Marit Kristin Maarnes er masterstudent på masterspesialiseringen i ergoterapi ved OsloMet. Hun er i innspurten med masteroppgaven sin og skal levere i løpet av våren 2024.
Masterstudent Marit Kristin Maarnes veiledes av Ingvild Kjeken som er professor i ergoterapi.
Marit forteller
Det er 13 år siden jeg var ferdig utdannet ergoterapeut. Nå jobber jeg mye med håndskader, og det skjer stadig ting som gjør at jeg må oppdatere meg. Jeg skriver om en pilotstudie hvor jeg har vært med å teste deltakerne. Det har gitt meg eierskap til prosjektet og egen masteroppgave. Gjennom masterstudiet har jeg lært å søke, lese, vurdere og reflektere over innholdet i artikler. Så er det veldig fint å prate fag med medstudenter. Vi lærer mye av hverandre gjennom diskusjoner og av å få spørsmål fra en helt annen synsvinkel til egen oppgave. Alt dette har nok gjort meg mere reflektert i forhold til ergoterapi og min rolle, og gjør at jeg føler meg bedre rustet for fremtiden.
Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.
Illustrasjonsfoto: Pixabay
Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.
Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.
Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen
Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.
«Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».
Prosjektleder Randi Wågø Aas
Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!
Forrige uke var det duket for europeisk ergoterapikonferanse i Galway i Irland. Dette var første gang det europeiske ergoterapiforbundet COTEC og det europeiske nettverket for utdanning ENOTHE arrangerte en felles konferanse. Temaet var «Connect» – det ble oppfordret til å bygge broer og gjøre en felles innsats; praksis, utdanning og forskning, for å møte de sosiale og helsemessige utfordringene Europa står overfor.
Den gamle universitetsbygningen ved National University Ireland – Galway.
En rekke lærere fra Ergoterapiutdanningen ved HiOA bidro med innlegg, symposier, postere og workshop. Også tre av ergoterapistudentene deltok med innlegg. Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen fra kull 14 arrangerte workshopen «Digital storytelling for reflection and learning from experience» sammen med Grete Jamissen, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas.
Grete, Lisebet, Tora, Elin og Cecilie er klar for Workshop med digital historiefortelling. Foto: Torhild Stimo.
Tora og Elin presenterte de digitale fortellingene de laget i forbindelse med praksis nå i vår, og fikk skryt og positive tilbakemeldinger fra lærere som representerte utdanninger både i Europa og Nord-Amerika. Under kan du se Toras film, som ble laget fra praksis i Fontenehus.
Forbundsleder for Ergoterapeutene, Nils Erik Ness, gratulerte Maria med innlegget.
De siste årene har Brian Ellingham ved Ergoterapiutdanningen vært president i ENOTHE. Vervet gikk ut etter denne konferansen, og han fikk mange positive tilbakemeldinger for sin innsats i det europeiske nettverket. Den neste COTEC-ENOTHE konferansen vil foregå i Praha i 2020. Følg med på ENOTHEs eller COTECs hjemmesider.
Presidentene for ENOTHE, Brian Ellingham, og COTEC, Stephanie Saenger, åpnet den 1. felles konferansen med over 1000 ergoterapeuter fra hele verden til stede.
Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og OUS
Mali Melhus og Brian Ellingham fra Ergoterapiutdanningen samarbeider med Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om et praksisprosjekt som har blitt finansiert gjennom Samarbeidsmidler.
Hvorfor startet dere opp dette prosjektet?
Ergoterapi på OUS er organisert spredt, både geografisk og i forhold til ledelse. Vi ønsket å skape en mulighet for fellesskap både for studentene og veilederne, for å bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. Melhus og Jespersen (Rapport 2014) kartla behovene sett fra lærere, studenter og veiledere sitt ståsted gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene viste behov for;
– tettere samarbeid mellom utdanning og praksis
– at utdanningen blir mer synlig i praksis
– bedre integrere teori og praksis
Dette er helt i tråd med politiske føringer som har kommet de siste årene som Meld. St. 13, og UHR rapporter vedrørende kvalitetssikring av praksis.
Hva konkret gjorde dere for å heve kvaliteten i praksis?
Lene Fogtmann Jespersen har vært prosjektmedarbeider siden oppstart, og veileder studenter i grupper ved OUS.
Vi utarbeidet og gjennomførte et gruppeopplegg for studentene, både i psykisk og somatisk helse, i de tre store praksisperiodene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Her gav vi mulighet for refleksjon sammen med medstudenter og gruppeveilederne, og samarbeidslæring på tvers av klinikker.
Sentralt er at alle delene av prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid mellom utdanning og praksis, og at gruppene ledes av to veiledere sammen, en fra OsloMet og en fra OUS. Innholdet i gruppeveiledningen var relatert til arbeidsoppgaver knyttet til forskningsbasert praksis, utvalgte læringsutbytter og fokus på kjernekompetansen i ergoterapi.
Vi har hatt tett samarbeid med praksisveilederne gjennom praksisperiodene. Både to gruppemøter med veilederne, mailer underveis til hele veilederkorpset og direkte kontakt underveis med den enkelte veileder. I tillegg deltar veilederne på en gruppesamling sammen med studentene.
Hva synes studentene og praksisveilederne om denne måten å jobbe med veiledning på?
Studentene gir positive tilbakemeldinger på veiledningen. For eksempel gir det mer mening å ta opp arbeid med læringsutbytter når de får diskutert dem med andre studenter i gruppeveiledning mens de er i praksis. Det trekkes også fram at det å forberede seg før en veiledning og sette seg inn i stoffet var lærerikt. En student forteller om sammenhengen mellom teori og praksis:
«Det gjør at alt, både det teoretisk og det praktiske, samkjøres veldig bra»
Gruppeveiledning på OUS med studenter fra kull 14 som er i praksis nå våren 2016.
En annen student trekker fram at å reflektere sammen med andre var lærerikt:
«Høre andre tanker, hva de tenker, gjør at jeg får flere tanker selv, å snakke høyt sammen med andre er en god måte å lære på.»
Cecilia Celo fra OUS er prosjekt-medarbeider, og veileder i praksis.
Praksisveilederne mener også at det er bra når OsloMet og OUS samarbeider, fordi det gjør det lettere for studenten å se sammenhengen mellom teori og praksis. Praksisveilederne merker at gruppeveiledningen gir studentene flere perspektiver. I tillegg har dette samarbeidet en positiv virkning på ønsket om å være veileder:
«Samarbeidet bærer frukt på sikt, gjør det enklere å si ja til å være veileder»
Vil studenter og veiledere også i framtiden dra nytte av disse erfaringene?
Brian Ellingham er prosjektmedarbeider fra OsloMet og har ansvar for psykisk helse praksis.
«Ja, det vil de», kan veileder fra OsloMet, Mali Melhus, fortelle. Gruppeveiledningene er etablert som et fast opplegg ved OUS, og en forenklet og tilpasset utgave av gruppeopplegget gjennomføres nå for alle studenter i psykisk helse praksis. Ergoterapiutdanningen jobber med å se på muligheter for å implementere gruppeveiledning som et fast tilbud for alle studenter i alle praksisperioder ved utdanningen.
I tillegg gjør prosjektgruppen nå en stor innsats med å spre erfaringene i ulike forum. De skal blant annet presentere prosjektet på den Europeiske fag- og utdanningskonferansen COTEC- ENOTHE i Galway i Irland i juni. De har skrevet artikkel som er publisert i Ergoterapeuten, og er i ferd med å utarbeide en manual. I tillegg har gruppeopplegget som blir beskrevet i artikkelen blitt tildelt Utdanningsprisen for 2016 ved OUS.
