Årlig deltar studenter fra ergoterapiutdanningen på «Course on the use of creativity and Occupational Therapy» i Belgia.
Høsten 2017 deltok Ingrid Imingen, Trine Sandberg, Ena Kreso, Ruba Saada og Joanna Molenda-Hansson fra HiOA. Det internasjonale kurset for ergoterapistudenter som arrangeres hvert år. Sidsel Byhring fra Fysioterapeututdanningen og Cecilie Krüger fra Ergoterapeututdanningen har i mange år hatt med seg 3.års studenter. Det er en intensiv og annerledes uke fylt av workshoper med musikk, bevegelse, drama, lek, kreativitet og formgiving. En obligatorisk del av uka er «Cultural evening» lørdag kveld.
De norske studentene presenterer Norge på «Cultural evening».
Cecilie Krüger forteller «Studentene utvikler terapeutrollen ved at de lærer å tenke kreativt, «utenfor boksen»og å samhandle med hverandre og med klienter. Det internasjonale aspektet er viktig på dette kurset!». Videre sier hun «I tillegg utforsker studentene hvordan ulike aktiviteter kan anvendes i terapi med ulike brukere».
To av studentene fra OsloMet har deltatt i to-dagers workshop med «Inclusive Dance With Clients».
I år har blant annet to av deltakerne fra OsloMet deltatt i to-dagers workshop med «Inclusive Dance With Clients». Alle har vært en hel dag i Gent hvor de har forberedt og gjennomført aktiviteter med barn på skoler og i barnehager; Sherborne-aktiviteter, kreativ lek med papir, sansemotoriske aktiviteter for barn med nedsatt hørsel og kreativ lek.
Dette kurset teller som en aktivitet i Certificate of International Learning (CIL). For å få kurset godkjent som aktivitet i CIL må studentene registrere aktiviteten. I tillegg må de skrive et refleksjonsnotat om hvordan erfaringen fra kurset bidrar til å gjøre dem til gode ergoterapeuter.
Kanskje du har lyst å lære mer om kreativitet i ergoterapi? Hvis du er 2.års student kan du være med neste år! Alle studentene på ergoterapistudiet får også en smakebit på dette kurset under emnet psykisk helse. Les også tidligere ergoterapistudent Fredrik Imisund sine erfaringer med kurset under blogginnlegget «Sirkus, dans og lek i Belgia».
Anita Engeset er seniorrådgiver i forbundet Ergoterapeutene, og tok våren 2016 emnet i Kunnskapstranslasjon. Her kan du lese hennes gjesteblogginnlegg om hvorfor hun anbefaler utdanningen.
Dette kurset var midt i blinken og svært nyttig for mitt arbeid i fagpolitisk avdeling i Norsk Ergoterapeutforbund. Det faglige innholdet var veldig relevant. Det legges stadig større vekt på å gjøre helse- og velferdstjenestene kunnskapsbasert. Ergoterapeutene skal ha en kunnskapsbasert tilnærming som skal danne grunnlag for forbundets politiske prioriteringer og arbeid, samt faglig oppdatering og kursvirksomhet. Det har skjedd en rivende utvikling innen faget, og flere og flere tar mastergrad, doktorgrad – og vi har til og med fått noen professorer.
Anita Engeset fra forbundet Ergoterapeutene har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.
Ergoterapeutene ser det som en viktig samfunnsoppgave å bidra til gode helse- og velferdstjenester for brukerne og samfunnet. I den forbindelse arbeider forbundets politikere opp imot politiske myndigheter både lokalt og sentralt. Det er derfor viktig å til enhver tid kjenne til hva som er samfunnets helse- og velferdsutfordringer, hva sier forskningen og hvordan kan ergoterapeuter bidra med sin kompetanse. Det er en fordel at ergoterapeuter føler seg kompetent og har den nødvendige kompetansen som kreves før en forventer at de omsetter ny kunnskap i praksis. I dag opplever en et gap mellom den gode forskningen og praksis – og utfordringer er å gjøre denne forskningen tilgjengelig og anvendbar i praksis.
Utdanningen har gitt meg en større forståelse og en rekke strategier og intervensjoner for å oversette og gjøre forskning med vekt på systematiske oversikter, tilgjengelig og anvendbar for praksis. Hjelp til å tenke nytt i måten en kommuniserer faget til beslutningstakere og andre og til å utvikle fagkurs for å gjøre det lettere for ergoterapeuter å implementere det i sin praksis. Og ikke minst større bevissthet og strategier for tettere dialog med medlemmene m.m.
I en travel hverdag kan det ofte være vanskelig å prioritere tid til etter- og videreutdanning. I og med at denne utdanningen er nettbasert, er den mer fleksibel. Jeg kunne legge det mer opp selv, når passet meg best å studere. Undervisningsstoff blir lagt ut tidlig og en kan gå tilbake til undervisningssnutter, presentasjoner og annet materiell. Veldig nyttig å kunne stille spørsmål og få veiledning på facebook, dette kunne jeg utnyttet mye mer.
Nå er vi i gang med nytt opptak til masteremnet i Kunnskapstranslasjon. Dette er et nettbasert emne på ti studiepoeng som starter opp 1. november. Aktuelle for å ta emnet er ansatte i helsetjeneste, NAV, skole, barnehage, barnevern, arbeidsliv, media og i tillegg aktører og beslutningstakere innen politikk. Kunnskapstranslasjon handler om å lære praktiske strategier for hvordan forskning kan gjøres relevant og tas i bruk i samfunnet.
Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen
Faglig ansvarlig for Kunnskapstranslasjonsemnet er førsteamanuensis Randi Wågø Aas. Hun sier følgende:
Kanskje lurer du på om de metodene du bruker har støtte i forskning? Eller kanskje du har ønsket å vite mer om forskning? Og lurt på om forskning kunne gjort tilbudet ditt bedre til for eksempel elever, pasienter eller brukere? Da kan emnet i Kunnskapstranslasjon gi deg kunnskap og strategier du kan bruke i din praksis.
Videre forteller hun at emnet også kan være nyttig for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Disse jobber ofte med å presentere forskning, og kan lure på om de angriper denne kunnskapen på en hensiktsmessig måte.
Cathrine Hagby har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.
Vi har også hørt hva tidligere student, Cathrine Hagby, synes om emnet i Kunnskapstranslasjon. Hun jobber til daglig ved NAV Hjelpemiddelsentral i Buskerud, og forteller at undervisningen ble lagt ut til hvert emne. Hun kunne sitte hjemme i ro og mak og følge forelesningene akkurat når det passet henne.
Jeg kunne se forelesningene flere ganger etter behov og spole tilbake der jeg ikke fikk med meg det som ble sagt. Selv om emnet kunnskapstranslasjon var nytt for meg, var det gøy å lese seg opp og spennende å utfordre seg selv. Det ga arbeidsdagen min en ny retning.
Hagby forteller videre at:
Det var gøy å få veiledning på Facebook. Jeg fikk erfare at det faktisk fungerer å gjennomføre kurs på sosiale medier, med web-basert undervisning og oppfølging. Nyttig å se på kunnskapsutvikling i et nytt perspektiv! Det jeg har lært kan hjelpe meg til å jobbe mer kunnskapsbasert, her og nå.
Ingvild Kjeken og Unni Sveen ønsket velkommen og ledet dagen.
I går hadde studentene ved den nye masteren i ergoterapi sin aller første dag som masterstudenter ved HiOA. De kom fra flere av landets bachelorutdanninger, noen rett fra ergoterapistudiet. En del hadde jobbet noen få år, og enkelte hadde vært i yrkeslivet lenge – en god blanding slik vi hadde ønsket oss!
Dekan på Fakultet for helsefag, Gro Jamtvedt, hadde en hilsen til studentene, og fikk æren av å offisielt åpne den nye masterutdanningen.
En symbolsk snorklipping måtte til! Gro Jamtvedt klipper, og ærklærer utdanningen for åpnet.
Lederen i forbundet Ergoterapeutene, Nils Erik Ness, hadde laget en videohilsen der han gratulerer og sier at dette er en historisk dag for ergoterapi i Norge.
Også Instituttleder Mona Dahl ønsket masterstudentene velkommen. Hun fortalte at veien mot denne dagen hadde vært lang, og noe flere på utdanningen hadde jobbet hardt med i flere år. Hun takket spesielt Randi Wågø Aas, Unni Sveen og Ingvild Kjeken ved ergoterapiutdanningen, og Anne Sofie Falck-Ytter ved adminstrasjonen for utholdende og grundig arbeid for å få masteren i ergoterapi godkjent og klar til å ta imot studenter.
Vi gleder oss til fortsettelsen – velkommen ferske masterstudenter!
Mona Dahl serverer studentene boblende drikke og frukt for å feire den nye utdanningen ved instituttet.
Som en del av studentenes bearbeiding av praksiserfaringer i andre studieår, har vi de siste årene brukt digital historiefortelling ved Ergoterapiutdanningen. Det siste året har noen av lærerne, Vigdis Holmberg, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas, også arbeidet med en artikkel om våre erfaringer med å bruke denne metoden. Artikkelen beskriver både hvordan workshopen ved utdanningen er bygd opp, hvilket teorigrunnlag vi har for å bruke historiefortelling i ergoterapi og studentenes erfaringer med refleksjon over praksis på denne måten. Dette har vi gjort i samarbeid med Grete Jamissen, som er OsloMets ekspert på digital historiefortelling, og Pip Hardy som driver Patient Voices i Storbritannia.
Du kan lese hele artikkelen «Digital Storytelling as Poetic Reflection in Occupational Therapy Education: An Empirical Study» i Open Journal of Occupational Therapy.
Cecilie Krüger laget en digital historie om digital historiefortelling i utdanningen. Denne historien ble brukt som illustrasjon da vi var på COTEC-ENOTHE konferansen i Galway og hadde workshop om temaet der.
Det var stor interesse blant deltakerne i workshopen for å dele erfaringer. Vi har derfor opprettet en gruppe på facebook for interesserte i Digital historiefortelling i ergoterapi.
Mette og Fredrik stilte opp til filming på tampen av sine studier.
Vi har vært så heldige at studenter fra alle de tre årene ved bachelorstudiet i ergoterapi har sagt seg villige til å fortelle i små filmklipp hvordan det er å være student og hva de har lært så langt.
Tre førsteårsstudenter, Daniel Lau Granum, Mikaela Söderskog og Andreas Hyldbakk, forteller om hvorfor de valgte å søke på ergoterapistudiet, og om sin motivasjon for å bli ergoterapeut.
Daniel, Mikaela og Andreas forteller om studentmiljøet ved ergoterapiutdanningen på OsloMet, om ulike undervisningsformer og hvordan de studerer for å lære faget best mulig individuelt og sammen i grupper.
Ergoterapistudentene Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen forteller om praksisstudier de har hatt i løpet av andre studieår innen psykisk og somatisk helse, med barn og voksne, på sykehus og Fontenehus.
På tampen av bachelorstudiet i ergoterapi forteller Fredrik Imislund om hva han skriver om i bacheloroppgaven sin, hva han lært ved å studere ergoterapi og hvor han har fått jobb.
Ergoterapeut Mette Skinstad er nettopp ferdig med bachelorgraden i ergoterapi. Hun forteller om bacheloroppgaven sin, hva hun har lært ved å studere ergoterapi og om jobben hun snart skal begynne i.
Forrige uke var det duket for europeisk ergoterapikonferanse i Galway i Irland. Dette var første gang det europeiske ergoterapiforbundet COTEC og det europeiske nettverket for utdanning ENOTHE arrangerte en felles konferanse. Temaet var «Connect» – det ble oppfordret til å bygge broer og gjøre en felles innsats; praksis, utdanning og forskning, for å møte de sosiale og helsemessige utfordringene Europa står overfor.
Den gamle universitetsbygningen ved National University Ireland – Galway.
En rekke lærere fra Ergoterapiutdanningen ved HiOA bidro med innlegg, symposier, postere og workshop. Også tre av ergoterapistudentene deltok med innlegg. Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen fra kull 14 arrangerte workshopen «Digital storytelling for reflection and learning from experience» sammen med Grete Jamissen, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas.
Grete, Lisebet, Tora, Elin og Cecilie er klar for Workshop med digital historiefortelling. Foto: Torhild Stimo.
Tora og Elin presenterte de digitale fortellingene de laget i forbindelse med praksis nå i vår, og fikk skryt og positive tilbakemeldinger fra lærere som representerte utdanninger både i Europa og Nord-Amerika. Under kan du se Toras film, som ble laget fra praksis i Fontenehus.
Forbundsleder for Ergoterapeutene, Nils Erik Ness, gratulerte Maria med innlegget.
De siste årene har Brian Ellingham ved Ergoterapiutdanningen vært president i ENOTHE. Vervet gikk ut etter denne konferansen, og han fikk mange positive tilbakemeldinger for sin innsats i det europeiske nettverket. Den neste COTEC-ENOTHE konferansen vil foregå i Praha i 2020. Følg med på ENOTHEs eller COTECs hjemmesider.
Presidentene for ENOTHE, Brian Ellingham, og COTEC, Stephanie Saenger, åpnet den 1. felles konferansen med over 1000 ergoterapeuter fra hele verden til stede.
På våren i første studieår har ergoterapistudentene emne om somatisk helse, aktivitet og deltagelse. Dette emnet består av mange ulike ferdighetstreninger, der de skal øve på og erfare forskjellige praksisnære situasjoner.
Studenter fra kull 15 viser «Simulation gloves» som brukes for å erfare innskrenket bevegelse i fingre.
I en av disse ferdighetstreningene skal de erfare funksjonsnedsettelsene de får ved innskrenket bevegelse. «Grunnen til dette er at vi ønsker studentene skal få erfare hvor vanskelige og krevende dagligdagse aktiviteter kan oppleves med innskrenket bevegelsesmulighet i for eksempel hånd eller hofte. Samtidig får studentene brukt disse aktivitetene til å øve på å observere», sier Else Britt Bruset som er ansvarlig for dette emnet. Observasjon i aktivitet er en av ulike typer kartleggingsmetoder ergoterapeuter benytter, andre kan være samtaler og spesifikke undersøkelser og tester.
Medstudenter observerer og dokumenterer aktiviteten å gjøre innkjøp og ta med varene hjem 🙂
Klar for å gå i trapp…
…med redusert bevegelse i hofte og knær, og nedsatt kraft i form av vekter på bein og armer, er det ikke like enkelt å komme seg opp!
Studentene gjør også en kartlegging av håndfunksjon med «Simulation gloves» på, som innskrenker bevegeligheten.
Vil du lese mer om «Simulation gloves»? Sjekk ut Cambridge University sine nettsider om dette.
Da utdanningsprisene 2016 på Oslo Universitetssykehus skulle deles ut gikk andreprisen på 25.000 kroner til ergoterapimiljøet ved Seksjon for klinisk service i Ortopedisk klinikk og Café Årstidene i Klinikk psykisk helse og avhengighet.
Mali Melhus, Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo. Foto: Fredrik Imislund.
Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo mottok prisen fredag 22.april 2016 på arrangement ved OUS. Utdanningsutvalget ved Oslo universitetssykehus deler årlig ut utdanningspriser til miljøer i sykehuset som har utmerket seg ved å fremme god læringskultur for studenter og/eller ansatte.
Foto: Fredrik Imislund
Juryens begrunnelse var at: «Ergoterapimiljøet i OUS har jobbet systematisk for å utvikle en ny praksismodell for ergoterapistudenter. På den måten har de kvalitetssikret deres praksisstudier, noe som bidrar til å gjøre OUS til et fremragende universitetssykehus.» Denne praksismodellen har ergoterapimiljøet ved OUS utviklet i samarbeid med ergoterapiutdanningen ved HiOA, ved Mali Melhus og Brian Ellingham.
Ergoterapiutdanningen gratulerer og ser fram til videre samarbeid!
Cecilia Celo og Lene Fogtmann Jespersen forteller om prosjektet under prisutdelingen. Foto: Fredrik Imislund
Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom OsloMet og OUS
Mali Melhus og Brian Ellingham fra Ergoterapiutdanningen samarbeider med Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om et praksisprosjekt som har blitt finansiert gjennom Samarbeidsmidler.
Hvorfor startet dere opp dette prosjektet?
Ergoterapi på OUS er organisert spredt, både geografisk og i forhold til ledelse. Vi ønsket å skape en mulighet for fellesskap både for studentene og veilederne, for å bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. Melhus og Jespersen (Rapport 2014) kartla behovene sett fra lærere, studenter og veiledere sitt ståsted gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene viste behov for;
– tettere samarbeid mellom utdanning og praksis
– at utdanningen blir mer synlig i praksis
– bedre integrere teori og praksis
Dette er helt i tråd med politiske føringer som har kommet de siste årene som Meld. St. 13, og UHR rapporter vedrørende kvalitetssikring av praksis.
Hva konkret gjorde dere for å heve kvaliteten i praksis?
Lene Fogtmann Jespersen har vært prosjektmedarbeider siden oppstart, og veileder studenter i grupper ved OUS.
Vi utarbeidet og gjennomførte et gruppeopplegg for studentene, både i psykisk og somatisk helse, i de tre store praksisperiodene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Her gav vi mulighet for refleksjon sammen med medstudenter og gruppeveilederne, og samarbeidslæring på tvers av klinikker.
Sentralt er at alle delene av prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid mellom utdanning og praksis, og at gruppene ledes av to veiledere sammen, en fra OsloMet og en fra OUS. Innholdet i gruppeveiledningen var relatert til arbeidsoppgaver knyttet til forskningsbasert praksis, utvalgte læringsutbytter og fokus på kjernekompetansen i ergoterapi.
Vi har hatt tett samarbeid med praksisveilederne gjennom praksisperiodene. Både to gruppemøter med veilederne, mailer underveis til hele veilederkorpset og direkte kontakt underveis med den enkelte veileder. I tillegg deltar veilederne på en gruppesamling sammen med studentene.
Hva synes studentene og praksisveilederne om denne måten å jobbe med veiledning på?
Studentene gir positive tilbakemeldinger på veiledningen. For eksempel gir det mer mening å ta opp arbeid med læringsutbytter når de får diskutert dem med andre studenter i gruppeveiledning mens de er i praksis. Det trekkes også fram at det å forberede seg før en veiledning og sette seg inn i stoffet var lærerikt. En student forteller om sammenhengen mellom teori og praksis:
«Det gjør at alt, både det teoretisk og det praktiske, samkjøres veldig bra»
Gruppeveiledning på OUS med studenter fra kull 14 som er i praksis nå våren 2016.
En annen student trekker fram at å reflektere sammen med andre var lærerikt:
«Høre andre tanker, hva de tenker, gjør at jeg får flere tanker selv, å snakke høyt sammen med andre er en god måte å lære på.»
Cecilia Celo fra OUS er prosjekt-medarbeider, og veileder i praksis.
Praksisveilederne mener også at det er bra når OsloMet og OUS samarbeider, fordi det gjør det lettere for studenten å se sammenhengen mellom teori og praksis. Praksisveilederne merker at gruppeveiledningen gir studentene flere perspektiver. I tillegg har dette samarbeidet en positiv virkning på ønsket om å være veileder:
«Samarbeidet bærer frukt på sikt, gjør det enklere å si ja til å være veileder»
Vil studenter og veiledere også i framtiden dra nytte av disse erfaringene?
Brian Ellingham er prosjektmedarbeider fra OsloMet og har ansvar for psykisk helse praksis.
«Ja, det vil de», kan veileder fra OsloMet, Mali Melhus, fortelle. Gruppeveiledningene er etablert som et fast opplegg ved OUS, og en forenklet og tilpasset utgave av gruppeopplegget gjennomføres nå for alle studenter i psykisk helse praksis. Ergoterapiutdanningen jobber med å se på muligheter for å implementere gruppeveiledning som et fast tilbud for alle studenter i alle praksisperioder ved utdanningen.
I tillegg gjør prosjektgruppen nå en stor innsats med å spre erfaringene i ulike forum. De skal blant annet presentere prosjektet på den Europeiske fag- og utdanningskonferansen COTEC- ENOTHE i Galway i Irland i juni. De har skrevet artikkel som er publisert i Ergoterapeuten, og er i ferd med å utarbeide en manual. I tillegg har gruppeopplegget som blir beskrevet i artikkelen blitt tildelt Utdanningsprisen for 2016 ved OUS.
Dette kurset teller som en aktivitet i Certificate of International Learning (CIL). For å få kurset godkjent som aktivitet i CIL må studentene registrere aktiviteten. I tillegg må de skrive et refleksjonsnotat om hvordan erfaringen fra kurset bidrar til å gjøre dem til gode ergoterapeuter.
