Politisk oppvåkning: “Houston, we have a problem”

Både det danske Altinget og det norsk Storting har i løpet av kort tid invitert til åpne møter rundt EUs tekstilstrategi og hva dette betyr for nordiske virksomheter, politikk og forbrukere. Vi kan konstatere at i begge tilfeller var endelig overproduksjonen kommet på dagsordenen. Amen.

Det var SVs Birgit Oline Kjerstad som hadde tatt initiativet til møtet på Stortinget, sammen med NF&TA, og det var først og fremst ment som en arena for å informere norske stortingspolitikere om de mange skjær i sjøen som ligger foran oss i sammenheng med forordningene som kommer fra Brussel på løpende bånd. EU har nemlig tatt mye Møllers tran. Det første, om utsortering av tekstiler fra restavfallet i 2025, er selvsagt det mest prekære; men er samtidig også bare toppen av isfjellet.

Mens Alting-møtet hadde to politikere på scenen, hvorav én, Pernille Weiss, er EU parlamentariker, satt de folkevalgte på tilhørerbenken i den norske settingen. I den grad de møtte opp. I følge Kjerstad var de mest politiske rådgivere som hadde tatt turen til øverste etasje i det ærverdige bygget, men i første del av seminaret satt forhenværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i salen.

Til felles for begge arrangementene var taletid til CHANGE-forskere: I Danmark Else Skjold, Det Kongelige Akademi, og på Løvebakken, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp, som leder CHANGE prosjektet. I begge tilfeller var dermed også overproduksjon selvsagt tematisk i høyeste grad med, siden dette er et sentralt tema i akkurat CHANGE, men også andre løftet frem dette viktige temaet i sin taletid. For bransjen, derimot, muligens det vanskeligste å ta fatt i. Derfor etterlyses også politikk som tar fatt i dette.

Fra Altingets paneldebatt, helt til høyre Else Skjold, som snakket om «mengde». Foto: Tanja Gotthardsen.

Eller som Marianne Haugland, fagsjef, Samfunnsbedriftene, skrev på LinkedIn: «Tekstiler. Jepp, angår alle. Derfor er det viktig med god politikk. I dag samles vi på Stortinget for å øke kunnskapen om politikk som virker. I hele verdikjeden.»

Kunnskapsheving var bakgrunnen for SVs initiativ og MDGs Nora Selnes spurte også helt til slutt spesifikt om hvor kompetanseskoen trykker mest. Svaret fra Klepp var at den trykker overalt, fra helt konkrete ferdigheter i søm til reparasjon, samt det å ta seg av tekstilavfallet. Det haster selvsagt med å få på plass kunnskapen som kan bringe EUs tekstilstrategi i riktig retning, og ikke utfor et stup. Å lage politikk på den kvikkleiren som i dag fremsettes som «fakta» og «kunnskap» kan gi katastrofale følger for miljøet, for europeisk industri, for urfolk, for kulturell bærekraft og resultere i at «fast fashion» vinner istedenfor å tape. Eller enda verre: ultra-fast fashion kan vinne hele ballet.  

Målrettet regulering, mer forskning

At Jan Thomas Hagen fra Voice Norge kalte sitt foredrag Kunnskapsløft for bærekraftige klær, og innledet med å si at «alle klær har et miljøavtrykk», sørget for å treffe spikeren ettertrykkelig på hodet, om ikke også treffe den siste spikeren i tekstilindustriens bærekrafts-påstanders likkiste. For selv om alle hele tiden jobber med å forbedre sitt miljøavtrykk, så er det netthandel hvor innkjøpene flys inn og så distribueres land og strand rundt pakke for pakke, og gjerne returneres på samme måte, det som er i størst vekst. «Målrettet regulering, mer forskning og like konkurransevilkår,» var høyest på Hagens ønskeliste

Også Wasted Textiles prosjektet fikk oppmerksomhet, fra Klepp, men også fra Tord Dale, VIRKE, som pekte på plukkanalyser som en måte å fremskaffe mer kunnskap om hva som faktisk går ut av bruk og blir avfall. I sammenheng med sitt foredrag, hadde i tillegg Klepp også et viktig råd til politikerne: Å huske at tekstiler er plast, for der er det mer å hente og ikke minst raskt i de pågående plastpolitiske tiltakene. Når virkemidlene skal samsvare med utfordringene (å få ned mengdene med tekstiler som flommer inn på markedet fra det globale syd og så sendes ut igjen etter kort tids bruk til samme globale syd), må de trekke i riktig retning. Basta.

I Danmark, tok Weiss opp det same, og sa at transport av avfall (ut av EU) er på hennes bord. «I fremtiden blir det ulovlig å eksportere til land som ikke kan bevise at de kan håndtere dette avfallet på en god måte. Det vil bli ulovlig å eksportere plast avfall, og dette vil inkludere tekstiler.» Seeing is believing.

At politikerne må være med å trekke i riktig retning, basert på forskning og kunnskap, var også tema i København-eventet, noe Else Skjold understreket opptil flere ganger, relatert til vår lokale råvare, ull. Den særnorske situasjonen at vi faktisk har en fungerende verdikjede, ble løftet frem av Gisle Mardal i NF&TA under Oslo-møtet, mens Thomas Frodahl fra Røros Tweed ropte «ulv». For etterspørselen etter norsk ull økt, mens tilgangen har gått drastisk ned. «Fra 2007 til 2021 har tilgjengelig C1 ull gått ned med 32%», fortalte Frodahl om den ullen Røros Tweed er helt avhengig av for produksjon. «Resultatet kan bli at en helt industri forsvinner,» var hans konklusjon.

Samtlige foredragsholdere fra Stortingsseminaret, fra venstre Thomas Frodahl (Røros Tweed), Siv So Hee Steinaa (OsloMet), Marianne Haugland (Samfunnsbedriftene), Gisle Mardal (NF&TA), Gro Haram (NF&TA), Tord Dale (Virke), Linda Refvik (NF&TA), Jan Thomas Hagen (Voice), Birgit Oline Kjerstad (SV) og Ingun Grimstad Klepp.

Om, slik NF&TA ønsker, det kan bli en reindustrialisering i Norge, så må det selvsagt kompetanse på plass, som ikke er der per i dag. Klepp klarte også å få inn en liten finte til politikerne og myndighetene om nedleggelsen av laboratoriet på SIFO, når vi stadig står overfor kriser som pandemier og mikroplast, som den kunnskapen som et tekstillaboratorium kan bidra med på produkter, vil være avgjørende. Kunnskapsløft som kunne redde en «Houston, we have a problem», for å si det mildt.

Samtidig, i København, kommenterte møteleder at Skjold hadde detonert noen bomber. Nemlig at det vi må slutte med, og raskt, er produksjon av problematiske klær vi overhode ikke har bruk for. «Det er produkter som vil skape katakomber av tekstilavfall,» sa Skjold. Og så lenge ingenting er på plass når det gjelder sortering eller resirkulering av disse tekstilene, vel, da sitter vi på nettopp udetonerte bomber av kleskatakomber.

Dobbel dose for Klesforskning

To artikler fra Klesforskning har blitt akseptert av tidsskriftet Fibres og er tilgjengelig på nett. De to artiklene er Reducing plastic: Opportunities and obstacles for coarser wool in consumer goods og Natural and sustainable? Consumers’ textile fiber preferences.

Mer enn halvparten av teamet i Klesforsknings-gruppen har bidratt til disse to kapitlene: Kirsi Laitala, Anna Schytte Sigaard (forfatter på begge artiklene), Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp – kapittelet om å redusere plast er skrevet sammen med tre fra universitetet i Bielsko-Biala. I den første artikkelen presenteres funn som viser at på produktnivå skaper de mange iboende egenskapene til ull muligheter for produktutvikling og bærekraftsforbedringer, og at bruk av grovere ull representerer en mulighet for å erstatte plast i mange bruksområder. Dette ble gjort ved hjelp av en SWOT-analyse (Strengths-Weaknesses-Opportunities-Threats) av resultater fra en skrivebordsstudie og intervjuer med produsenter av produkter laget av ull, samt dokumenter knyttet til ull, avfall, tekstiler og plast i sammenheng med politikk.

Den andre artikkelen ser på syntetiske kontra naturlige fibre, forbrukerpreferanser, deres syn på bærekraft og enda viktigere, forbrukernes vilje til å redusere forbruket. Interessant nok foretrekker ikke bare norske forbrukere ull, de mener også at ull er det mest bærekraftige valget, med polyester som det minst bærekraftige. Dette er det stikk motsatte av hva dagens vanligste måleverktøy, Higg Material Sustainability Index, forteller oss.

Les mer om disse to artiklene her.

Presentasjon av foreløpige funn fra Wasted Textiles PhD

14. mars, 2023, kl 10-12.

Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, OsloMet.

Arrangementet vil være på engelsk, og i tillegg til en fysisk presentasjon, tilgjengelig via Zoom.

PhD Candidate Anna Schytte Sigaard will present preliminary findings based on data collection from 28 Norwegian households in three areas of Norway: Oslo, Vestfold and Salten. This is part of her PhD Want Not, Waste Not: A wardrobe study approach to minimizing textile waste from Norwegian households.

Each household collected textile items that they would have otherwise discarded during a period of 6 months. They participated in a start-up interview at the beginning of the collection period and two interviews about the collected textiles after 3 and 6 months. All textiles (more than 3000 pieces) were brought to SIFO for analysis where they have been registered according to different physical properties and the story for each textile, from acquisition to disposal, has been recorded.

The findings will grant insights into consumption of clothing and other textiles from households in Norway.

  • A more detailed agenda will be shared closer to the event date.
  • Snacks and coffee/tea will be provided.
  • Location: Athene 1 (auditorium), Pilestredet 46, 0170 Oslo

If you are interested in joining in person, please contact Anna Schytte Sigaard. email: annasiga@oslomet.no

It is also possible to join via Zoom, using this following link:
https://oslomet.zoom.us/j/68769021034?pwd=eEVxb1lQSW4vNkdmbDZFamNvb2x1dz09

Vi kaster klær med merkelappen på

Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.

Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Lea Gleisberg/Wasted Textiles

Etter en opprydding i klesskapet står du kanskje der med en bukse med et digert hull på kneet, en genser du sluttet å bruke for lenge siden eller en kjole du egentlig aldri fikk brukt. Hvor skal du gjøre av klærne du ønsker å bli kvitt?

Hele og fine plagg legger du kanskje i en konteiner for klesinnsamling til UFF eller Fretex, men hva med de ødelagte klærne?

– Det er få andre muligheter enn å kaste dem i restavfallet, sier SIFO-stipendiat Anna Schytte Sigaard.

Men det skal det trolig bli en slutt på om ikke lenge. Tekstiler er prioritert i EUs strategi for sirkulærøkonomi, og innen 2025 skal det innføres tekstilinnsamling, også i Norge.

– For å finne ut hvordan dette skal organiseres må vi vite hvilke typer tekstiler som blir levert inn, sier Sigaard.

Hun er med i forskningsprosjektet Wasted Textiles, som studerer hvor det blir av alle tekstilene som går ut av bruk. Hvorfor kaster vi klær, hva kaster vi, og hva velger vi å beholde? Hvilken tilstand er klærne som blir kastet i, og hvor mye består av syntetiske materialer, altså plast?

For hva skal skje med tekstilene som samles inn? Kan de resirkuleres på noen måte, slik at materialene kan brukes videre?

Les mer om forskningen og svar på spørsmålene over her.

Nytt forsknings-senter i København basert på garderobe-studier

Da CHANGE mesterklasseseminaret fant sted ved Det Kongelige Danske Akademi i København 30. september 2022 var det samme dag duket for nok en interessant anledning. Dette var lanseringen av KLOTHING – Center for Apparel, Textiles & Ecology Research. Dette er det første danske forskningssenteret på mote, tekstiler og bærekraft ledet av meg, førsteamanuensis, PhD, Else Skjold, som har vært sentral i utviklingen av garderobemetoden siden starten av PhD-studiet mitt (Skjold, 2014).

Tekst: Else Skjold/KLOTHING

I CHANGE er jeg ansvarlig for arbeidspakke 5 som dreier seg om rekruttering av junior- og seniorforskere for videreutvikling og konsolidering av garderobeforskning, og formidling av ny kunnskap til både forskning, industri og beslutningstakere. Med det nyetablerte senteret vil garderobeforskningen få en sterk utpost og kunnskaps hub i Skandinavia for å støtte og styrke denne arbeidspakken, arbeidet som drives ved SIFO i Oslo, og videreutvikling av garderobeforskningen ellers.

Navnet er et resultat av dialogen mellom meg selv og professor, PhD Kate Fletcher, som også er en del av CHANGE-prosjektet, og som i dag er tilknyttet Det Kongelige Danske Akademi (blant andre). Med tittelen KLOTHING er senteret forankret i en skandinavisk kontekst, siden skrivemåten av klær (clothing) med «K» stammer fra det norrøne språket. Tittelen antyder dermed hvordan forskning med utgangspunkt i nettopp Danmark og Skandinavia kan bidra til å få til en reell endring. Derfor fokuserer senterets grunnpilarer på kjerneverdien til de skandinaviske velferdsstatene: at alle skal ha like muligheter, noe som gjenspeiles i den skandinaviske tradisjonen for inkluderende designsamarbeid som ble utviklet i det 20. århundre.

Les mer om KLOTHING senteret her på engelsk.

Tur til Uruguay med CHANGE

Midt i adventstiden 2022 reiste Vilde, Kirsi og Ingun i CHANGE prosjektet til Uruguay. Irene var der allerede med familien sin, og turen var godt planlagt i samarbeid med Irene, som bor i Portugal, men er fra Uruguay, og Lucrecia som jobber på i Montevideo. Noe av bakgrunnen for turen var utprøvingen av garderobestudier som har vært utført i Norge, Portugal og Uruguay. Sistnevnte med god hjelp fra studenter der, som også deltok aktivt på et to-dagers seminar som ble avholdt i Montevideo, på FADO, Arkitektur, Design og Urbanisme universitet.

Hit kom studenter, byråkrater, oppstartsbedrifter og andre som var interessert i tematikken rundt klær og miljø, og selvsagt garderobestudier. Når det gjaldt sistnevnte var engasjementet overraskende stort, sett med våre øyne. Det interessante er også at her studerte de faktisk «klær» og ikke «mote», som er det vanligste ved slike skoler rundt om i verden. Dermed følte SIFO-klanen seg umiddelbart på hjemmebane. Det var svært lærerikt å få et innblikk i en kultur vi visste så lite om fra før, både fra et politisk ståsted og hvordan det offentlige tenker, men også gjennom besøk til bedrifter som jobber med tekstilgjenvinning, til en ullbedrift som lager tops fra både lokal og importert ull – og ikke minst besøk til de mange bruktmarkedene og utsalgene.

Fra et av de mange brukttøy utsalgene teamet besøkte.

Vi har laget et detaljert og innholdsrikt reisebrev på engelsk, som kan leses her. Vi håper mange vil ha glede av det, og la seg inspirere.

CHANGE: Anledning i forandring

Er uformelt og formelt på vei for å smelte sammen? Dette spørsmålet dukker opp både i forskning og når man ser på forbrukertrender for klær og mote.

Som en del av CHANGE-prosjektet er et spor som utforskes en tilbakevending til klær som er mer allsidige og mindre definert av anledningen. Her utforskes en «miks og match»-tilnærming, som ser ut til å gi gjenklang med et marked i etterkant av vårt møte med Covid-19.

Hugo Boss lanserte nylig den strikkede dressen i samarbeid med Woolmark, en ny strikketeknologi med fireveis stretch som gjør dressen ekstremt allsidig og gir brukeren en bevegelsesfrihet som absolutt tillater litt fritidsaktivitet etter jobb uten å nødvendigvis måtte skifte. Samtidig blir fritidsklær mer formelle og en utendørs vindjakke har nå til og med en plass i bymiljøer, hørte vi under det nylige IWTO møtet i Nürnberg i Tyskland (mer her), hvor Francesco Magri, Woolmark, snakket om «den nye dressen». Les mer om dette på engelsk her.

VikingGull: historie og mote vevet sammen

Mote møtte kulturhistorie i prosjektet VikingGull, og sammen ble de vevet til et vakkert ulltekstil, som fant veien til museumsutstillinger og NRK-programmet Symesterskapet som fremtidens mest bærekraftige materiale.

I sammenheng med Oslo Runway høsten 2022, debuterte skuespiller Iselin Shumba på motemoloen som var satt opp i en utemøbelfabrikk langt inni Finnskogen. Helt tilfeldig var jeg der som journalist og helt tilfeldig hadde jeg også på meg Oleana-jakken jeg hadde brukt under innspillingen av Symesterskapet episoden hvor Iselin Shumba var «kunde» som ønsket seg en frakk hun kunne ha på seg på sine ukentlige «sitte foran Stortinget for klima» demonstrasjon, som foregår uansett vær og vind. Hennes ønske var at stoffet i denne frakken skulle være så bærekraftig som mulig, og det var derfor NRK hadde ringt meg. Hva kunne det være? Noe fra en mystisk sopp eller resirkulert et eller annet? At jeg trakk frem akkurat VikingGull stoffet, sjokkerte først men etter en lang samtale så de poenget. At vi i tillegg hadde igjen flere hundre meter med dette stoffet etter at VikingGull prosjektet var avsluttet, og NRK dermed kunne få tilgang på det, var selvsagt også et godt innsalgsargument. De andre soppbaserte eller resirkulerte materialene var det derimot nærmest umulig å oppdrive for en tv-sending.

Her er jeg i Oleana-jakken på Symesterskapet, sammen med programlederne. (Foto: NRK)

Poenget var uansett, at da Iselin Shumba så meg i Oleana-jakken, kom hun nærmest løpende bort til meg og fortalte at jakken som hun bruker ofte både foran Stortinget og i andre sammenhenger, har hun fått så mye skryt for. Og særlig hver gang hun forteller historien om bakgrunnen for stoffet, blir folk fascinert.

Vil du vite mer om den historien, kan du lese mer her, på engelsk. Prosjektet VikingGull var et KreaNord prosjekt, og et samarbeid mellom Norwegian Fashion Institute (nå NF&TA), SIFO, Historisk museum og NICE Fashion, og Norge samarbeidet i prosjektet med Island. Fra Norge var Selbu spinneri, Hillesvåg Ullvarefabrikk, Krivi Vev og Sjølingstad viktige aktører for å få på plass «verdens mest bærekraftig» tekstil.

Rapport fra IWTO ullkonferanse

Mest håp for verdiskaping med «strong wool» og lokal produksjon, i lys av et tøffere marked med krig, brutte verdikjeder, inflasjon og strømpriser til himmels, var hovedbudskapet fra IWTOs ullkonferanse i Nürnberg, Tyskland.

Regenerativt landbruk var et stort tema på IWTOs «round table» i Tyskland, og naturfibres mulighet til å bidra positivt i et klimaregnskap, til biodiversitet og til jordhelse. Heinz Zeller fra Hugo Boss, sa at innen 2030 skal alle naturfibre motemerket bruker enten være fra regenerativt landbruk eller resirkulerte fibre. Også UK-baserte merino-bonde Lesley Prior, som bidrar med å etablere en merino-stamme i flere europeiske land med sauer som tåler et variert klima, snakket mye om dette. Prior har jobbet i mange år med små merkevarer i UK, som Finisterre. «I England har de svært strenge regler for hva man må rapportere og måle,» fortalte hun og imponerte alle med sin kunnskap og lidenskap. «Husk at ullklærne dine er karbonlagre,» sa Prior, og høstet stor applaus.

Andy Caughey, fra Wool Impact, viste hvordan prisene på crossbred ull hadde sunket over tid. (Foto: IWTO/Nickland Media)

For norsk ulls del, var to foredrag av stor interesse. Andy Caughey, sjef for Wool Impact i New Zealand, skal sørge for å gjøre “strong wool” – altså samme ulla som norsk crossbred ull – «great again». «Slutt å se på gulvet,» sa han og mente da særlig vegg-til-vegg teppene. Det handler om å finne nye og gode anvendelsesområder for denne ullen, ved siden av tepper og strikkegarn. Han fikk se Alfas nye vintersko Ull, og ble over seg av begeistring, og i foredraget sitt understreket han ullsko, og særlig Allbirds, evne til å få oss til å se helt nye produkter i ull. Wool Impact er finansiert av newzealandske myndigheter, og blant eksemplene Caughey viste var ullplaster, lydabsorberende paneler, munnbind, luftfiltre, og bleier og bind i ull. At ull er biologisk nedbrytbart er klart en fordel for flere av disse produktene. Han mente klart det ville være hensiktsmessig med et tettere samarbeid med Norge.

Reina Ovinge fra Holland vakte oppsikt med sitt lokal ull prosjekt. (Foto: IWTO/Nickland Media)

Reina Ovinge fra Holland fortalte om hennes lokal-ull prosjekt i Holland, The Knitwit Stable. Hun hadde jobbet i motebransjen i mange år, men sett seg lei på prispress og evig press på nye kolleksjoner. Selv om hun bare har 35 sauer og 35 geiter vekker hennes arbeid stor interesse. Hun har vært på besøk både til Hillesvåg og Telespinn, fortalte hun. Men mest interessant var at EU er svært interessert og har bidratt med økonomisk støtte til en strikkemaskin, som hun produserer mest sokker på. Men hun samarbeidet også med hollandske motemerker som Scotch & Soda og Humanoid, på små kolleksjoner til høy pris.

Medlemmer av EU kommisjonen har besøkt henne på gården, noe som antagelig har bidratt til en fornyet entusiasme. Hun ønsket også et tettere samarbeid med Norge. Hun får sin ull spunnet av tyske Südwolle og noe hos Schneider i Italia, sjefen der var for øvrig en av de som var veldig glad for at Norge hadde tatt kampen mot Sustainable Apparel Coalition og Higg, og LCA-baserte rangeringer av fibre.

Vi hørte også om fransk ull (roquefort osten hadde ikke hatt en plass i butikkhyllene uten sauer) som for det meste kastes. Og om et nytt beiteprosjekt i USA hvor sauene beiter i sammenheng med solcellepaneler, fordi gresset under disse ellers måtte ha blitt klippet av maskiner. Mer effektive «gressklippere» skulle man tydeligvis lete lenge etter. Også her var tema karbonfangst, noe som Lesley Prior også gjentok flere ganger. Hun tror (men har ikke bevis) at hun i det minste er karbonnøytral på sin Tellenby gård. I tillegg brukte hun et rapporteringssystem kalt «Fair to Nature» som vurderer gårdens bidrag til naturmangfold annethvert år. Og hun isotopmerker ullen, slik at uansett hvor den ender opp, kan den spores tilbake til henne. Opprinnelse var også noe som flere hevdet som stadig viktigere, noe som igjen aktualiserer Animalia og Norilias arbeid med å opprinnelsesmerke norsk ull. I New Zealand har man en merkeordning som dekker både ullen og kjøttet, New Zealand Farm Assured (les mer om dette her).

Lesley Prior snakket mye om regenerativt landbruk og karbonlagring. (Foto: IWTO/Nickland Media)

Lesley Prior hadde ett stort hjertesukk om alt det som skal telles, og det som kan telles… og hva som faktisk teller. Dette er en stadig tilbakevendende diskusjon når det gjelder regenerativt landbruk, hvor det alle kan observerer (fugler som kvitrer, bier som summer) er vel så viktig som målingen av karbon i jordsmonnet.

Om lokal europeisk ull kan brukes bedre, er 1000-kroners spørsmålet. Nürnberg med sitt kjente julemarked i gamlebyen, er Südwolles hjemby og derfor også åstedet for konferansen denne gangen, da de var hovedsponsor. Südwolle og Schneider er konkurrenter, men på ullkongressen var begge firmaene enige om at de ønsker mer produksjon i Europa, men sliter med å rekruttere arbeidskraft.

Tema rundt hvorvidt det er en av løsningene for å få ned den enorme økningen i produksjon, å flytte produksjonen tilbake til der forbruket skjer, fremfor en klokketro på at vi skal få en blomstrende fiber-til-fiber resirkuleringsindustri i EU, har så vidt begynt. Interessant nok, i lys av alle pilene som pekte nedover for klesbransjen, i lys av prisvekst og inflasjon, var det en bransje som var optimistisk, og det var fabrikkmaskinprodusentene. De ser for seg at flere skal strikke – og mer lokalt – basert på det som kalles «just-in-time» produksjon.

Ovinge hadde, som nevnt, kjøpt seg en Stoll, flere følger nok etter.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp (bildet over), som er del av Amazing Grazing prosjektet, holdt et innlegg for konferansen om Forbrukertilsynets avgjørelse som felte Norrønas bruk av Higg i markedsføring. Mange takket Norge spesielt for denne avgjørelsen, som har betydd enormt mye for ullprodusenter og deres forståelse av klima- og miljømerking. At man over lang tid har vært uenig i måten såkalte livssyklusanalyser måler naturfibre opp mot syntetiske fibre, er kjernen i denne diskusjonen. Arbeidet som nå foregår i EUs utredning om PEFCR for tekstiler, hvor Klepp er involvert, vil også muligens påvirkes av denne avgjørelsen. Uansett var det en stor opplevelse for den norske delegasjonen å motta så mye oppmerksomhet i sammenheng med avgjørelsen, og at så mange internasjonalt er opptatt av hva Norge har utrettet på dette området.

Clothing Research contributes to new report on over-consumption

The Clothing Research Group, SIFO at OsloMet, has contributed to the recent Hot or Cool Institute report Unfit, Unfair, Unfashionable: Resizing Fashion for a Fair Consumption Space (download report here). The contribution is in the form of a critique of EU’s textile strategy which was launched in March 2022.

The report Unfit, Unfair, Unfashionable: Resizing Fashion for a Fair Consumption Space goes far in mandating a “fair consumption space”, in an equity-based approach to reaching the climate target of 1,5-degrees. In sum, the authors have set a roof on how many items of clothing a person in the Global North can consume, at least on average, while allowing for an increase in consumption in the Global South.  Why? Well, while the richest 20% in the UK emit 83% above the 1.5-target, 74% of people in Indonesia live below sufficiency consumption levels of fashion, which is one of many eye-opening statistics in the report.

The report is highly relevant for the ongoing work in the project CHANGE. In the same way as this research project lifts the sight from the Global North and our overconsumption, and addresses the discussion of what constitutes a sufficient wardrobe. In CHANGE we will continue this work, however with a point of departure in clothing culture and tradition. Clothing is not only “fashion” or environmental footprint bad guys, they are also an important part of our culture and history.

It is mainly in “Box 6” that the clothing research team at Clothing Research have contributed, with a critique of the EU textile strategy. This is not related directly to a roof on consumption, but critiques the lack of policy instruments to make “fast fashion go out of fashion” in the words of Frans Timmermans.

Opportunities for improving the EU Strategy for Sustainable Textiles, as discussed in “Box 6” has one of the following more important take-aways: “Missing from the Strategy is the only real alternative to the global mass-producing industry: small-scale, local production. Textiles are very complex products, socially, aesthetically, functionally and technically. If overproduction continues, longer lifespan for textiles or other measures to increase the utilization rate for individual garments, will not substantially contribute to reduced emissions nor to lower environmental impacts. The measures mentioned in the strategy are not aimed at solving the main issue of overproduction and overconsumption, and are thus not enough for achieving the goals of sustainable and circular textiles.”

The report could, however, have stressed more concrete policy measures that actually stop the influx into the Global North market – which risks – if consumers follow the report’s advice – an abundance of un-sold goods. These are also the goods that the EU plan to forbid incinerating and maybe exporting to the Global South as “gifts”.  In the long run, however, the focus on less consumption can contribute to lower production and thereby also the environmental impact.

This is a key in the CHANGE project.