Barnefattigdommen i Norge har økt de siste tjue årene. En nylig publisert artikkel skrevet av BOVEL-forskere undersøker om dette har medført større konsentrasjon av barn i lavinntektsfamilier innad i nabolag.
Artikkelen finner imidlertid at økningen i barnefattigdom har vært jevnt fordelt mellom nabolag. Barn i lavinntektsfamilier bor i nabolag med flere andre fattige barn enn tidligere – men det gjør også barn i familier med høyere inntekt. Det er fortsatt store forskjeller mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn.
Studien er publisert i Child Indicators Research og er skrevet av Miriam Evensen, Sara Cools og Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), og Janis Umblijs ved NOVA, OsloMet. Alle forskerne er tilknyttet Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL).
Hvordan undersøke om fattigdom i nabolaget har økt?
Forfatterne skiller mellom to spørsmål når de undersøker om barn i lavinntektsfamilier i økende grad er geografisk konsentrert: Hvor mange andre barn fra lavinntektsfamilier som fins i nabolaget (eksponering) på den ene siden, og hvorvidt økningen i antall barn fra lavinntektsfamilier er større enn den generelle økningen i lavinntektsfamilier (overeksponering).
Eksponering og overeksponering trenger ikke å øke samtidig. Dersom barnefattigdommen øker vil typisk eksponeringen øke, mens for at overeksponeringen skal øke, må barnefattigdommen øke uproporsjonalt mye mer i de områdene hvor det allerede bor fattige barn. I studien undersøker forfatterne begge deler.
Flere fattige barn og mer fattigdom i nabolaget
Forskerne har brukt registerdata for alle barn i Norge i perioden 2004-2022. Analysene viser at andelen barn som lever i familier med lav inntekt har økt fra om lag 8 prosent til 11 prosent i løpet av perioden. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør også en stadig større andel av gruppen som lever i familier med lav inntekt.
Dette gjenspeiles også i den faktiske eksponeringen for lavinntekt i nærmiljøet, som har økt for barn i lavinntektsfamilier i denne perioden — både blant barn med og uten innvandrerbakgrunn.
Er barn i lavinntektsfamilier blitt mer overeksponert?
Når man i stedet ser på overeksponering — altså om fattige barn er mer konsentrert i nabolag enn tidligere, utover det den generelle økningen i barnefattigdom skulle tilsi — viser studien at dette har vært forholdsvis stabilt over tid på nasjonalt nivå.
Samtidig viser studien tydelige og vedvarende forskjeller mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn. Hvis man ser på den samlede nasjonale trenden er barn med innvandrerbakgrunn som lever i familier med lav inntekt gjennom hele perioden som undersøkes langt mer for overeksponert for lavinntekt i nærmiljøet enn andre barn i lavinntektsfamilier.
Oslo skiller seg ut
Når forskerne ser nærmere på de tre største byene i Norge, finner de imidlertid større forskjeller innad i byene enn på landsbasis. Oslo har den høyeste overeksponeringen for fattigdom blant barn i lavinntektsfamilier, særlig blant barn med innvandrerbakgrunn. Bergen viser en økende, mens utviklingen i Trondheim ligger stabilt under landsgjennomsnittet.
Studien bidrar med ny kunnskap om sammenhengen mellom barnefattigdom, nabolag og sosial ulikhet. Studien viser at bildet er todelt: Barn som selv tilhører en lavinntektshusholdning bor i dag oftere i nabolag med høyere innslag av lavinntekt, men det skyldes først og fremst at det nå er flere barn total sett som bor i lavinntektsfamilier.
Barn i lavinntektsfamilier har derfor ikke blitt mer overeksponert eller, sagt på en annen måte, mer konsentrert i enkelt nabolag enn tidligere. At overeksponeringen ikke har økt, betyr likevel ikke at oppvekstsvilkårene er uendret, men at dette gjelder flere barn enn før, og i særlig grad gjelder barn med innvandrerbakgrunn.
Les mer
Les og last ned artikkelen her:
Evensen, M., Cools, S., Schøne, P. & Umblijs, J. (2026). Neighborhood Concentration of Child Poverty by Immigrant Background: National and City- Level Trends. Child Indicators Research (link.springer.com)