Den 7.3. 2018 arrangerte Program for forskning på digitalisering og læring (PFDL) en workshop for ansatte primært ved HV om programmets tema. Noen andre ved OsloMet var spesielt invitert. Hensikten med denne workshopen var særlig å få særlig kartlagt ««Hvilke digitaliseringstilnærminger overfor helsefagstudenter kan gjøres til forskbare temaer?» Disse burde kunne gi føringer for etablering av et internt aktivt forskernettverk om digitalisering ved fakultetet. De ansattes utdanningsforskning på dette feltet burde også kunne gi egne meritterende vitenskapelige publikasjoner og eventuelt flere fremtidige ph.d.-kandidater. Det skulle også tilsettes en stipendiat innen PFDL i løpet av 2018, så idèmyldringen blant workshopdeltakerne kunne ideelt sett også gi hint om forskbare temaer for denne kommende stipendiaten.
Det møtte frem ca. 20 deltakere på denne workshopen. Programmet for dagen var som følger:
Program
-13.00-13.10: Innledning om prosjektet av dekan ved HF, Gro Jamtvedt, senterleder Oddgeir Osland ved SPS og professor og prodekan for FoU ved HF, Sølvi Helseth
-13.15-13.30: Innledning til workshopen ved prosjektleder Kjell Sverre Pettersen og professor Jens-Christian Smeby, SPS
-13.30-14.30: Presentasjon av prosjekter om digitalisering ved LUI av førsteamanuensis Louise Mifsud og førstelektor Tonje H. Giæver. Påfølgende idemyldring om digitaliseringsforslag gjennomføres i grupper etablert blant deltakerne
-14.30-15.00: Kaffepause
-15.00-16.30: Framlegg av gruppene og diskusjon
-16.30-16.50: Oppsummering
-17.00: Pizza
Til sammen 6 arbeidsgrupper ble etablert. Disse la fram sine forslag i plenum. Komprimerte sammendrag av disse gruppenes arbeid følger i kulepunkter:
• Det er ønskelig at man styrker kompetansen i læringsanalyse blant vitenskapelig ansatte for å kunne gjøre forskningstilnærminger overfor digitalisering og læring. Det er også ønskelig å gjøre mer forskning på HF sin simuleringsenhet.
• Ta utgangspunkt i det nyutviklete digitale undervisningsopplegget i prosjektet «Bak overskriftene»
og bruke dette til forskning på studentenes evne til kritisk vurdering av helsepåstander. Dessuten teste ut digitalt læringsmateriell – noe andre har laget – eller OsloMet selv? Det er også viktig å involvere studenter; hva ønsker de av digitale læringsmateriell, og hvilken for-forståelse av dette har studentene?
• Et viktig tema for studium er kartlegging av lederansattes og studentenes holdning til digitalisering for læring. Er det også mulig, at digitalisering for læring har potensial i seg til å kunne (lettere) bidra til studentenes kunnskapservervelse på høyere kognitive nivåer? Slik som nevnt av andre arbeidsgrupper, er det trolig ønske om å ville kartlegge studenters nåværende bruk – og forhold til – digitale verktøy for egen læring. Et annet viktig aspekt som antydes her, at hvilke økonomiske kostnader som følger av digitalisering for læring. Man kan kanskje se for seg en cost-benefit-analyse utført (i samarbeid med helse-økonomer?).
• Enda et argument for å styrke/satse på læringsanalyse ved OsloMet, fordi dette vil kunne generere data fra digitalt basert undervisning. Siden dette muligens er et relativt nytt konsept for enkelte, har jeg her tatt med et utdrag fra: https://iktsenteret.no/ressurser/notat-laeringsanalyse Sist oppdatert 16. juni 2017: Læringsanalyse bygger ikke på en bestemt læringsteori eller modell. Den internasjonale diskusjonen om læringsanalyse er tverrfaglig og føres av forskere innen informatikk og utdanning, beslutningstakere og utviklere av digitale pedagogiske ressurser og verktøy. Det handler om hvordan vi analyserer data om læring og hvordan læringssystemer kan forbedres ved å bli evidensbasert. Læringsteknologi har vært pådriveren i utviklingen av læringsanalyse. Forskningsnettverket «Society for Learning Analytics Research (SoLAR)» har formulert den mest brukte definisjonen av begrepet og fastslår at læringsanalyse omfatter:
«registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår.»
I tillegg har det vært en ambisjon om at læringsanalyse skulle gjøre det mulig å forutsi eller framskrive en elevs læringsforløp over tid.
• Det antydes at man bør undersøke hva det vil si – og hvilken betydning det har – at studentene forbereder seg på en ny måte til undervisning via bruk av digitale verktøy. Det antydes også at man bør kartlegge lederes holdninger til digitalisering. Nyinnføring av plattformen Canvas har også iboende potensial til å kunne brukes i forskningsøyemed, med særlig adresse til digitalisering av undervisning. Er de tradisjonelle forelesningene under press fra de som ivrer sterkt for digitalisering av disse? Kan dette utgjøre et forskbart tema? Uansett endrete undervisningsformer; kunnskaps- og ferdighetskvaliteten til våre uteksaminerte kandidater fra helsefagene må være god nok for å trygge pasientsikkerheten. Dette impliserer at vi alltid må skule mot praksisfeltenes behov og endringer når vi driver undervisning i våre helseutdanninger.
• Det kom nok et argument for å forske på studenters forhold til læring via digitalisering. Det foreslås å gjøre følgeforskning . Et mulig forskningsprosjekt er etniske gruppers forhold til digitalisering. Et innspill kan være i hvilken grad hensynet til kultursensitivitet blir tatt i utarbeidelse og utprøving av digitale verktøy? Det foregår også digitalisering i praksisfeltene; i hvilken grad bør dette gjenspeiles i HF sin verktøy- og temasatsning på digitalisering? Hvilke digitaliseringsferdigheter er det således viktig at våre uteksaminerte kandidater har – ikke minst når det gjelder økningen av digitale hjelpemidler for effektiv, interaktiv helsekommunikasjon mellom pasient og helsepersonell?