Kategori: Bachelor

Det er mange spørsmål som melder seg når valg av studie og karriere skal tas. Ingrid Pernille er student i andre året ved ergoterapiutdanningen på OsloMet. Hun har satt opp tre punkt som hun mener er viktig å formidle om studiet:

1. At man lærer så utrolig mye forskjellig. Du trenger ikke bestemme deg for akkurat hva du har lyst til å jobbe med før du starter studiet – du har mulighet til å finne ut hva som interesserer deg underveis.
2. Det er et veldig variert studie med for eksempel praksis, gruppeprosjekt, forelesninger og individuelle oppgaver, så det er alltid noe nytt og spennende som skjer!
3. Man lærer mye om seg selv – for eksempel hvordan man er som person, og hvordan man vil jobbe og være som ergoterapeut. Man lærer også så utrolig mye om andre mennesker – for eksempel om ulike tilstander, sykdommer og hvorfor mennesker er som de er, og gjør det de gjør. Det er skikkelig spennende!
   🌟❤️

Vi har fått tips fra nåværende og tidligere studenter om hva de gjerne skulle visst når de søkte. I tillegg har vi samlet spørsmål som vi ofte får, og dette gir vi noen svar på her:

Er det mye praksis i studiet? Allerede i oktober første semester er det en kort introduksjonspraksis. Det er tre lange praksisperioder, og praksis er en viktig læringsarena i ergoterapistudiet. I praksis får man en ergoterapeut som veileder og har ansvar for å følge opp på praksisstedet. I tillegg får man en lærer som kontaktperson på utdanningen. Studentene blir mer og mer selvstendige i praksis gjennom de ulike periodene. Hver student vil få variert praksiserfaring gjennom studiet, og det er også mulig med en praksisperiode i utlandet.

Hvordan er studiehverdagen på ergoterapiutdanningen? Hverdagen på ergoterapistudiet er variert. Dagene veksler mellom obligatorisk undervisning og selvstudeier. Vi veklser mellom seminarer, ferdighetstreninger, forelesninger, gruppearbeid og prosjekarbeid. I gjennomsnitt er det cirka 20 timer på timeplanen i uka i første studieår. Dagen starter vanligvis 8.30 på morgenen, og varer ofte til mellom 15 og 17. Det er ofte 1-2 studiedager i uka, men disse er ikke på en fast dag. Mer informasjon om studenthverdagen finner du på studentsiden til OsloMet.

Hvordan kan man jobbe som ergoterapeut? Som ergoterapeut kan du jobbe med alt fra små barn til de aller eldste i samfunnet. Her er noen eksempler på hva du kan gjøre:

• bidra i opptrening for å mestre hverdagsaktiviteter som påkledning, matlaging og jobb etter en trafikkulykke
• tilrettelegge bolig så eldre kan bo hjemme og ha et aktivt liv selv om de har behov for rullator eller rullestol
• planlegge offentlige bygg så de er tilgjengelige for alle og på den måten bidra slik at alle kan delta på det de ønsker
• samarbeide med skole om barn som har spesielle utfordringer som ADHD eller Cerebral Parese med å for eksempel tilrettelegge aktiviteter eller omgivelser
• følge opp personer med psykiske helseutfordringer i prosessen med å komme i arbeid; å finne en passende jobb, kartlegge og vurdere arbeidssituasjonen og tilrettelegge hvordan arbeidet utføres, eller de fysiske eller sosiale omgivelsene
• lage ortoser og veilede i håndtrening for personer med revmatiske lidelser
• drive aktivitetshus for ungdom som helsefremmende tiltak i bydel

På nettsiden til ergoterapiutdanningen ligger noen tips til hva du kan jobbe som. Ergoterapeut er en internasjonal yrkestittel, og ergoterapiutdanningen er godkjent av verdensforbundet. Det betyr at du kan bruke utdannelsen i store deler av verden.

Kan man kombinere jobb og utdanning? Det er vanlig at studenter har jobb ved siden av studiene. Jobben må være fleksibel ettersom timeplanen varierer fra uke til uke. Studiene er beregnet til 40 timers belastning i uka, og det vil være individuelt hvor mye arbeidskapasitet studenter har ut over dette. I praksisperiodene vil det kanskje være enda mer krevende å skulle jobbe mye ved siden av. Vi oppfordrer studenter til å tenke på karrieren videre, og gjerne skaffe seg relevant arbeidserfaring i studietiden.

Kan man kombinere utdanning med småbarnsliv og familie? I hvert kull er det noen voksne studenter og noen som har små barn. Vi anslår at rundt 10-20% har ansvar for små barn i studietiden. Det kan være utfordrende med obligatorisk oppmøte og praksisperioder hvis man samtidig må ta ansvar for syke barn eller å levere i barnehage. Vår erfaring er likevel at studentene finner løsninger som fungerer for dem. Ved plassering i praksis blir dette også tatt hensyn til.

Hva med pensumlitteratur? Pensum er en blanding av bøker, kapitler fra bøker og artikler. Studentene må forholde seg til litteratur på norsk, dansk, svensk og engelsk gjennom alle tre studieår. Noen lurer på hva de kan begynne å lese på hvis de vil vite mer om ergoterapi eller begynne på pensum før oppstart. Noen tips:

• Brandt, Å., Madsen, A. J. & Peoples, H. (2019). Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet (4. utg.). København: Munksgaard.
• Kristensen, H. K., Bach Schou, A. S. & Larsen Mærsk, J. (Red.). (2017) Nordisk aktivitetsvidenskab. København: Munksgaard.

Det nye kullet med ergoterapistudenter er allerede godt i gang med undervisningen. De har for tiden gruppeprosjekt om universell utforming, og har denne uken hatt ferdighetstrening hvor de fikk erfare å gjøre ulike aktiviteter med simulerte funksjonsnedsettelser.

Målet med denne ferdighetstreningen er å oppleve hvordan det kan være å ha en funksjonsnedsettelse. Dette er praktiske øvelser der studentene skal utføre ulike aktiviteter med en simulert, gitt funksjonsnedsettelse.

Studentene har forsøkt seg i rullestol ute og inne, smurt brød med syltetøy i blinde eller med en arm, kommunisert i gruppe med hørsel- eller synstap og forsøkt seg på konstruksjonsoppgaver med simulerte kognitive «feller» for å prøve ut hvordan det er å ha kognitiv svikt, som f.eks. etter et slag.

Det finnes utallige muligheter for yrkesvalg og utdanning i dag. Hvorfor velge ergoterapi? Det er det selvsagt mange gode grunner til! Vi har samlet tre av dem her:

1. Roboter kan ikke erstatte ergoterapeuten

Mange jobber kommer til å erstattes av roboter og teknologi i framtiden. Det er kanskje lurt å tenke på dette når man skal gjøre yrkesvalg? Det har blitt sagt at ergoterapeuter er ett av de siste yrkene som vil bli borte. Grunner for dette er ifølge Nils Aarsæther, professor ved Universitetet i Tromsø, at det er så lite tallfestet. Det er vanskelig å lage en robot som kan gjøre jobben når det dreier seg om medmenneskelig kontakt, som for eksempel å hjelpe folk til å bedre arbeidsevnen sin. Likevel vil teknologi ha stor betydning også for ergoterapi i fremtiden. Mange ergoterapeuter jobber med og fordyper seg i velferdsteknologi eller bruker for eksempel VR teknologi i behandling.

2. Ergoterapi rangeres høyt: fremtidsrettet og meningsfylt

I USA har man tradisjon for å lage rangeringer over de beste utdannelsene og yrkene årlig. I kåringene er faktorer som at yrket er fremtidsrettet, muligheter for jobb, lønn, tilfredshet i jobben og så videre tatt med. På er slik vurdering er ergoterapi nr 2 på lista, og nevnes som det beste yrket dersom du ønsker å jobbe med å hjelpe andre. De viser til at du som ergoterapeut får mulighet til å kartlegge arbeidsplasser og hjem. I tillegg bidrar ergoterapeuter blant annet med å identifisere helseutfordringer, og skape muligheter for mennesker å kunne fungere best mulig.

En annen vurdering plasserer ergoterapi som nr 4 på sin liste, og nevner at på grunn av de store kullene fra etterkrigstiden som nå blir eldre kommer behovet for ergoterapeuter til å øke fremover. Tilsvarende trend med den såkalte eldrebølgen ser vi også i Norge. Eldre vil blant annet ha behov for ergoterapi for å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Det amerikanske ergoterapiforbundet har til og med laget en lang liste over slike rangeringer, og sier at framtidsutsiktene for ergoterapeuter er gode.

3. Gode jobbmuligheter: ergoterapi lovpålagt i kommunene i 2020

Ergoterapi som fag er i vinden i Norge. Selv om mange ergoterapeuter jobber i kommunehelsetjenesten er det fortsatt 86 kommuner som ikke har ergoterapeut. Fra 2020 vil det bli lovpålagt å tilby ergoterapi i kommunene – og det er derfor ventet flere nye stillinger i årene som kommer. Bare i fjor ble det opprettet 182 nye stillinger for ergoterapeuter i Norge. Kompetansen til ergoterapeuter blir blant annet løftet fram som viktig i å tilrettelegge omgivelsene for at folk skal kunne være aktive.

På ergoterapistudiet vil du lære mer om hvorfor det er viktig for helsen din å trives i hverdagen. Å finne et yrke og en jobb som du vil oppleve som tilfredsstillende er derfor viktig. En amerikansk ergoterapeut har blogget om hvorfor hun elsker yrket sitt. Hun trekker frem særlig fleksibiliteten, muligheten for å være kreativ, de mange mulighetene for å jobbe i ulike settinger, at det er lett å få jobb, og ikke minst at det oppleves givende å hjelpe andre. Hva tror du at du vil like best ved ergoterapi?