Hvor godt treffer bostøtten husholdningene den er ment å hjelpe? Et nytt BOVEL-notat viser at bare 16 prosent av husholdningene som kombinerer lav inntekt og høye boutgifter mottar bostøtte, mens bare 20 prosent av mottakerne tilhører målgruppen slik den defineres i notatet. Samtidig peker det andre BOVEL-notatet på at bostøttens betydning ikke først og fremst bør vurderes ut fra om ordningen bidrar til flere utleieboliger.
Bostøtte er en sentral del av den norske bolig- og velferdspolitikken. Ordningen skal bidra til at husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter kan opprettholde et tilfredsstillende boligkonsum uten at dette går på bekostning av andre nødvendige utgifter. I to nye BOVEL-notat undersøker forskerne Kim Christian Astrup og Axel West Pedersen hvordan ordningen fungerer i praksis.
I notatet Bostøttens treffsikkerhet og måloppnåelse, finner forskerne utfordringer knyttet til både underdekning og overdekning. Samtidig viser analysene at bostøtten har en viktig effekt for husholdninger som faktisk er eksponert for høye boutgifter. I notatet Må bostøtten bidra til flere boliger for å virke?, argumenterer forskerne for at bostøttens verdi ikke bør vurderes utelukkende ut fra hvilken effekt ordningen har på tilbudet av utleieboliger.
Hvem når bostøtten?
I det ene notatet Bostøttens treffsikkerhet og måloppnåelse undersøker forskerne hvor godt dagens bostøtteordning treffer husholdninger med både lave inntekter og høye boutgifter.
Utgangspunktet er at bostøtten skal kompensere for det som i notatet kalles eksogen variasjon i boutgifter – boutgifter som ikke først og fremst skyldes valg av boligstandard eller boligstørrelse, men forhold som husholdningene i begrenset grad kan påvirke selv, som for eksempel geografiske forskjeller i leiepriser.
For å avgrense bostøttens målgruppe kombinerer forskerne en lavinntektsdefinisjon basert på EU60-målet med nye metoder for å måle eksponering for eksogen variasjon i boutgifter. Dette gjør det mulig å analysere bostøttens treffsikkerhet langs begge kriteriene som begrunner ordningen: lav inntekt og høye boutgifter.
Målet har vært å undersøke i hvilken grad dagens bostøtteordning når husholdninger som både har lave inntekter og er eksponert for høye boutgifter som ikke kan forklares av valg av boligstandard eller boligstørrelse alene.
Utfordringer med treffsikkerheten
Notatet viser at bostøtten har utfordringer med treffsikkerheten, både underdekning og overdekning. På den ene siden mottar bare 16 prosent av husholdningene som kombinerer lav inntekt og høye boutgifter bostøtte. På den andre siden tilhører bare 20 prosent av dagens mottakere målgruppen slik den er definert i det første notatet.
Forskerne understreker at dette ikke først og fremst handler om at ordningen er for liten. Målgruppen anslås til rundt 5,4 prosent av alle husholdninger, mens mottakerne utgjør omtrent 4,3 prosent. Utfordringen er snarere at det er begrenset samsvar mellom husholdningene som mottar støtte og husholdningene ordningen er ment å hjelpe.
Notatet viser videre at bostøtten i stor grad når husholdninger med lave inntekter. Treffsikkerhetsutfordringene ser først og fremst ut til å være knyttet til hvordan ordningen fanger opp husholdninger med høye boutgifter. Dagens ordning skiller i begrenset grad mellom husholdninger som faktisk er eksponert for høye boutgifter og husholdninger som ikke er det.
Bostøtten virker for dem som får den
Selv om det første notatet finner utfordringer med treffsikkerheten, viser analysene også at bostøtten har en viktig effekt for de husholdningene den er ment å hjelpe.
Blant mottakere som er eksponert for høye boutgifter, reduserer bostøtten belastningen betydelig. Notatet konkluderer derfor med at den viktigste utfordringen ikke nødvendigvis ligger i selve begrunnelsen for bostøtten eller nivået på ytelsen, men i hvordan ordningen er utformet og hvem som omfattes av den.
Må bostøtten føre til flere boliger?
Det andre notatet, Må bostøtten bidra til flere boliger for å virke? Markedsvirkninger, velferdseffekter og den kommunale utleiesektoren, tar utgangspunkt i en annen diskusjon: om bostøtten bare kan forsvares dersom den bidrar til flere utleieboliger.
Gjennomgangen av eksisterende forskning gir lite støtte til at bostøtten i vesentlig grad øker tilbudet av utleieboliger eller presser opp husleiene. Forskerne peker på at dette blant annet henger sammen med at stadig flere mottakere har boutgifter som overstiger bostøttens utgiftstak. Andelen har økt fra rundt 40 prosent i 2009-2010 til godt over 70 prosent i 2025. I tillegg ser tilbudet av utleieboliger ut til å reagere relativt svakt på økt etterspørsel i store deler av leiemarkedet. Forskerne understreker imidlertid at dette heller ikke bør være det viktigste kriteriet for å vurdere ordningen.
Bostøtten kan ha stor betydning selv om den ikke fører til flere boliger. Ordningen kan bidra til en mer rettferdig fordeling av tilgangen til eksisterende boliger, og kompensere for boutgifter som andre inntektssikringsordninger i liten grad fanger opp.
En viktig del av den kommunale boligpolitikken
Notatet peker også på samspillet mellom bostøtten og den kommunale utleiesektoren. De to virkemidlene beskrives som komplementære: Kommunale utleieboliger skal dekke boligbehov som ikke kan løses gjennom økonomisk støtte alene, mens bostøtten styrker husholdningenes betalingsevne. Ved å dekke deler av husleien bidrar bostøtten samtidig til mer stabile inntekter i kommunale boligforetak, noe som kan gjøre det lettere å opprettholde tilbudet av boliger til vanskeligstilte grupper.
Forskerne argumenterer samtidig for at bostøtten ikke alene bør brukes for å stimulere til flere kommunale utleieboliger. Dersom målet er å øke den kommunale boligmassen, bør dette støttes gjennom egne investeringstilskudd.
Begge notatene peker på at bostøtten fortsatt har en viktig funksjon som supplement til andre velferdsordninger. Samtidig reiser forskerne spørsmål om både treffsikkerheten i dagens ordning, og hvordan man bør forstå bostøttens betydning som boligpolitisk virkemiddel.
Les mer
Astrup, K. C. & Pedersen, A. W. (2026). Må bostøtten bidra til flere boliger for å virke? Markedsvirkninger, velferdseffekter og den kommunale utleiesektoren. BOVEL-notat 5/26 (nva.sikt.no)
Astrup, K. C. & Pedersen, A. W. (2026). Bostøttens treffsikkerhet og måloppnåelse. BOVEL-notat 3/26 (nva.sikt.no)
Disse to notatene er oppfølging fra tidligere BOVEL-notater om bostøtteordningen av samme forfattere:
Astrup, K.C., Pedersen, A.W. (2025). Bør bostøtten kompensere for variasjon i faktiske utgifter? BOVEL-notat 4/25 (nva.sikt.no).
Astrup, K.C., Pedersen, A.W. (2025). Er det ønskelig med en mer stabil bostøtte? BOVEL-notat 3/25 (nva.sikt.no)
Astrup, K.C & Pedersen, A.W (2024). Utforming av boutgiftstakene i bostøtteordningen – en prinsipiell tilnærming. BOVEL-notat 3/24 (nva.sikt.no).
Astrup, K. C. & Pedersen, A.W (2024). Bostøttens egenandelsberegning – forankring i underliggende prinsipper. BOVEL-notat 2/24 (nva.sikt.no)