Stemmer fibermerkingen?
Vi sjekker merkelappen med Matoha FabriTell fiberskanner.
Forfattere: Anna Schytte Sigaard, Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson
I prosjektet Wasted Textiles har en av utfordringene vært å identifisere hvilke fibre klær faktisk består av, både når klærne er merket – men spesielt når de ikke er det.
I november var Wasted Textiles så heldige å få tilgang på fiberskanneren FabriTell fra det engelske firmaet Matoha (matoha.com). FabriTell er en liten håndholdt maskin på bare 0,5 kg som bruker nær infrarød (NIR) analyseteknikk til å identifisere fibersammensettingen i tekstiler. Den kan kjenne igjen to-komponent blandinger av de mest vanlige fibrene, som bomull, polyester, viskose, ull, silke, elastan og akryl i alle typer konstruksjoner av tekstiler, altså både strikkede, vevde og nonwoven materialer.
Vi skal bruke skanneren til å sjekke fiberinnhold i klær og tekstiler innsamlet fra husholdninger i Oslo, Vestfold og Salten i løpet av det siste året. Vi har allerede registrert fiberinnhold som angitt på merkelappene, men mange av tekstilene har ikke merkelapp og i en stor del av klærne har lappen blitt klippet av eller er så slitt fra vask at den ikke kan avleses. Med FabriTell får vi nå mulighet for å registrere innholdet mer presist for disse tekstilene. Vi vil også få vite om våre antagelser om fiberinnhold stemmer. Undersøkelser i andre land har vist at mange klær er feilmerket og faktisk inneholder en større andel av syntetiske fibre enn det som er oppgitt på merkelappene. Vi skal sjekke om dette også gjelder for klær i Norge.
De siste dagene har vi skannet over 200 klesplagg og ser allerede nå at noen er feilmerket, mens andre utelater visse deler av plaggene i det oppgitte fiberinnholdet. På bildene under ses eksempler fra skanningene. På det første bildet skannes en bluse, som ut ifra fibermerkingen skulle bestå av 60% viskose, 20% bomull og 20% polyester, altså 80% plantebaserte fibre og 20% syntetiske fibre. Ifølge skanningen består denne blusen av ca. 80% polyester og 20% elastan, altså 100% syntetiske fibre.
På det andre bildet skannes en genser som ifølge merkelappen skal være laget av 50% bomull og 50% viskose, men FabriTell gir et litt annet resultat. Når forside og bakside av t-skjorten skannes, viser den riktignok 100% plantebaserte fibre, men når kragen skannes, blir resultatet ca. 80% bomull og 20% polyester. Vi fant det samme for flere plagg som var angitt som 100% plantebaserte fibre. Når vi testet hoveddelene av plaggene, stemte fibermerkingen overens med resultatene fra skanneren, men når vi testet krage, ermekanter og bunnribben på gensere og t-skjorter, så målte vi opp imot 30% elastan, nylon eller polyester.
Det vi har sett så langt tilsier at mange klesplagg som ifølge merkelappen skal være laget av plantebaserte fibre også inneholder syntetiske fibre i deler av plaggene og at andre plagg kan være fullstendig feilmerket. Merking av klær er en av de få kildene til informasjon vi som forbrukere har tilgang på om klærne vi kjøper. Feilmerking av denne typen bidrar derfor til at forbrukere får enda større problemer med å navigere i et allerede uoversiktlig marked og, i visse tilfeller, blir ført bak lyset av klesprodusentene. For oss i Wasted Textiles vil skanneren bidra til mer nøyaktige opplysninger om hvor mye av klærne som går ut av bruk i Norge er laget av syntetiske fiber.
I løpet av den neste måned skal vi skanne datamaterialet som er innsamlet til doktorgradsprosjektet i prosjektet bestående av kasserte klær og tekstiler fra 28 husholdninger. Resultatene vil gi et innblikk i feilmerking av klærne som i Norge ender opp i avfallsstrømmer eller går ut av bruk på andre måter. Dette er viktig informasjon hvis vi skal planlegge for hva vi skal gjøre med tekstilavfallet vårt fordi fiberblandinger vanskeliggjør resirkulering.