper kan mobilisere og målrette, men også begrense
Blant kommentatorene på seminaret var Ida Høvde Holmagan (seniorrådgiver, Kommunal- og distriktsdepartementet) Tor Erik Befring (seniorrådgiver, Helsedirektoratet) og Hedda Eilertsen Barvik (spesialrådgiver, kommunesektorens organisasjon KS).
I sitt innlegg pekte Holmagan (KDD) på at departementet ser tendenser som tyder på at bostedsløsheten i Norge nå er på vei opp igjen. Det er økt bruk av midlertidige boliger. Siste telling i 2020 viste historisk få bostedsløse. Dette tilskrives blant annet en målrettet innsats fra flere aktører, blant annet som følge av strategien Bolig for velferd. Neste år vil det være en ny kartlegging av bostedsløse.
Videre er Holmagan opptatt av at det foregår flere prosesser hvor temaene som berøres i tidsskriftet er relevante, blant annet en ny stortingsmelding om boligpolitikken. Det skal arbeides med å samle og forsterke innsatsen for de som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en bolig. Holmagan peker på at det krever at man klarer å se og forstå behovene til de som er mest utsatt, og hvordan myndighetene kan jobbe for å møte de behovene:
– For det er mennesker vi snakker om, og deres opplevelser er ikke basert på hvordan offentlige instanser, eller forskningsmiljøer for den saks skyld, har organisert seg, sier Holmagan.
Kategorier og begreper kan mobilisere, og de kan målrette innsatsene våre. De kan også virke begrensende for hva vi ser, hvem vi ser og hvem som ser. Å bevege seg forbi kategorien bostedsløshet er derfor et viktig prosjekt. Det er et humanistisk, medmenneskelig prosjekt.
Hedda Eilertsen barvik, spesialrådgiver KS
Hedda Eilertsen Barvik jobbet tidligere i KDD, men er nå spesialrådgiver med ansvar for koordinering av KS interessepolitiske arbeid for forskning. Hun understreket betydningen av arbeidet som er gjort med å samle fagmiljøer på tvers av disipliner og landegrenser, på litt nye måter, for å øke kunnskapen om bostedsløshet.
– Kategorier og begreper kan mobilisere, og de kan målrette innsatsene våre. De kan også virke begrensende for hva vi ser, hvem vi ser og hvem som ser. Å bevege seg forbi kategorien bostedsløshet er derfor et viktig prosjekt. Det er et humanistisk, medmenneskelig prosjekt, sier Barvik.
Hun mener temanummeret illustrerer godt hvor viktig det er å anerkjenne hvor ulike mennesker som opplever bostedsløshet er: det er rusmisbrukere, psykisk syke, voldutsatte, mennesker på barnevernsbakgrunn, innsatte og enslige mødre. Og videre hvordan artiklene avdekker et komplekst bilde av involverte aktører.
– Det synliggjør hvor viktig det er å jobbe tverrsektorielt mellom kommune, stat, frivillige og private aktører. Ved å synliggjøre nyansene i livene til de som opplever bostedsløshet, så ser vi også alle områdene hvor vi må jobbe godt for å forebygge at flere skal komme i en slik situasjon, sier Barvik.
I flere av kommentarene ble det økende presset på kommunene tematisert, bl.a. sosialt utenforskap og at flere skal bo og motta tjenester hjemme, samtidig som tjenester i andrelinja bygges ned.
Boligen som behandlingsarena
Tor Erik Befring, psykologspesialist og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, jobber med utvikling på området psykisk helse og rus. I sin kommentar hentet han opp målsettingene fra den første opptrappingsplanen for psykisk helse fra 1998, om at mennesker kan og vil være aktive deltakere i samfunnet. Rammene som skal gjøre dette mulig er en tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet, og med tilstrekkelig bistand der dette er nødvendig. Med utgangspunkt i de data som er presentert i Skog Hansens artikkel, slår han fast at her er man fortsatt ikke i mål.
Befring reflekterte rundt konsekvensene av at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er halvert de siste 20 årene. De ambulante tjenestene er bygd ut, men det kompenserer på langt nær det som er bygd ned i døgnkapasitet. Ifølge Befring skaper dette et behandlingsgap som kommunene må fylle. Han tar opp at de reformene som er gjennomført har hatt flere implikasjoner som man må reflektere mer rundt. Det ene er at boligen, eller den enkeltes hjem, er blitt en viktig behandlingsarena.
– Vi putter flere funksjoner inn i hva som skal være et hjem. Det har implikasjoner, dette møtet med helsepersonell som går inn i bolig. Hvem er det som rår her, er det overlegen eller pasienten? Her bor jeg, og her kan jeg lukke døra. Og det forklarer kanskje også noe – når vi snakker om brukermedvirkning. Hvor komplisert det kan være, reflekterer Befring.
Den andre implikasjonen Befring peker på er når personer med alvorlig psykisk helse og rusproblemer flyttes ut i et nabolag, uten at det sikret tilstrekkelig tilgang til oppfølging og helsehjelp, så kan det skape utrygge bomiljøer. Det som skulle være en positiv ressurs, blir et utrygt bomiljø.
For å ivareta gruppen med alvorlig psykisk helse og rusproblemer, peker Befring på behovet for bedre tilgang til helsehjelp, prioritering av samarbeid og medvirkning. Men også for å tenke nytt.
– Kan psykisk helsevern lære noe av rusfeltet arbeid med skadereduksjon når det gjelder utvikling av strategier i møte med personer som ikke ønsker den helsehjelpen de tilbys? spør Befring.
Behov for mer samordning og medvirkning – også i forskningen
Lanseringen ble avsluttet med en samtale mellom Inger Lise Skog Hansen og forskerne Elisabeth Brodtkorb (VID vitenskapelige høgskole) og Esben Olesen (Nordlandsforskning). Tema var hvordan man kan bidra til mer oppmerksomhet i velferdsforskningen om bolig og hvordan forebygge bostedsløshet.
Olesen tok opp at det fragmenterte velferdssystemet gjenspeiler seg i forskningen.
– Når vi forsker på de nordiske velferdsstatene, er det en utfordring å følge folks vei gjennom velferdssystemet. Man går gjerne i dybden på en og en arena, mens folk med sammensatte behov ofte er innom flere ulike tjenester, sier Olesen.
Samtalen belyste også utfordringer for mer helhetlige perspektiver, både knyttet til etikk og personvern, men også fagfeltenes ulike begreper og tilnærminger.
Videre var panelet enige om betydningen av å løfte frem brukerstemmene i forskningen, og at det å se livssituasjonen fra den enkeltes perspektiv kan bidra til å synliggjøre strukturelle utfordringer.
– Vi må snakke med folk som er i sårbare situasjoner for å sikre gode prosesser for utforming av tjenester på systemnivå, og for individuell medvirkning for den enkelte. Dette vil kunne gi en bredere og mer nyansert forståelse av hva som er viktig for å bo godt. Og hvordan hva som er viktig varierer fra person til person, argumenterer Brodtkorb.
Bolig som utgangspunkt for samarbeid på tvers
Brodtkorb er opptatt av at forskere må jobbe med å tydeliggjøre begrepene man bruker, og at man f.eks. ikke tar for gitt at man snakker om det samme når man bruker begreper som «helhetlige» løsninger og tjenester. Hun mener boligperspektivet kan et godt utgangspunkt for å jobbe mindre fragmentert på tvers av fagfelt.
– Hjem og bolig er en felles del av veldig mye sosial problematikk. Bolig har blitt mer sentralt som del av tiltak og behandling. Det kan være et godt utgangspunkt for ulike disipliner til å begynne å åpne opp feltet og de gjenstridige problemene som ligger til, sier Brodtkorb.
Men det er ikke bare forskerne selv som har ansvar for å utvide perspektivet og inkludere boligdimensjonen. Panelet er samstemte om myndighetenes oppdragsgiveransvar når de bestiller forskning.
– Det er mye oppdragsgiver som definerer hva de vil ha svar på. Hvis det ikke er åpenlyst i utlysningen at de ønsker et boligperspektiv, så har man gjerne ikke det. Oppdragsgiver bør bli bevisst på hvordan man kan inkorporerer det perspektivet i utlysninger. På samme måte som man har begynt å gjøre det med f.eks. mangfold og kjønn, sier Olesen.
Temanummeret ble av deltakere og kommentatorer beskrevet som et godt eksempel til etterfølgelse, med tanke på å vise sammenhenger på tvers av disipliner, sektorer og livssituasjoner.
Lanseringen av temanummeret Bostedsløshet: menneskene bak tallene (oslomet.no) gikk av stabelen 13.oktober.