Som en del av studentenes bearbeiding av praksiserfaringer i andre studieår, har vi de siste årene brukt digital historiefortelling ved Ergoterapiutdanningen. Det siste året har noen av lærerne, Vigdis Holmberg, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas, også arbeidet med en artikkel om våre erfaringer med å bruke denne metoden. Artikkelen beskriver både hvordan workshopen ved utdanningen er bygd opp, hvilket teorigrunnlag vi har for å bruke historiefortelling i ergoterapi og studentenes erfaringer med refleksjon over praksis på denne måten. Dette har vi gjort i samarbeid med Grete Jamissen, som er OsloMets ekspert på digital historiefortelling, og Pip Hardy som driver Patient Voices i Storbritannia.
Du kan lese hele artikkelen «Digital Storytelling as Poetic Reflection in Occupational Therapy Education: An Empirical Study» i Open Journal of Occupational Therapy.
Cecilie Krüger laget en digital historie om digital historiefortelling i utdanningen. Denne historien ble brukt som illustrasjon da vi var på COTEC-ENOTHE konferansen i Galway og hadde workshop om temaet der.
Det var stor interesse blant deltakerne i workshopen for å dele erfaringer. Vi har derfor opprettet en gruppe på facebook for interesserte i Digital historiefortelling i ergoterapi.
Vi har vært så heldige at studenter fra alle de tre årene ved bachelorstudiet i ergoterapi har sagt seg villige til å fortelle i små filmklipp hvordan det er å være student og hva de har lært så langt.
Tre førsteårsstudenter, Daniel Lau Granum, Mikaela Söderskog og Andreas Hyldbakk, forteller om hvorfor de valgte å søke på ergoterapistudiet, og om sin motivasjon for å bli ergoterapeut.
Daniel, Mikaela og Andreas forteller om studentmiljøet ved ergoterapiutdanningen på OsloMet, om ulike undervisningsformer og hvordan de studerer for å lære faget best mulig individuelt og sammen i grupper.
Ergoterapistudentene Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen forteller om praksisstudier de har hatt i løpet av andre studieår innen psykisk og somatisk helse, med barn og voksne, på sykehus og Fontenehus.
På tampen av bachelorstudiet i ergoterapi forteller Fredrik Imislund om hva han skriver om i bacheloroppgaven sin, hva han lært ved å studere ergoterapi og hvor han har fått jobb.
Ergoterapeut Mette Skinstad er nettopp ferdig med bachelorgraden i ergoterapi. Hun forteller om bacheloroppgaven sin, hva hun har lært ved å studere ergoterapi og om jobben hun snart skal begynne i.
Forrige uke var det duket for europeisk ergoterapikonferanse i Galway i Irland. Dette var første gang det europeiske ergoterapiforbundet COTEC og det europeiske nettverket for utdanning ENOTHE arrangerte en felles konferanse. Temaet var «Connect» – det ble oppfordret til å bygge broer og gjøre en felles innsats; praksis, utdanning og forskning, for å møte de sosiale og helsemessige utfordringene Europa står overfor.
En rekke lærere fra Ergoterapiutdanningen ved HiOA bidro med innlegg, symposier, postere og workshop. Også tre av ergoterapistudentene deltok med innlegg. Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen fra kull 14 arrangerte workshopen «Digital storytelling for reflection and learning from experience» sammen med Grete Jamissen, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas.
Tora og Elin presenterte de digitale fortellingene de laget i forbindelse med praksis nå i vår, og fikk skryt og positive tilbakemeldinger fra lærere som representerte utdanninger både i Europa og Nord-Amerika. Under kan du se Toras film, som ble laget fra praksis i Fontenehus.
De siste årene har Brian Ellingham ved Ergoterapiutdanningen vært president i ENOTHE. Vervet gikk ut etter denne konferansen, og han fikk mange positive tilbakemeldinger for sin innsats i det europeiske nettverket. Den neste COTEC-ENOTHE konferansen vil foregå i Praha i 2020. Følg med på ENOTHEs eller COTECs hjemmesider.
På våren i første studieår har ergoterapistudentene emne om somatisk helse, aktivitet og deltagelse. Dette emnet består av mange ulike ferdighetstreninger, der de skal øve på og erfare forskjellige praksisnære situasjoner.
I en av disse ferdighetstreningene skal de erfare funksjonsnedsettelsene de får ved innskrenket bevegelse. «Grunnen til dette er at vi ønsker studentene skal få erfare hvor vanskelige og krevende dagligdagse aktiviteter kan oppleves med innskrenket bevegelsesmulighet i for eksempel hånd eller hofte. Samtidig får studentene brukt disse aktivitetene til å øve på å observere», sier Else Britt Bruset som er ansvarlig for dette emnet. Observasjon i aktivitet er en av ulike typer kartleggingsmetoder ergoterapeuter benytter, andre kan være samtaler og spesifikke undersøkelser og tester.
Vil du lese mer om «Simulation gloves»? Sjekk ut Cambridge University sine nettsider om dette.
Da utdanningsprisene 2016 på Oslo Universitetssykehus skulle deles ut gikk andreprisen på 25.000 kroner til ergoterapimiljøet ved Seksjon for klinisk service i Ortopedisk klinikk og Café Årstidene i Klinikk psykisk helse og avhengighet.
Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo mottok prisen fredag 22.april 2016 på arrangement ved OUS. Utdanningsutvalget ved Oslo universitetssykehus deler årlig ut utdanningspriser til miljøer i sykehuset som har utmerket seg ved å fremme god læringskultur for studenter og/eller ansatte.
Juryens begrunnelse var at: «Ergoterapimiljøet i OUS har jobbet systematisk for å utvikle en ny praksismodell for ergoterapistudenter. På den måten har de kvalitetssikret deres praksisstudier, noe som bidrar til å gjøre OUS til et fremragende universitetssykehus.» Denne praksismodellen har ergoterapimiljøet ved OUS utviklet i samarbeid med ergoterapiutdanningen ved HiOA, ved Mali Melhus og Brian Ellingham.
Ergoterapiutdanningen gratulerer og ser fram til videre samarbeid!
Mali Melhus og Brian Ellingham fra Ergoterapiutdanningen samarbeider med Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om et praksisprosjekt som har blitt finansiert gjennom Samarbeidsmidler.
Hvorfor startet dere opp dette prosjektet?
Ergoterapi på OUS er organisert spredt, både geografisk og i forhold til ledelse. Vi ønsket å skape en mulighet for fellesskap både for studentene og veilederne, for å bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. Melhus og Jespersen (Rapport 2014) kartla behovene sett fra lærere, studenter og veiledere sitt ståsted gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene viste behov for;
– tettere samarbeid mellom utdanning og praksis
– at utdanningen blir mer synlig i praksis
– bedre integrere teori og praksis
Dette er helt i tråd med politiske føringer som har kommet de siste årene som Meld. St. 13, og UHR rapporter vedrørende kvalitetssikring av praksis.
Hva konkret gjorde dere for å heve kvaliteten i praksis?
Vi utarbeidet og gjennomførte et gruppeopplegg for studentene, både i psykisk og somatisk helse, i de tre store praksisperiodene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Her gav vi mulighet for refleksjon sammen med medstudenter og gruppeveilederne, og samarbeidslæring på tvers av klinikker.
Sentralt er at alle delene av prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid mellom utdanning og praksis, og at gruppene ledes av to veiledere sammen, en fra OsloMet og en fra OUS. Innholdet i gruppeveiledningen var relatert til arbeidsoppgaver knyttet til forskningsbasert praksis, utvalgte læringsutbytter og fokus på kjernekompetansen i ergoterapi.
Vi har hatt tett samarbeid med praksisveilederne gjennom praksisperiodene. Både to gruppemøter med veilederne, mailer underveis til hele veilederkorpset og direkte kontakt underveis med den enkelte veileder. I tillegg deltar veilederne på en gruppesamling sammen med studentene.
Hva synes studentene og praksisveilederne om denne måten å jobbe med veiledning på?
Studentene gir positive tilbakemeldinger på veiledningen. For eksempel gir det mer mening å ta opp arbeid med læringsutbytter når de får diskutert dem med andre studenter i gruppeveiledning mens de er i praksis. Det trekkes også fram at det å forberede seg før en veiledning og sette seg inn i stoffet var lærerikt. En student forteller om sammenhengen mellom teori og praksis:
«Det gjør at alt, både det teoretisk og det praktiske, samkjøres veldig bra»
En annen student trekker fram at å reflektere sammen med andre var lærerikt:
«Høre andre tanker, hva de tenker, gjør at jeg får flere tanker selv, å snakke høyt sammen med andre er en god måte å lære på.»
Praksisveilederne mener også at det er bra når OsloMet og OUS samarbeider, fordi det gjør det lettere for studenten å se sammenhengen mellom teori og praksis. Praksisveilederne merker at gruppeveiledningen gir studentene flere perspektiver. I tillegg har dette samarbeidet en positiv virkning på ønsket om å være veileder:
«Samarbeidet bærer frukt på sikt, gjør det enklere å si ja til å være veileder»
Vil studenter og veiledere også i framtiden dra nytte av disse erfaringene?
«Ja, det vil de», kan veileder fra OsloMet, Mali Melhus, fortelle. Gruppeveiledningene er etablert som et fast opplegg ved OUS, og en forenklet og tilpasset utgave av gruppeopplegget gjennomføres nå for alle studenter i psykisk helse praksis. Ergoterapiutdanningen jobber med å se på muligheter for å implementere gruppeveiledning som et fast tilbud for alle studenter i alle praksisperioder ved utdanningen.
I tillegg gjør prosjektgruppen nå en stor innsats med å spre erfaringene i ulike forum. De skal blant annet presentere prosjektet på den Europeiske fag- og utdanningskonferansen COTEC- ENOTHE i Galway i Irland i juni. De har skrevet artikkel som er publisert i Ergoterapeuten, og er i ferd med å utarbeide en manual. I tillegg har gruppeopplegget som blir beskrevet i artikkelen blitt tildelt Utdanningsprisen for 2016 ved OUS.
Thea Moos Opseth og Carina Arntzen er i sin tredje praksisperiode på lavterskeltilbudet Helseforum for kvinner. Dette er et senter som arbeider med formidling, inkludering og fellesskap for kvinner i en vanskelig helse- og livssituasjon. Her blogger de om erfaringene fra en annerledes praksisperiode.
Vi er to 3.års studenter på ergoterapiutdanninga, som i de siste 10 ukene har avholdt studiets siste praksis ved et helsefremmende tilbud for kvinner innen frivillig sektor. Brukere av dette tilbudet har sammensatte utfordringer, og kommer til stedet for å bedre egen helse. En stor andel av kvinnene som benytter seg av tilbudet har minoritetsbakgrunn.
Som ergoterapistudenter har dette vært en utfordrende praksis, da vi ikke har hatt direkte veiledning ved ergoterapeut på stedet. Dette har gjort at vi må bruke kunnskapen vi har oppnådd gjennom studiet på kreative måter. Vi har arbeidet med kreative aktiviteter, friluftsaktivitet, samtaleaktiviteter og utviklet temadager med mål å fremme kunnskap om helse. Vi har i løpet av praksis fått tett oppfølging av Vigdis Holmberg, som har fungert som både praksisveileder og lærerkontakt.
Ved en slik organisasjon, som Helseforum for kvinner, finnes det muligheter for ergoterapeuter å utøve ergoterapi på innovative måter. De ergoterapeutiske aktivitets- og deltagelsesperspektivene blir bakteppet for helsefremmende aktiviteter.
En dag prøvde vi oss på maleaktivitet. Vi la avispapir ut over et bord, satte frem alle regnbuens farger og store hvite ark. Aktivitetens oppgave var å fylle to sirkler, en liten sirkel inne i en større sirkel med mønstre, farger og figurer. Målet med aktiviteten var å fremme ekspressive opplevelser, følelsen av flyt og kommunisere gjennom kunsten. Aktiviteten var en stor suksess, med vakre resultater!
Hvert år får studenter fra 3.studieår ved bachelorutdanningen tilbud om å reise til idylliske Dworp i Belgia på kurs i kreative uttrykksformer sammen med ergoterapistudenter fra mange land i Europa. Nå i september har Fredrik Imislund byttet en uke i emnet «International Public Health» med en uke kreative workshops. Vi ba Fredrik fortelle om opplevelsene i Belgia:
«Kurset i Belgia har vært en fantastisk opplevelse med veldig variert opplegg.
De to første dagene var jeg med på et kurs for inkluderende dans i en gruppe på 16 stykker sammen med fire ekstra som hadde varierte diagnoser med forskjellige fysiske utfordringer. Her jobbet vi masse med å se hvilke muligheter de hadde og hvilke nye muligheter det gav oss til å bruke dans og bevegelse sammen.
De neste dagene var jeg med på akrobatikk med barn, kreativ lek med barn, lydmassasje, bruk av leire med pasienter, stop motion filmer, improvisasjon og maskelaging med bruk av lys og skygger.
Utenom dette var det også tilbud om diverse kunst-workshoper, kreativ matlaging, sirkusteknikker, multimedia og slapstick og sanselek med barn. I tillegg var det kulturell kveld hvor alle landene presenterte seg selv med mat, drikke, bilder, sang og dans.
Jeg har definitivt lært mye om mange forskjellige kreative uttrykksformer. Mange av workshopene har fokus på prosessen og veien mot et resultat. Ofte viste vi frem noe, forklarte prosessen og viste en gang til. Dette viste tydelig hvor forskjellig resultat man kan få til tross for flere grupper med akkurat samme utgangspunkt.
En viktig del av kurset for min del var møte med ergoterapistudenter fra andre land. Det gir et godt innblikk i hvor mange forskjellige måter utdanningen gjennomføres på, men likevel med et så universelt fokus rundt ergoterapeuters verdier.
I tillegg er folk superkule og hele kurset er fylt med bra workshops på dagen og fest hver kveld. En intens, men unik uke jeg vil huske for alltid.»
Fredrik avslutter med en oppfordring: «Har du muligheten? Dra!»
Allerede i uke 40 vil studenter i 2.året ved bachelorutdanningen få en smakebit av kurset; da kommer to gjestelærere fra Belgia og underviser i kreative uttrykksformer sammen med lærere fra ergoterapiutdanningen i emnet Psykisk helse og samfunnsdeltagelse.