Som en del av studentenes bearbeiding av praksiserfaringer i andre studieår, har vi de siste årene brukt digital historiefortelling ved Ergoterapiutdanningen. Det siste året har noen av lærerne, Vigdis Holmberg, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas, også arbeidet med en artikkel om våre erfaringer med å bruke denne metoden. Artikkelen beskriver både hvordan workshopen ved utdanningen er bygd opp, hvilket teorigrunnlag vi har for å bruke historiefortelling i ergoterapi og studentenes erfaringer med refleksjon over praksis på denne måten. Dette har vi gjort i samarbeid med Grete Jamissen, som er OsloMets ekspert på digital historiefortelling, og Pip Hardy som driver Patient Voices i Storbritannia.
Du kan lese hele artikkelen «Digital Storytelling as Poetic Reflection in Occupational Therapy Education: An Empirical Study» i Open Journal of Occupational Therapy.
Cecilie Krüger laget en digital historie om digital historiefortelling i utdanningen. Denne historien ble brukt som illustrasjon da vi var på COTEC-ENOTHE konferansen i Galway og hadde workshop om temaet der.
Det var stor interesse blant deltakerne i workshopen for å dele erfaringer. Vi har derfor opprettet en gruppe på facebook for interesserte i Digital historiefortelling i ergoterapi.
Ett svar til “Fremmer digital historiefortelling refleksjoner etter praksis?”
Så bra med presentasjon av betydningen av digitale historier! Ekstra bra med publisering i Open Journal of Occupational Therapy! Gratulerer!