Forfatter: franro

Om prosjektet

Mediebildet og offentlige debatter viser en økt interesse for å oppsøke eller skaffe kunnskap om slektskap, enten bakover i historien, for å identifisere biologiske foreldre eller for å oppfylle rettigheter og kunnskap om helse o.l. Her har digitale registre og teknologiske løsninger åpnet for ny kunnskap, men også bidratt til at vi tenker på familien vår på nye måter. Vi er interessert i prosjekter som retter søkelyset mot familiepraksiser hvor menneskers egne studier av slektskap inngår, enten det er slektsgranskning mer generelt, eller spesifikk søken etter eget biologisk opphav. Hvilken betydning har disse prosessene for vår selvforståelse og følelse av tilhørighet?

Vi er også interessert i prosjekter som vil undersøke måter å treffes på, hvordan vi blir kjent med hverandre og beslutter oss for å danne familiegrupper. Hvordan velger vi en partner? Hvem eller hva styrer våre prioriteringer eller valg? Her vil også beslutninger og prosesser knyttet til det å bli foreldre være interessante. Er det å få barn en selvfølge eller et valg? Er det en rettighet å få barn? Hvordan forholder man seg til det å trenge hjelp til å bli foreldre, eller til adopsjon eller fostring? Vi er interessert i prosjekter fra alle ledd i familiekonstruksjonen, hvilke praksiser som er vanlige og uvanlige.

Søker prosjekter om betydningen av biologisk slektskap, foreldreskap eller opprinnelse for vår selvforståelse og mulighet til å delta på de samfunnsmessige og sosiale arenaene som familietilhørighet gir tilgang til og om praksiser for å skape, støtte og opprettholde familier, både innenfor og på tvers av generasjoner og sosiale grupper.

Studentprosjektet vil helt uavhengig av type praksiser som studeres, sortere under prosjektet Digitale familiepraksiser, et prosjekt som løper på Institutt for sosialfag, og innenfor rammene av CEDIC (Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship). CEDIC sikter mot å produsere tverrfaglig kunnskap om digitaliseringsprosesser i samfunnet og dets konsekvenser for menneskers livssjanser.  Mer om CEDIC finner du her: https://www.oslomet.no/en/cedic og her: https://uni.oslomet.no/cedic/ .

Metode / datainnsamling

Studenter som ønsker å gjøre en empirisk undersøkelse, bør avgrense seg til en sosialt eller kulturelt definert gruppe av befolkningen. Det er også en fordel, men ikke er forutsetning at studien er åpen for å se på bruk av arkiver, registre, nettsider, apper, stamtavler, sosiale medier, tekstmeldinger eller andre digitale redskaper i konstruksjon og opprettholdelse av familier og familietilhørighet. Bruken av slike redskaper krever former for digital kompetanse, som kan bidra til nye former for sosial ulikhet.

Hvilke kilder vi har til informasjon og kunnskap om egen slekt gjør også noe med hvordan vi tenker på familie, slektskap og tilhørighet. I noen tilfeller får det biologiske slektskapet klar forrang, mens i andre tilfeller vil det være i personenes interesse å tone ned biologiens betydning for familietilhørighet. Listen over mulige problemstillinger er lang. Her finnes det et stort behov for kunnskap om betydningen av ulike kompetanser og praksiser.

Aktuelt for

Vi forventer en kort søknad eller prosjektbeskrivelse som beskriver den eller de familiepraksiser som studenten ønsker å studere, hvorfor en syns at dette er interessant og noen ideer rundt hvilket empirisk materiale og metoder som kan brukes i prosjektet. Det er også mulig å gjøre en ren teoretisk studie eller litteraturgjennomgang på et avgrenset område. Søknaden bør også inneholde en kort betraktning om relevans for den studieretning studenten tar, og noen tanker om hvilken teori fra studiets litteratur, eller annen litteratur, som kan anses som relevant.

Prosjektet kan tilpasses alle sosialfaglige studieretninger, både heltid og deltid. Studentene vil utgjøre en studiegruppe sammen med veileder(e), hvor man sannsynligvis vil være på ulikt sted i prosessene sine ved gruppemøter. Det gir erfaringsmessig gode diskusjoner.

Slik søker du

Vi planlegger for tre nye studenter på prosjektet, men kan vurdere flere om vi mottar spesielt gode søknader. Veiledere for disse Masterprosjektene vil være Randi Wærdahl, Wenche Bekken eller annen relevant veileder fra CEDIC.

Kontakt professor Randi Wærdahl – randwa@oslomet.no

Om prosjektet

Er du engasjert i temaer som omhandler samvær mellom barn under barnevernets omsorg og deres biologiske foreldre? Ønsker du å bli en del av en forskningsgruppe hvor erfarne forskere med utvidet kunnskap innen dette området deler din interesse? Da bør du kontakte oss!

Prosjektdeltakere er Hilde A. Aamodt, Marianne Buen Sommerfeldt, Iselin Huseby Lie, Tanja Røed Larsen og Katerina Antoinette Eingrüber. Vi jobber alle innen samværstematikk, men med ulike innfallsvinkler, perspektiver og metoder.

Nettside

Mulige problemstillinger

Studenten velger selv problemstilling for sin masteroppgave. Gruppen er tilgjengelig for å veilede studenten i å identifisere potensielle kunnskapshull og kan komme med forslag til relevante problemstillinger.

Datainnsamling

Studenten står fritt i å velge metode for datainnsamling under veiledning fra prosjektgruppen. Det kan bli aktuelt å anvende eksisterende data dersom studenten ønsker det. Vi har også et ferdig utviklet og pilotert spørreskjema studenten kan anvende om ønskelig.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for de som tar master i sosialt arbeid, barnevern eller familiebehandling, og gruppen kan ta imot inntil fem studenter.

Kontaktperson

Iselin Huseby Lie iselinhu@oslomet.no

Om prosjektene

I 2024 ønsker vi å invitere masterstudenter til å skrive masteroppgaver koblet opp mot to av våre nye programmer i Norge.

Bakgrunnen for prosjektene er mangler og behov i barneverntjenesten som vi har kartlagt i vårt arbeid. Begge prosjektene startet opp i 2023 og er finansiert av Bufdir. SOS-barnebyer har etablerte arbeidsgrupper og er godt i gang med kunnskapsinnhenting. Vi har avtaler med barneverntjenester som skal prøve ut programmene/modellene vi utarbeider. Målet er å utarbeide måter å jobbe på, herunder former for tiltak og verktøy, som kan bedre kvaliteten i tjenestene for barn, ungdom og deres familier.

Ettervernsprosjektet

Ettervernsprosjektet vil ha fokus på bolig og nettverk. I dag er det store variasjoner i tiltak og hvordan barneverntjenestene følger opp ungdom som har ettervern. Hvor ungdommene bor i landet er helt avgjørende for hva de får av tiltak. Samtidig vet vi at flere av disse ungdommene er i en spesielt sårbar fase der gode tiltak potensielt kan være helt avgjørende. SOS-barnebyer har etablert samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, UngNorge og fire barneverntjenester på Østlandet. Barneverntjenestene deltar i en arbeidsgruppe og skal prøve ut programmene i sine respektive tjenester.

Skisse til problemstilling / aktuelle spørsmål:

1) Kartlegging av nettverk til ettervernsungdom som har vokst opp helt eller delvis uten sine biologiske foreldre. Undersøke ungdommers egen opplevelse av nettverk, og i hvor stor grad de selv oppsøker sine biologiske foreldre som voksne? Og hvordan er i så fall denne kontakten?

2) Jobber barneverntjenesten aktivt for å bygge nettverk? I så fall hvordan? Hva er barnevernsansattes oppfatning av deres muligheter til å hjelpe ungdom med nettverk? Hvilke verktøy, innganger, muligheter opplever ansatte selv at de har?

3) Fokus på ettervern i et livsløpsperspektiv – i hvilken grad klarer barneverntjenestene å tenke hele livsløp-perspektivet i sitt ettervernsarbeidet?

Fra konflikt til tillit

Prosjektet Fra konflikt til tillit tar for seg barneverntjenestens mulighet til oppfølging av barn og foreldre i saker hvor samarbeidet er særlig utfordrende, som ved manglede tillit og høyt konfliktnivå. Vi vet at godt samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldre er helt avgjørende for barna og hjelpen de får. Samtidig står barneverntjenesten i en krevende situasjon der de både skal hjelpe, men på den andre siden også vurdere om omsorgen er god nok. Foreldre skal på sin side ta imot hjelp fra ansatte som har beslutningsmyndighet i deres sak, som de kan oppleve seg misforstått eller mistrodd av, og som kan være personifiseringen av krisen og traumet de står midt i.

Formålet med prosjektet er å utvikle modeller som kan styrke samarbeidet, redusere konflikt og øke tillit. Prosjekt utvikles i samarbeid med Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF). To tjenester på Østlandet er koblet på og skal prøve ut programmene som utvikles i sine respektive tjenester.

Skisse til problemstilling / aktuelle spørsmål:

1) Dersom det er konflikt/manglende tillit mellom barneverntjenesten og foreldrene, hvordan påvirker dette barneverntjenestens oppfølging av barnet?

2) Dersom det er konflikt/manglende tillit mellom barneverntjenesten og foreldrene, hvordan påvirker dette samarbeidet mellom partene rundt barnet, for eks. knyttet til samvær?

3) Hvilke offentlige instanser vil barnevernsforeldre oppleve som nøytrale / tillitsvekkende, og som støttende parter inn i en pågående barnevernssak?

4) Hvordan benytter foreldre i denne situasjonen seg av familie, nettverk, andre privatpersoner eller ressurser til støtte i sin sak? I så fall hvordan fungerer denne støtten?

Om oss

SOS-barnebyer i Norge samarbeider med en rekke kommuner og barneverntjenestene for å utvikle nye og bedre tilbud for barn, ungdom og deres familier. SOS-barnebyer leverer ikke egne tjenester i Norge, våre prosjekter i konkrete måter å arbeide på som gagner barn, ungdom og familier der de bor. Erfaringene i dette arbeidet tar vi med i vårt politiske arbeid.

Kontaktperson

Olivia Salles
Fagrådgiver, SOS-barnebyer Norge
olivia.salles@sos-barnebyer.no / tel.: 988 22 543