Med avleggere klare for planting stående på skrivepulten, er BOVEL-stipendiat Siri Myrold Osnes i ferd med å slå rot på kontoret på NOVA.
Her skal hun bruke tiden fremover til å undersøke sosial ulikhet i boforhold gjennom blant annet å se på grupper som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet, men som i dag faller utenom offentlige boligsosiale virkemidler.
Siri møter oss med et smil når vi banker på kontordøra. Hun forteller at hun gjerne skulle flyttet «mer inn» på kontoret, men viser oss to avleggere av planter hun har stående som snart er klare for planting. Et sosialt initiativ på NOVA, hvor man jevnlig møtes for å stelle og bytte planter – for å bedre både arbeidsmiljøet på instituttet og innemiljøet på kontoret.
Hva er ditt verste boligminne?
Et boligminne som har satt seg hos Siri, er da hun og kjæresten var på utveksling i New York for noen år siden, og bodde i en såkalt «railroadappartment» for altfor mye penger.
– Jeg husker vi flytta inn på bursdagen min, at jeg gråt, og at vi flyttet ut igjen etter et par uker. Det var veldig dårlig standard, med hull i gulvet og kakerlakker på badet. For å komme oss inn i resten av leiligheten, måtte vi låse oss ut av soverommet og gå gjennom trappeoppgangen. Det gjorde oss kjent med hvordan det kan være å bo i et dyrt og dårlig leiemarked, mimrer stipendiaten.
Siri Myrold Osnes. Foto: Synne G. Sætrang
Hvordan endte du på NOVA og BOVEL?
Etter at hun leverte mastergraden i samfunnsgeografi ved UiO i 2020, har Siri vært tilknyttet NOVA ved OsloMet i ulike roller. Først som vitenskapelig assistent på Ung i Oslo-undersøkelsen og deretter som rådgiver og datamanager i Ungdatasekretariatet. Da det ble utlyst en stipendiat-stilling på BOVEL i 2022, var hun rask på å søke.
– Jeg kjente allerede til forskere på boliggruppa og de som var tilknytta BOVEL, og tenkte det var en spennende mulighet. Bolig og ulikhet i boforhold er et tema jeg som samfunnsgeograf er veldig interessert i – samtidig som det hørtes spennende ut å kunne jobbe med registerdata, forklarer Siri.
Hva går prosjektet ditt ut på?
I phd-prosjektet sitt skal Siri bruke registerdata* for å se på endring i boforhold for ulike vanskeligstilte grupper i Norge de siste tretti årene. Denne perioden har vært preget av en sterk prisvekst, og et boligpolitisk system med behovsprøvde boligsosiale virkemidler og et sterkt fokus på eierskap. Hun forteller litt om hva de ulike artiklene i doktorgraden skal handle om:
– I den første artikkelen skal jeg se på hvordan boforholdene for lavinnteksthushold har endret seg over tid. Her skal jeg både se på eie/leie, fysiske boforhold og geografisk variasjon, særlig by/land-dimensjonen.
I den andre artikkelen skal Siri se på leietakere.
– I Norge er det å eie egen bolig normen, og leiemarkedet er ansett som et «midlertidig stoppested» i boligkarrieren. Men det finnes indikasjoner på at flere enn tidligere nå må leie over lengre tid, særlig i sentrale områder. Det er viktig å kartlegge hvilke grupper som låses fast i leiemarkedet. Og hvilke konsekvenser har det på lang sikt? spør hun nysgjerrig.
Det synes å vokse frem en mellomgruppe som ikke kvalifiserer for stønader eller boligsosiale virkemidler, og som heller ikke har gode nok inntekter eller foreldre som kan bistå så en kommer seg inn på boligmarkedet.
Siri Myrod osnes
I den tredje artikkelen skal hun se på såkalte «mellomgrupper», som faller utenom de boligsosiale virkemidlene rettet mot vanskeligstilte, som f.eks. startlån.
– Norsk boligpolitikk er rettet mot de aller mest vanskeligstilte. Resten skal klare seg selv i det private leie- eller eiemarkedet. Men det synes å vokse frem en mellomgruppe som ikke kvalifiserer for stønader eller boligsosiale virkemidler, og som heller ikke har gode nok inntekter eller foreldre som kan bistå så en kommer seg inn på boligmarkedet, forklarer Siri.
Hun viser til den mye brukte sykepleierindeksen, som viser at en gjennomsnittlig sykepleier med OK lønn kun har råd til å kjøpe ca. én prosent av boligene i Oslo.
– Det finnes nyutdannede og unge med yrker der man tjener godt, men som likevel ikke har råd til å kjøpe en bolig i området hvor de jobber og ønsker å bo. Jeg har lyst til undersøke de med gjennomsnittlig god inntekt, og se på deres boligkarrierer og hvordan de klarer seg i boligmarkedet.
Det kan ta mange veier, mener Siri, som at disse gruppene gradvis presses ut av sentrale områder, leier i lengre perioder, kommer inn på markedet senere, og må påta seg høyere gjeld.
Hvorfor er prosjektet ditt viktig?
Siri er opptatt av at bolig og boforhold angår oss alle, og er grunnleggende på mange områder, blant annet for å utjevne sosiale forskjeller.
– Vi har en sosialdemokratisk velferdsstat, men et boligsystem og boligpolitikk som skiller seg fra andre velferdsområder. Hvordan fordeler bolig som gode seg på ulike grupper? Det er viktig å forstå disse fordelingsimplikasjonene hvis man ønsker at folk skal ha like muligheter.
Bolig blir ofte trukket frem som noe som påvirker ulikhet på andre områder.
– Hvor og hvordan du bor påvirker hva slags tilbud, tjenester og arbeidsmarked du har tilgang på. I tillegg til at bolig og boforhold går i arv, og bidrar til å reprodusere forskjeller på tvers av generasjoner forklarer Siri.
Hvis man ønsker at folk skal ha like muligheter, er det viktig å forstå hvordan bolig som gode fordeles mellom ulike grupper.
Siri myrold osnes
Har du noen tanker om hva som vil være særlig viktig å ha øye for i boligsektoren fremover?
– Ja, jeg tror den geografiske variasjonen er viktig å ta høyde for, altså hvordan både ulikhet og ressurser har en romlig og geografisk fordeling. Samtidig tror jeg det er viktig å følge med på de som kan kalles for «mellomgruppen», som de boligpolitiske virkemidlene ikke er rettet mot, men som likevel har problemer med å komme inn på boligmarkedet, avslutter Siri.
*Hva er registerdata?
Offentlige myndigheter samler inn detaljerte opplysninger om befolkningen på individnivå og på virksomhetsnivå. Data om utdanning, inntekt, velferdsytelser, sysselsetting, inntekt og boforhold er organisert i ulike registre og egner seg godt til forskning. Registerdata er data som omfatter hele populasjonen, ikke bare et utvalg, og er derfor ikke forbundet med den samme usikkerheten som utvalgsdata.
Om «Kaffeprat med en stipendiat»
Dette er første utgave av BOVELs kaffeprat- serie. I 2024 skal vi bli kjent med flere av stipendiatene som er tilknyttet senteret.