Forfatter: aadnea

Artikkelen Nordmenns syn på Russland, russere og norsk russlandspolitikk: Betydningen av nærhet til grensen skrevet av Aadne Aasland og Marthe Handå Myhre er publisert. Her er et sammendrag på engelsk (men artikkelen er på norsk):

On 24 February 2022, Russia went to full-scale war against Ukraine with major consequences – primarily for Ukraine, but also for the rest of Europe and the world. As a consequence of the war in Ukraine, Norwegian-Russian bilateral relations have deteriorated significantly. Against this backdrop, the article presents and discusses Norwegians’ attitudes towards Russia, Russians, and Norwegian policy towards Russia based on a nationwide representative survey conducted in December 2022. The myth of significant differences between people in Northern and Southern Norway in their attitudes towards Russia is rejected. However, the results reveal certain differences in attitudes between, on one hand, people in East Finnmark, where contact with Russians and Russia has been closest, and people in Northern Norway and the rest of the country on the other. The vast majority of Norwegians, regardless of geography, socio-economic status, and party-political affiliation, are highly critical of policies promoted by official Russia but sharply distinguish between the regime and ordinary Russians.

Av Marit Jacobsen, Barentssekretariatet

Forsker Aadne Aasland ved NIBR (OsloMet) la fram resultatene av NIBRs siste spørreunderundersøkelse på Vadsø bibliotek 30. oktober og inviterte til diskusjon og samtale om funnene.

Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hva nærheten til Russlands grense har å si for nordmenns holdninger til Russland, russere og norsk Russlandspolitikk. Som utgangspunkt for spørreundersøkelsen har forskerne lagt vekt på myten som med ujevne mellomrom har blitt presentert, om at mennesker i Øst-Finnmark har andre relasjoner til Russland og at de kanskje derfor har en mer «naiv» holdning til landet.   

Forskerne delte respondentene inn i tre geografiske områder: Sør-Norge, Nord-Norge og Øst-Finnmark.

Og for å ta konklusjonen med en gang: svarene viser at denne ‘Nord-Norgemyten’ ikke får støtte.  Tvert imot er det små forskjeller mellom Sør- og Nord-Norge/Øst-Finnmark. Generelt for alle, er det er et ønske om et godt naboforhold med Russland, men stor skepsis til det russiske regimet og stor støtte til Ukraina.

På noen områder skiller likevel Øst-Finnmark seg ut: Det er en høyre andel mennesker som i stor grad følger med nyheter om Russland (38%), og det er også mange flere som oppgir at de har vært i Russland (45% svarer «flere ganger»). Samtidig viser undersøkelsen at det er ganske unisone svar fra hele landet på spørsmålet om Russlands invasjon av Ukraina har ødelagt Norges forhold til Russland for flere generasjoner framover (86% i Nord-Norge og Øst-Finnmark, 81% i Sør-Norge).

På samme måte er det stor enighet i Norge om at det er viktig å skille mellom det russiske regimet og vanlige russere. Hele 95 % av respondentene i Øst-Finnmark svarte helt eller delvis enig på dette.

Noen av svarene kan høres litt paradoksale ut. På den ene siden er folk i Øst-Finnmark litt «strengere» når det kommer til å bryte diplomatiske forbindelser med Russland og la være å sette opp russiske teaterstykker nå. På den annen side var bare 64 % helt eller delvis enig i at Norge bør forby anløp av russiske fiskefartøy i alle norske havner. Her var de tilsvarende tallene for Nord-Norge som helhet 72% og Sør-Norge 82%.

I debatten med publikum etter presentasjonen (ledet av Elita Cakule i KS) ble disse resultatene forsøkt forklart ved at stans i alt samarbeid med Russland har direkte betydning for lokalsamfunn i nord sin økonomi og nødvendige arbeidsplasser. Den ellers strenge holdningen til å kutte diplomatiske bånd ble blant annet begrunnet i en slags følelse av svik av Russland etter mange år med vesentlige forsøk på å skape en godt og fredelig grenserelasjon.  Over 90% av respondentene i hele Norge var helt eller delvis enige i at dagens Russland utgjør en trussel mot verdensfreden.

 Konklusjoner:

Resultatene viser at det er små forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge når det gjelder holdninger til Russland. Her er noen av hovedfunnene:

• Interesse for Russland: Folk i Øst-Finnmark er mer interessert i Russland og russiske forhold sammenlignet med folk i Sør-Norge. I Øst-Finnmark er det færre som er usikre på sin interesse for Russland (1%) sammenlignet med Nord-Norge (4%) og Sør-Norge (9%) 1
• Holdninger til Russland: Det er et ønske om gode naboforhold med Russland i hele landet, men det er stor skepsis til det russiske regimet. Det er også stor støtte til Ukraina, og russisk propaganda har liten virkning i Norge.
• Historisk kontakt: Historisk sett har det vært mer kontakt med Russland i Nord-Norge, spesielt i Øst-Finnmark, på grunn av nærhet til grensen og samarbeid etter Sovjetunionens fall.

Thon Hotel Kautokeino, møterom Varri, tirsdag 12. November kl. 09:30-14:00

Siden Den kalde krigens dager har samer forsøkt å samarbeide på tvers av Jernteppet. Fra 1980-tallet av ble mulighetene stadig bedre, men de siste ti årene har det stramma seg til igjen, og i 2022 kollapsa forholdet mellom øst og vest. Hvor går vi herfra?

«Fra vår til vinter – og videre?» er del 2 av RE:Barents-prosjektets avslutningsseminar (for del 1, se her). Forskerne som har arbeidet i prosjektet inviterer til et åpent seminar der de vil formidle resultater, svare på spørsmål, og gi mulighet til å diskutere sjølve forskningstemaet.

På Thon hotell 12. november inviterer vi altså til en åpen samtale om hva det samiske samfunnet og Barentssamarbeidet har fått til i løpet av tiårene med åpenhet og samarbeid i forholdet mellom øst og vest, dagens situasjon, og hva som er utsiktene for framtidig samarbeid.

På programmet står blant anna NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie (aktuell med boka «En kort introduksjon til samenes historie») som skal sette Jernteppe-kryssende samisk samarbeid inn i et historisk perspektiv, og Aurora Xiao Nicoline Ressler som har skrevet en master om helsesamarbeidet Kárášjohka-Lujávv’r. Det blir dessuten en paneldebatt mellom ulike deltakere samisk samarbeid på tvers av grensa.

Seminaret går fra 09:30 til 14:00 på tirsdag 12.11. Seminaret og seminarlunsjen er gratis, og ingen påmelding er nødvendig.

Seminaret tolkes mellom nordsamisk og norsk. Deltakere som vil benytte tolketjenesten må ta med telefon som kan laste inn tolketjenestens app, og egne øretelefoner

Velkommen!

Program:

09:30 Dørene åpner, kaffe

10:00 Åpning v/ Aadne Aasland (prosjektleder for Re:Barents, forsker 1 på NIBR-OsloMet)

10:15: Velkomstord v/ representant for Sámi allaskuvla

10:30 Foredrag: «Fra vinter til vår og tilbake igjen: Samisk samarbeid over Jernteppet i et historisk perspektiv»

v/ Mikkel Berg-Nordlie (seniorforsker, NIBR-OsloMet).

11:20 Foredrag: «Helsesamarbeidet mellom Kárášjohka og Lujávv’r»

v/ Aurora Xiao Nicoline Ressler, master, Re:Barents-prosjektet

12:10 – 12:45 Buffetlunsj

12:45-13:30 Paneldebatt: «Samisk samarbeid over Jernteppet i fortid, nåtid og framtid?»

I panelet:

• Anja Salo (spesialrådgiver for internasjonalt samarbeid i Troms fylkeskommune, tidligere bl.a. urfolksrådgiver i Barentsekretariatet)
• Eirik Larsen (Medlem i WGIP, sametingsrepresentant, leder for Samerådets menneskerettighetsavdeling
• Ida Holm Hansen Kemi (koordinator for internasjonalt samarbeid på Sámi allaskuvla, tidligere bl.a. urfolksrådgiver i Barentssekretariatet)
•  TBA (World Reindeer Herders / International Centre for Reindeer Husbandry)

Debatten ledes av Mikkel Berg-Nordlie (NIBR-OsloMet)

13:30 Presentasjon: «Muligheter for samisk samarbeid gjennom Barentssekretariatets støtteordninger»
v/ Marit E. Jacobsen (Barentssekretariatet)

13:45 Slutt