Kategorier
Ukategorisert

Referat fra Zoom-møte 27.4.2020: Idèdugnad om mulige forskningsprosjekter knyttet til digitalisert undervisning som følge av COVID-19-stengningen av OsloMet

Tilstede: John Haugan, Marius Lysebo, Camilla Rodal, Yngve Røe, Torill Schia, Nina Bjerketveit Ødegaard, Omid Mirmotahari, Hallgerd Benan, Ingrid Narum, Silje Bringsrud Fekjær og Kjell Sverre Pettersen (program- og møteleder).

Andre inviterte: Gro Jamtvedt, Sølvi Helseth, Frode Eika Sandnes, Finn Aarsæther og Jens-Christian Smeby.

Agendaen for dette Zoom-møtet var i praksis kun dette ene spørsmålet: Har dere forslag til nye forskningsprosjekter knyttet til erfaringer med digitalisert undervisning som følge av corona-stengingen av OsloMet?

Møteleder henstilte de i alt 10 deltakerne om å fremme konkrete forslag til forskbare temaer. Det var også anledning til å komme med kommentarer som ikke var direkte forslag til forskning, men heller generelle betraktninger om utfordringer med digital undervisning for studenter under corona-lock-down (DUSC). I korthet, kom det inn flere tematiske forslag, mens det i mindre grad ble formuler konkrete problemstillinger – hvilket kanskje ikke var å forvente. Uansett, så kan man vel si, at det som ble drøftet i høy grad tangerer en del av innholdet som ble presentert i følgende ferske artikkel i Khrono:

https://khrono.no/fagansatte-melder-om-store-mangler-i-digital-kompetanse/485717

Zoom-møtet varte vel en klokketime, alle deltakerne bidrog, og trolig kan momentene som fremkom oppsummeres i følgende 15 punkter (i min tolkning) som jeg kort vil kommentere:

  1. Finne ut hva andre utdanningsinstitusjoner har gjort av DUSC

Det ble nevnt at man burde kartlegge hva andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner som OsloMet hadde gjort av DUSC, og det var nærliggende å kontakte UiO, i så måte. Sannsynligvis er det flere større nasjonale utdanningsinstitusjoner som har gjort seg de samme ideene som oss og som går «svanger» med forskningsprosjekter i kjølvannet av DUSC. Dessuten finnes det jo utdanninger i Norge og internasjonalt (f.eks. i USA) som baserer seg fullt og helt på DUSC og som har holdt på med dette lenge. Hvilke erfaringer har de, og hvordan kan våre erfaringer med DUSC sammenlignes med dem, eventuelt?

  1. Kartlegge hvilke tilnærminger til DUSC som undervisere og veiledere ved OsloMet har benyttet seg av?

Et konkret forslag var å gjennomføre en grundig kartlegging av hvilke tilnærminger til DUSC som undervisere ved OsloMet faktisk har benyttet seg av, vurdert i et kritisk pedagogisk og fagdidaktisk perspektiv.

  1. Hvordan opplever studentene ved OsloMet de formene for DUSC som de har mottatt – det gjelder både emneundervisning og veiledning?

Dette er var en problemstilling som deltakerne var unisont enige om var viktig å få kartlagt. Det ble hevdet at mange undervisere oftest har forelest på nett med sine PowerPoints og frimerke-ansikt oppi hjørnet – m.a.o.; man de har kun flyttet tradisjonell klasseromsundervisning inn i hjemmekontoret og bare tilsatt ekstra elektroner til sine presentasjoner. Trolig har man ikke utnyttet variasjonsmulighetene i Zoom godt nok.

  1. Forske på digitale eksamensformer som er brukt – og tenkt brukt i nær fremtid

OsloMet har allerede gjennomført mange eksamener v.h.a. Zoom/Teams – og det vil også bli flere av denne art ei stund framover, vil man anta. Man burde således finne ut hvilke eksamensformer som har blitt brukt og hvorledes de har fungert, både for studenter, undervisere og universitetsadministrasjon. Sannsynligvis vil det bli utfordrende å gjennomføre og evaluere studenters prestasjoner i enkelte typiske praktiske fag (f.eks. innen TKD) på en virtuell måte.

  1. Hvordan opplever studentene den faglige tilhørigheten når DUSC blir brukt?

Flere av deltakerne var opptatt av dette temaet; man antar at mange studenter vil føle at den faglige identiteten blir betydelig svekket når de ikke får anledning til å fysisk møte opp på læringsstedet, men heller må ta til takke med DUSC. Spesielt gjelder dette kanskje mest for OsloMet sine praksis-rettete fagområder, men det vet man jo ikke uten forskning. I noen grad bekymrer man seg for hva som kan skje med de nye studentene som starter i nytt studieår til høsten 2020.

  1. I hvilke situasjoner lærer studenter når DUSC blir brukt?

Dette er et interessant pedagogisk spørsmål. Man vet jo at det er stor variasjon blant studenter når det gjelder hvilke undervisningsformer som de foretrekker og opplever at de lærer best av. Siden det kan være benyttet enkelte varianter av DUSC (og ikke kun ensidige forelesninger med PowerPoint), så kan det være nyttig å få rede på hvilke av disse variantene som studenter foretrekker som den mest læringseffektive DUSCen.

  1. Hvilke studenter lærer godt av DUSC – og hvilke gjør det i mindre grad – og hvorfor?

Denne problemstillingen har vært diskutert i noen medier i det siste, særlig når det gjelder skolebarn og ungdom. Trolig er det slik med våre studenter ved OsloMet også; det kan være stor spredning i holdningene blant dem til DUSC som læringsverktøy. Dette kan undersøkes.

  1. Hvordan opplever studentene sosial integrasjon når DUSC blir hyppig brukt – og hva kan bli høstens utfordring?

DUSC kan sikkert for enkelte studenter føles nokså isolerende i lengden. Ofte er selve det kollektive fellesskapet som student i en gruppe-/klasseorganisert utdanning en betryggende forutsetning som stimulerer studenter til å studere aktivt og lære. Sosial integrasjon og faglig tilhørighet på campus kan til sammen gi forsterkende læringseffekt for mange, og derfor kan langvarig DUSC virke utfordrende. Hva vet vi om dette?

  1. I hvilken grad kan DUSC bidra til bortfall av studenter under studieløpet?

Flere deltakere mente at kombinasjonen av mangel på Sosial integrasjon og faglig tilhørighet på campus som følge av corona-lock-down, kunne føre til at studenter dropper ut av studiet. Således kan det være et viktig utviklingsarbeid, med tilhørende forskning, å forsøke å få til noe som ligner på/erstatter best mulig både sosial integrasjon og faglig tilhørighet gjennom varianter av DUSC.

  1. Hvilke fag om emner egner seg mer eller mindre for DUSC?

Her tenker man å kartlegge nettopp det. I grunnen så kan man kanskje mene, at massiv satsning på DUSC bør avkreve videreutvikling av pedagogisk teori og fagdidaktikk; undervisere bør kunne begrunne sine valg av undervisningsmetode og innhold (med DUSC) for å oppnå læringsmål i det aktuelle emnet/faget som undervises.

  1. Hvor stor betydning har et sosialt læringsmiljø for studentene når studiene preges av DUSC?

Behov for et sosialt læringsmiljø er det tredje begrepet som ble nevnt som vilkår for studenters studiumtrivsel, læring og vilje til å fullføre utdanningen. Sammen med de overnevnte begrepene sosial integrasjon og faglig tilhørighet, kommer sosialt læringsmiljø inn som en vesentlig ingrediens i «ligningen» som kan beskrive studentrollen (sosial integrasjon + faglig tilhørighet + sosialt læringsmiljø), en rolle som kan bli «maskert» ved langvarig og ensidig gjennomført DUSC.

  1. Kan man lage RCT’er av undervisning som tilbys, enten som DUSC eller konvensjonell undervisning på campus i fremtiden (50-50% deling av studentmassen)?

Deltakerne mente at en måte å «teste ut» effekter av DUSC på kunne være å gjennomføre RCTer (med og uten DUSC) når campus eventuelt åpner igjen for konvensjonell aktivitet. Og dette bringer oss direkte videre til neste punkt 13:

  1. «What works»? Studier for å frembringe «evidence» om læringsutbyttet av DUSC – frykten for at ukritisk prioritering av DUSK kan skje som rene sparingstiltak

Det er i det hele tatt nødvendig å stille seg det kritiske spørsmålet (og tilsvarende forske på) «What works»? Siden også undervisningsformer og læringsmetoder skal være vitenskapelig og evidence-basert, så må man også kunne gjøre omfattende evalueringer av DUSC – gjerne som et større tverrfaglig prosjekt med flere utdanningsinstitusjoner innen Oslomet. Et annet aspekt ved utstrakt bruk av DUSC kan være at det kan gi umiddelbare, hastige og ikke-evidence-baserte ideer til innsparingstiltak og strukturelle endringer av undervisningssituasjonen ved OsloMet (mindre behov for undervisningsrom, færre campuskontor, og mindre omfattende skoleeksamener). Dette er det verd å påpeke skriftlig – i en eller annen form.

  1. Kartlegging av bruken av DUSC i praksisfeltet – herunder simulering

Når man ser for seg at DUSC kan anvendes/erstattes som undervisningsform i praksisfelter, så aktiviseres ulike holdninger blant undervisere til hva som er relevante og nødvendige ferdigheter for studenter å ha i slike kontekster. Det er et mulig konkret forskningsprosjekt.

  1. Utvide Laeringsbiblioteket.no sin aktivitet til også å gjøre systematiske søk etter forskningspublikasjoner som kan komme i kjølvannet av DUSC

Sannsynligvis vil det komme flere publikasjoner om DUSC brukt innen høgere utdanning. Det aktualiserer ønsket om å utvide Laeringsbiblioteket.no til å inkludere disse publikasjonene i sine kommende systematiske søk, også utover helsefagområdet.

Sluttkommentar:

Undertegnede redegjorde dessuten for overordnet ideologi, finansieringskilde, satsningsområder og status i Program for forskning på digitalisering. Det finnes noen økonomiske «såkornmidler» til de som ønsker å bruke tid (frikjøp) til å utvikle en prosjektsøknad om ett eller flere av DUSC-temaene som er blitt nevnt – eller til andre lignende prosjekter.

Deltakerne ble også invitert til å komme med innspill til utarbeidelsen av en større forskningssøknad ledet av SPS som adresserer flere av de overnevnte DUSC-relaterte problemstillingene.

OsloMet har også fått signaler om at universitetet vil bli tildelt flere stipendiat- og post. doc.-stillinger. Da kan det være viktig å melde vår interesse om å få slike, basert på aspekter ved temaet DUSC.

Zoommøtet og de tilhørende chattene ble lagret.

Oslo – hjemmekontor 7.5.2020

 

Kjell Sverre Pettersen

Professor og leder for Program for forskning på digitalisering og læring