Forfattere: Hanne Torjusen og Gunnar Vittersø, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.
Innledning
Mennesker har i uminnelige tider høstet ressurser fra utmarka, og beitedyr som rein, sau og geit har gitt ull, skinn og kjøtt. Men beitebruket har gjennomgått store endringer i de siste hundre årene. Med markedsøkonomiens inntog har beitedyrenes status endret seg fra å bli betraktet som husdyr som dekker våre grunnleggende behov til å bli råvarer for matindustrien med økonomisk avkastning som det primære målet. Det har medført store endringer i hvordan utmarka brukes og forvaltes og har fått betydelige økonomiske og miljømessige konsekvenser. Utmarka har vist seg sårbar og det er reist spørsmål ved saueholdets påvirkning på klima og dyrevelferd. I det offentlige og politiske ordskiftet snakkes det om å styrke beitedyrenes rolle. Det pekes blant annet på at sauen utnytter grasressurser som ellers ikke ville være tilgjengelige og at saueholdet er viktig i et selvforsynings- og matberedskapsperspektiv. Beitebrukets betydning for biologisk mangfold og vedlikeholdet av kulturlandskapet løftes også fram i den offentlige debatten.[1] Men hvordan forholder forbrukerne seg til disse spørsmålene? I hvilken grad er forbrukere opptatt av produktenes opprinnelse, hvordan de er produsert og hva saueholdet betyr i en ressurs- og forvaltningssammenheng?
Denne artikkelen belyser forbrukernes kunnskap og holdninger til produkter fra utmarka basert på data fra en spørreundersøkelse i et representativt utvalg av den norske befolkningen samt fokusgruppesamtaler med forbrukere. Analysene tar utgangspunkt i Kopytoffs (1986) begrep om kommodifisering, det vil si hvordan en ting transformeres fra en ressurs eller råvare til en forbruksvare for salg i et marked. I tråd med dette perspektivet vil vi sammenligne ulla og kjøttets «sosiale liv», for å utforske hvordan disse produktene oppfattes og behandles i de ulike sfærene produktene beveger seg i fra råvare via foredling, markedsføring og fram til at forbrukeren anskaffer og tar i bruk produktet.[2] Vi har valgt å studere ull- og kjøttvarer da dette er produkter de fleste har et forhold til i eget hverdagsliv. Vi vil se nærmere på hvilke faktorer som påvirker forbrukeres oppfatninger og holdninger til disse produktene og om det er noen forskjeller mellom ull og kjøtt.
Les resten av artikkelen her: https://tenkmat.no/vitenskapelige-artikler/fersk-forskning-ull-og-kjott-fra-sau-forbrukernes-vurderinger-og-forstaelser/