Nedenfor finnes prosjektbeskrivelser m.m. for en del av de pågående forskningsprosjektene innenfor Childlife-nettverket. I tillegg skal nevnes GULF-prosjektet (Growing Up and Looking Forward; Wenche Bekken), som ble avsluttet i 2021, og Barn i enetiltak og rustiltak i barnevernet (Kari Sjøhelle Jevne m.fl.)

Forståing og konseptualisering av omgrepa omsorg og omsorgssvikt (Margrete Aadnanes)
Barnevern i barnehagen (Kristin Holte Haug)
The pandemic child (Oddbjørg Skjær Ulvik)
Barnehagefaglig master i praksis (BaMaP) (Solveig Østrem)
Læreres deltakelse i dramatisk lek i barnehagen (Anne Greve)
Children at ‘Risk’ (Anne Greve)

Forståing og konseptualisering av omgrepa omsorg og omsorgssvikt

Ein barnevernfagleg studie

Prosjektleiar: Margrete Aadnanes – margrete.aadnanes@vid.no

Prosjektbeskrivelse: Studien handlar om kva omsorgsforståingar som ligg innbaka i kunnskapsgrunnlaget som barnevernfagleg arbeid er tufta på, og kva betyding dette kan ha for vurderingsarbeid knytt til barns omsorgssituasjon. Forståinga av omsorgssituasjonen til eit barn tek ikkje berre utgangspunkt i den konkrete situasjonen til barnet og familien og eit fagleg kunnskapsgrunnlag, det kviler også på sosiale og kulturelle oppfatningar av kva omsorg for barn inneber. Den norske samfunnskonteksten og politikk på barne- og familiefeltet vil ha innverknad på korleis barnevernet forvaltar sitt mandat overfor dei barn og familiar som lever i utsette livssituasjonar. Med utgangspunkt i dette vil denne studien søkje å utvikle kvalitativ kunnskap om korleis me forstår, gir meining til og definerer omgrepa omsorg og omsorgssvikt innanfor den barnevernfaglege konteksten.

Design: For å få meir kunnskap om forståinga av omsorg og omsorgssvikt vil eg analysere både faglitteratur og fagfolk sine oppfatningar om fenomena. Dette vil eg gjere ved å kartleggje og analysere definisjonar og framstillingar av fenomena i barnevernfagleg litteratur (delstudie 1), og ved å gjennomføre ein intervjustudie med tilsette i barnevernstenesta og analysere empirien frå denne (delstudie 2). Analysane vil vere innretta mot å forstå barnevernsfaglege praksisar som del av ein større kontekst, altså som ein utøvar av fagleg kunnskap og som forvaltar av politikk så vel som av samfunnet sine normer og verdiar på området.

Studien vil utforske og analysere følgjande forskingsspørsmål:

Kva forståingar av god omsorg for barn kjem til uttrykk i barnevernsfagleg litteratur brukt på utdanningar innan barnevern og sosialt arbeid?
Og kva forståingar av omgrepa omsorg og omsorgssvikt kjem til uttrykk i intervju med saksbehandlarar i barnevernet?

Barnevern i barnehagen

Tverrprofesjonelt arbeid om utsatte barn i henhold til Barnevernsreformen/ny barnevernlov

Prosjekt-ansvarlig: Kristin Holte Haug, dosent, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet – storbyuniversitetet.

Finansiering: Egen FoU-tid.

Nøkkelord: barnevern; barnehage; barnevernsreform; tverrprofesjonelt samarbeid

Prosjekt-periode: 1.1.2022 – 31.12.2024

Forsknings-spørsmål:

Hvilke «føringer» for tverrprofesjonelt arbeid mellom barnevernet og barnehagen framkommer i Barnevernsreformen?
Hvilken betydning har Barnevernsreformen for det tverrprofesjonelle samarbeidet med tanke på at barnehagen skal kunne gi utsatte barn hjelp?

Prosjekt-beskrivelse: I prosjektet undersøkes hva offentlige tekster utarbeidet i forbindelse med Barnevernsreformen/ny barnevernlov sier om det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagen. Målsetting er å belyse reformens betydning for at barnehagen gjennom tverrprofesjonelt samarbeid skal kunne yte hjelp til utsatte barn. Undersøkelsens hovedfokus er barnehagen og hvilken innvirkning Barnevernsreformen har på barnehagens mandat og funksjon i tverrprofesjonelt samarbeid om utsatte barn.

Forskningsspørsmålene søkes besvart gjennom dokument – og diskursanalyse og litteraturstudier, som gjennomføres på en systematisk måte etter nærmere definerte søkestrategier og utvalgsmetoder. Det gjennomføres en kvalitativ innholdsanalyse ved å samle inn, og på en systematisk måte gjennomgå innholdet i offentlige dokumenter med relevans for Barnevernsreformen. Dokumentene vil bli vurdert i tråd med hovedelementer i kildekritisk tilnærming, som: autentisitet, troverdighet, representativitet og tolkning/betydning. Datagrunnlaget er offentlige dokumenter («styringsdokumenter») som er relevante å undersøke i tilknytning til Barnevernsreformen. Det innebærer lover, forskrifter, Stortingsmeldinger, NOU-er, strategidokumenter og veiledninger. Også høringsdokumenter og høringssvar, tekster på Internett, intervjuer, taler, TV-innslag, o.a. multimediale kilder kan inngå i datagrunnlaget.

Kunnskapsutvikling knyttet til praktiske implikasjoner for barnehagen er en prioritert målsetting. Resultatene har betydning både for fremtidig forskning og for beslutningstakere i offentlig forvaltning. Undersøkelsen avgrenses til å omfatte nyere offentlige dokumenter, begrenset bakover i tid til 2014 da regjeringen startet arbeidet med struktur- og kvalitetsreformen i norsk barnevern.

Fremdrifts-/publiseringsplan:

Litteraturstudier; teori- og metodelitteratur, offentlige dokumenter
Utarbeide søkekriterier
Dokumentanalyse / tolkning av datamaterialet
Utskriving av prosjektdata
Konferansedeltakelse med paper
Skriving av fagartikler for publisering i fagtidsskrifter
Skriving av populærvitenskapelig artikkel for publisering i nasjonale tidsskrift
Skriving for offentligheten i form av kronikker og leserinnlegg

Publisert:

Haug, K.H. (2022). Barnevern for barnehagefolk. Universitetsforlaget.
Haug, K.H. (2022). Hvor er barnets stemme? Hovedinnlegg i Dagsavisen 8. juli 2022.
Haug, K.H. (2019). Ingen barndom i reprise. Hovedinnlegg i Dagsavisen 4.november 2019.

The pandemic child

Prosjektleder: Oddbjørg Skjær Ulvik, OsloMet

Deltakere: Margrete Aadnanes, VID vitenskapelige høyskole; Anne Greve, OsloMet; Mari Dalen Herland, VID vitenskapelige høyskole; Inger-Lise Negård, VID vitenskapelige høyskole; Guro Brokke Omland, Oslo nye høyskole; Ann Phoenix, University College London, UK; Ellen Syrstad, VID vitenskapelige høyskole; Oddbjørg Skjær Ulvik, OsloMet

Formål:

Working title: The COVID-19 pandemic as a lens for studying constructions of children and childhood: An opportunity for theoretical creativity?

The pandemic has underlined how dependent we are on each other and on our environments both locally and globally. It exposes vulnerability in new ways, and particularly, it has revealed new meanings and configurations of children’s vulnerability.

The contrasting discourses «The vulnerable child» (e.g.: Must be protected from strict infection restrictions due to risk of mental health) and «the resilient/robust child» (e.g.: No need for vaccine; can socialize relatively freely due to biological robustness) can be seen as having prominent positions in the understandings of children revealed under the pandemic. Particularly, this can be seen in the government’s responses to the pandemic, as well in the responses from professionals occupied with children and youth’s physical and psychosocial health, education, social work and child protection.

Some questions we engage in:

How have implications of intersecting social categories changed during the pandemic (e.g. age and biology)?
How may the state’s life politics (biopolitics) serve as a framework for professional understandings and practices (e.g. the orientation towards understanding children and young people through concepts and models based on statistics (e.g. «population» and «vulnerable groups»)?
How may relational ontology characterize our analytic gaze on children and youth in research as well as in the practice field?

Prosjektstart: 2021.

Barnehagefaglig master i praksis (BaMaP)

Prosjektleder ved OsloMet: Solveig Østrem

Deltakere: Jan Jaap Rothuizen, VIA University College, Århus, Danmark; Sisse Due, VIA University College, Århus, Danmark; Mari Pettersvold, Universitetet i Sørøst Norge; Solveig Nordtømme, Universitetet i Sørøst Norge; Olav Kasin, OsloMet; Anne Greve, OsloMet.

Formål: Målet med prosjektet er å utvide kunnskapen om hvordan barnehagelærere med barnehagefaglig masterutdanning erfarer at deres kompetanse blir anvendt, og hvordan det legges til rette for at kompetansen kommer barnehagen til gode. Det er også en intensjon å få innsikt i hvordan akademisk kunnskap fortolkes, møtes og gis muligheter i sektoren. Det er videre interessant hva som defineres som overordnede oppgaver som krever mer oversikt og kompetanse, hvilke oppgaver som velges, med hvilke begrunnelser og hvordan ulike faglige problemstillinger i barnehagehverdagen utformes og løses.

Prosjektstart: 2019.

Prosjektslutt: 2023

Presentasjoner på konferanser:

6.5.2021:The fifth research and network Seminar on Quality and Management in ECEC Centres – Between Policy and Praxis. Webinar.

Publikasjoner;

Mari Pettersvold, Jan Jaap Rothuizen, Solveig Østrem (red). (2023). Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.55

Læreres deltakelse i dramatisk lek i barnehagen

Prosjektleder: Anne Greve, OsloMet

Deltakere: Knut Olav Kristensen, OsloMet; Eilen Bergvik, barnehage

Formål: Målet med prosjektet er å få kunnskap om hvordan barn og lærere i barnehage og skole opplever å delta i lek. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan læreres deltakelse i barns lek kan bidra til mer lek.

Prosjektslutt: 2023

Metode: Metodisk har vi vært inspirert av mosaikktilnærmingen utviklet av Alison Clark og Peter Moss, og utforsket ulike måter å få kunnskap om og erfaringer og meninger fra barn og lærere i barnehager og skoler. Vi har observert og intervjuet barn og lærere om erfaringer med å delta i dramatisk lek, vi har selv deltatt i barns lek og vi har blitt observert av lærere mens vi har lekt med barna. Vi finner at det tilsynelatende er andre forhold enn alder, kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn som spiller inn med hensyn til å delta i leken på måter som fører til mer lek. Evne til improvisasjon synes å være en viktig faktor. Det handler om å kunne være til stede i øyeblikket, å være åpen for det ukjente og å kunne gå inn i kommunikasjon med en «ja, og…» holdning til medlekere.

Presentasjoner på konferanser:

Greve, A. og Kristensen, K. O. (2015). Dramatic play culture in a Norwegian kindergarten. Aesthetics and children with special needs – an interdisciplinary approach. Høgskolen i Oslo og Akershus. 15.april 2015.

Greve, A. og Kristensen, K. O. (2016). Når det muliges rom møter det fysiske rommet. Rommets betydning for dramatisk lek i små grupper. Barn på tvers. Høgskolen i Oslo og Akershus. 8.januar 2016.

Greve, A., Kristensen, K.O. og Bergvik, E. (2021). Challenges, dilemmas and magic moments. Teachers´ participation in dramatic play, IX Conference on Childhood Studies. On-line, Tampere University, 10.-12.5.2021.

Kristensen, K. O. og Greve, A. (2019). Dramatisk lek i lys av FNs barnekonvensjon. Institutt for barnehagelærerutdanningen OsloMet og OMEP Norge. FNs barnekonvensjon 30 år. 20.november 2019.

Wolf, K.D., Greve, A. og Kristensen, K.O. (2017).But don´t think that we are only playing. ICCP conference, Vilnius, 15.-17.juni 2017.

Publikasjoner:

Greve, A. & Kristensen, K.O. (2015). Lek i det muliges rom. I: A. Greve, L. Pedersen & H. G. Sviggum (red.) Faglighet i barnehagen (141-163). Bergen: Fagbokforlaget.

Greve, A. & Kristensen, K. O. (2018). Når det fiktive stedet møter det fysiske rommet – rommets betydning for dramatisk lek. I: S. Seim & O.K. Sæter (red.) Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet (s. 161-176). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Greve, A. & Kristensen, K.O. & Wolf, K.D. (2018). Lekens status og vilkår i barnehagen. I: S. Østrem (red.) Barnehagen som samfunnsinstitusjon (s. 86-105). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kristensen, K. O. & Greve, A. (2018). Dramatic play – Modelling teachers´ interactions in kindergartens. In: T. Haugen & K. I. Skjerdingstad (eds). Children and young people, aesthetics and special needs. An interdisciplinary approach (pp. 289-306). Oslo: Vidarforlaget AS.

Greve, A., Bergvid, E. & Kristensen, K.O. (2023). Sammen i lek. Fagbokforlaget

Children at ‘Risk’

Project leader: Anne Greve

Participants: Victoria Chantseva (phd-student), Marte Eriksen (phd-student), Bjørg Fallang, Pascale Gariner, Liv Mette Gulbrandsen, Sylvie Rayna, Oddbjørg Skjær Ulvik, Ingvil Øien

The project will explore how everyday life in kindergarten is interwoven with risk knowledge about body, movement and health. Our interest is how ‘risk’ constructions is deployed and distributed, individually experienced, negotiated and made meaningful among professionals, parents and children in Norway as well as in France. The purpose of the project is to gain knowledge about how ‘risk’ is expressed, manufactured and negotiated in ECEC institutions in the light of policy and academic documents, academia, own professional knowledge and practice or local traditions. Further the project will explore how health and ‘risk’ are understood and practiced in ECEC institutions in Norway and France, how physical activities are organized and performed, how food and meals are organized and performed and how these practices are negotiated and talked about among professionals, parents and children. Finally the project will gain knowledge about what didactical tools and professional practices are chosen, implemented and governed in the ECEC institutions in the light of ‘risk’ discourses.

Learning, shaping of identity and quality of life are affected by children’s background, experiences, the content and quality of teaching, the psychosocial environment and socio-emotional development. ‘Risk’ may be at stake in all these elements. This project aims at contributing to innovation processes in early childhood education and care (ECEC) by exploring the notion of ‘risk’ in a broad context of ECEC. There is a need for knowledge about how cooperation within and across ECEC institutions, parents and children works. Likewise it is of importance to explore forms of collaboration across other professional partners relating to ECEC, like child welfare services and/or health care systems.

Our aim is threefold:

To explore the discursive fields of ‘risk’ construction and handling in political documents, academic literature and professional guidelines.
To study how conceptions of ‘risk’ are mediated to the children through the choice and organisation of kindergarten activities and through talk: explanations, motivation, justification, information, etc.
To investigate how ideas of ‘risk’ are formed and circulated among the kindergarten staff, among other professionals dealing with children and families, among parents, and among children.

METODE

We will study two kindergartens (écoles maternelles) in urban districts in France, and two kindergartens from two different districts in Oslo, Norway. In order to include children/families having diverse class and ethnic backgrounds, one kindergarten in east Oslo and one in west Oslo will be chosen. The participating children will be 2 – 5 years old. In both Norway and France an ethnographic approach will be employed with fieldwork during 6 months (three short periods of 1-2 weeks) in the kindergartens. Situations involving food/meals as well as organized and unorganized physical activities/bodily engagements will be specially targeted. The encounters between children, professionals and parents at the entrances to and leave-takings from the kindergarten are situations saturated with exchanges of practical, cultural and personal information. Field notes, photographs and video recordings will document the observations of these events.

In addition to a direct comparison of the observations of the practices in kindergartens by the researchers, the project will include group interviews conducted in France and Norway. The interviews will follow the polyphonic ethnographic method developed by Joseph Tobin comparing preschool education in three cultures, using video as a tool to stimulate a multi-vocal, inter-cultural dialogue (Tobin, Wu & Davidson, 1989; Tobin & Davidson, 1990). This methodology has also been used in recent research for international comparisons as well as for exploring different kinds of early childhood settings in France (Brougere, Rayna & Guenif-Soulamas, 2008; Garnier, Rayna, Brougere & Rupin, in press). This method involves showing to the participants various images (edited videos) of chosen episodes of the daily lives of children in the settings in the other country, such as meal time, play outside and inside, and guided activities. The participants are then invited to react and to express what they feel about what they have seen and to discuss and to critically reflect on their own practices as well as the practices of others. Participants will include separate groups of professionals, parents and children as well as at least one collective interview in each setting for each of the different groups of participants. These activities will provide considerable information about the diversity of understandings about issues of physical activity, food practices and prevention. Through the mediation of images of ordinary life in kindergarten, these dialogues will contribute to adding clarity to the normative principles and cultural values voiced by each protagonist in their everyday expressions.

Funding: Aurora/NFR

Publications:

Engelsrud, Gunn; Nordtug, Birgit; Øien, Ingvil (2016). Kroppens subjektivitet – glemt eller anerkjent i fysioterapifaget? Fysioterapeuten, 84(9), 16-20.

Garnier, Pascale; Greve, Anne; Ulvik, Oddbjørg Skjær; Chantseva, Victoria; Rayna, Sylvie; Fallang, Bjørg; Gulbrandsen, Liv Mette & Øien, Ingvil (2020). Body practices: negotioations of `risk´ in Norwegian and French preschools. International Journal of Early Years Education. DOI: 10.1080/09669760.2020.1848530

Greve, Anne (2016). Norvège et activités de plein air. Une vie saine et «mouvementée» pour les petits Norvégiens: entre tradition et défis. Le Furet, 81, 43-44.

Greve, Anne (2018). Rammer for medvirkning i norske og franske barnehager. Et utenfrablikk på den norske rammeplanen. I: K. D. Wolf & S. B. Svenning (red.) Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen (s. 73-89). Oslo: Universitetsforlaget.

Greve, Anne; Garnier, Pascale; Ulvik, Oddbjørg Skjær; Øien; Ingvil; Chantseva, Victoria; Fallang, Bjørg; Gulbrandsen, Liv Mette & Rayna, Sylvie (2019). Food practices and risk constructions in Norwegian and French kindergartens. European Early Childhood Education Research Journal, 27(4), 494-505.

Presentations:

Greve, Anne (2016). Le systéme d´accueil des jeunes enfants en Norvège. Master Science de l´éducation, Paris: Université Paris XIII.

Greve, Anne (2018). Food and constructions of risk in Norwegian and French kindergartens. International RECE conference, Copenhagen, Denmark.