Friluftslivskonferansen: Pakket i plast som tema
Det var særdeles lite natur og utendørs liv på Helsfyr hotell i Oslo to lange novemberdager, men desto flere mennesker engasjert i forskning på og tilrettelegging for friluftsliv. Fra SIFO bidro vi med et foredrag Pakket i plast, som Kate og Ingun holdt sammen. Alle foredragene ble streamet og vi vil oppdatere dette innlegget med lenke til foredragene så fort de kommer. Det kommer også en rapport fra konferansen med et par siders sammendrag av alle foredragene. Konferansen ble, med unntak av vårt innslag, holdt på norsk/nordisk. Kate hadde også en egen Photo Booth vi har omtalt separat her (lenke til innlegget på klesforskning.no).
Pakket i plast er basert på et feltarbeid Kate og Ingun gjorde sensommeren 2024 i samarbeid med ULU og REDUCE prosjektet. Vi ville prøve ut metoder for å kunne fange hva som skjer med opplevelsen av naturen når vi ikke er pakket i plast. Selve feltarbeidet var utrolig lærerikt og hyggelig, og ga inspirasjon til å utvikle metoder der vi bruker opplevelser av å være kledd på ulike måter mer direkte i vår forskning. Så langt har vi bare arbeidet med egne opplevelser, men vi ønsker å utvikle dette videre og inkludere andre informanter. Abstraktet til foredraget er limt inn under.
Hensikten for oss å ta del i konferansen var å undersøke hvor friluftslivsforskningen står i dag og om det er en god ide å videreutvikle Kates mangeårige engasjement med klær og natur sammen med Inguns tidligere forskning på friluftsliv. Vår klare konklusjon var at, JA det er plass til og bruk for oss.
Konferansen startet med felles foredrag som trakk opp de store linjer. Annette Bischoff fra USN snakket om «Friluftslivsforskningen – hvor står vi i inngangen til Friluftslivets år 2025?» Hun sa at arbeidet med friluftsliv er preget av to myter. Den ene er at de som går ut blir glad i naturen og så tar de vare på den, og den andre er at friluftsliv er bærekraftig. Det paradoksale ved at det ikke er slik, var hovedingrediensen i NFR prosjektet om Friluftslivsparadokset, Friluftsliv og bærekraftig utvikling: en del av problemet, eller en del av løsningen? Fra 2008-2011. Der hadde SIFO en case om klær og utstyr og ett om fritidsbåter. Bischoff refererte til prosjektet og både det hun sa, og konferansen ellers, tydet på at problemstillingen er vel så viktig i dag. Det var mange, og mange svært gode innlegg på konferansen, men med unntak av vårt, ingen om klær eller utstyrsvekst. Det nærmest var foredrag som tok utgangspunkt i helseeffekter av friluftsliv fordi disse diskuterte verdiene i naturopplevelse mest eksplisitt, selv om det også var mye om naturopplevelse i arbeid rundt tilrettelegging.
Verdiene ved friluftsliv var også tema i en av de andre svært gode plenumsfordragene Friluftsliv og verdiar for framtida som Elisabeth Veivåg Helseth fra NINA, holdt. Til tross for at Kate naturlig nok ikke forsto et ord av hva som ble sagt, og Ingun ikke har jobbet med friluftsliv på mange år, fikk vi begge en følelse av at ja, klesforskning har noe å bidra med inn i dette miljøet av tverrfaglige forskere og praktikere rundt friluftsliv.
Foredraget: Pakket i plast
Frilutslivsklær består av mer plast (syntetiske fibre) enn andre typer klær. Plaggene vi bruker for å være trygge og komfortable i naturen holder også naturen ute og skaper en barriere rundt oss. Spesielt syntetiske fibre og deres laminater skaper barrierer som holder naturen på en armlengdes avstand. Noen ganger kan dette være ønskelig. Andre ganger ikke. Plast er også tett forbundet med overproduksjon og avfallsgenerering på grunn av lav pris og enkel produksjon. Fibrene er så slitesterke at de vil varer lenger enn oss alle – og fortsette å forurense når vi brytes ned til jord. Miljøfilosofer har lenge hevdet at roten til de bærekraftskrisene ligger i en vilje til å adskille oss fra naturen. Det er dermed mulig å si at plastfibre i klær er legemliggjørelsen av teknikker for mestring og kontroll i et hierarkisk «makt over»-forhold til en verden som vi faktisk er avhengige av, og som vi kan søke å forenes med i friluftsliv. Dette paradokset er utgangspunktet for vårt foredrag.
Forskningsspørsmål: Hvordan virker klær og sko vi bruker i friluftslivet til å skape nærhet, kontra kontroll og distanse til naturen? Vi vil diskutere dette med utgangspunkt i distinksjonen plast kontra naturlig materialer. Metoden er et ‘case-studie’ hvor erfaringer med uten plastbaserte klær og sko diskuteres. Prosjektet bruker også vitne (St Pierre og Fletcher, 2023), en strukturert metode for naturengasjement, utveksling, læring og kunnskapsgenerering inspirert av urfolks muntlige praksiser for å dele historier og opplevelser ved hvert måltid på turen. Disse metodene vil bli supplert med refleksjon ved at forskerne bruker Life Writing, fotografi og sensorisk etnografi. Resultatet er å få frem hva utøver mister gjennom å praktisere friluftsliv pakket i plast og hvordan vi kan utvikle vår forståelse for hva det vil si å være i natur.
Trykk her (youtube.com) for å se foredraget til Ingun og Kate