Ansatte som jobber med tildeling av kommunale boliger opplever økende tendens til nabo-motstand mot etablering av nye botilbud. – Segregeringen i de store byene forsterkes av at ressurssterke folk i velstående områder kjemper mot uønskede naboer i egne nabolag, hevder BOVEL-forskere.
I den ferske artikkelen «They must live somewhere!» tar BOVEL-forskerne Ingar Brattbakk (AFI, OsloMet) og Jardar Sørvoll (NOVA, OsloMet) for seg utfordringer knyttet til lokalisering av kommunale boliger. Her spør de blant annet:
- Har det noen betydning hvor kommunale boliger lokaliseres, og hvor ulike beboergrupper bosettes?
- Hva er konsekvensene av lokalisering – særlig konsentrasjonen av de som er mest krevende å bosette – for beboerne selv, naboene deres og bomiljøet?
- Og hvordan blir byområdene våre delt når det gjelder bosetting av ulike grupper?
Artikkelen er basert på intervjuer med kommunalt ansatte som forvalter og tildeler kommunale boliger i de 15 største kommunene i landet. I intervjuene kommer det fram hvordan de kommunalt ansatte som sitter med ansvaret for forvaltning og tildeling av kommunale boliger oppfatter og vurderer de nevnte temaene.
Tre hovedutfordringer
De kommunalt ansatte trekker fram tre hovedtyper av utfordringer knyttet til lokalisering og tildeling av kommunale boliger.
- For det første trekker de fram utfordringer i bomiljøet knyttet til trivsel, utrygghet og naboklager i kommunale gårder hvor mange beboere har en utagerende oppførsel knyttet til rus og psykisk uhelse.
- For det andre legger de vekt på såkalte nabolagseffekter, altså at oppvekstmiljøet kan ha en uheldig påvirkning på barn og unges livskvalitet her og nå og deres fremtidige muligheter.
- Det tredje temaet de ansatte bringer på banen er responsen fra naboer og aktører i nabolaget rundt de kommunale boligene.
Økende nabo-motstand
Responsen fra naboer består først og fremst av protester og motstand mot etablering av nye kommunale boliger, eller bosetting av det mange ser på som uønskede naboer.
De kommunalt ansatte beskriver at de opplever en økende tendens til at naboer tar i bruk ekskluderende strategier, ofte omtalt som NIMBY-responser («Not in My Backyard»). Dette kan dreie seg om alt fra å organisere protester og mobilisere i sosiale medier til å gi høringsinnspill og å hyre inn advokater.
Ifølge de kommunalt ansatte gjør slik motstand at det mange steder er krevende å etablere nye kommunale boligtilbud.
Noen få steder finner man imidlertid også mer inkluderende strategier i form av naboer og andre aktører som framsnakker etablering av kommunale boligprosjekter i sitt nabolag med henvisning til at «dette kan vi håndtere» og til behovet for å redusere segregasjon og spre kommunale boliger i byområdene.
Synliggjør skyggesider av boligpolitikken
Brattbakk forteller at studien gir ny og bedre kunnskap om utfordringene med at mange vanskeligstilte beboere med omfattende problemer bosettes samlet og tett på barnefamilier.
– Studien synliggjør noen av skyggesidene ved en bolig- og sosialpolitikk som handler om nedlegging av institusjonsplasser basert på en filosofi om at alle skal kunne bo selv i ordinære boliger og bomiljøer. Selv om dette i seg selv kan være en riktig strategi, forteller informantene i vår studie en historie om hvor problematisk dette blir når for mange samles på ett sted og når oppfølgingstjenestene til sårbare grupper samtidig uteblir eller er mangelfulle, forklarer Brattbakk.
Videre forteller han at studien viser et stort sprik mellom idealer og realiteter i den kommunale boligsektoren.
– De kommunalt ansatte i norske byområder har et klart ideal om en geografisk spredning av kommunale boliger og å hindre at barnefamilier bosettes sammen med personer som tidvis utagerer og har en livsførsel som gjør dem krevende å ha som naboer.
– Samtidig er realiteten at kommunene mangler ressurser til å sørge for nok kommunale boliger som er godt tilpasset målgruppen, som ligger spredt i byområdene, og som har tilstrekkelig med oppfølgingstjenester.
– Disse utfordringene forsterkes av at ressurssterke beboere, særlig i mer velstående byområder, kjemper mot etablering av kommunale boligtilbud i sine nabolag, avslutter Brattbakk.
Les hele artikkelen
Brattbakk, I. & Sørvoll, J.(2024). They must live somewhere! The geographical dimension of residualized social rented housing in urban Norway. Journal of Housing and the Built Environment (springer.com)
I artikkelen har forskerne fått tillatelse til å bruke to bilder av kommunale boligprosjekter – som ligger under Electronic supplementary material (springer.com).