Barneliv og profesjonsutøvelse har sendt inn høringssvar til ekspertgruppen for et jevnere utdanningsløp. Svaret kan leses her:
Barneliv og profesjonsutøvelse (Childlife) er et tverrvitenskapelig miljø som samler forskere fra ulike disipliner og profesjonsfelt. Et mål er å synliggjøre og skape grobunn for innovativ forskning om og med barn og unge. Vi prioriterer studier som undersøker barns og unges hverdagsliv i sosial, materiell, institusjonell og kulturell kontekst, og som rommer deres erfaringer og perspektiver. Forskningsinteressen retter seg også mot mangfold og variasjon i barns og unges liv. Videre ønsker vi å skape en arena for dialog, samarbeid og kreativitet som kan bidra til ny forskning og kunnskapsutvikling. Gjennom våre forskningskonferanser som arrangeres annethvert år, bygger vi internasjonale nettverk. I samarbeid med internasjonale kollegaer sikter vi mot å være i forskningsfronten om tema som berører barns og unges hverdag og deres interaksjon med velferdsstatens profesjoner. Utvikling av analytiske begreper og metodiske tilnærminger er høyt prioritert, og dette innebærer også å utvikle metoder som involverer barn og unge, foreldre og profesjonsutøvere i forskningsprosessen.
Forskningsmiljøet Barneliv og profesjonsutøvelse (Childlife) omfatter både erfarne forskere og forskere som er tidlig i sin forskerkarriere, som ph.d. og post.doc-stipendiater. En gruppe masterstudenter fra de ulike profesjonsutdanningene er også tilknyttet forskningsmiljøet. De fleste av våre medlemmer er involvert i utdanning av studenter som i fremtiden vil arbeide med barn og unge. Mange har en solid forankring i praksisfeltet gjennom tidligere eller nåværende yrkesutøvelse, praksisnær forskning og oppfølging av studenter i praksis. Barneliv og profesjonsutøvelse var en av initiativtakerne og pådriverne til det tverrfakultære undervisningsopplegget INTERACT om tverrfaglig samarbeid.
Her er vårt høringssvar:
1. Øke kvaliteten i barnehager gjennom systematisk og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen og systematisk veiledet lek, supplert med økt bemanning |
| Barneliv og profesjonsutøvelse støtter anbefalingen om økt bemanning og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen. Regjeringens ambisjon om å jobbe for at barnehagelærere utgjør minst 60 prosent av grunnbemanningen, og flere barnehagelærere i barnehagen har mastergrad, må følges opp med en målrettet plan og strekkelige ressurser. Vi er kritiske til at profesjonsutvikling i barnehagen kobles til systematisk bruk av metodene Lekbasert læring og veiledet lek. Ekspertgruppen foreslår blant annet at barnehagelærerutdanningene kan gi barnehagelærerstudentene erfaringer med førskoleopplegget Lekbasert læring som metode allerede i utdanningen for å kunne videreføre dette i barnehagene. Her peker ekspertgruppen på at de på den måten vil bli rustet til å implementere dette eller lignende opplegg etter endt utdanning. Dette vitner om liten forståelse av hvordan barnehagelærerutdanningen arbeider for å ruste studentene til å ta veloverveide pedagogiske valg, se barns utvikling i et helhetlig perspektiv og reflektere kritisk over egen praksis. Barneliv og profesjonsutøvelse er også kritisk til å bruke programmer som CLASS som nasjonale tiltak i profesjonsutviklingen. Dersom utdannede barnehagelærere kurses og sertifiseres som CLASS-observatører, er det en risiko for at det skjer en forflytning av hvem som i realiteten får ansvaret for å utdanne kompetente barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal gi kommende barnehagelærere kompetanse til å observere og vurdere tiltak som er best egnet for sin barnegruppe ut fra lokal kontekst. Myndighetene bør i så måte se på de allerede eksisterende tiltakene gjennom etter- og videreutdanningsoppdrag (via UDIR) og tilrettelegge for fortsatt og økt aktivitet knyttet til videreutdanning av barnehagelærere, i tråd med regjeringens egen strategi Barnehager 2030. Forslaget om å innføre systematisk veiledet lek og lekbasert læring bryter etter vårt syn med barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat. Ekspertgruppen fremmer et instrumentelt syn på både lek og læring som står i stor kontrast til barnehagepedagogikken der man fremhever lekens egenverdi, barns rett til medvirkning og barns rett til å bli hørt. Disse perspektivene er fraværende hos ekspertgruppen. Med den instrumentelle tilnærmingen til pedagogisk arbeid, der tiltak rettet mot små barn kun får verdi ut fra sin antatte langsiktige effekt, forsvinner også barndommens egenverdi av syne. I barnehagens formålsbestemmelse heter det at barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Dette er verdier ekspertgruppen i ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til. Barn har en lovfestet rett til lek. FN legger til grunn at lek er moro, og at lek er kjennetegnet av usikkerhet, fleksibilitet og ikke-produktivitet (FN, 2013, s. 5). FNs barnekomite har uttrykt bekymring for at vektleggingen av lekens mulige nytteverdier fortrenger verdsettingen av lek for lekens egen skyld. At ekspertgruppen anvender begrepet veiledet lek, gir inntrykk av at de ønsker å vektlegge leken i barnehagen. Dette begrepet tilslører at systematisk veiledet lek egentlig dreier seg om læringsaktiviteter. Barneliv og profesjonsutøvelse legger en annen forståelse av lek til grunn, og mener at personalets/barnehagelærerens involvering i leken er viktig, både for å inkludere alle barn i lek, for å utvikle leken, men at systematisk veiledet lek er å gå i feil retning. Barnehagen har alltid hatt et innhold og planlagte aktiviteter som bygger på et helhetlig syn på omsorg, lek, læring og danning, og på en tverrfaglig tilnærming til barnehagens fagområder. Det er ikke nytt at personalet planlegger aktiviteter for barnegruppa. Men barnehageloven §2 slår fast at “[b]arnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”. Og rammeplanens kapittel 8 om barnehagens arbeidsmåter sier at personalet skal “ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter”. Ekspertgruppens forståelse av pedagogisk arbeid i barnehagen står i skarp kontrast til dette kravet i lov og rammeplan om at pedagogisk aktivitet i barnehagen skal ta utgangspunkt i barns interesser og initiativ. |
| 2. En ytterligere økning av barnehagedekningen ved løpende opptak når barnet fyller ett år og ved at helsestasjonen, eller andre aktører rundt barnefamiliene, aktivt bistår foreldre som trenger hjelp, med å søke barnehageplass |
| Barneliv og profesjonsutøvelse støtter at alle barn har rett til barnehageplass fra fylte ett år. Det er imidlertid et problem dersom det skal være løpende opptak gjennom hele året. Det tar tid å etablere en trygg og stabil barnegruppe. Dersom denne gruppa hele tiden skal måtte ta inn nye barn, vil det kunne føre til ustabilitet og utrygghet. Vi stiller derfor spørsmål ved hvordan løpende opptak av ett-åringer kan løses med tanke på bemanningssituasjonen (som ekspertgruppen tar til orde for å bedre). Hvordan kan man ta inn nye barn løpende uten at det går utover bemanningsnormen? Skal barnehagene gå med vakante plasser fra august, for å ha plass til barn som starter i løpet av året? Skal bemanningen i så fall være i overtall? Hvem skal dekke tapet av foreldreinnbetalinger? Eller hvordan er det tenkt at bemanningen skal økes gjennom barnehageåret etter hvert som nye barn starter, dersom man fyller opp avdelingene fra august? Disse spørsmålene må utredes før det kan innføres løpende opptak i barnehagen. |
| 3. En bedre overgang mellom barnehagen og skolen ved å ha mer pedagogisk samarbeid mellom barnehage og skole/SFO i form av veiledet lek |
| Barneliv og profesjonsutøvelse støtter et pedagogisk samarbeid mellom barnehage og skole/SFO, men dette bør ikke foregå gjennom veiledet lek, slik utvalget definerer denne (se pkt 1.). Vi vil også bemerke at barnehagen og skolen arbeider ut fra forskjellige samfunnsmandat, og det er ikke et mål barnehage og skole blir mest mulig lik. Derfor er det grunn til å ha et kritisk blikk på hvem legger premissene for samarbeidet mellom barnehagen og skolen/SFO. Samarbeid som medfører at barnehagen presses til å arbeide ut fra andre pedagogiske premisser, for eksempel ut fra en instrumentell tilnærming på lek, ut fra forhåndsbestemte læringsmål eller med utgangspunkt i universelle løsninger som i liten grad er kontekstsensitive, er ikke i tråd med barnehagens samfunnsmandat. |
| 4. Øke kvaliteten i SFO gjennom mer systematisk veiledet lek og høykvalitetstilbud om hjelp til skolearbeid i SFO og systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte |
| Barneliv og profesjonsutøvelse støtter at SFO skal tilby høy kvalitet og at ansatte skal få mer kompetanse. Vi støtter ikke at veiledet lek går inn som et tiltak, se begrunnelse over. |
| 5. Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen gjennom at skolene må ha en plan for stimulering av sosioemosjonelle ferdigheter og at barn som har ekstra behov for sosial og emosjonell læring får tilbud om å delta på målrettede tiltak og/eller mentorprogram |
| Barneliv og profesjonsutøvelse støtter at barn som trenger ekstra hjelp og støtte, skal få den hjelpen de behøver, enten det dreier seg om sosial og emosjonelle eller fysiske utfordringer. Men vi advarer mot at tiltak som er beregnet på én spesiell gruppe barn, brukes generelt for hele barnegruppa. Begrepet «livsglede» bør komme tilbake i styringsdokumentene som en erstatning for dagens «livsmestring». Barn må få oppleve at livet er noe vi kan glede oss over, ikke noe som må mestres. Vi reagerer også på omtalen av SEL-ferdigheter som noe som skal “trenes” spesifikt. Beskrivelsen av tiltak rettet mot å styrke SEL-ferdigheter gjennom spesifikk og organisert trening stemmer i liten grad overens med en bioøkologisk forståelse (som det refereres til tidligere i rapporten) der utvikling forstås som noe som skjer i samspill med personer og gjennom aktiviteter i barnets nære og naturlige omgivelser. Vi savner en mer tydelig forståelse av utvikling som et komplekst fenomen, der målet er å legge til rette for en positiv utvikling i barnets naturlige miljø, fremfor å forenkle SEL til å handle om individuelt trenbare ferdigheter fremmet gjennom et standardisert opplegg. |
| 6. Viktigheten av gode ansatte |
| Dette er kanskje et viktigste tiltaket: nok kompetente ansatte i barnehage og skole. Vi trenger flere lærere som har kompetanse og evne til å se hvert barn, nok lærere til at det blir mulig å føle opp barn som av ulike årsaker trenger ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnegruppene må ikke bli for store, antall barn i klassen bør reduseres slik at det er mulig for en lærer å følge opp hvert barn på en god måte. |
| 7. Andre kommentarer og innspill. |
| En generell tilbakemelding gjelder sammensetningen av ekspertgruppen, der det ikke er fagpersoner fra institusjonene som blir omtalt: barnehage, SFO og skole. Det er et problem at de profesjonene som arbeider direkte med barna/elever, ikke regnes med blant ekspertene på området. Vi mener rapporten bygger på et altfor snevert kunnskapsgrunnlag når den kun forholder seg til et bestemt utvalg effektstudier og ser bort fra annen relevant forskning. Vi stiller også spørsmål ved slutningene som trekkes på grunnlag av studiene ekspertgruppa har valgt å forholde seg til. I all effektforskning bør man vurdere og synliggjøre hvilke negative effekter man kan risikere ved å innføre anbefalte tiltak, ikke utelukkende vektlegge antatt positive effekter. Slike vurderinger mangler både i forskningen det vises til i rapporten, og i ekspertgruppas egne vurderinger. Barneliv og profesjonsutøvelse avviser sterkt ekspertutvalgets forslag om et nasjonalt forløpsregister med individdata for barn i barnehage og skoler. Barns personvern og vernet om barns privatliv og integritet har en særskilt beskyttelse i norsk lov (og FNs barnekonvensjon). Barneliv og profesjonsutøvelse ser det som urovekkende at ekspertutvalget har sett bort fra at et lignende forslag er blitt fremmet – og avvist – gjentatte ganger. Barneliv og profesjonsutøvelse er opptatt av barns levekår og oppvekstsvilkår og av barns har rett til en adekvat levestandard, jf. barnekonvensjonen artikkel 27. På generelt grunnlag ser vi derfor positivt på at regjeringens styrker innsatsen i arbeidet for sosial utjevning og vil prioritere like muligheter for alle barn og unge. Vi støtter fullt og helt regjeringens ambisjon om at alle barn og unge skal ha gode liv, og at alle skal få like muligheter til å lære, mestre og utvikle seg uavhengig av bakgrunn. Desto viktigere er at arbeidet for å bedre barns livsvilkår og utjevne sosiale forskjeller plasserer under de politikkområder der de hører hjemme. Det er i beste fall naivt, i verste fall en stor urett mot barn og unge, å tro at skole og barnehager kan løse store samfunnsproblemer som ikke har noe med det konkrete pedagogiske tilbudet barnehage og skole å gjøre, men har sammenheng med helt andre forhold. Sosial ulikhet og fattigdom må bekjempes med politiske og økonomiske virkemidler, og en konsekvent omfordelingspolitikk. Rapporten Et jevnere utdanningsløp må i så måte betraktes som en avsporing. |