Moderne leilighetsbygning med balkonger.

Hva kan andre land lære av den norske startlånordningen?

Ved å prøve å løse utfordringer i dialog med låntaker fremfor å slå knallhardt ned ved første tegn på betalingsproblemer, kan man bedre fremme boligeie blant husstander med lave inntekter, hevder forskere bak ny artikkel.

I kjølvannet av den globale finanskrisen i 2008, og nylig i forbindelse med COVID-19-pandemien, har myndigheter og politikkutformere i USA og Europa vurdert hvordan de best mulig kan svare på uventede sjokk som destabiliserer global økonomi og boligmarkeder.

I en fersk artikkel i det amerikanske tidsskriftet Cityscape undersøker BOVEL-forsker Kristin Aarland og Anna María Santiago hvordan det nasjonale startlånet kan bidra til at flere kan eie bolig.

I artikkelen «The Role of Forbearance in Sustaining Low-Income Homeownership: Evidence from Norway’s Public Starter Mortgage Program», argumenterer de to forskerne for hvordan det norske startlånet kan bidra med viktige lærdommer for boligeieprogrammer i andre land.

Kristin Aarland
Flere land kan lære av hvordan Norge bruke startlånordningen, mener Kristin Aarland (NOVA). Kommunene forvalter startlånet og kan utøve skjønn når betalingsproblemer oppstår.

Lokal autonomi og utvisning av skjønn sikrer stabile boforhold

Forsker Kristin Aarland, som for tiden har forskningsopphold ved Michigan State University i USA, forklarer at det er noen sentrale trekk ved den norske startlånordningen som gjør den hensiktsmessig, og som også gjør at Norge skiller seg fra de fleste andre land.

– Dette gjelder særlig den spesielle innretningen med lokal forvaltning på kommunenivå, der kommunene tildeler lån og blir stående som utlånere. Kommunen har også et generelt ansvar for å bistå vanskeligstilte husstander med å skaffe seg og beholde bolig, sier Aarland.

– Kombinert med kommunenes autonomi med tanke på hvordan startlånet forvaltes, innebærer dette at kommunene har både insentiv og mulighet til å utvise mer skjønn når betalingsproblemer oppstår.

Å utvise skjønn kan i denne sammenheng innebære å komme frem til en løsning sammen med låntaker når lånebetalinger uteblir, som å bruke en avdragsfri periode og nedbetalingsavtaler for restanser.

Man kan ha en litt «mykere» tilnærming og prøve å løse utfordringer i dialog med låntaker i stedet for å slå ned knallhardt ved første tegn på betalingsproblemer

Kristin aarland

Andre eksempler på avbøtende tiltak er finansiell rådgivning og i siste instans sosialhjelp. Slik får låntaker sjansen til å komme ajour med betalingene, og kommunen unngår drastiske tiltak som å begjære tvangssalg for å inndrive gjelden.

– Poenget, og noe av det andre land kan lære av her, er at man kan ha en litt «mykere» tilnærming og prøve å løse utfordringer i dialog med låntaker i stedet for å slå ned knallhardt ved første tegn på betalingsproblemer, sier Aarland.

Ifølge forfatterne henger en slik pragmatisk tilnærming på kommunalt nivå antakelig nært sammen med at det private leiemarkedet og den sosiale boligsektoren er ganske begrenset i Norge. I tillegg sparer mykere virkemidler kommunen for de ofte høye kostnadene knyttet til tvangssalg og eventuelt bistand til å finne en ny bolig. Ikke minst unngår man de høye personlige omkostningene som tvangssalg kan ha for en familie.

Myke virkemidler som regel, ikke unntak

I flere land ble det innført midlertidige ordninger med betalingsutsettelser eller avdragsfrie perioder, enten etter finanskrisen i 2008 eller nylig i forbindelse med Covid-19-pandemien. Et hovedpoeng i artikkelen er at slike tiltak bør være en integrert del av boligprogrammer rettet mot vanskeligstilte.

– Vi argumenterer for at en mer skjønnsmessig tilnærming alltid burde være innbakt i ethvert program som søker å fremme boligeie blant husstander med lave inntekter – ikke bare i forbindelse med kriser, avslutter Aarland.

Om startlånet

Startlånet er en del av den kommunale verktøykassa for å kunne bistå sårbare familier med å ha en stabil bolig. Husbanken gir startlån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån er til for personer som skal kjøpe bolig, utbedre eller tilpasse bolig, bygge ny bolig, eller refinansiere dyre lån, dersom dette bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen.

Referanse

Santiago, A.M. & Aarland, K. (2023). The Role of Forbearance in Sustaining Low-Income Homeownership: Evidence from Norway’s Public Starter Mortgage Program. Cityscape (huduser.gov)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *