HiOAs styre vedtok en institusjonsstrategi rett før sommeren («Strategi 2024»). Jeg startet deretter arbeidet med å utvikle en handlingsplan for mitt ansvarsområde og med samme tidshorisont.  I høst starter ledelsen også arbeidet med å disponere strategibudsjettet for 2018-2020, et arbeid som skal reflektere strategiske og taktiske vurderinger på FOU-siden.

FoU-utvalget ved HiOA har som ansvar utviklingen av HiOAs forskning, utviklingsarbeid og innovasjon [1], og en av hovedoppgavene er å gi råd til rektoratet [2].  Siden jeg leder utvalget blir jeg både avsender og mottaker. Men ikke alene. Det viktigste her er at arbeidet med å utvikle rådene foregår som en bred diskusjon i utvalget som gjerne går over flere møter slik at utvalgsmedlemmene kan trekke på råd fra sine enheter.

I arbeidet med å gi strategiske råd til ledelsen ligger det tre erkjennelser.  Den første er at å gi råd til ledelsen er å gi råd til å lede.  Det andre er at utvalget mener at i utviklingen av HiOA til et forskningsaktivt universitet av betydning trengs tydelig og strategisk forskningsledelse [3].  Det tredje er at den meste effektive strategiske ledelsen skjer gjennom dialog og konsultasjon. FOU-utvalget har en rolle på institusjonelt nivå i dette.

Utvalget har derfor nå gitt ti råd som utvalget håper vil påvirke konkretiseringen av strategien, høstens budsjettprosess, utviklingen av HiOAs faglige, forskningsmessige og forskningsstrategiske kapasitet, og bruken av strategiske tiltak. FOU-utvalget mener tiltakene i listen under vil styrke HiOAs faglige og forskningsmessige kvalitet, kapasitet, og profil. FOU-utvalget ber derfor ledelsen om å vurdere å sette inn tiltak for å

1. øke andelen professorer ved HiOA slik at denne kommer på nivå med andelene på UiA og UiS innen 2024[4],
2. styrke studentenes involvering i forskningen, deres forskningsinteresse, og deres rekruttering til HiOAs master- og doktorgradsprogram, og med dette som mål, vurdere å etablere forskerlinjepiloter, eller en type ”honours”-program [5],
3. øke antall ph.d.-studenter til et nivå på linje i KD-stillingsandel med UiS og UiA, for eksempel ved å etablere et målrettet politisk påvirkningsarbeid for å øke antall rekrutteringsstillinger allokert til HiOA over statsbudsjettet [6], og øke antall institusjonsfinansierte rekrutteringsstillinger inntil HiOA kommer på riktig nivå,
4. styrke forskningsgruppene, blant annet ved å finansiere forskningsstrategiske bistillinger (professor II) knyttet til utvalgte forskningsgrupper og deres strategier, styrke den administrative og metodiske forskningsstøtten rettet mot forskningsgruppene [7], øke deres synlighet [8], og etablere et program for å utvikle utvalgte forskningsgrupper til veldrevne og godt eksternfinansierte sentre,
5. styrke kompetanseutviklingen, blant annet ved å etablere et internt kurs i nyere forskningsmetoder, og utvikle og konsolidere eksisterende kompetanseutviklingsordninger, inkludert boosterprogrammet, mentorprogrammet, forskerlederprogrammet og veiledningskurs,
6. akselerere en transisjon mot Open Science [9], og øke budsjettposten for Open Access-publisering [10],
7. styrke HiOAs tverrfaglige forskning og institusjonelle profil ved å etablere tverrgående tematiske satsingsområder [11], bygge ned hindrer for samarbeid på tvers av interne enheter [12], og etablere eller styrke insentivordninger,
8. styrke forskningsutviklingen på HiOA ved å øke andelen av strategimidler øremerket til FoU, etablere en separat kategori for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon i strategibudsjettet [13], styrke finansieringen av strategiske tiltak (for eksempel ved å øke strategibudsjettet ut over dagens nivå [14]), styrke fakultetenes planlegging for egenfinansiering av større prosjekter [15] og deres evne til å vedlikeholde egne strategibudsjetter, og etablere tiltak for å styrke koordineringen av strategitiltak og strategibudsjettene mellom nivå 1 og 2,
9. styrke HiOAs arbeid med utviklingsarbeid, innovasjon og entrepenørskap, både blant ansatte og studenter, inkludert å fremme og styrke en intern kultur for innovasjon og entreprenørskap og fordele såkornsmidler til innovasjons- og entrepenørskapsprosjekter,
10. styrke den forskningsetiske kompetansen, inkludert å vurdere etableringen av et vitenskapsombud.

Noter

[1] Mandat for HiOAs utvalg

[2] Ibidem

[3] Utvalget vet at dette ikke er enkelt. En rekke rapporter har pekt på utfordringer i å utføre strategisk ledelse ved universitetene og høyskolene i Norge. I en nylig rapport om Norges innovasjonsevne skriver OECD at svak evne eller dårlige vilkår for strategisk ledelse gjør det vanskelig for institusjoner i det norske universitets- og høyskolesystemet å nå sitt potensiale. Rapporten skriver videre at bruk av ”ex ante økonomiske insentiver og dristige ex post reallokeringstiltak, så vel som etablering av kritisk masse, ser fortsatt ut til å være underutviklet” .  Forskningsrådets evaluering av norsk ingeniørvitenskap i 2012 fant at «universiteter og høyskoler hadde en avslappet holdning på avdelingsnivå mot ledelse og langsiktig planlegging.», og at ”forskning utføres mer på grunnlag av muligheter og personlig kompetanse / interesse i stedet for en overbevisende strategi.»

[4] Eksempler inkluderer å øke rekrutteringen av professorer, etablere professorstipend for å akselerere professorakkrediteringsprosessen for lovende førsteamanuensiser, øke kapasiteten til mentorprogrammet, og professorakkreditere forskere i stillingskode 1183 (”forsker 1”, for det meste på SVA).

[5] For eksempel ved å ved å kreve en viss studentmedvirkning i ved tildeling av interne forsknings- og såkornsmidler. Se gjerne FoU-utvalget HFs utlysning vedtatt og diskutert i møte 12.01.17 (sak 1/17) og referat fra 08.06.17 om tildelingen (sak 21/17).

[6] Såkalte KD-stillinger.

[7] Som for eksempel Boosterprogrammet og forskerlederprogrammet

[8] Eksempler inkluderer å å utvikle bedre nettsider for gruppene, f.eks. med feed fra medlemmenes cristin-kontoer og feed fra FS, slik at en kan se hvilke kurs medlemmene underviser i.

[9] Inkludert i forskerutdannelsene.

[10] Budsjettposten var i 2017 brukt opp etter fem måneder.

[11] Tilsvarende som på NTNU.

[12] Herunder gjøre det finansielt enklere for SVA-instituttene og ansatte på SVA å utføre arbeid i fakultetene uten reduksjon i forskningskapasiteten.

[13] I dag ligger FoU-strategiske budsjettposter under kategorien ”universitetssatsing”.

[14] For eksempel ved å øke fra 3% til 4% av totalrammen fra KD, eller ved å sette budsjettet til 3% av totale inntekter.

[15] siden antall eksterne prosjekter som krever egenfinansiering er økende.

Utvalget vil fortsette å gi ulike slike råd, ikke minst relatert til utviklingen av en FOU- og innovasjonsstrategi/-handlingsplan frem mot 2024.

Utvalget har ikke vurdert disse rådene opp mot hensyn utenfor FOU-utvalgets ansvarsområder, eller opp mot strategier, behov, tiltak eller forslag til budsjettdisponeringer i enkeltfakulteter eller sentre, siden utvalget i henhold til sitt mandat skal ha et overordner institusjonelt blikk.  Rådene er ment å gi et utgangspunkt for fruktbare diskusjoner i ledelsen, om hvordan «Strategi 2024» bør følges opp på forsknings- og innovasjonssiden.

Forslagene fra utvalget i dette brevet er selvfølgelig ikke uttømmende.

Høgskolestyret har nå godkjent at rektoratets forslag til søknad universitetsakkreditering oversendes NOKUT.  Det betyr ikke at arbeidet vårt tar en pause. Den økende etterspørselen etter HiOAs kunnskap og kompetanse gir både inspirasjon og motivasjon. Men HiOAs posisjon betyr også et stort ansvar, et ansvar som blant annet krever at vi fortsetter arbeidet med å styrke vår kapasitet og kvalitet innen forskning, forskerutdanning og innovasjon (en samling aktiviteter som jeg her, feilaktig riktignok, tilsammen kaller FOU). Som prorektor for FOU har jeg institusjonelt ansvar for dette, og noe av det jeg vil arbeide med i 2017 er:

• Utvikle strategi: Vi arbeider mye med strategi, og vil fortsette å gjøre det mye av året. For meg blir det viktig å få landet en strategi som både setter en klar nasjonal profil og styrker HiOA som en spennende anvendt forskningsinstitusjon.
• Utvikle “forretningsområder”: Jeg har jobbet mye med å utvikle nye og eksisterende områder.  For eksempel så hadde ansvaret for overdragelsene av instituttene NIBR og SIFO, og har som styreleder for SVA et ansvar med å utvikle SVA og dens integrering i HiOA. Et annet eksempel er at jeg utviklet relasjonen til Simula og vil arbeide i 2017 med å utvikle et doktorgradsprogram og et forskningssenter i digitalisering i samarbeid med dem.  
• Styrke administrativ FOU-støtte: Jeg vil fortsette å arbeide med å styrke organene som støtter opp om utviklingen av FOU-støtte og -administrasjon, inkludert FOU-avdelingen, doktorgradsutvalget og FOU-utvalget, og rette arbeidet i større grad mot økt målfokusering, klarere prioritering, mer utviklingsorientering, og høyere proaktivitet. Forskningsdirektøren og jeg vil bringe fram forskningsstøttende tiltak i fakultetene, sentrene og ulike deler av fellesadministrasjone, og styrke koordineringen av tiltak på tvers av fellesadministrasjonen og med fakultetene.  
• Øke antall eksterne prosjekter. HiOA har lav grunnfinansiering for FOU. Ekspansjon av forskningsaktiviteten, inkludert frikjøp av tid og finansiering av ph.d.-studenter og postdoktorander, må i større grad gjøres gjennom økt prosjektfinansiering. Et viktig poeng her er at eksternfinansiering på mange måter ikke primært dreier seg om penger.  Både arbeidet med å planlegge for, skaffe, og gjennomføre eksterne prosjekter i samarbeid med eksterne partnere prosjekter er utviklende for forskningsutviklingen og forskningskvaliteten vår,.
• Øke forskningsproduksjonen og forskningskvaliteten. Forskningsgruppene og fagmiljøene har ulike fokuser, erfaring og forskningshistorie. Vi skal fortsette arbeidet med å spre beste praksis, skape nye kontaktflater i mellom våre forskningsmiljøer, gjennomføre rettede utviklingstiltak og koordinere disse.  
• Styrke forskerutdannelsene. Doktorgradsprogrammene er en pillar i FOU-utviklingen ved HiOA. De har vært under rask oppbygging, og vi arbeider med å styrke alt fra inntaksprosedyrer og integrering av studentene i forskningsmiljøene til veiledningskvaliteten. 
• Styrke arbeidet med innovasjon. HiOAs egenart, sammenliknet med de ”gamle” universitetene i Norge, er å være nærmere samfunns- og arbeidslivet, og med et fokus på problemstillinger som er umiddelbare, langsiktige og samfunnsviktige. Imidlertid er HiOAs institusjonelle fokus på verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap svak, inkludert arbeidet med prosessinnovasjon i profesjonene.

• Øke professor-og doktorgradsandelene. Andelen av UF-ansatte med doktorgrad eller professorkompetanse er for lav.  Dette skal jeg fortsette arbeidet med å endre. En økt andel med forskerutdannelse gir økt forskningsaktivitet og styrker FOU-tilknytningen i våre utdanninger.
• Øke ledelseskompetanse: HiOAs ledere i førstelinjen har tradisjonelt kommet fra en undervisningsbakgrunn, og kan ha nytte og glede av å styrke sin kompetanse på å lede forskere. Lederne for HiOAs mange forskningsgrupper, som ikke er ledere i linjen, har også behov for et tilbud om opplæring.  I 2017 skal vi gjennomføre lederopplæringskurs for begge disse gruppene.
• Hjelpe dekanene, senterlederne, og prodekanene:  Lederne av de ulike enhetene har et utfordrende arbeid.  Fakultetene ved HiOA er store, komplekse organisasjoner, med unge forskningstradisjoner og utfordrende mål, og utfordringene med å utvikle fou-aktivitene i enhetene har mange fasetter.  Til syvende og sist er min jobb å være der for dekanene og senterlederne, og hjelpe dem i å nå sine fou-mål.

Jeg er så heldig at jeg har en kjempestøtte i fou-direktøren og ledelsen i fakultetene og sentrene. HiOA står godt rustet til å fortsette utviklingen mot et sterkt og tydelig universitet, med en substansiell prosjektportfolio, synlige forskningsgrupper og forskningsbaserte utdanningsprogrammer. For å få det til må vi sette mål, løpe fort, skaffe venner, lage bråk, og dra lasset sammen.

Siden rektoratet startet i august i fjor, har mye av arbeidet vært rettet mot innføringen av ny ledelsesstruktur og få på plass et komplett lederteam. Områdene med størst fokus og arbeid for meg har vært NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet, posisjoneringen av HiOA for universitetsakkreditering og utviklingen av grunnlagsdokumentet for en akkrediteringssøknad, overtakelsen av NIBR og SIFO, utviklingen og integreringen av SVA, etableringen av Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI), styrkingen, koordineringen og kvalitetskontrollen av doktorgradsprogrammerne, og styrkingen av høyskolens eksterne profil.  

Jeg synes at vi i året som har gått har fått til mye som vil bli viktig for utviklingen av forskning, utviklingsarbeid, innovasjon ved HiOA.  Også på struktursiden er listen lang, og jeg skal nevne noen punkter her.

Verktøy og infrastruktur:

HiOA har skaffet eller vil snart ha skaffet kraftigere servere for forskningsdata, datalagring med høy informasjonssikkerhet for forskningsdata som krever god personssikkerhet, et nytt system for spørreundersøkelser, en datalagringsløsning som tilfredsstiller Open Science-kravene til EU-kommisjonen, og en ERP-løsning med prosjektstyring og prosjektrapportering.

Styrket tjenestenivå:  

Økonomiavdelingen etablerer en controller med spesialkompetanse innen prosjektregnskap. FOU-seksjonen har styrket prosjektakkvisisjonsstøtten, og skaffet en ressurs på bibliometri, Open Access, Open Data / Open Science.  IT-og FOU-seksjonene etablerer en “Data Management Group” som vil bistå forskerne i håndtering av forskningsdata.  FOU-seksjonen arbeider med å skaffe rammeavtaler for assistanse på EU-revisjon, kontrakter og IPR.  IT-avdelingen har styrket sin forsknings- og prosjektstøtte, og Seksjon for bibliotek og læringssentrene etablerer en forskerstøttegruppe med forskningsbibliotekarer. 

Kompetanseutvikling:

HR-avdelingen arbeider med å utvikle og levere et program for lederutvikling av mellomledere (institutt-og studieledere), med et spesielt fokus på forskningsledere. Vi diskuterer om vi skal levere et eget forskningslederprogram til våre forskergruppeledere. SPS er gitt i oppdrag å utvikle og levere et kurs for ph.d.-veiledere. Og vi arbeider med et kompetanseutviklingsprogram for fou-administrativt ansatte.

Strategisk utvikling:

FOU-seksjonen arbeider med å endre støttetjenestene fra å være passive “on demand” til å ta en aktiv institusjonsutviklende rolle.   Etableringen av Bærerakettprogrammet, ERC-programmet, arbeidet med å utvikle en type prosjektkontor og utvikling av en BOA-strategi er gode eksempler på dette. FOU-seksjonen har også fått i oppdrag å utvikle et forslag til en institusjonell innovasjonsstrategi i nært samarbeid med fakultetene og studiesiden.  Ellers starter ledelsen arbeidet med å utvikle en ny institusjonsstrategi som viderefører Strategi2020 og viktige steg på veien mot en regions- og informasjonsstrategi.

Insitamenter:

Vi har videreført HiOAs strategiske stipendiatfinansiering, etablert et omfordelingsfond for å redusere transaksjonskostnader ved bruk av SVA-ressurser, og et budsjett soms skal brukes til å redusere muligheten for at vi får en nedgang i antall professorstillinger som en følge av aldersavgang.

Organisering og ledelse:

Fakultetene gikk i mot at prodekanene skulle være ansatte stillinger med administrativt ansvar på sine områder, og ikke funksjoner. Men både LUI og TKD arbeider med å etabler FOU-seksjoner, vi har etablert et ledernettverk for fou-administrativt område (under HiOAs modell for tjenesteforvaltning), og prodekanene for FOU møtes jevnlig.  I tillegg har jeg arbeidet for å øke utvalgenes langsiktige, strategiske arbeid.

Annet:

Vi har blitt medlem av European University Association, deres underkapittel EUAs Council for Doctoral Education (CDE), og blitt Charter & Code-sertifisert.  I løpet av høsten innfører vi den såkalte TDI-modellen for budsjettering og kostnadsføring. 

Prorektor for forskning og utviklingsarbeid har som verktøy den sentrale FOU-seksjonen, doktorgradsutvalget (DGU), FOU-utvalget (FOUU), forskningsledernettverket, Forskerutdanningssekretariatet, rektoratet og ledergruppen.  I året som har gått har Anne Ullman fungert som forskningsdirektør og vært en fabelaktig makker i å utvikle administrasjon og støttesystemer.  Men administrasjonene i alle høyskolens seksjoner er viktige for utviklingen av HiOAs evne til å utføre forskning av høy kvalitet og arbeidet krever en stor grad av koordinering og samarbeid.

FOU-utvalget har vedtatt en modell for fordeling av 30 stipendiatstillinger med oppstart i 2017.  Modellen etablerer en tydelig profil for 2017, setter føringer og retning, men overlater til enhetene å eksekvere fordelingen. Utvalget ønsker også at profil og modell skal endres over framtidige utlysninger, nettopp for å kunne gi hver utlysning en klar profil, og samtidig over en periode kunne møte ulike behov.

Stillingene skal benyttes til å styrke den strategiske utviklingen til identifiserte fagmiljøer, til å inspirere slike miljøer, og til styrke deres evne til å hente inn ekstern prosjektfinansiering.  Finansieringen er delt inn i to grupper, én på 11 stipendiatstillinger, og den andre på 19.

(1) Finansiering av 11 stipendiatstillinger skal fordeles til forskningsgrupper, fou-fellesskap eller andre identifiserte fagmiljøer tilknyttet det såkalte «Bærerakettprogrammet». Finansieringen fordeles til fakultetene, sentrene og rektor, som beskrevet i tabellen under.  Enhetene vil i samarbeid med Bærerakettprogrammet selv velge hvilke miljøer som skal få tildelt stillingene. 

(2) Finansiering av 19 stipendiatstillinger skal fordeles til fakultetene, sentrene og rektor som beskrevet i tabellen under.  Enhetene skal fordele stillingene etter følgende retningslinjer:  

• Stillingene skal gå til fagmiljøer, inkludert forskningsgrupper, fou-fellesskap, eller andre identifiserte miljøer.
• Stillingene skal stimulere til økt arbeid med eksternt finansierte prosjekter med eksterne partnere.
• Det skal legges vekt på om de eksterne prosjektene finansierer ph.d.-studenter ved HiOAs egne ph.d.-programmer.
• Stillingene kan skrives inn i eksterne prosjektsøknader der det kan styrke søknadenes konkurranseposisjon.
• Stillingene kan legges til fagmiljøer som har sikret større eksterne prosjekter, og gjerne som en forsterkning av prosjektene.
• Stillingene kan brukes til å belønne fagmiljøer som har sendt inn sterke søknader, men som allikevel ikke har vunnet.  

For alle stillingene gjelder følgende:

• Stillingene er på tre årsverk hver, og skal ha oppstart tidlig i 2017.  
• Stillingene skal inngå i fagmiljøer og brukes for å styrke disse.
• Stillingene skal veiledes av fast ansatte ved HiOA.
• Ved vurdering av veiledere, ber FOU-utvalget om at enhetene tar hensyn til sine behov for å bygge opp bredden av veiledningserfaring.  
• Veiledere som får tildelt stillinger under denne finansieringen skal følge et godkjent ph.d.-veiledningskurs.
• Stipendiatstillingene skal anvendes på HiOAs egne ph.d.-programmer.   
• Finansieringen av tre av stillingene kan gjøres om til postdoktorfinansiering dersom ph.d.-programmenes volumkrav er ivaretatt. Dersom det blir nødvendig vil det bli avholdt et arbeidsmøte for å avklare hvilke stillinger dette i så fall skal gjelde.  

Dette er en artikkel i en serie for de som er spesielt interessert i HiOAs indre liv.  Du kan lese mer om KDs tildelinger av rekrutteringsstillinger til sektoren og til HiOA her, og om fordelingsmodellen for 2016 her.

Sammenlignet med andre institusjoner har HiOA dessverre en svært lav tildeling av KD-stillinger. Vi har i dag 78 KD-stillinger og skulle, hvis vi hadde samme antall per doktogradsholdende ansatt som UiS eller UiA, hatt over 200.  Sammenlikner vi oss med Høyskolen i Sørøstnorge, skulle vi hatt nesten dobbelt så mange som det vi har i dag. En viktig oppgave for HiOA framover er derfor å arbeide for å øke antall stipendiatstillinger vi får fra KD.  Det er en oppgave som hviler på oss alle i organisasjonen.

Forøvrig: følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Hvis du ønsker å følge ytterligere med på FOU-aktiviteten på HiOA, så sjekk innom HiOAs FOU-sider på nettet.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

HiOA har i dag snart 80 dyktige forskningsgrupper.  De har ulike foci og mål og er på ulike nivåer i sin utvikling. De har ulik sammensetning av fagprofiler og stillingstyper, ulik møtefrekvens og samarbeidsform, ulik involvering av studenter (inkludert ph.d.-studenter), ulikt eksternt engasjement og ulik fokus på og interesse for deltakelse i prosjekter sammen med andre institusjoner.

Og alle av dem har et sterkt ønske om å utvikle seg videre.

I et samarbeid imellom fakultetene, sentrene og HiOAs felles støttefunksjoner starter vi til høsten et prosjekt for å utvikle en mer systematisk og strategisk støtte til forskningsmiljøene enn det vi gjør i dag. Boosterprogrammet starter som et pilotprosjekt med sju utvalgte grupper, hvor alle HiOAs fakulteter og sentra er representert. Programmet skal utvikle konkurransedyktige, synlige og attraktive forskergrupper ved hjelpe miljøene med å etablere langsiktige mål, tydeliggjøre sine strategier, øke sine eksterne engasjement, og ikke minst, nå sine mål.  For å oppnå dette vil flere ulike FoU-administrative tjenester både sentralt og på enhetene blir tilpasset spesielt behovene for disse miljøene.

Mye av fokuset vil være på hvordan forskergruppene kan styrke sin evne til å skaffe ekstern finansiering. Årsaken til denne vinklingen er at for mange av forskningsgruppene vil en styrket konkurranseposisjon i finansieringsprogrammene være en effektiv måte å oppnå en rekke annen ønsket utvikling på.  Eksterne prosjekter gir nasjonalt og internasjonal prosjektsamarbeid, styrker internasjonal interaksjon og utviklingsmuligheter, bringer inn ph.d.-studenter og postdoktorander, og påfører gruppene en type framdriftstrykk som kan være svært hjelpsomt for gruppenes utvikling.  

Kollaborativ utvikling av prosjektsøknader kan i seg selv være forskningsutviklende.  Når søknadsprosessene blir en naturlig og jevn del av gruppenes arbeid, bidrar de til å utvikle forskergruppenes langsiktige mål og strategi, tydeliggjøre og utvikle gruppenes forskningsagendaer, og få konstruktive og kritiske eksterne blikk på egne planer.  Boosterprogeammet kan bidra til at forskergruppene

• utvikler søknadsstrategier og unngår tilfeldige søknader uten en overordnet plan, 
• setter av tid til søknadsarbeid i sine arbeidsplaner, 
• sørger for at ulike søknader sees i sammenheng og bygger på hverandre, 
• følger opp avslåtte søknader og bruker dem til nye søknader, og
• arbeider for at søknadsarbeid blir meritterende.

Kriteriene for å velge miljøene som skal delta inkluderer at de har kapasitet, sterk motivasjon, ønske om å arbeide langsiktig, og god støtte fra sin ledelse. Det bør også være god tematisk match imellom forskningsfokuset og Horisont 2020. Miljøene bør ha adekvat erfaring med  prosjektledelse og eksternfinansierte prosjekter. De skal altså ha kommet litt på vei, men de bør også ha et stykke igjen å gå.  

Da vil Stine Johansen og Vibeke Moe, som du ser bilde av øverst, ha noe å arbeide med. Vibeke leder gruppen som arbeider med Boosterprogrammet og hun sikter på kick-off i september.

Du finner mer fra meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Jeg har alltid sett på meg selv som teknologioptimist.  Teknologi skremmer meg ikke, tvert i mot, teknologi engasjerer meg. Jeg drømmer om mulighetene teknologi kan gi for oss som individer, familier, samfunn, for verden.  Jeg drømmer meg bort i dette, leser Wired, Techcrunch  og science fiction-noveller, og tror utviklingen innen teknologi er en driver for menneskets kreativitet og potensiale, og skaper nye ferdigheter og nye arbeidsplasser.

Men jeg tror ikke teknologi kan løse alle våre problemer. Og ihvertfall ikke av seg selv.  Dessverre er det stadig flere som legger sin lit til at teknologi skal løse våre store samfunnsproblemer. Utfordringene, om det er klimaendringer, matproduksjonen når fosfor er brukt opp, pandemier, eldrebølgen eller migrasjon, ja så trenger vi egentlig ikke engasjere oss så veldig, ny teknologi vil løse det.  Litt av denne holdningen ser vi hos politikere, forskere, byråkrater eller oss som forbrukere generelt.

Og det er farlig.

En undersøkelse diskutert i boka «Forbruk og det grønne skiftet» viser at nordmenn ønsker å vise miljøansvar gjennom eget forbruk, men at oppslutningen om denne holdningen er fallende. Troen på at teknologien skal redde miljøet er imidlertid økende. Undersøkelsen viser at det er ansvarsbevisste forbrukere som i størst grad har endret sitt forbruksmønster, mens teknologioptimistene i mindre grad foretar endringer som å kjøre mindre bil, redusere energiforbruket eller kjøttforbruket av hensyn til klima og miljø.  Politisk er dette også bekymringsfullt fordi det vanskeliggjør miljøtiltak som påvirker forbruket.

Boka “Forbruk og det grønne skiftet”  er et viktig bidrag til samtalen om det grønne skiftet og belyser disse dilemmaene i miljøpolitikken og diskuterer utfordringer og strategier for et mer bærekraftig forbruk.  

Boka er det Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved HiOA som står bak.  Og som en sidekommentar så finner jeg dette interessant på flere måter.  Forbruksforskningen har aldri stått sterkt i Norge (hvor var programmene i Forskningsrådet?). Når man har gjort arbeid rundt dette, er det gjerne med utgangspunkt i behovene til næringslivet eller offentlige institusjoner, for å forstå hvordan vi kan få nye varer og tjenester ut til forbrukerne. Men SIFO tar andre utgangspunkt og bringer stadig forbruksperspektivet inn i nye kontekster og andre fagområder, fra helse til miljøpolitikk.  Boka er resultat av en spesiell satsing på temaet økonomisk vekst og bærekraftig utvikling ved SIFO.

Mandag 25. april arrangerer SIFO et frokostmøtet som skal formidle kunnskap om forbrukets og forbrukernes rolle i det grønne skiftet. På seminaret lanseres boka «Forbruk og det grønne skiftet».

• Sted: Litteraturhuset i Oslo, møterom Amalie Skram
• Dato og tid: mandag 25. april 2016 kl. 08.30 – 10.00
• Påmelding til frokostseminaret
• Les mer: http://www.hioa.no/Hva-skjer/Forbruk-og-det-groenne-skiftet-frokostseminar

SIFO ble en del av HiOA ved årsskiftet og vil i august flytte inn sammen med oss. Da vil SIFO finne i HiOA et stort og rikt rom av muligheter for å utvide sin forskning og påvirke HiOAs forskere med sine perspektiver.   

Lær mer!

Hvis du ønsker å lese mer om hvorfor SIFO har blitt en del av et nytt forskningssupersenter på HiOA, så kan du i artikkelen “Fire trinn i en rakett” lære om effekten av å gjøre dette, og i artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter ogLinkedIn.