Dersom kommunen bruker startlånet på en fleksibel måte, kan flere vanskeligstilte på boligmarkedet eie egen bolig, skriver Monkerud og Astrup i en ny artikkel i Tidsskrift for boligforskning.
Husbankens startlån er et boligsosialt virkemiddel som skal hjelpe personer med langvarige finansieringsproblemer med å kjøpe eller utbedre sin egen bolig. I artikkelen Kan vanskeligstilte på boligmarkedet eie egen bolig? diskuterer Lars Christian Monkerud (NIBR, OsloMet) og BOVEL-økonomen Kim Christian Astrup (NIBR, OsloMet) låneordningens potensial for å hjelpe vanskeligstilte leietakere fra eie til leie.
De trekker veksler på SSBs boforholdsregister, leiepriser fra Husbankens bostøtteregister og boligtransaksjonsdata fra Ambita AS i sin analyse av eierpotensialet til vanskeligstilte leietakere i 2017.
Gode muligheter boligeie
Monkerud og Astrup konkluderer med at vanskeligstilte leietakere i liten grad har mulighet til å etablere seg på boligmarkedet ved hjelp av ordinære boliglån utstedt av private banker, men at mange vanskeligstilte på boligmarkedet har gode muligheter til å eie sin egen bolig hvis kommunene bruker startlånet på en fleksibel måte. Det gjelder spesielt vanskeligstilte barnefamilier.
Avslutningsvis i artikkelen framhever forskerne at private kredittinstitusjoner står i fare for å undervurdere lånebetjeningsevnen til barnefamilier, noe som bidrar til å gjøre startlånet til et viktig markedskorrigerende virkemiddel for denne gruppen:
«Den fleksible startlånsordningen (representert ved de ulike startlånsvariantene) er et instrument for å tildele lån som er i samsvar med vanskeligstiltes lånebetjeningsevne. Her kan kommunene utnytte et større informasjonstilfang enn det bankene har tilgang til, og tilpasse låneutmålingen deretter. I denne artikkelen har vi sett at vanskeligstilte, og særlig vanskeligstilte barnefamilier, kan ha et betydelig eiepotensial som ikke fanges opp i det private kredittmarkedet. Dette betyr at det er rom for å tilpasse kredittallokeringen bedre til tilfeller med høy inntektsstabilitet og stordriftsfordeler i større husstander.
På denne måten kan startlånsordningen også ses som et tiltak for å korrigere en markedssvikt som oppstår som følge av informasjonsasymmetrier, og som resulterer i en underallokering av boligkreditt for enkelte utsatte grupper i samfunnet, og da særlig barnefamilier med lav inntekt (sitert fra Monkerud & Astrup, 2022, s. 35).»
Hele nummer 1/2022 av Tidsskrift for boligforskning er åpent tilgjengelig (idunn.no).