Årlig deltar studenter fra ergoterapiutdanningen på «Course on the use of creativity and Occupational Therapy» i Belgia.
Høsten 2017 deltok Ingrid Imingen, Trine Sandberg, Ena Kreso, Ruba Saada og Joanna Molenda-Hansson fra HiOA. Det internasjonale kurset for ergoterapistudenter som arrangeres hvert år. Sidsel Byhring fra Fysioterapeututdanningen og Cecilie Krüger fra Ergoterapeututdanningen har i mange år hatt med seg 3.års studenter. Det er en intensiv og annerledes uke fylt av workshoper med musikk, bevegelse, drama, lek, kreativitet og formgiving. En obligatorisk del av uka er «Cultural evening» lørdag kveld.
De norske studentene presenterer Norge på «Cultural evening».
Cecilie Krüger forteller «Studentene utvikler terapeutrollen ved at de lærer å tenke kreativt, «utenfor boksen»og å samhandle med hverandre og med klienter. Det internasjonale aspektet er viktig på dette kurset!». Videre sier hun «I tillegg utforsker studentene hvordan ulike aktiviteter kan anvendes i terapi med ulike brukere».
To av studentene fra OsloMet har deltatt i to-dagers workshop med «Inclusive Dance With Clients».
I år har blant annet to av deltakerne fra OsloMet deltatt i to-dagers workshop med «Inclusive Dance With Clients». Alle har vært en hel dag i Gent hvor de har forberedt og gjennomført aktiviteter med barn på skoler og i barnehager; Sherborne-aktiviteter, kreativ lek med papir, sansemotoriske aktiviteter for barn med nedsatt hørsel og kreativ lek.
Dette kurset teller som en aktivitet i Certificate of International Learning (CIL). For å få kurset godkjent som aktivitet i CIL må studentene registrere aktiviteten. I tillegg må de skrive et refleksjonsnotat om hvordan erfaringen fra kurset bidrar til å gjøre dem til gode ergoterapeuter.
Kanskje du har lyst å lære mer om kreativitet i ergoterapi? Hvis du er 2.års student kan du være med neste år! Alle studentene på ergoterapistudiet får også en smakebit på dette kurset under emnet psykisk helse. Les også tidligere ergoterapistudent Fredrik Imisund sine erfaringer med kurset under blogginnlegget «Sirkus, dans og lek i Belgia».
Som en del av studentenes bearbeiding av praksiserfaringer i andre studieår, har vi de siste årene brukt digital historiefortelling ved Ergoterapiutdanningen. Det siste året har noen av lærerne, Vigdis Holmberg, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas, også arbeidet med en artikkel om våre erfaringer med å bruke denne metoden. Artikkelen beskriver både hvordan workshopen ved utdanningen er bygd opp, hvilket teorigrunnlag vi har for å bruke historiefortelling i ergoterapi og studentenes erfaringer med refleksjon over praksis på denne måten. Dette har vi gjort i samarbeid med Grete Jamissen, som er OsloMets ekspert på digital historiefortelling, og Pip Hardy som driver Patient Voices i Storbritannia.
Du kan lese hele artikkelen «Digital Storytelling as Poetic Reflection in Occupational Therapy Education: An Empirical Study» i Open Journal of Occupational Therapy.
Cecilie Krüger laget en digital historie om digital historiefortelling i utdanningen. Denne historien ble brukt som illustrasjon da vi var på COTEC-ENOTHE konferansen i Galway og hadde workshop om temaet der.
Det var stor interesse blant deltakerne i workshopen for å dele erfaringer. Vi har derfor opprettet en gruppe på facebook for interesserte i Digital historiefortelling i ergoterapi.
Mette og Fredrik stilte opp til filming på tampen av sine studier.
Vi har vært så heldige at studenter fra alle de tre årene ved bachelorstudiet i ergoterapi har sagt seg villige til å fortelle i små filmklipp hvordan det er å være student og hva de har lært så langt.
Tre førsteårsstudenter, Daniel Lau Granum, Mikaela Söderskog og Andreas Hyldbakk, forteller om hvorfor de valgte å søke på ergoterapistudiet, og om sin motivasjon for å bli ergoterapeut.
Daniel, Mikaela og Andreas forteller om studentmiljøet ved ergoterapiutdanningen på OsloMet, om ulike undervisningsformer og hvordan de studerer for å lære faget best mulig individuelt og sammen i grupper.
Ergoterapistudentene Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen forteller om praksisstudier de har hatt i løpet av andre studieår innen psykisk og somatisk helse, med barn og voksne, på sykehus og Fontenehus.
På tampen av bachelorstudiet i ergoterapi forteller Fredrik Imislund om hva han skriver om i bacheloroppgaven sin, hva han lært ved å studere ergoterapi og hvor han har fått jobb.
Ergoterapeut Mette Skinstad er nettopp ferdig med bachelorgraden i ergoterapi. Hun forteller om bacheloroppgaven sin, hva hun har lært ved å studere ergoterapi og om jobben hun snart skal begynne i.
På våren i første studieår har ergoterapistudentene emne om somatisk helse, aktivitet og deltagelse. Dette emnet består av mange ulike ferdighetstreninger, der de skal øve på og erfare forskjellige praksisnære situasjoner.
Studenter fra kull 15 viser «Simulation gloves» som brukes for å erfare innskrenket bevegelse i fingre.
I en av disse ferdighetstreningene skal de erfare funksjonsnedsettelsene de får ved innskrenket bevegelse. «Grunnen til dette er at vi ønsker studentene skal få erfare hvor vanskelige og krevende dagligdagse aktiviteter kan oppleves med innskrenket bevegelsesmulighet i for eksempel hånd eller hofte. Samtidig får studentene brukt disse aktivitetene til å øve på å observere», sier Else Britt Bruset som er ansvarlig for dette emnet. Observasjon i aktivitet er en av ulike typer kartleggingsmetoder ergoterapeuter benytter, andre kan være samtaler og spesifikke undersøkelser og tester.
Medstudenter observerer og dokumenterer aktiviteten å gjøre innkjøp og ta med varene hjem 🙂Klar for å gå i trapp……med redusert bevegelse i hofte og knær, og nedsatt kraft i form av vekter på bein og armer, er det ikke like enkelt å komme seg opp!Studentene gjør også en kartlegging av håndfunksjon med «Simulation gloves» på, som innskrenker bevegeligheten.
Vil du lese mer om «Simulation gloves»? Sjekk ut Cambridge University sine nettsider om dette.
Da utdanningsprisene 2016 på Oslo Universitetssykehus skulle deles ut gikk andreprisen på 25.000 kroner til ergoterapimiljøet ved Seksjon for klinisk service i Ortopedisk klinikk og Café Årstidene i Klinikk psykisk helse og avhengighet.
Mali Melhus, Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo. Foto: Fredrik Imislund.
Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo mottok prisen fredag 22.april 2016 på arrangement ved OUS. Utdanningsutvalget ved Oslo universitetssykehus deler årlig ut utdanningspriser til miljøer i sykehuset som har utmerket seg ved å fremme god læringskultur for studenter og/eller ansatte.
Foto: Fredrik Imislund
Juryens begrunnelse var at: «Ergoterapimiljøet i OUS har jobbet systematisk for å utvikle en ny praksismodell for ergoterapistudenter. På den måten har de kvalitetssikret deres praksisstudier, noe som bidrar til å gjøre OUS til et fremragende universitetssykehus.» Denne praksismodellen har ergoterapimiljøet ved OUS utviklet i samarbeid med ergoterapiutdanningen ved HiOA, ved Mali Melhus og Brian Ellingham.
Ergoterapiutdanningen gratulerer og ser fram til videre samarbeid!
Cecilia Celo og Lene Fogtmann Jespersen forteller om prosjektet under prisutdelingen. Foto: Fredrik Imislund
Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og OUS
Mali Melhus og Brian Ellingham fra Ergoterapiutdanningen samarbeider med Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om et praksisprosjekt som har blitt finansiert gjennom Samarbeidsmidler.
Hvorfor startet dere opp dette prosjektet?
Ergoterapi på OUS er organisert spredt, både geografisk og i forhold til ledelse. Vi ønsket å skape en mulighet for fellesskap både for studentene og veilederne, for å bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. Melhus og Jespersen (Rapport 2014) kartla behovene sett fra lærere, studenter og veiledere sitt ståsted gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene viste behov for;
– tettere samarbeid mellom utdanning og praksis
– at utdanningen blir mer synlig i praksis
– bedre integrere teori og praksis
Dette er helt i tråd med politiske føringer som har kommet de siste årene som Meld. St. 13, og UHR rapporter vedrørende kvalitetssikring av praksis.
Hva konkret gjorde dere for å heve kvaliteten i praksis?
Lene Fogtmann Jespersen har vært prosjektmedarbeider siden oppstart, og veileder studenter i grupper ved OUS.
Vi utarbeidet og gjennomførte et gruppeopplegg for studentene, både i psykisk og somatisk helse, i de tre store praksisperiodene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Her gav vi mulighet for refleksjon sammen med medstudenter og gruppeveilederne, og samarbeidslæring på tvers av klinikker.
Sentralt er at alle delene av prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid mellom utdanning og praksis, og at gruppene ledes av to veiledere sammen, en fra OsloMet og en fra OUS. Innholdet i gruppeveiledningen var relatert til arbeidsoppgaver knyttet til forskningsbasert praksis, utvalgte læringsutbytter og fokus på kjernekompetansen i ergoterapi.
Vi har hatt tett samarbeid med praksisveilederne gjennom praksisperiodene. Både to gruppemøter med veilederne, mailer underveis til hele veilederkorpset og direkte kontakt underveis med den enkelte veileder. I tillegg deltar veilederne på en gruppesamling sammen med studentene.
Hva synes studentene og praksisveilederne om denne måten å jobbe med veiledning på?
Studentene gir positive tilbakemeldinger på veiledningen. For eksempel gir det mer mening å ta opp arbeid med læringsutbytter når de får diskutert dem med andre studenter i gruppeveiledning mens de er i praksis. Det trekkes også fram at det å forberede seg før en veiledning og sette seg inn i stoffet var lærerikt. En student forteller om sammenhengen mellom teori og praksis:
«Det gjør at alt, både det teoretisk og det praktiske, samkjøres veldig bra»
Gruppeveiledning på OUS med studenter fra kull 14 som er i praksis nå våren 2016.
En annen student trekker fram at å reflektere sammen med andre var lærerikt:
«Høre andre tanker, hva de tenker, gjør at jeg får flere tanker selv, å snakke høyt sammen med andre er en god måte å lære på.»
Cecilia Celo fra OUS er prosjekt-medarbeider, og veileder i praksis.
Praksisveilederne mener også at det er bra når OsloMet og OUS samarbeider, fordi det gjør det lettere for studenten å se sammenhengen mellom teori og praksis. Praksisveilederne merker at gruppeveiledningen gir studentene flere perspektiver. I tillegg har dette samarbeidet en positiv virkning på ønsket om å være veileder:
«Samarbeidet bærer frukt på sikt, gjør det enklere å si ja til å være veileder»
Vil studenter og veiledere også i framtiden dra nytte av disse erfaringene?
Brian Ellingham er prosjektmedarbeider fra OsloMet og har ansvar for psykisk helse praksis.
«Ja, det vil de», kan veileder fra OsloMet, Mali Melhus, fortelle. Gruppeveiledningene er etablert som et fast opplegg ved OUS, og en forenklet og tilpasset utgave av gruppeopplegget gjennomføres nå for alle studenter i psykisk helse praksis. Ergoterapiutdanningen jobber med å se på muligheter for å implementere gruppeveiledning som et fast tilbud for alle studenter i alle praksisperioder ved utdanningen.
I tillegg gjør prosjektgruppen nå en stor innsats med å spre erfaringene i ulike forum. De skal blant annet presentere prosjektet på den Europeiske fag- og utdanningskonferansen COTEC- ENOTHE i Galway i Irland i juni. De har skrevet artikkel som er publisert i Ergoterapeuten, og er i ferd med å utarbeide en manual. I tillegg har gruppeopplegget som blir beskrevet i artikkelen blitt tildelt Utdanningsprisen for 2016 ved OUS.
Thea Moos Opseth og Carina Arntzen er i sin tredje praksisperiode på lavterskeltilbudet Helseforum for kvinner. Dette er et senter som arbeider med formidling, inkludering og fellesskap for kvinner i en vanskelig helse- og livssituasjon. Her blogger de om erfaringene fra en annerledes praksisperiode.
Vi er to 3.års studenter på ergoterapiutdanninga, som i de siste 10 ukene har avholdt studiets siste praksis ved et helsefremmende tilbud for kvinner innen frivillig sektor. Brukere av dette tilbudet har sammensatte utfordringer, og kommer til stedet for å bedre egen helse. En stor andel av kvinnene som benytter seg av tilbudet har minoritetsbakgrunn.
Thea Moos Opseth og Carina Arntzen er i praksis ved et lavterskeltilbud for kvinner.
Som ergoterapistudenter har dette vært en utfordrende praksis, da vi ikke har hatt direkte veiledning ved ergoterapeut på stedet. Dette har gjort at vi må bruke kunnskapen vi har oppnådd gjennom studiet på kreative måter. Vi har arbeidet med kreative aktiviteter, friluftsaktivitet, samtaleaktiviteter og utviklet temadager med mål å fremme kunnskap om helse. Vi har i løpet av praksis fått tett oppfølging av Vigdis Holmberg, som har fungert som både praksisveileder og lærerkontakt.
Ved en slik organisasjon, som Helseforum for kvinner, finnes det muligheter for ergoterapeuter å utøve ergoterapi på innovative måter. De ergoterapeutiske aktivitets- og deltagelsesperspektivene blir bakteppet for helsefremmende aktiviteter.
En dag prøvde vi oss på maleaktivitet. Vi la avispapir ut over et bord, satte frem alle regnbuens farger og store hvite ark. Aktivitetens oppgave var å fylle to sirkler, en liten sirkel inne i en større sirkel med mønstre, farger og figurer. Målet med aktiviteten var å fremme ekspressive opplevelser, følelsen av flyt og kommunisere gjennom kunsten. Aktiviteten var en stor suksess, med vakre resultater!
Vakre bilder var resultatet etter maleaktivitet for å fremme ekspressive utrykksformer, flyt og kommunikasjon på Helseforum for kvinner.
Den tredje lange praksisperioden i ergoterapistudiet er lagt til siste halvdel av tredje studieår. Studentene forventes å i stor grad arbeide selvstendig, de fleste er på praksissteder i kommunehelsetjenesten. Rakel Bysveen Lier har vært i sin siste praksisperiode nå i vår, og forteller her om sine erfaringer:
«Tiden var kommet. Foreleserne og de ansvarlige lærerne hadde forsøkt å forberede oss på praksisen som skulle føre oss ett skritt nærmere å bli ferdig utdannet ergoterapeuter. Det var nå vi skulle være selvstendige, og det skulle skje fort.
De første tankene som ble dannet i hodet ble fort til skremsler, hvor følelsen av det og ikke være klar for utøvelse av yrket stod sterkt. Dette kom til å bli en periode fylt med spenning, nysgjerrighet, usikkerhet, glede og ikke minst utvikling. Jeg var mest spent og nysgjerrig på hvordan mitt første møte med kommunehelsetjenesten kom til å bli, som en praktiserende yrkesutøver. Jeg skulle praktisere ergoterapi i et rehabiliteringsteam for første gang.
Rakel Bysveen Lier har avsluttet sin 3. praksisperiode
Jeg fikk være i praksis på samme plass som en medstudent og hadde stort utbytte av å kunne samarbeide og dele ulike opplevelser i løpet av praksisperioden. Vi hadde tilhørlighet på forskjellige rehabiliteringsteam i kommunen og det var sjeldent tid til å dele erfaringer på kontoret, for dagene var travle med både møter og pasientmøter for begge to. Rehabiliteringsteamene hadde ansvaret for sine geografiske områder i kommunen, men det var alltid rom for å utveksle tanker og planer rundt hverandres case, siden det var stort fokus på å fremme samarbeid mellom teamene. De første dagene og ukene gikk med til å få kjennskap til organiseringen og gjennomføringen av rehabiliteringstilbudet i kommunen. Jeg hadde mange diskusjoner med veileder og andre samarbeidspartnere for å innhente informasjon, kunnskap og annet relevant materialet for å få større innsikt i hverdagen for både pasienter og yrkesutøverne. I mitt tilfelle var mange av teamets pasienter slagrammede, med både fysiske, psykiske og kognitive vansker. Flere av teammedlemmene dro på kurs under min praksisperiode for å lære mer om utfordringene til pasienter med kognitive vansker. Dette var prioritert fra ledelsen, siden de så at det var ressurskrevende og nødvendig med kompetansebygging på feltet. En del av praksis var å delta i faglige diskusjoner rundt pasientcase, og det ble forventet at vi studenter var delaktige i denne prosessen og bidro med relevant lærdom og kunnskap. Dette var for meg helt naturlig og jeg følte meg trygg i teamet til å kunne dele mine bidrag.
Gjennom hele praksisperioden hadde jeg kontinuerlig veiledning, både formell og uformell, sammen med de ulike aktørene i teamet. Det lå mye ansvar på meg for hvordan jeg skulle oppfylle kompetansekravene som var beskrevet fra skolen. Disse ble diskutert i forhold til ulike relevante case, hvor jeg fikk utøve meg som ergoterapeut. Behandlingen jeg gav pasientene skulle være i tråd med gjeldende og relevant lovverk, regler, forskrifter og retningslinjer for å forsvarlig og tilstrekkelig praksis etter pasientenes ønsker og behov.
Mine oppgaver har i hovedsak dreid seg om å følge opp mine egne pasienter, men også bistå som ergoterapeutens rolle med de andre profesjonene i teamet. Jeg har vært ansvarlig for å trene opp igjen fysisk og kognitiv funksjon etter slag hos en pasient, søke hjelpemidler og ha opplæring og oppfølging i forhold til disse. I perioden fikk jeg også vært med på hjelpemiddelsentralen for utprøving av hjelpemidler. Jeg ble også godt kjent med relasjonsbyggingens betydning og hvordan vi som fagpersonell er støttepersoner for både pasienter og pårørende. Vår rolle er å ivareta pasientens integritet ved å skape trygghet og ivareta pasientens sikkerhet og emosjonelle prosess, men også bry oss om og være gode lyttere som viser omtanke, respekt og forståelse.
Selv om praksisen var krevende og utfordrende til tider og jeg virkelig ble satt på prøve, har jeg kommer ut av det med en mye større respekt og forståelse av ergoterapi som fag, tjeneste og yrke. Jeg har utviklet meg til å føle et stort eierskap og tilhørighet i yrkesrollen som helsearbeider. Gjennom disse ukene har jeg ved flere anledninger etter endt arbeidsdag følt det bruser gjennom kroppen av stolthet, mestring og lykke. For det gjør meg faktisk lykkelig og glad å få se og være med på reisen til menneskers rett og mulighet til å være aktive og deltakende i egne liv.
Praksisopplevelsene gjennom studiet har gitt med stor inspirasjon og lyst til å kunne fortsette min utdanning. Jeg ser bare fordeler ved å søke meg til en videreutdanning eller master innen mitt fagfelt. Jeg ønsker å kunne videreformidle og bevisstgjøre andre yrkesgrupper og aktører om ergoterapeutenes fagkompetanse og motivere meg selv og andre til aktivt å være med å utvikle denne flotte tjenesten som gjør en forskjell for menneskers liv og hverdag.»
Dette kurset teller som en aktivitet i Certificate of International Learning (CIL). For å få kurset godkjent som aktivitet i CIL må studentene registrere aktiviteten. I tillegg må de skrive et refleksjonsnotat om hvordan erfaringen fra kurset bidrar til å gjøre dem til gode ergoterapeuter.
