Prosjektet handler om familier med funksjonshemmede barn og hjelpeapparatet rundt disse familiene. Spesielt ser vi på koordinatorene i kommunene, som har oppgave å sørge for nødvendig oppfølging av barna samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Familier med funksjonshemmede barn har ofte behov for ulike typer tjenester fra det offentlige. Det å sørge for god koordinering av alle aktørene rundt barnet er ofte en omfattende og krevende oppgave for både foreldre og koordinator.
Data
Datamaterialet som masterstudenter kan få tilgang til er transkripsjoner fra seks gruppeintervjuer/fokusgrupper med koordinatorer i ulike kommuner. I disse intervjuene tematiserer koordinatorene hvordan ordningen fungerer i dag, hva som kunne vært bedre og hvordan de ser for seg en ideell koordinatorordning.
Forslag til tema
Vi foreslår to ulike inngangsporter for masterstudenter som er interessert i å være med i prosjektet. Den ene er et profesjonsperspektiv med utgangspunkt i en sosialfaglig forståelse av arbeidet med disse familiene. Den andre er en sosialpolitisk analyse av koordinatorordningen og dens hensikt opp mot realitetene som gjenspeiles i intervjuene.
Vi forventer ikke at studentene selv samler inn nye data. For studenten som er interessert i en sosialfaglig analyse av koordinatorordningen kunne det likevel være relevant å gjøre en dokumentanalyse av lovforarbeid o.l.
Aktuelt for hvilke studieretninger
Vi tar utgangspunkt i at prosjektet er mest interessant for masterstudenter i sosialt arbeid, men studenter fra alle retninger som anser prosjekt som relevant er velkomne.
Vi ser for oss å veilede opptil to masterstudenter. Det vil være Kaja Larsen Østerud som vil fungere som veileder for eventuelle masterstudenter.
Hvem er vi?
Vi er en forskningsgruppe med hovedtyngde ved forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. UPTAKE er et stort prosjekt som er finansiert av Norges forskningsråd. I en av arbeidspakkene i prosjektet jobber vi med kvalitative data med familier og koordinatorer. Deltakere i arbeidspakken:
Janikke Solstad Vedeler – forskningsleder NOVA, OsloMet og prosjektleder
Kaja Larsen Østerud – forsker II ved NOVA, OsloMet
Elena Albertini Früh – Førstelektor, institutt for sykepleie, OsloMet
Cecilie Høj Anvik – Professor, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet
I tillegg har vi to stipendiater som tilhører ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk: Sigurd Eid Jacobsen og Eia Elena Skjønsberg
Tilsyn er en etablert del av barneverntjenestens virksomhet, og dets rolle er å sørge for at barneverntjenester ikke bare holder sine praksiser innenfor lovkrav, men også at de er forsvarlige og i tråd med alle aktørers grunnleggende rettigheter. Statsforvalterembetet og Helsetilsynet har omfattende fullmakter til å sikre at kvaliteten i praksis både står til grunnleggende lovkrav, men også at den forbedres – «secure the floor and raise the roof». Tilsynsfunksjonen er en såkalt institusjonalisert mistillit til barnevernet, og er ment å sørge for at barnevernet har orden i eget hus. Dette innebærer at tilsynet trenger omfattende kunnskap om tjenestens praksis og organisasjon.
Hensikten med prosjektet
Hensikten med prosjektet er enkel – generere forskning på et avgjørende område innen barnevern både nasjonalt og internasjonalt og hvor det per i dag ikke foreligger noe forskning å snakke om. Det er svært lite kunnskap på feltet, og dette til tross for at tilsynet har en sentral og grunnleggende rolle i barnevernsektoren.
Det er særlig tre aspekter som er avgjørende å forske på: (1) Hvordan forstås forsvarlighetskravet fra ulike kunnskapsperspektiver. Tilsynet har en sentral rolle i å drive tilsyn med praksis, og påpeke når den ikke er forsvarlig, og hva som er mer forsvarlig enn annen praksis. (2) Hvordan føres tilsyn på en slik måte at barns rettigheter bedre blir sikret. Barn og foreldre har konstitusjonelle rettigheter i Norge, og barnevernet er forpliktet å håndheve disse. (3) Hvordan forstås sammenhengen mellom den rettslige standarden som forsvarlighetskravet er og kvalitet i utviklingen av profesjonell praksis.
Foreslåtte tema/problemstillinger for masteroppgave
Institusjonalisert mistillit i barnevernet – forstår tjenesten forsvarlighet likt?
Forsvarlighetsprinsippet – hva sier forskning om forsvarlighet som standard for profesjonell praksis
Tilsyn av barnets rett til vern – hvordan forstås dette av tilsynet
Tilsyn med en rettslig standard – hvordan tilnærmer man seg forsvarlighet i praksis
Tilsynets rolle – hemmer eller fremmer det profesjonell praksis i barnevernet
Hvem velger hva som er mest forsvarlig?
Foreliggende data
Dette er nybrottsarbeid og studentene vil stå for sin egen datafangst, og under tett veiledning. Prosjektet sikrer svært god tilgang til data. Mest foretrukket data er dokumentdata og intervjudata. Surveydata kan også vurderes.
Aktuelt for hvilke studieretninger
Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, MIS (krever norskkunnskaper). Mulighet for opp til 5 studenter totalt.
Prosjektgruppe
Det er et månedlig tilsynsseminar som arrangeres ved Institutt for Sosialfag eller ved Helsetilsynet. I seminaret deltar ansatte ansvarlige for tilsyn nasjonalt og i region øst i Norge. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver.
Den uttalte målsetningen med fosterhjemmet for tjenestesektoren i barnevernet har vært og er at utsatte barn og unge skal oppleve stabilitet, et kompetent hjem i en naturlig familiekontekst, og at de da ikke bare unngår brudd og utilsiktede flyttinger men at de også trives i fosterhjemmet. Målsettingen med det herværende prosjektet er å utvikle ny kunnskap som skal bistå til å utvikle fosterhjemstjenesten mot at de skal kunne gjennomføre sine lovpålagte krav om å håndheve barns rettigheter. Hovedproblemstillingene til prosjektet kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvordan sikrer man stabilitet under et fosterhjemsforløp i barnevernet?
Hensikt med prosjektet
Hensikten med dette prosjektet er å gi en unik tilgang til tjenestefeltet og la masterstudenter forske på utviklingen av ulike sider ved den nye fremgangsmåten fosterhjemstjenesten jobber på i BUFETAT region øst (den implementeres også i andre regioner i Norge, men utvikles her). Forskningen som masterstudentene gjør blir således uvurderlige innspill i hvordan fosterhjemstjenesten kan videre utvikles. Nå som kommunene har det meste av ansvaret for fosterhjemsarbeidet så er det et poeng i seg selv at kunnskapsbasert praksis utvikles som er i tråd med krav og forventninger på feltet og særlig hvordan barn og foreldres rettigheter overværes av praksis. Barn og foreldre har de samme rettighetene uavhengig av kommune og barneverntjenesten, og rettighetene må sikres og håndheves på en så likelydende måte som mulig for å overvære grunnprinsippet i rettsstaten om likhet for loven.
Foreslåtte tema/problemstillinger for masteroppgave
Erfaringer med matching hos saksbehandlere i kommunen (mellom ny og gammel metode)
Forsvarlighetskravet i fosterhjemstjenesten – står organisering av tjenesten til de rettslige kravene?
Hvem sitt beste? Hvordan jobbes det med barnets beste interesser
Oppsummering av kunnskap på oppfølging i fosterhjem
Digitale verktøy og fosterhjemssarbeid
Foreliggende data
Det er en del intervjudata som foreligger, og det er mye dokumentdata.
Aktuelt for hvilke studieretninger
Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, MIS (krever norskkunnskaper). mulighet for opp til 5 studenter totalt.
Prosjektgruppe
Det er et månedlig fosterhjemsseminar som arrangeres ved BUFETATs lokaler på Lillestrøm sammen med de som jobber med utviklingen av fosterhjemstjenesten på østlandet. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det er omlag 20 som deltar.
Bakgrunn og hensikt med prosjektet Homansbyen skal få et løft. Delbydelen i Bydel Frogner har større levekårsutfordringer enn bydelen for øvrig. Det er blant annet preget av sosiale utfordringer, arbeidsledighet, barn og unge som faller utenfor og dårlige nærmiljø.
Som med store deler av Bydel Frogner er det stor variasjon i de sosiale levekårene. Bydelen håper nå å jevne ut det store gapet mellom noen av gruppene i bydelene, slik at det ikke er like stor forskjell mellom de som har og de som ikke har.
Prosjektet skal oppnå tre mål:
Øke sysselsetting i delbydelen
Barn og unge skal få et bedre tilbud
Oppgradere og legge til rette for bedre nærmiljø
Studentene kan utvikle problemstillinger innen følgende temaer:
Hvordan kan tverrfaglig samarbeid bidra til å bedre levekårene til barn og unge i Homansbyen?
Fører områdeløft til et større klasseskille, reduserer identitetsbygging og øker stigmatisering?
Hvordan måle effekt av områdeløftssatsningen på levekår?
Lykkes en med områdeløft?
Testing av nye måter å samhandle på, gjennom nærmiljøarbeidere som koordinerer tjenester sammen med innbyggerne.
Bærekraftighet ved områdeløft.
Innbyggermedvirkning.
Forventet metode / datainnsamling
Datainnsamling kan innebære både kvalitativ metode ved for eksempel dybdeintervju og dokumentanalyse, og kvantitativ metode ved for eksempel analyse av tall fra registre eller spørreundersøkelser.
Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggere i området, vi har gjort noen dybdeintervjuer med familier, det er gjennomført involveringsprosess rundt utforming og behov ved gatetun med statusrapport. For øvrig har vi noen interne data, samt sammensatte data i prosjektgrunnlaget.
Prosjektgruppen vil bidra og legge til rette for datainnsamling.
Hvem er prosjektet aktuelt for?
Mest aktuelt innen sosialt arbeid. Også aktuelt med andre faggrupper da vi jobber med familiene, blant annet gjennom tiltak som leksehjelp, Åpen barnehage, Bydelsmødre, familienettverksbygging m.v.
Maksimum antall studenter prosjektet kan ta. 4 studenter.
Kunnskap om sosialt medborgerskap er et prosjekt som undersøker ulike sider ved sosionomers arbeid i organisasjoner og institusjoner utenfor Nav. Kompetansebegrepet står sentralt i all utdanning og en generell definisjon er at kompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter og holdninger (NOU2018:2, s. 14-15).
Prosjektet tar utgangspunkt i definisjonene av kompetanse i NOU 2018:2. Deretter søkes det etter litteratur om kompetanse generelt og sosialfaglig kompetanse spesielt, nasjonalt og internasjonalt. I diskusjonen sammenlignes den generelle forståelsen av kompetanse med forståelsen(e) av sosialfaglig kompetanse.
Hvis det passer å utvide prosjektet, så kan litteraturgjennomgangen sammenlignes med kompetansebegrepet i pensum i sosionomutdanningen, eller med sosionomers svar på utvalgte spørsmål i noen av de semi-strukturert intervjuene i prosjektet. Det kan for eksempel være fokus på spørsmål om kompetansebakgrunn og arbeidsprosesser. Studenten bør delta på et 10 -vekttalskurs om litteraturoversikter som går som valgemne høsten 2022.
Prosjektet er aktuelt for studenter med sosialfaglig utdanning. Ta kontakt med Simon Innvær (simoninn@oslomet.no) hvis du er interessert i å skrive masteroppgave innenfor dette tema.
Knowledge for Change (K4C) is a UK and Ugandan registered NGO that supports systems-change through capacity-building in Uganda. We run a number of high-profile projects at any one time, grounded in active relationships with Fort Portal Health Sciences University, Kabarole Health District, local schools and NGOs in Uganda. The work is constantly evolving as new interventions emerge. We are also very happy to respond to any ideas or interest students have.
Costs
Fort Portal (Uganda):
Tuition Fee: £1,200
Accommodation: £200 per month
Accommodation (Entebbe – 1 night on arrival): £20
Airport Transfers (return journey): £100
Kampala (Uganda):
Tuition Fee: £1,200
Accommodation: £300 per month
Accommodation (Entebbe – 1 night on arrival): £20
Airport Transfers (return journey): £50
Zanzibar (Tanzania):
Tuition Fee: £1,200
Accommodation: £320 per month
Airport transfers (return journey): £20
Relevant projects for 2022 and beyond
Rehabilitation For People with Limb Loss and Damage: What do People with Disabilities Want and How do we meet their needs?
In February 2022 K4C will open the first Rehabilitation Centre for People with Physical Disabilities in a Ugandan public hospital. The Centre is attached to the orthopaedic workshop. We are also opening a virtual learning centre on the premises with resources to develop user-engagement and are very keen to find out what people with limb loss and damage in Uganda know about service availability and how they experience artificial limbs provided by our team at the workshop.
We have 2 staff at K4C who have direct experience of limb loss and would be keen to work with you in this area.
What is the Role of Foreigners and Foreign Aid in International Development? How do student placements benefit Uganda and Norway?
This is an underlying theme that underpins all the work K4C is involved with. It concerns the human resource dynamics of international programs including student placements. Previous work undertaken by K4C has been published (see below).
We are continuing to develop this work and a Salford University PhD students will be part of the team based in Uganda and able to support you in this area of work. Or work so far has focused on the Uganda-UK context. Maybe you would be interested to explore Norwegian policy and practice in this area?
Girls have always had second place when it comes to deciding who to educate in families in Uganda. COVID-19 has had a major impact on children’s education with children out of school for over 2 years; one of the longest school lock downs in the world.
What are the consequences of this for girls? In terms of their education (will many never return?)
Much of the health education in Uganda around HIV, reproductive health and cervical cancer prevention (through HPV vaccination) takes place through primary schools. What impact has lock down had on pregnancy rates, incidences of rape and disease prevention?
We are currently working with a team of colleagues on this issue including work with 2 ‘Senior Women’ – teachers with the specific responsibility for health education.
Are you interested to explore some of these impacts and ways of improving girls’ education with school and/or ways of meeting their needs outside of the formal school environment?
Attitudes to Medicines and Increasing Preferences for Intravenous Medication
K4C has done a lot of work in recent years on the growing problem of Anti-Microbial Resistance (AMR). AMR is becoming one of the most significant global threats as overuse of antibiotics reduces their effectiveness. In the future more people will die from simple infections. Antibiotic overuse in Uganda will have an immediate impact on the health of people in Norway and the UK.
Anti-Microbial Resistance in Global Perspective | SpringerLink: https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-030-62662-4 Antimicrobial resistance is a major threat to the well-being of patients and health systems the world over. In fragile health systems so challenged, on a day-today basis, by the overwhelming burden of both infectious and non-communicable disease, it is easy to overlook the impacts of AMR.
This is not a problem just for clinicians. We need to understand why it is that people want to consume so many antibiotics? In Uganda you can simply buy them in shops. We are staring to find that the public have a preference for IV antibiotics, and many are having such treatment unnecessarily. Why is that?
You will see children playing in the streets with IV lines in their hands. Is this not a cause of infection for them?
One of our team has been working on public preferences for IV antibiotics so we can learn more about why the public in Uganda are so keen to take antibiotics and, why they prefer IV antibiotics.
Supervision and Support
Students would be supervised by actively engaged staff at the University of Salford, supported by Salford’s doctoral researchers, K4C Professional Volunteers and Ugandan professionals (including a dedicated Placement Manager) on the ground in Uganda. Students will have the option to spend 2-4 weeks in the Knowledge and Place Research Group prior to their empirical work in Uganda and/or a period with the group on their return to support data analysis and writing up.
Family Partner-prosjektet vil utvikle og forbedre tjenestene for barn som vokser opp med risiko for mishandling, som er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.
Barnevernstjenestene har behov for flere evidensbaserte tiltak for oppfølging av utsatte familier med komplekse behov. «Family Partner»-prosjektet har som mål å utvikle, implementere og evaluere en ny intervensjon for barnevernstjenesten. «Family Partner» er et tiltak som blir levert av en erfaren «familiepartner», ved 1) hjemmebesøk og tett oppfølging av familiene, 2) Foreldreveiledning og 3) koordinering av velferdstjenestene. Dette vil gi bedre tjenester for barn i en sårbar situasjon, forbedre familienes innflytelse over og tillit til velferdstjenestene, forbedre barnas livssjanser, og forhindre mishandling av barn. «Family Partner» er et utfordrende og komplekst forsøk på offentlig innovasjon, hvor vi samarbeide med flere og ulike aktører: internasjonale forskere, norske kommuner, SOS Barnebyer, brukermedvirkere, og nasjonale og kommunale aktører.
Prosjektet vil
utvikle tiltaksmanualen og tilpasse denne til barnevernstjenesten,
fasilitere implementeringen av «Family Partner» i tre norske kommuner,
evaluere kommunal implementering, med tanke på tilpasning, aksept, nytte og kostnader av tiltaket,
forberede en randomisert, kontrollert utprøving av programmet i den kommunale barnevernstjenesten i flere kommuner
Foreslåtte tema, problemstillinger eller hypoteser som studentene kan forfølge i masteroppgaven
Hvordan kan profesjonsutøvere samarbeide med forskere og andre aktører om utvikling av intervensjoner?
Hvilke utfordringer møter barnevernet når de skal ta i bruk nye og omfattende intervensjoner i en etablert praksis?
Litteraturgjennomganger av f.eks. effekter av bestemte elementer innenfor familiebehandling, oppfølgingsmetodikk osv. Vi har erfaring med gjennomføring av denne typen studier.
Er det mønstre i hvordan profesjonsutøvere følger opp familier i ulike faser?
Dersom studenter har andre relevante problemstillinger innenfor tematikken, er vi åpne for disse.
Data
Rapporteringer fra profesjonsutøveres møte med familier (kvantitative data). Intervju av profesjonelle familiepartnere. Studenter i prosjektet bør også gjennomføre egne intervjuer. Vi vil bistå med kontakt mellom student og informant.
Relevante studieprogram
Sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling og International Sosial welfare and Health Policy.
We would be pleased to supervise students who are interested in this key contemporary policy dilemma and would like to analyse the preconditions for achieving a successful reconciliation or balancing of social and ecological objectives.
Background
On the one hand, Norway is known for its generous and inclusive welfare policies. On the other hand, as an affluent society with high levels of material consumption and with state finances supported by huge past and present revenues from oil and gas production, the country faces a strong moral obligation to do its fair share to combat global warming.
The implementation of costly measures to reduce domestic climate gas emissions and initiatives to phase-out highly profitable oil and gas-related industries would appear to threaten the financial sustainability of popular welfare policies and the material wellbeing of the population in general and, potentially, the economically weaker segments in particular. Hence, concerns for social welfare in the contemporary national context are potentially at odds with globally oriented ethical arguments and global and intergenerational ecological concerns.
Project description
WEST approaches the ecological dilemma of the Norwegian welfare state in three thematically distinct work packages that students may contribute to with their dissertations.
Work Package (WP) 1 asks why an eco-social transition is justified or even a moral obligation in the Norwegian case. We will study the normative arguments around Norway’s obligation towards present and future generations domestically and abroad given its position as an affluent nation whose wealth is in part built on fossil fuel production. We discuss how – from a transnational as well as domestic perspective – the concern for future citizens’ welfare might come at the expense of opportunities for people living today, leading to tensions between current and future generations.
WP 2 asks what is the scope for policy change in an eco-social direction? Based on the assumption that popular attitudes matter for the possibilities of political action and that this is a crucial factor in shaping the direction of climate and social policy, we use data from Norwegian Monitor to examine the developments of public acceptance of different policy measures in the ecological and social spheres over time as well as investigate patterns of interactions and co-variation of preferences towards policies in the two spheres among individuals with different socioeconomic and political backgrounds.
WP3 asks how the European Union’s European Green Deal strategy and especially the idea of a ‘just transition’ (European Commission, 2019) is relevant for and could affect Norwegian social and labour market policy and the design of the Norwegian welfare state?
Methods and data:
Under both perspectives 1 and 2 described above, students will develop their dissertation topics and research designs in collaboration with the supervisor(s). Dissertations may be based on both qualitative and quantitative methods and data, depending on the chosen thematic focus. Examples of potential qualitative data include official government documents, political party programmes, stakeholder position papers, expert interviews.
Quantitative data could, for instance, be aggregate comparative statistical indicators from Eurostat, OECD, the UN and/or other international and/or national sources, cross-nationally comparative or national individual opinion survey data (including the European Social Survey, Eurobarometer, the International Social Survey Programme).
Potential supervisors(subject to availability and dissertation topic)
We also collaborate with researchers from CICERO in Oslo, the University of Tübingen, Germany and the University of Southampton, UK.
Contact person: We encourage potentially interested students to contact Mi Ah Schoyen (miah.schoyen@oslomet.no) as soon as possible and to submit a short outline (1-2 pages) of preliminary ideas along with a brief CV by March 15 2022.
We offer supervision to MA students who would like to study the welfare state-climate change nexus, from a cross-national comparative and/or supranational European perspective.
Background
Since the 1970s European societies have undergone significant transformation. Labour markets and family structures have become more instable. International economic competition associated with globalisation have intensified, and the consequences of expected demographic trends have put social protection systems and eldercare under pressure. These developments have underpinned the emergence of new kinds of social risks. Therefore, in the 1990s and the 2000s much of the comparative welfare state literature was concerned with how welfare states could and should respond to these changes. The sustainability of advanced welfare states was at stake, but this challenge was mainly couched in social and economic terms.
Two decades into the new millennium the mentioned challenges of population ageing, instable labour markets and family structures have not disappeared. Nonetheless, the question of sustainability in the context of European welfare states can no longer be reduced to a matter of balancing long-term fiscal and social concerns. In the 21st century it should be commonplace for social policy scholarship to include the ecological dimension when discussing the sustainability of modern welfare states.
Project
Examples of questions and themes that could be further developed in a thesis include (but are not limited to):
The politics of eco-social policy: What social, ecological and economic interests and associated actor constellations are mobilised in the political struggles over the ‘green’ transition at national and/or European level? How and why do these differ across countries and with what consequences for policy output?
The political potential for reforms that push welfare states in a ‘sustainable’ direction, including studies of popular attitudes, political party/electoral manifestos or elite discourses.
Are some welfare models or varieties of capitalism better at balancing long-term ecological and contemporary social concerns. If so, what are the mechanisms driving differential policy performances?
What is the significance of factors like inequality and distribution in different types of welfare states? Under which institutional conditions do they hamper or facilitate the development of balanced eco-social policy agendas?
There is a knowledge gap regarding the implications of climate change and mitigation for the social risks against which traditional welfare states are designed to protect, such as poverty. Related to this, are the ‘old’ tools and institutions of social protection sufficient to meet the social challenges linked to climate change/climate policy? What implications do climate change have for the funding of future welfare programmes?
Methods and data:
Students will develop their dissertation topics and research designs in collaboration with the supervisor(s). Dissertations may be based on both qualitative and quantitative methods and data, depending on the chosen thematic focus. Examples of potential qualitative data include official government documents, political party programmes, stakeholder position papers, expert interviews.
Quantitative data could, for instance, be aggregate comparative statistical indicators from Eurostat, OECD, the UN and/or other international and/or national sources, cross-nationally comparative or national individual opinion survey data (including the European Social Survey, Eurobarometer, the International Social Survey Programme).
Potential supervisors(subject to availability and dissertation topic)
We also collaborate with researchers from CICERO in Oslo, the University of Tübingen, Germany and the University of Southampton, UK.
Contact person: We encourage potentially interested students to contact Mi Ah Schoyen (miah.schoyen@oslomet.no) as soon as possible and to submit a short outline (1-2 pages) of preliminary ideas along with a brief CV by March 15 2022.
Are you interested in social, ethical, political or legal issues concerning digital citizenship and the digitalization of the public sector?
CEDIC is an Excellent Academic Environment at OsloMet with the mission to produce groundbreaking research, provide training and advancement of mid- and early-stage researchers, and provide a fertile student environment for PhD and MA students. MA students who work on projects for CEDIC will be members of and participate in a multidisciplinary research team.
The welfare state is undergoing an unprecedented structural transformation with increasing digitization of public services. These technological transformations have the potential to relocate life chances in ways that are likely to be asymmetrical in terms of who are able to benefit from them, raising concerns of access, de-humanization, effectiveness, equity, service provision and precision.
CEDIC aims to produce new knowledge about how the digitalization of public services impact different groups, such as the elderly, ethnic minority groups, persons with disabilities, and claimants and beneficiaries of means-tested social assistance. We combine sociological, psychological, philosophical, technical, legal and human rights perspectives, and are interested in how the provision of digital social services across the different welfare regimes of Europe.
Project description
Recent decades have seen increased interest in ‘homebound’ children, who are unable to attend school because of symptoms, treatments or recovery from illness. In becoming homebound, a child is removed from a social context that constitutes four to six hours of their daily lives. This can lead to both educational and social setbacks, with the child becoming likely to fall behind in instruction, feel isolated from their peers, and experience loneliness and depression.
One promising development for homebound children is the recent advances in communication technologies.A key example is the piloting of telepresence robots in an increasing number of schools. Telepresence robots are video conferencing devices fitted onto remote-controlled robots, allowing homebound children to communicate with peers and navigate a remote environment autonomously.
We invite MA students to explore what telepresence robots and similar technologies can – and cannot – offer students who are homebound for illness-related reasons. Possible projects can include:
Reanalysis of interviews with AV1 users: We have already conducted 160 interviews with homebound children, teachers, healthcare workers and other stakeholders of the telepresence robot AV1. These data are rich in details on various user experiences with AV1 and can easily be used for a qualitative MA thesis.
Different experiences by different groups: One pressing issue is how AV1 (and similar technologies) offers different benefits and challenges for different user groups. For instance, while we know relatively much about how the robot is used by children with cancer or chronic fatigue syndrome, studies have only begun to look at how telepresence robots are used by children who suffer from ‘school avoidance’ (skolevegring) in relation to social anxiety, autism spectrum disorder, or similar disabilities. The few interviews we have done on school avoidance suggests that telepresence robots can be particularly useful for this user group; however, we need more knowledge on exactly how, for whom, and to what extent the robot can be beneficial for these users.
How telepresence technology is regulated: Telepresence robots have yet to be fully recognized by the public services. Their legal status is often unclear, and authorities have yet to decide on how the use of telepresence robots relates to issues such as privacy, rights to participation, etc. Moreover, as telepresence robots have yet to be recognized as part of any formal public support scheme, their use is limited to those individuals who have the funds to acquire one privately (or through charities or similar organizations). We need more knowledge on how such political, legal and bureaucratic issues impact on the use and non-use of telepresence technologies.
Data sources: We can provide access to some of the 160 interviews with users, teachers, healthcare workers and other stakeholders of AV1. We are also interested in students who can gather new material, either through reviewing existing research, studying political documents, or interviewing health- and social care workers. Other suggestions are of course welcome.
