Kategorier
Universitetspolitikk

Rekrutteringsstillinger til besvær

Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus er gode venner og støttesspillere, og jeg opplever at UiO gleder seg til at HiOA tar sin plass som Norges neste universitet.  Men om rekrutteringsstillinger er vi nok derimot av ulik oppfatning. For i innlegget “Statsbudsjett til besvær” skriver rektor Ole Petter Ottersen at:

“Andre institusjoner kommer ikke like godt ut i resultatbasert finansiering (som UiO. red.anm). Men mange av dem som taper på resultater, kommer godt ut av det når det gjelder rekrutteringsstillinger. Her er det UiO som taper – med bare seks nye stipendiatstillinger av totalt 80 for hele sektoren.”

Det er nok sant at UiO opplever å få færre rekrutteringsstillinger enn de har fått i mange tidligere tildelinger, men en grunn er nok at UiO tidligere har fått svært mange.  UiO har totalt hele 937 rekrutteringsstillinger finansiert av KD, populært kalt KD-stillinger. HiOA har 83.

For stor historisk differanse

UiO har flere forskere, og forskergrupper med lengre tradisjoner enn HiOA, så det er fair at de har flere, og har opp i gjennom tiden fått flere, kd-stillinger. Men høyskoler og profesjonsmiljøer har også et forsknings og utviklingsoppdrag, og det blir da viktig å se på hvordan dette oppdraget og deres fagområder støttes.. For hvis vi nå regner ut antall KD-stillinger per forskerårsverk, som kan være et godt mål på om institusjonene har en balansert andel rekrutteringsstillinger, ser vi at UiO har 0,26 og HiOA 0,07.  HiOA ligger ikke bare i bunnsjiktet, men distansen opp til resten er stort, som du kan se i figuren under.

Figur 1

For å si det på en mer effektiv måte, skulle HiOA hatt like mange KD-stillinger som UiO, skulle vi hatt 323, som er 240 flere enn vi har i dag.  Men det har vi altså ikke.  

Så vil noen si at det er urimelig at HiOA sammenliner seg på dette med UiO.  Men vi kan se til andre institusjoner også, og skulle vi hatt like mange KD-stillinger per UF-stilling som Høyskolen i Sørøstnorge (HSN), skulle vi hatt 133 (altså 50 flere enn vi har i dag), skulle vi hatt like mange som Universitetet i Agder, skulle vi hatt 258 (175 flere enn i dag). HiOA har kommet dårlig ut i disse tildelingene år etter år.

Behov for å lukke tildelingsgapet

Det er vanskelig å godta denne forskjellen. Det er en skjevfordeling som har røtter i historie og det at politisk og administrativ ledelse i vår sektor ikke har tilpasset tildelingene til utviklingen som har pågått i lang tid i sektoren.  For HiOA vil det være mulig å ta raske og avgjørende steg i oppbyggingen av viktige forskningsmiljøer innenfor profesjonsutdanningene hvis vi får lukket noe av det vi mener er et uforholdsmessig stort gap i tildelte KD-stillinger. Det vil bety mye, både for HiOA, våre utdanninger og forskningsmiljø, men også for samfunnet, Norge. Forskningen som skjer innenfor våre fagfelt er ofte direkte påvirkende til utvikling og omstilling i velferdssamfunnets yrker.

Derfor er jeg overrasket over at Ottersen klarer å definere UiO som “taper” når det kommer til rekrutteringsstillinger. Historisk, og faktuelt også i dagens situasjon, er UiO en av de store mottagerne av slike stillinger.

I vår prosess med å bli et sterkt universitet innenfor våre profiler, så håper jeg at vår gode partner og støttespiller UiO unner oss å nærme seg en rettferdig andel av KD-stillinger slik at vi kan konkurrere med jevnbyrdighet. I vårt samfunnsoppdrag for å håndtere Norge og verdens behov for arbeidskraft, og løsninger på globale utfordringer, opplever jeg at vi ikke står i motsetning til hverandre i Pilestredet og på Blindern, vi står sammen. Derfor bør det være et felles ønske om å styrke HiOAs FoU-aktivitet.

Kategorier
Intern interesse OsloMet

Steg for steg

Det har vært en interessant og viktig uke, og vi har flyttet HiOA nok et steg eller så.  I hverdagen synes kanskje stegene små, men hvis vi ser oss over skulderen på ukene og månedene bak oss, så er progresjonen betydelig.

Det var svært trist at Tone Sandahl, som i januar ble ansatt som direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling, ble alvorlig syk og måtte gi etter for sykdommen.  Men i de tidlige høstukene har direktør for digitalisering og infrastruktur Asbjørn Seim, økonomidirektør Line Haugen og FOU-direktør Kristin Sverdrup (på bildet over) startet i sine jobber, og Tore Hansen fått fokusert en imponerende porteføljebredde til et mer normalt nivå som fungerende direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling.

Vi merker godt at HiOA har et sterkt framdriftstrykk i fakultetene og sentrene. Denne uken har rektoratet startet styringsdialogmøter med fakultetene og sentrene. I disse møtene, som skjer to ganger i året, setter ledelsen på fakultetet eller senteret seg ned med HiOA-ledelsen for å snakke mål, utfordringer og strategier.  I høst begynner vi arbeidet med å utvikle en ny strategi basert på Strategi 2020, og fakultetene og sentrene har begynt forberedelsene til dette.

Universitetssatsingen hever kvaliteten

En gang i året har Kunnskapsdepartementet styringsmøte med rektor, styrets leder og enkelte andre styremedlemmer. Den skriftlige tilbakemelding til HiOA etter etatstyringsmøtet var svært positiv til arbeidet vårt med å utvikle FOU-siden. Og interessant. For eksempel skriver departementet at «satsingen mot universitetsstatus innebærer styrking av kvalitet og volum på forskningen, og det jobbes målrettet med å knytte profesjonsfagene til forskning og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.»  

Ja, det er riktig at vi arbeider for å være samfunnsrelevante og direkte støtte kunnskapsutviklingen for velferdssamfunnets yrker og funksjoner. Ett eksempel er at vi har etablert Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI). I høst arrangerte vi kickoffmøte, hvor bl.a. seksjonssjef i Kunnskapsstaben i NAV, Haakon Hertzberg, var til stede. Faggruppene er på plass, og senteret har startet opp det viktige arbeidet.

img_9088

Senter for digitalisering  – en av årets store HiOA-nyheter

Denne uken presenterte vi det jeg mener er en av årets største nyheter fra HiOA. Dekan Egil Trømborg og jeg har arbeidet i flere uker med Simula Research Laboratory for å sette sammen et rammeforslag for å etablere et forskningssenter og et ph.d.-program i digitalisering.

Dette er et nytenkende initiativ som vil svare på noen store utfordringer samfunnet har: Mangel på digital kompetanse (og for liten produksjon av digitale hoder til arbeids- og næringslivet) og digitaliseringens transformering av arbeidslivet og profesjonene. Med dette blir HiOAs fjerde pilar, teknologipilaren, substansielt styrket, og Fakultet for teknologi, kunst og design får et sterkt og spennende ph.d.-program på plass. Følg med på bloggen her i dagene framover og du vil finne mer informasjon om planene våre. Og klikk på bildet under for å komme til et kort intervju om senteret.

intervju-morten-om-simula-1-800

Intensiverer HiOAs EU-satsing

I styringsdialogbrevet fra departementet skriver de også at det «merker seg høyskolens gode uttelling på EU-finansiert forskning, (…)».   Ja, vi har hatt en stødig og imponerende økning i forskningsaktiviteten ved HiOA, som du kan lese om her.

«(…) og forventer et målrettet arbeid for å stimulere flere fagmiljøer til å posisjonere seg inn mot Horisont 2020, (…)» Her har vi tatt mange, mange grep. For det første arbeider HiOA direkte med ulike fagmiljøer for å styrke kompetansen og kunnskapen om internasjonale forskningsprogrammer.

Vi har hatt en gruppe forskere fra Fakultet for samfunnsvitenskap på delegasjonsreise til Brussel, og i senere i høst reiser en delegasjon av forskere fra de fire instituttene NIBR, SIFO, AFI og NOVA, som er organisert i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (og gjerne forkortet SVA), også til Brussel. Når vi gjør dette, arrangerer vi både forberedelses- og oppfølgingsprogrammer, og for noen dager siden hadde vi et seminar for 80 SVA-forskere med presentasjoner bl.a. fra Forskningsrådet.

For det andre er styrking av organisering, infrastruktur og støttesystemer en nøkkel for å oppnå suksess i de store FoU-programmene.  Vi har arbeidet svært målbevisst på dette, som du kan lese mer om i en tidligere bloggartikkel her.  En viktig utvikling siden den artikkelen er at styret har godkjent opprettelse av FoU-seksjoner ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) og Fakultet for lærerutdanning og internasjonalisering (LUI). Det er viktig å se dette i sammenheng med etableringen av et forskningsadministrativt ledernettverk (FAL), en styrket koordinering imellom de administrative nettverkene og utvalgene, og en omorganisering av de sentrale FOU-støttetjenestene fra å være passive “on demand” til å bli proaktive og institusjonsutviklende.

Et godt eksempel på en slik proaktiv, institusjonsutvikling aktivitet er etableringen av det såkalte Boosterprogrammet (som jeg tidligere har kalt «Bærerakettprogrammet»og skrevet om her). I dette programmet koordinerer vi HiOAs ressurser for å hjelpe utvalgte forskningsgrupper med å sette langsiktige mål og nå dem.Tidlig i september arrangerte vi kickoffsamling for gruppene som er valgt ut til å delta i første runde av prosjektet, «Aldring, helse og velferd» ved HF-fakultetet, «Universell utforming av ICT» ved TKD-fakultetet, «Blikk for barn – Profesjonsnærhet og profesjonsutøvelse» ved fakultet LUI, «Metadatabaserte informasjonssystemer» ved fakultet SAM, og Kompetansesenteret for arbeidsinkludering.   Under holder jeg en tale til forskningsgruppene under kick-offen.

boosterapning-1

I forbindelse med arbeidet med å gjøre FOU-støtten mer utviklings- og brukerorientert inviterte vi Pasi Sihvonen til et dagsseminar for å fortelle om erfaringene han har hatt med å innføre en brukerbasert servicemodell for FOU-støtte ved Helsingin Yliopisto (Helsinki Universitet). Bildet under viser noen av deltakerne, i forgrunnen sitter fra venstre seniorrådgiver Tanja Strøm, fungerende økonomidirektør Idun Thorvaldsen, seniorrådgiver Gry Stavseng, og IT-direktør Tommy Due-Løvaas.

img_9074

HiOA blir et unikt universitet i Norge

Setningen i departementets brev fortsetter på denne måten: «(…) særlig på samarbeidsprosjekter innen samfunnsrelevans.»  Vel, snart har Norge et nytt universitet, HiOA, og det skal ikke være en kopi av «de gamle».  Det er viktig for Norge at HiOA dyrker sin egen identitet og sine egne idealer, sin egen profil.  HiOA skal utvide bredden  til universitetssektoren i Norge. HiOA er et anvendt universitet, i sine studieprogrammer og i sin forskning. Hvert år har HiOA langt over 5 000 studenter ute i praksis, og FoU-aktiviteten skjer i nært samarbeid med samfunnsaktører rundt oss.  Det er et universitet som ligger nærmere samfunnslivet, arbeidslivet og næringslivet enn de gamle universitetene. Det er Norges arbeidslivsuniversitet og profesjonsuniversitet, landets største leverandør til velferdssamfunnets yrker.

Derfor er det viktig at HiOA styrker seg betraktelig på verdiskaping, innovasjon og entrepenørskap (VIE). I etatsstyringsbrevet i fjor berømmet departementet oss for å ha etablert en gruppe for å fremme dette (den såkalte VIE-gruppen i FoU-seksjonen). Gruppen har fått i oppdrag å utvikle en innovasjonstrategi for HiOA og spille denne inn i strategiprosessen i vinter.   Den tar utgangspunkt i HiOAs nærhet til samfunnet rundt seg, og at det er regionens universitet, Norges storbyuniversitet.  Vi går derfor inn i Tøyen Startup Village (hvor jeg deltok på åpningen), og vi er medlemmer i Oslo Medtech som sammen med Inven2 og Oslotech i forrige uke åpnet helseinkubatoren Aleap.

Det er en ekstra styrke for storbyprofilen at HiOA etablerer et forskningssenter og et ph.d.-program i digitalisering, siden denne regionen er Norges største og fremste teknologiregion med 95 000 teknologiarbeidsplasser.  Det er også en ekstra styrke for storbyprofilen at HiOA har en svært omfattende forskningskompetanse på byforskning (og i forrige uke ble også Bybloggen lansert).  Og det er en ekstra styrke for storbyprofilen at vi etablerer oss i aksen Lillestrøm-Oslo sentrum-Sandvika, Osloregionens vekstsentra og nøkkelpunkter i regionens utviklingsplaner.

morten-pa-apningen-av-toyen-sv-2

Kvalitet i både forskning og utdanning

«Departementet merker seg videre at HiOA organiserer forskergrupper og tildeler ressurser basert på resultater (…)» En viktig ressurs her er stipendiatstillinger, som vi i større grad har fordelt basert på resultater eller potensiale, og vi er selvfølgelig glade for at Departementet støtter oss i dette. Departementet «ser positivt på høyskolens satsing på rekrutteringsstillinger og arbeid med styrking av fagmiljøene, og registrerer veksten i andel tilsatte med førstekompetanse, men understreker at denne satsingen ikke må gå på bekostning av utdanningene.»

Vi må altså, ikke overraskende, holde et øye med kvaliteten i utdanningene når vi øker andelen med formell forskningutdannelse og bruker mer ressurser på FOU. Departementet «forventer å se en mer positiv effekt over tid når det gjelder både omfang og kvalitet på forskningen, særlig som resultat av fusjonene med forskningsinstituttene.»  

Forskningsinstituttene departementet her refererer til, er SVA-instituttene NIBR, SIFO, AFI og NOVA.  Departementet har støttet integreringen av SVA-instituttene, og forventer at dette grepet skal få effekt for både instituttene og HiOA som helhet.  De skriver at HiOA har «innlemmet NIBR og SIFO i sitt senter for velferds- og arbeidslivsforskning, og skal også samlokalisere de fire instituttene under SVA-paraplyen. Det er positivt at HiOA tar initiativ for å styrke seg på relevante fagområder, og departementet ser frem til å følge integreringen og utviklingen av SVA videre.» 

nibr-seksjonssidebilde

Selv om NIBR og SIFO offisielt ble innlemmet ved årsskiftet, er det først i høst at de flytter inn sammen med oss. NIBR flyttet inn 1. september, og SIFO kom etter 1. oktober, mens AFI og NOVA har vært lokalisert på HiOA i kun litt over to år.  Allikevel begynner vi å se flere resultater. Ett eksempel er at en rekke prosjektsøknader har blitt utviklet i samarbeid imellom institutter på fakultetene og institutter på SVA, og at ambisjonene har blitt høyere og impact tydeligere.

Ett annet eksempel er Arendalsuka i august, som SVA-instituttene brukte aktivt til å markere seg og HiOA.  Uka har vist seg å bli en stadig mer interessant arena for effektiv formidling av samfunnsforskning. I fjor la vi med hjelp av våre nye institutter Kunnskapskonferansen dit, hvor temaet var kunnskapsbasert kommunepolitikk, og vi spurte hvordan høyere utdanning og forskning kan bidra til å utvikle de kommunale tjenestene. I år lanserte vi årets Ungdata-tall fra forskningsinstituttet NOVA i et eget arrangement, hvor fokuset var på mobbing. Bildet under viser at arrangementet fikk «stinn brakke» hvor helseminister Bent Høie og nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, sitter på første rad.

img_9005

Jeg vil trekke fram et nesten pussig faktum når vi snakker om innflyttingen av disse fire instituttene på campus, nemlig at det har skjedd nesten helt smertefritt. Det er i første rekke takket være en kjempeinnsats hos instituttene, eiendomsavdelingen og IKT-avdelingen.  I alle de fire tilfellene har det blitt gjort omfattende oppussing, modernisering og tilpassing, mens selve innflyttingene har gått unna på noen få dager, og med minimale glipp. Jeg er imponert.  Under ser dere prosjektleder og arkitekt Andreas Fardal fra Eiendomsavdelingen på siste befaring fredag 30 september i lokalene til NIBR.  Det neste store prosjektet er å overta Riksrevisjonens bygg i Pilestredet 42.

arkitekt-eiendomsavdelingen

Noen ganger finner vi signalene fra våre eiere forvirrende eller pussige.  Forvirrende når noen signaler motarbeider andre signaler, pussige når de går for detaljert inn i hvordan vi leder institusjonen, eller når de ikke gir mening for oss.  Et eksempel på det siste finner vi i oppfølgingsbrevet etter etatstyringsmøtet hvor det står at «departementet merker seg at høyskolen har hatt en god utvikling på vitenskapelig publisering, men at publisering per vitenskapelig ansatt ikke har hatt samme utvikling«.

Hvis vi ønsker å måle produktivitet, må vi måle produksjon i forhold til ressursbruk.  Det er klart at universitetene som har dobbelt så mye forskningstid per ansatt som HiOA produserer mer forskning per ansatt.  Det er urimelig å måle publiseringsproduktivitet som publisering per ansatt eller per UF-årsverk. Hvis vi derimot måler publisering per forskerårsverk, ser vi at vi ligger tett opp til universitetene.

HiOA når målene for akkreditering

HiOA beveger seg systematisk framover, og på nyåret sender vi inn søknad om universitetsakkreditering.  Vi ser at vi med den totale produksjonen av Ph.d.-studenter, inkludert studenter vi veileder på andres programmer, fint når målene til kandidatproduksjon på tredje syklus.  Imidlertdig endres stadig forslagene til krav til universitetsakkreditering, forslaget fra NOKUT som nå er ute på høring innebærer at alle studieprogrammene under en Ph.d., inkludert underliggende bachelor- og masterprogrammer, må ha høy internasjonal kvalitet.  Dette er et merkelig forslag, man har aldri gjort slike vurderinger før. Noen ganger virker det som om universitetsakkrediteringen er et bevegelig mål, hvor målet gjerne flyttes jo nærmere vi kommer det.  Vi mener imidlertid at vi skal klare å argumentere for hvordan våre programmer har en slik høy standard, og gleder oss til å komme i gang med prosessen når NOKUT har endelig vedtatt de nye kriteriene.

 

Kategorier
Metaforisk mysing

Universitetet er en vind

“Fantastiske metaforer”, sa Frøya, hun satt og bladde i en poesibok.  “Hør på dette diktet av Olav H. Hauge:  Eg er ein båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind!”

“Cos I’m T.N.T. , I’m dynamite…” Akilles så med en strålende forventning rundt bordet. “AC/DC, låta TNT, fra plata ‘High Voltage’. Beste metaforen jeg har hørt.” Akilles musikksmak var ikke mye delt i selskapet. I bakgrunnen symboliserte Helge Lien Trio kontrasten.

Frøya ignorerte inspillet til Akilles: “En båt uten vind, det er en flott metafor for potensiale.  Potensiale for kjærlighet.”  

“Ja, det er en fin metafor. Den viser en likhet mellom to svært forskjellige ting.” Skilpadden la pannen i hendene, og så ut til å tenke hardt.“Et abstrakt konsept og et fysisk fenomen.”

“Og der ligger poenget med metaforer.” Akilles tappet fingeren på bordet. “De gir oss innsikt ved å kople en ting til en annen. Metaforer gjør noe fremmed til noe kjent.”

“Eller noe kjent til noe fremmed,” kontrerte Frøya. “Rimbaud mente at han som poet måtte se likhet i ulikhet. Eller ulikhet i likhet.” Hun viftet med boken. “I poesi er ting aldri bare ting. I seg selv. Rimbaud skulle helst se alt som noe annet.”

“Det er så mange metaforer for kjærlighet og så få for fornuft”, sukket Akilles. (Vi har det med å ignorere ham.)

Skilpadden pekte på meg: “ Organisasjonsteoretikere bruker gjerne metaforer til å finne nye måter å tenke om organisasjoner.  Hva slags metafor har du for høgskolen?  Gjør du som Rimbaud?  Bruker du metaforer til å se organisasjonen med nye øyne, som noe annet?”

Jeg tenkte på kreativitetsøvelsene til konsulentbransjen. ”Helst som noe overraskende annet, ikke sant? Overraskende metaforer gir innsikt, for de kan hjelpe oss til å tenke utenfor boksen.”   

Skilpadden viftet med pekefingeren: “Ikke nok til å slutte å bruke forslitte metaforer som ‘boks’.  

“‘Forslitt’ er da også en metafor?”

“Alt er metaforer!”, sa Skilpadden og rettet seg i ryggen. “Vi bruker dem ubevisst. Metaforer er mye mer enn språk. De er implisitte.”

”Så metaforer er fargede brilleglass, de farger alt vi ser rundt oss?”  Akilles så ut som han var fornøyd med å ha funnet en metafor for Skilpaddens beskrivelse av metaforer.

Skilpadden ignorerte Akilles (som vi ofte gjør).  “Metaforer og analogier er basis for kognisjon. De bestemmer hvordan vi tolker virkeligheten.”

“Du svarte meg jo ikke”, sa han og pekte på meg igjen.  “Dere skal jo bli universitet. Er du bevisst metaforene du har for konseptet universitet? Har fakultetene ulike universitetsmetaforer?  Har universitetet i Oslo den samme universitetsmetaforen som HiOA? Har Kunnskapsdepartementet?”

Og nå pekte også Akilles på meg: “Har dere de samme fargede brilleglassene?”

Jeg sukket og ble sittende og, vel, stotre litt, men fant redning i Olav H. Hauge.  “Institusjonen HiOA er en båt.   Vinden er alle de som jobber og studerer der.  Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind!”

“Oooh, ikke værst!” Jeg var ikke sikker på om Akilles var oppriktig eller sarkastisk med den setningen. “Jeg får sukkersjokk”, forstatte han.  (Kanskje han var sarkastisk.)  

“OK, det er to ord som dekker vårt arbeid med å bli universitetsakkreditert.”  Jeg lot setningen henge. Akilles var den som ikke kunne vente: “Og?”.

Fornuft, selvfølgelig. Vi er et universitet i verk og virke, vi er et godt universitet, og skal derfor kunne kalle oss det og ha de privilegiene som kommer med det.  Fornuft, for akkreditering er bra for kunnskapsutviklingen, kvalitetsurtviklingen, forskningen, undervisningen, den er til og med bra for vår evne til å hente penger fra EUs rammeprogrammer. Det finnes ingen fornuftige argumenter mot akkrediteringen. Fornuft er absolutt det første ordet jeg ville velge.”

“Og hva er det andre?”

“Kjærlighet.”

 

Mer!

Skilpadden løftet en hånd.  Han ønsket vel en eller annen dramatisk effekt og leste opp Store norske leksikons definisjon, ”Metafor er et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning”.    ”Men definisjonen til Store norske er for svak”, fortsatte han.  ”Den er for smal.”

At metaforer er noe dypere en litterær garnityr har vært diskutert lenge.  «All erkjennelse er oppfatningen av en ting gjennom en annen» skrev Hans Vaihingeri i 1870.  Gregory Bateson skrev i 1973 at «metaforer, det er hvordan hele stoffet av mentale sammenhengene henger sammen. Metafor er en grunnstamme av å være i live”.   Robert Nisbet skrev i 1976 at i historien om menneskets bevissthet er metaforer, “en av de eldste, dypest forankrede, og til og med uunnværlige måter å vite.»

I dag er det den kognitive metaforteorien til George Lakoff og Mark Johnsens som er mest kjent (Lakoff 1980).  De sier at vårt “ordinære begrepsapparat, i forhold til hvordan vi både tenker og handler, er fundamentalt metaforisk i naturen”, og atessensen av en metafor er “å forstå og oppleve et fenomen i forhold til et annet.

Arbeidet til Douglas Hofstadter om kognisjon basert på analogi går i samme retning (se for eksempel Hofstadter 1996 eller Hofstadter 2013).  Men disse ideene har også noen kritikere (for eksempel McGlone 2007 og Wilson 2011).

Det kan derfor være viktig å prøve å identifisere metaforene som vi bevisst og ubevisst bruker.  Er metaforen at kollegiet er en vind noe mer enn en «smart» kommentar i et middagsselskap?  Tenker vi ubevisst på universitetet som et slags kloster? Er noen av disse metaforene mer nyttige enn andre?

Metaforer kan være gode utgangspunkt for refleksjon. Jeg har skrevet om  følgende metaforer for universitet (og med «universitet» inkluderer jeg selvfølgelig både universiteter og høyskoler):

George Lakoff og Mark Johnson 1980. Metaphors We Live By. Chicago og London: The University of Chicago Press. På norsk:  George Lakoff og Mark Johnson 2003. Hverdagslivets metaforer. Fornuft, følelser og menneskehjerne. Pax Forlag, 2003

Douglas Hofstadter Fluid Concepts and Creative Analogies: Computer Models of the Fundamental Mechanisms of Thought. Basic Books; 1996

Douglas Hofstadter, Emmanuel Sander; Surfaces and Essences: Analogy as the Fuel and Fire of Thinking Hardcover, Basic Books, 2013

MS McGlone, What is the explanatory value of a conceptual metaphor?; Language & Communication, 2007

Deirdre Wilson, “Parallels and differences in the treatment of metaphor in relevance theory and cognitive linguistics”,  Intercultural Pragmatics. Volume 8, Issue 2, Pages 177–196, ISSN (Online) 1613-365X, ISSN (Print) 1612-295X, DOI: 10.1515/iprg.2011.009, May 2011