Kategorier
Bachelor Utdanning

Fem gode grunner til å bli ergoterapeut!

OSLO: Bilde fra praksisstudier på Ergoterapi ved OsloMet. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

1. Fremtidsrettet yrke

Visste du at en av de største utfordringene samfunnet vårt står overfor er ubalansen mellom tilgang på arbeidskraft og fremtidens behov for helsetjenester? Vi vil de neste 50 årene ha en historisk stor andel eldre mennesker i befolkningen. Å klare seg selv lengst mulig som de fleste ønsker vil bli enda viktigere fremover når riften om helsepersonell kommer til å øke. Ergoterapeuter bidrar både til å fremme helse og tilrettelegge for et friskt og selvstendig liv – og til å trene opp ferdighetene du trenger for å klare deg selv hvis sykdom eller skade rammer – det er virkelig en kompetanse samfunnet kommer til å trenge fremover!

2. Garantert jobb

I fjor kom en stor rapport om kompetansen vi trenger i samfunnet i årene som kommer. Alle analyser viser at behovet for helsekompetanse vil øke. Ergoterapeuter er en av yrkesgruppene som det vil være underskudd på om kun kort tid. Vi vet også at mange kommuner fortsatt står uten ergoterapeut, til tross for at dette ble en lovpålagt tjeneste i 2020. Kompetansen ergoterapeuter har om å fremme selvstendige og meningsfylte liv kombinert med anvendelse av teknologi i tilrettelegging og opptrening, vil gjøre ergoterapeuter enda mer attraktive i en fremtid hvor teknologi løftes fram som en av løsningene på samfunnets utfordringer.

3. Bruk av teknologi

Som ergoterapeut er teknologi en viktig ingrediens i jobben. Ergoterapi rommer alt fra å bestille og øve på bruk av enkle hjelpemidler som hjelper mennesker å kle på seg, til trening på rullestolkjøring og tilpasning av sportshjelpemidler, til bruk av VR i opptrening med gaming. Simulering brukes for å øve på ferdigheter man trenger som ergoterapeut i eksempelvis kommunikasjon og opptrening. E-helse blir stadig viktigere, og mange ergoterapeuter følger opp helse og trening ved hjelp av apper. Det er så mange spennende muligheter for den som er interessert i å skru, tilpasse teknologi eller å motivere for egenmestring av helseutfordringer.

4. Jobbe selvstendig

Visste du at ergoterapeuter ofte jobber selvstendig og styrer dagene sine selv med en kombinasjon av hjemmebesøk, møter og kontorarbeid? Selv om mange stillinger som ergoterapeut også er i team, og du som regel er en del av et faglig fellesskap, er det mange som styrer arbeidsdagen selv. Er du selvstendig og liker variert arbeid, samtidig som du er opptatt av helse, glad i å motivere andre og snakke med folk, er det store sjanser for at du kan trives som ergoterapeut.

5. Meningsfylt hverdag

Å bidra til at andre får et bedre liv hvor de kan delta i samfunnet, fortsette å gjøre det de liker best, og mestre det de må, er for mange en viktig motivasjon for å bli ergoterapeut. En av de fine tingene ved å studere ergoterapi er at du lærer mye om deg selv. Også familie og venner kan dra nytte av kompetansen du får om hva som skal til for å ha et sunt og meningsfylt liv! Selv om du etter tre år på bachelorstudier får autorisasjon som ergoterapeut og får praktisere i Norge og internasjonalt som ergoterapeut – har du mangfoldige muligheter for spesialisering i videreutdanninger og masterløp dersom du ønsker å gå videre med studier. Det er rikelige muligheter for et langt og spennende arbeidsliv!

Les mer om ergoterapistudiet!

Kategorier
Master i Ergoterapi

Man sitter igjen med mye mer enn en mastergrad

Vi har snakket med Hanna, Thea og Håvard, som tar Master i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi.

F.v. Hanna, Thea og Håvard.

Vi spurte de tre om hva som motiverte de til å søke studiet, hvordan studiet har vært så langt og hvorfor de tenker andre ergoterapeuter også burde søke opptak på master i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi.

Her kan du lese litt om deres erfaringer så langt.

Håvard

  • Bachelor fra Høgskulen på Vestlandet, Bergen, 2021
  • Bosted: Bergen
Håvard Helgesen, masterstudent. Foto: Ingvild Kjeken.

For meg handler det om personlig utvikling. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke var helt ferdig med å studere, selv om jeg var ferdig med bachelor, jeg hadde lyst til å utvikle meg mer.

Jeg var litt spent på hvordan det ville bli med både jobb og studier. For min del lar det seg kombinere veldig godt. Jeg jobber 100%, men så legger jobben til rette for at jeg skal kunne delta på samlinger. Du må gjøre en del jobb på ettermiddag og helg, men hvis man er motivert for det, så går det veldig fint. Jeg syns samlingene vi har er veldig nyttige og lærerike, og at det er fint å møte resten av folket jeg studerer med. Det er også veldig spennende forelesninger, og jeg merker at foreleserne er erfarne og kan det de snakker om.

Med en master så står du kanskje litt tryggere i deg selv. Du kan mer, og det vil gjenspeiles i måten du praktiserer faget på. Så blir en jo mere ettertraktet, og da åpner det seg flere muligheter for hva man kan jobbe med.

Thea

  • Bachelor fra OsloMet Storbyuniversitetet, Oslo, 2023
  • Bosted: Tønsberg
Thea Holte, masterstudent. Foto: Ingvild Kjeken.

Jeg kommer rett fra bachelor og tenkte jeg ville søke masterstudiet så jeg visste at jeg hadde noe å gjøre når jeg var ferdig. Så fikk jeg jo jobb, men tenkte fortsatt at det var noe jeg hadde lyst til. Jeg har jo ikke opparbeidet meg så mye erfaring i jobben ennå, og det er bare positivt å ha ekstra kunnskap. Det er nå jeg er ung, så jeg tenkte det var lett å gå videre.

Og til forskjell fra på bachelor så skriver vi alle oppgaver på studiet om temaer som vi selv synes er spennende og som vi ønsker å jobbe med. Så går du hjem og jobber noen uker hjemme. Det synes jeg har vært et fint opplegg. Det jeg var litt redd for med masterstudiet var at man kanskje mister litt at man er i en klasse. Men det er ikke sånn, du får fortsatt den klassefølelsen.

Hanna

  • Bachelor fra NTNU, Trondheim, 2018
  • Bosted: Bærum
Hanna Austli Pettersen, masterstudent. Foto: Ingvild Kjeken.

Nå er det 6-7 år siden jeg ble ferdig med bacheloren, og jeg savnet å studere. Jeg synes det er artig å være student og lære ting.

Master er jo nivået opp fra bachelor, og da vil de som går i klassen være motiverte så det blir et engasjert fagmiljø. Og jeg blir utfordret på mange måter. Selv om det er en helsefaglig master, så skal man gjennom statistikk og metode. Det har vært noen sene kvelder, men samtidig er det også mestring når man faktisk får det til. Og jeg ser at med å lære for eksempel statistikken, så forstår jeg forskning mye bedre.

Så gjør mastergraden noe med jobbmulighetene dine etterpå. Du får veldig mye faglig utvikling underveis, det er nettverksbygging både i klassen, men også med forelesere. Du blir litt kjent med hvem er det som forsker innenfor ulike fagfelt. Og man finner mye støtte i medstudentene sine. Vi tar vare på og stiller opp for hverandre, for vi vil jo ha alle med gjennom hele masteren. Så jeg tenker at det er veldig mye mer enn bare den graden man står igjen med til slutt.

Ble du inspirert? Les mer om masterspesialiseringen i ergoterapi!

Søk opptak her Søknadsfrist: 15. april 2024

Kategorier
Forskning Master i Ergoterapi Prosjekt Utdanning

Rustet for fremtiden med master!

Marit Kristin Maarnes er masterstudent på masterspesialiseringen i ergoterapi ved OsloMet. Hun er i innspurten med masteroppgaven sin og skal levere i løpet av våren 2024.

Masterstudent Marit Kristin Maarnes veiledes av Ingvild Kjeken som er professor i ergoterapi.

Marit forteller

Det er 13 år siden jeg var ferdig utdannet ergoterapeut. Nå jobber jeg mye med håndskader, og det skjer stadig ting som gjør at jeg må oppdatere meg. Jeg skriver om en pilotstudie hvor jeg har vært med å teste deltakerne. Det har gitt meg eierskap til prosjektet og egen masteroppgave. Gjennom masterstudiet har jeg lært å søke, lese, vurdere og reflektere over innholdet i artikler. Så er det veldig fint å prate fag med medstudenter.  Vi lærer mye av hverandre gjennom diskusjoner og av å få spørsmål fra en helt annen synsvinkel til egen oppgave. Alt dette har nok gjort meg mere reflektert i forhold til ergoterapi og min rolle, og gjør at jeg føler meg bedre rustet for fremtiden. 

Ble du inspirert? Les mer om masterspesialiseringen i ergoterapi!

Kategorier
Bachelor Utdanning

Teknologi i ergoterapi

Hololens brukes aktivt for at studenter skal lære anatomi. Her er studenter i første studieår i gang med å fordype seg i låret.

Fremtidens helsevesen kommer i stor grad til å bruke teknologi i rehabilitering av pasienter. På ergoterapeututdanningen får du utforske hvordan fremtidsrettet teknologi kan bli en naturlig del av rehabiliteringen.

Vi bruker også teknologi som Hololens i undervisning og har utviklet et digitalt escape room til læring av anatomi.

Studenter i gang med digitalt escape room i anatomi.
Å bruke VR til å fremme trening og gjentagende bevegelser i rehabiltering er viktig å øve på som kommende ergoterapeut.

Hvert semester rekrutterer vi studentassistenter som har en viktig rolle i bruk av teknologi i de ulike emnene. Se presentasjonen som ble holdt av Else britt Bruset om involvering av studentasistenter på Nordic VR forum høsten 2022.

Les også denne saken om spillteknologi på ergoterapiutdanningen.

Ta gjerne kontakt med Else Britt Bruset hvis du vil vite mer.

Kategorier
Arrangement Forskning Master i Ergoterapi

Masterstudenter på fagkongress

På den 7. Fagkongress i ergoterapi bidro en rekke nåværende og tidligere masterstudenter ved OsloMet med innlegg.

Vi er veldig stolte av de mange nåværende og tidligere masterstudentene fra OsloMet som presenterte forskningen sin på den 7. Fagkongressen i ergoterapi i Stavanger 19.-21.september.

Hilde Bergtun var en av de tidligere studentene som presenterte masterprosjektet sitt som hun avsluttet i 2021. Tittelen på innlegget var «Å finne de gode løsningene. En kvalitativ studie om ergoterapeuters erfaringer med bruk av arbeidsplassvurderinger i bedriftshelsetjenesten».

Hilde Bergtun er bedriftsergoterapeut ved Medco dinHMS avdeling Hammerfest.

Nåværende masterstudent Kristin Jess-Bakken som jobber i Østre Toten kommune presenterte prosjektet «Bruk av PRPP i kartlegging, intervensjon og evaluering i aktiviteten trefelling». Vigdis Skarsaune Gausemel holdt workshop sammen med Kjersti Vik om «ADL-Taxonomien. Erfaringer med den norske oversettelsen». Hun jobber i Trondheim kommune i tillegg til å være masterstudent ved OsloMet. Kjersti Sagstad fra master i rehabilitering på OsloMet presenterte studien «Biografiske brudd etter mild traumatisk hodeskade og erfaringer med overgangen tilbake til arbeid. En kvalitativ studie».

Kjesrti Sagstad (t.h) har tatt master ved OsloMet og jobber i NAV, her sammen med Anne-Margrethe Linnestad fra Sunnaas. Begge har blitt veiledet av Unni Sveen fra OsloMet i sin masteroppgave.

Masterstudent ved OsloMet Marit Sofie Oseland jobber ved Sørlandet Sykehus HF og presenterte «ALS og kognitiv funskjonsnedsettelse; en kvalitativ studie om pasienter og pårørendes erfaringer med dagliglivet». Håvard Eriksen fra Sunnaas sykehus har oversatt og kulturelt tilpasset spørreskjemaet «The Family Needs Questionnaire Pediatric» til norsk som han la fram på fagkongressen. Camilla Nadheim fra Oslo Universitetssykehus HF presentrere «Erfaringer med OTIPM i spesialisthelsetjenesten» og ledet også en workshop om Aktivitetskalkulatoren sammen med Irma Pinxsterhuis. Hilde Bonden jobber ved Sykehuset Østfold og presenterte studien «Egenomsorgsferdigheter og håndfunksjon hos førskolebarn med cerebral parese – en registerbasert populasjonsstudie». Lene Bobakk som jobber ved Oslo Universitetssykehus presenterte studien «Ergoterapi analyse og Vurdering av Aktivitet – EVA validitet og reliabilitet. En metodestudie».

Anne Myhre Sølvsberg har også tatt master ved OsloMet og presenterte studien «Det var en voldsom åpenbaring» – En kvalitativ studie av noen beboere i en Omsorg+ sine erfaringer med bruk av nettbrett i hverdagslivet. Ingjerd Olimb Andersson er tidligere masterstudent ved OsloMet og jobber i Enebakk kommune. Hun la fram sin studie om hverdagsrehabilitering til voksne.

Selma Licina la fram masterprosjektet sitt «Hverdagsrehabilitering uavhengig av diagnose? En sammenligning av virkningen av hverdagsrehabilitering for personer med brudd og personer med svimmelhet og balanseutfordringer».

Maren Høgblad Aas og Selma Licina presenterte masterprosjektene sine på Fagkongressen i ergoterapi.

Masterstudenter i ny film

Tidligere masterstudent Maren Høgblad Aas er nå ergoterapeut ved Martina Hansens Hospital presenterte studien «Aktivitetsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten». Hun er en av de som presenterer sin erfaring med masterutdanning ved OsloMet i en ny liten film. En nåværende masterstudent, Tadalla Weriku Birmadji er ergoterapeut og grunnlegger av Alfin. Han holdt plenumsforedrag om «Meningsfulle aktiviteter på norske asylmottak» på Fagkongressen, og forteller også mer om å være masterstudent i filmen som er lenket til under.

Line Kildal Bragstad, Ingvild Kjeken og Unni Sveen med roll-up som reklamerte for Master i helsevitenskap med spesialisering i ergoterapi.

På Roll-upen er det bilde av Øyvor Hausbakk Talaåsen som sier hun ble en helt annen fagperson etter masterstudiet. Den lille filmsnutten der tre tidligere og nåværende studenter forteller om sine erfaringer ble vist på fagkongressen via QR kode. Du kan se filmen her!

Kategorier
Bachelor Praksis

Takk til praksis fra ergoterapistudentene!

Studentene i første studieår har nå gjennomført første praksisperiode. Med to kull som skulle ha praksis samtidig i vår – under pandemien – var det spennende om vi fikk nok praksisplasser – og det gjorde vi!

Nå hilser studentene praksisfeltet og veilederne som tok imot dem:

«Takk for at dere gjorde dette mulig for oss!»

Amanda Martinsen på vegne av ergoterapistudentene

Nå er sommerferien her, og vi førsteårsstudenter ved ergoterapiutdanningen er ferdig med vår første praksisperiode. I den forbindelse ønsker vi å takke alle veiledere og kontaktlærere for at de ville stille opp for oss. Vi vet at det har vært et krevende år med tanke på covid, så at dere ville strekke dere litt ekstra for å få dette til å fungere, setter vi uendelig stor pris på.

Lærerik praksis i ergoterapi
Foto: Amanda Martinsen

Det har vært en lærerik og spennende periode, som har fylt på tanken med motivasjon. Vi har fått muligheten til å se hvordan teorien fungerer i praksis, vi har fått muligheten til refleksjon og vi har fått muligheten til å se om ergoterapi er det vi har lyst til å fortsette med, og lære mer om.

Takk fra ergoterapistudentene!

Så igjen, tusen takk og god sommer til dere alle!

Med vennlig hilsen ergostudentene

Kategorier
Forskning Master i Ergoterapi PhD

Masteren i ergoterapi har gitt muligheter

I 2020 ble flere ergoterapeuter ferdige med sin master i ergoterapi. Det er et spennende og vidt spenn i tematikk og metoder! En av ergoterapeutene som fullførte sin masteroppgave i fjor var Trine Brun Kittelsen.

Vi spurte Trine hvorfor hun begynte på masterutdanningen; «Etter 20 år som barneergoterapeut i kommunehelsetjenesten kjente jeg behov for påfyll og for å utvikle meg faglig. En master i ergoterapi var således perfekt, det ga mulighet for utdanning på et høyere nivå, videreutvikling innen mitt fag, og mulighet for faglige diskusjoner med andre studenter.»

Trine Brun Kittelsen fullførte master i ergoterapi ved OsloMet i 2020.

Hvordan gjennomførte du studiet, etter så mange år i jobb?

«Jeg tok masteren på deltid, ved siden av full jobb som barneergoterapeut. Den gode organiseringen av undervisningen gjorde det smidig å kombinere jobb og studier. Informasjon om studiet, studieuker og annen informasjon har vært lagt ut i god tid sånn at man kan planlegge permisjon fra jobb. Å ta en master har vært mye arbeid, så det er lurt å være strukturert, og gjerne få avsatt tid til lesing fra arbeidsgiver.»

Hvordan har det vært å være student igjen?

«Jeg var en del av et fantastisk kull med personer fra ulike deler av helsetjenesten, noe som har gitt spennende diskusjoner og masteroppgaver med et bredt spekter av tema»

Trine Brun Kittelsen

Videre forteller Trine at diskusjonene og samholdet i klassen har hatt verdi i seg selv.

Hva fordypet du deg i under arbeidet med masteroppgaven?

«I min masteroppgave fokuserte jeg på et tema som jeg har vært opptatt av i lang tid, sorg hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser». Muligheten til å jobbe med «mitt» tema fra første studieuke gjorde det mulig å være grundig og å få en god prosess. Jeg har brukt masteroppgaven inn mot egen arbeidsplass ved å jevnlig presentere teorigrunnlag og resultater, noe jeg har opplevd som nyttig for arbeidsplassen min.»

Hva tenker du, nå som du er ferdig, at du har lært gjennom å ta en master?

«I tillegg til å lære om arbeidshelse og andre intervensjoner i hverdagslivet, har vi fått svært god undervisning om forskningsprosessen og det å vurdere kvalitet på forskning. Dette er noe de fleste vil ha nytte av dersom man ønsker å jobbe kunnskapsbasert på sin arbeidsplass.»

Hvordan skal du bruke utdanningen din videre?

«Masteren i ergoterapi har vekket lysten til å lære enda mer om forskning, og har gitt muligheter jeg ikke så for meg da jeg startet»

Trine Brun Kittelsen

Muligheter som at jeg nå er i gang som doktorgradsstipendiat om palliasjon til barn ved OsloMet.

Unni Sveen som er programkoordinator for spesialisering i ergoterapi og Ingvild Kjeken som leder emnet for masteroppgaven sier; «Vi følger studentene tett og er imponert over innsatsen og nivået. En mastergrad gir også nye muligheter – det er Trine et godt eksempel på. Vi gratulerer henne med ny stilling som PhD-student!».

Titler på masteroppgaver levert i 2020:

  • Den unike relasjonen mellom medlem og medarbeider – En kvalitativ studie basert på medlemmers beskrivelser av relasjonene til medarbeiderne ved et Fontenehus.
  • Oversettelse og kulturell tilpasning av The Family Needs Questionnaire – Pediatric til norsk
  • Intervensjoner i rehabilitering for personer med kognitive vansker etter mild traumatisk hodeskade, med særlig fokus på å komme tilbake til arbeid. Et scoping review
  • Fagpersoners møte med sorg hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.
  • Kommunikasjonsferdigheter og bruk av kommunikasjonshjelpemidler hos førskolebarn med cerebral parese
  • Inter- og intrarater reliabilitet av Both Hands Assessment
  • Fatigue hos slagpasienter i yrkesaktiv alder – en kvantitativ studie
  • Formidlingsprosessen av velferdsteknologi hos hjemmeboende mennesker med demens
Kategorier
Bachelor Praksis

Jeg vil bidra til at mennesker får mulighet til et bedre liv

Hei, jeg heter Jan Henrik og er i gang med første året som ergoterapistudent ved OsloMet. Jeg er 42 år gammel og har jobbet mye med regnskap og økonomi. Etter mange år i den bransjen bestemte jeg meg for å omskolere meg. Jeg ville bidra til at andre mennesker skulle få muligheten til et bedre liv. Dette rettet meg inn mot helsefag og jeg endte opp med ergoterapi.

Jan Henrik Nord er student ved ergoterapiutdanningen. Det har blitt mye undervisning på zoom, og nå gleder han seg til praksis.

Hva er Ergoterapi? -spør du. Ergoterapeuter bruker aktivitet som middel og mål for å gi andre mennesker meningsfulle liv. Det er ikke nok med å bare være i aktivitet. Det må være aktivitet som gir mening for deg. Du kjenner kanskje til å begynne på treningsstudio med masse motivasjon og høye mål, bare for å ende opp som støttemedlem? Da er ikke denne aktiviteten meningsfull nok for deg, og du mister motivasjonen. Ergoterapeuter spør «hva vil du oppnå?», «hvor er du og hvor vil du?» og «hva er meningsfullt for deg?».

Så er det ergoterapeutens oppgave, gjennom og med aktivitet, å hjelpe deg med å oppnå dine mål på dine egne premisser.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Det sier seg kanskje selv at praksis er en stor del av disse studiene. Det hjelper lite å fylle hodet med teori og modeller, hvis man ikke får sett hvordan det virker i det virkelige liv.

Å få oppleve hvordan ergoterapeuter jobber i hverdagen og lære av å praktisere de kunnskapene man har tilegnet seg, er helt nødvendig for oss.

Jan Henrik Nord, ergoterapistudent

Grunnet Covid-19 og det smittevernet som har fulgt med, er det blitt færre praksisplasser. Mange studenter står i fare for å ikke kunne få den praksisen i løpet av utdanningen som kreves for å fullføre studiene. Vi kan jobbe på sykehus, omsorgsboliger eller i kommuner og bydeler og jobbe med alle aldere fra barn til eldre. Hvis du som leser dette har mulighet til å tilby slike praksisplasser, så hadde jeg vært evig takknemlig for at du legger til rette for at jeg og alle mine medstudenter får en praksisplass.

Mvh Spent student som gleder meg til første praksisplass som ergoterapistudent.

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Vil du hjelpe oss kommende ergoterapeuter?

Det siste året har vært krevende på mange ulike måter for oss studenter, undervisningen har i stor grad foregått digitalt og mange er bekymret for fremtiden og jobbmulighetene etter endt studie. Den største byrden er kanskje følelsen av å ikke få nok kunnskap og erfaring, eller at studiene må gå over en lengre periode enn det det er satt av tid til. Nå kommer også våren og utplasseringstiden vår nærmer seg, noe som i utgangspunktet mange studenter gleder seg til…

…men i år har vi et problem. Vi mangler nemlig halvparten av praksisplassene!

Ergoterapistudenter på OsloMet
Slik har studiedagene sett ut det siste halvåret.

Utplasseringstiden er en viktig tid hvor vi får erfaring og et sted hvor vi kan se hva vi allerede har lært, ute i praksis. Det er her vi får nye tanker, ideer og henter inspirasjon.

Tre studenter om praksisperioden:

Magnus Bjørnstad er ergoterapistudent med erfaring fra helsevesenet

Jeg heter Magnus Bjørnstad, er 31 år og har jobbet noen år i helsevesenet. Det har vært et tøft år på ergoterapistudiet med mye hjemmeundervisning, men jeg føler likevel jeg har lært masse som jeg ønsker å ta med ut i en praksisperiode.

Tina Martinsen har sett fram til praksis hele semesteret

Hei mitt navn er Tina Marthinsen og er 24 år. Det jeg har sett mest frem til hele semesteret er å komme meg ut i praksis! Hvis vi ikke får nok praksisplasser er det stor sannsynlighet for at vi går glipp av praksis, og får enda mer digital undervisning eller verste fall må man utsette studieprogresjonen.

Amanda Martinsen gleder seg til å binde teori og praksis sammen

Hei, jeg heter Amanda og er 19 år gammel. Jeg har gledet meg veldig til praksisperioden. Det er så utrolig spennende å kunne binde teori opp til praksis og virkelig få et innblikk i hvordan ting fungerer, det er slik jeg lærer best.

Praksisperioden skal være en spennende tid, med mye lærdom, derfor spør vi deg. Har du eller noen du kjenner kapasitet til å ta noen elever imot?

Les mer om den nye førsteårspraksisen i innlegget Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Kategorier
Bachelor Praksis Utdanning

Ergoterapeut i Oslo? Du er viktig for oss!

Alle ergoterapeututdanninger i Norge har dette året startet med ny programplan for studiet. En av de spennende endringene med dette er at studentene skal i praksis allerede i første studieår. Vi søker ergoterapeuter som kan ta imot førsteårsstudenter i praksis denne våren.

Emnet er lagt opp slik at studentene er tre dager i uka på praksisstedet, tirsdag, onsdag og torsdag – mandag er de på utdanningen og fredager har de studiedag. På grunn av pandemien er alt som skjer i regi av utdanningen digitalt denne våren, så det vil ikke være fare for kryss-smitte mellom praksissteder.

Det forventes ikke at studenten skal jobbe selvstendig. De får konkrete oppgaver hver uke som presenteres for kontaktlærer og medstudenter. Oppgavene er knyttet til temaer som f.eks. ergoterapeutens arbeidsoppgaver, kommunikasjon, etikk, aktivitet og aktivitetsanalyse.

Cecilie Krüger er studiekoordinator for bachelor i ergoterapi og ansvalig for praksisemnet i første studieår

Hva slags praksissteder egner seg for førsteårsstudenten? Cecilie som er ansvarlig for emnet: Vi ønsker at studentene skal komme ut på alle mulige arenaer hvor det jobber ergoterapeuter, noe som betyr at vi er veldig åpne for hva slags praksissted dette kan være.

Hvorfor bør ergoterapeuter ta imot (førsteårs)studenter i praksis?Lene som er ergoterapeut ved Oslo Universitetssykehus og medansvarlig for emnet sier «Det å være praksisveileder gir mulighet til å være med på skape en læringsarena der student får øve på selve yrkesutøvelsen. Arbeidsplassen får muligheten til å påvirke og synliggjøre kompetanse for «morgendagens kollegaer».

Ved å være praksisveileder får en tilgang på ny og oppdatert fagkunnskap og får muligheten til å tilegne seg ferdigheter og kunnskap knyttet til det å veilede andre igjennom en læringsprosess

Lene Fogtmann Jespersen
Lene Fogtmann Jespersen er medansvarlig for praksisemnet

Hvilken oppfølging får studenter/veiledere i praksisperioden? Mali som er medansvarlig for emnet forteller at «studentene vil få ukentlig oppfølging av kontaktlærer i grupper og blir i tillegg fulgt opp individuelt. Kontaktlærer vil også ha jevnlig samarbeid med praksisveileder både individuelt og i gruppe».

Mali Melhus har sammen med OUS utviklet en manual for gruppeveiledning i praksis

Årets spesielle situasjon. I tillegg til en pandemi, har vi i overgangsperioden mellom gammel og ny programplan to praksisperioder i samme tidsrom våren 2021, noe som betyr ekstra stort behov for nye plasser. Les mer i dokumentet dugnad for praksis.

Praktisk info

Veiledersamling for veiledere vil være før påske (tirsdag 23.mars), og vil foregå digitalt.

Emnet starter med en uke introduksjon på utdanningen, studentene kommer første dag i praksis 13.april, og siste dag er 10.juni.