Hvilke boligsosiale virkemidler er best egnet til å å redusere boutgiftsbelastningen til lavinntektshusholdninger som leier bolig i dyrtida?
Utviklingen i norsk økonomi i 2022 og 2023 representerer en fare for botryggheten til leieboere med lave inntekter. De har blitt utsatt for et dobbeltsidig økonomisk sjokk i form av relativt kraftig leieprisstigning og prisøkning på andre nødvendighetsvarer. Inflasjonen påvirker oss alle, men husholdningene med trangest økonomi fra før rammes hardest.
I et nytt diskusjonsnotatet drøfter BOVELs Jardar Sørvoll og Kim Christian Astrup hvilke boligsosiale virkemidler som er best egnet til å fremme botrygghet ved å redusere boutgiftsbelastningen til lavinntektshusholdninger som leier bolig i dyrtida. De drøfter denne problemstillingen med støtte i deskriptiv statistikk, tidligere forskning og teoretiske perspektiver på boligpolitiske virkemidlers effekter.
Notatet er skrevet på oppdrag for Husbanken.
En styrking av den statlige bostøtten
I det nye BOVEL-notatet diskuterer Sørvoll og Astrup sannsynlige virkninger av en rekke boligsosiale virkemidler som påvirker henholdsvis etterspørselssiden, tilbudssiden og de juridiske rammebetingelsene på boligutleiemarkedet. De konkluderer med at det er etterspørselsstimulerende virkemidlene som statlig bostøtte som vil være mest treffsikkert og virkningsfullt som kortsiktig botemiddel mot lavinntektsgruppers boutgiftsutfordringer. Ved å øke boutgiftstaket og inntektsgrensene i bostøtteordningen kan målgruppen hjelpes ganske umiddelbart, mener forskerne.
Ifølge Sørvoll og Astrup vil en styrking av den statlige bostøtten antagelig også ha relativt små og oversiktlige markedseffekter. Dette i motsetning til for eksempel innføring av en strengere husleieregulering etter dansk eller tysk mønster. Spesielt et husleietak etter dansk modell, som innebærer en maksimal leieprisstigning på fire prosent i året, kunne bidratt til en mer rettferdig byrdefordeling mellom utleiere og leieboere på leiemarkedet i dyrtida. Forskerne mener imidlertid innføringen av et slikt tak kunne vært til skade for husholdninger som forsøker å komme inn på leiemarkedet, for eksempel ved at utleiere setter opp prisen ved inngåelse av nye husleieavtaler eller reduserer sitt tilbud.
Flere kommunale boliger?
I notatet argumenterer forfatterne for at virkemidler som påvirker etterspørselssiden bør kombineres med tilbudssidevirkemidler. Det er ikke nok å bare overføre penger til personer som sliter med å vinne fram i konkurransen om ledige leieboliger. Folk som er vanskeligstilte langs flere dimensjoner trenger antagelig en større kommunal utleiesektor enn det vi har i dag, ifølge Sørvoll og Astrup.
I en situasjon med stor tilstrømning av flyktninger fra Ukraina er det presumtivt enda vanskeligere for lavinntektsgrupper å nå opp i konkurransen om de gunstigste boligene på det private markedet med hensyn til kvalitet og pris. For noen husholdninger representerer kommunal bolig den beste sjansen for å oppnå et godt, trygt og varig boforhold til en pris som står rimelig i forhold til deres inntekter. Samtidig kan både bygging av kommunale utleieboliger og studentboliger bidra til å lette prispresset på det private markedet. Denne prisdempende effekten kan imidlertid begrenses noe bla. av fortrengingseffekter som bidrar til å redusere tilbudet på det private markedet.
Generelt mener forfatterne det er grunn til å kombinere virkemidler på tilbuds- og etterspørselssiden for å styrke botryggheten til leieboere på sikt. Bostøtte er imidlertid det mest treffsikre dyrtidsvirkemiddelet på kort sikt.
Siste ord er ikke sagt
Jardar Sørvoll understreker at «Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida» er et diskusjonsnotat. Det er ment som et innspill til debatt.
– Siste ord er ikke sagt om denne kompliserte problemstillingen med dette notatet, men for meg og Kim er det interessant og meningsfullt å diskutere oss gjennom spørsmål med stor policyrelevans, sier Sørvoll.
Han reflekterer rundt at forskerne i notatet kanskje burde lagt mer vekt på at økt boligbygging er viktig for lavinntektsleieboere generelt, ettersom det vil føre til lavere prisstigning også på leiemarkedet.
– Men samtidig var vi ganske opptatt av å få fram at det finnes et udekket behov for kommunale utleieboliger, og at slike boliger representerer den beste sjansen for noen grupper til å skaffe seg en relativt rimelig og trygg bolig. Direkte pengeoverføringer løser ikke alt, avslutter Sørvoll.
Last ned notatet
Les hele notatet her: Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida. En diskusjon av virkemidler som kan redusere boutgiftsbelastningen til leieboere med lave inntekter (oda.oslomet.no)
Er du interessert i å høre mer om BOVELs forskning på boligsosiale virkemidler? Ta kontakt med Jardar Sørvoll (jarso@oslomet.no) eller Kim Christian Astrup (kim.astrup@oslomet.no).