Av med silkehanskene: Historien i møte med klær og klima

tobiasson on 15. november 2023

Diskusjon om klær med flere som sitter rundt et bord ed skilt om selve eventet i forkant.

«Hvordan gjorde de det?» var et av nøkkelspørsmålene da Norsk Folkemuseum åpnet sine dører og hemmelige bakrom, og ikke minst hentet frem klenodier fra magasinene, for at interesserte kunne fordype seg i hva som har gitt klær verdi i fortiden. Og hvordan vi kan lære av dette…

Hvor mye en ullstakk og en silkekjole veier, om du i blindtest klarer å skille ull, lin, viskose, bomull og polyester, var noe av det som engasjerte de rundt 100 påmeldte til Klær og klima kvelden på Norsk Folkemuseum, som ble arrangert som del av den historiske arbeidspakken i prosjektet CHANGE. Men så kunne de fremmøtte også vinne premier, om de gjettet riktig i «sanselabben» som Anna-Maria Østlund og Else Skjold presiderte over.  

Hvilket materiale kjenner jeg på nå, mon tro? Er det silke? Eller viskose?

Forskerne fikk dele av sin kunnskap: Marie Ulväng, Stockholm universitet, og Pernilla Rasmussen, Lund universitet, ble overfalt av nysgjerrige som ville vite mer om mannsgarderoben Bjørn Sverre Hol Haugen, kurator ved Folkemuseet, hadde hentet fra magasinene – basert på henholdsvis forskning om klær fra bønder i Herjedalen på 1800-tallet og embetsstanden og borgerskapets forhold til gjenbruk på 17- og 1800-tallet. Her lå også silkekjolen som skulle gjettes på hva den veide, men som hadde en utrolig historie tilbake til 1700-tallet, gjenbrukt på 1800-tallet som brudekjole og reinkarnert som brudekjole igjen i 1944.  

Åse Roes garderobe ble nøye studert, ikke minst ble ullstakkens vekt vurdert.

Likevel var det en helt unik garderobe som fikk mest oppmerksomhet. Den har tilhørt en kvinne som levde på slutten av 1800-tallet, fra Tinn i Telemark, Åse Roe, og ble donert til Folkemuseet. Den lå fremme i sin helhet, også denne hentet fra magasinet, og ullstakken som vekten skulle gjettes på er del av dette. Ingen klarte den nøyaktige vekten, men et sted mellom to og tre kilo viste seg å være fasit. Silkekjolen var betraktelig lettere.

Ironisk nok, vil jo EU måle bærekraft relatert til vekt. Silkekjolens letthet vil dermed spille på lag, den tunge ullstakken taper derimot.

Bjørn Sverre hadde stilt sine hullete ullsokker til disposisjon.

Hull i kunnskap, var derimot et stort tema tidligere på dagen, da museet og Forbrukerforskningsinstituttet SIFO inviterte til hybrid seminar under prosjektet CHANGEs paraply. For hvorfor er historie til de grader fraværende når vi diskuterer løsninger på floken om å få ned klima og miljøbelastningen? «Det er et stort mysterie,» mente Ingun Grimstad Klepp som leder prosjektet, finansiert av Forskningsrådets frie midler. Hele seansen kan sees og høres på YouTube, klikk her.

Ingrid Haugsrud foredrar om hva vi kan lære av forventninger i kvinneblader.

Ingrid Haugsruds foredrag som ga en analyse av Kvinner og klær, tilbake til Nordisk Mønstertidning, og hvordan anledning og diskurs rundt klær har satt premissene for hvordan vi tenker om hva vi må eller burde ha, var et høydepunkt. Vi gleder oss til paperet. Det samme gjelder det andre i arbeidspakken, som gir oss både nøkler og verktøy til en mer bærekraftig fremtid. I opptakten til hybrid-seminaret, publiserte forskerne en kronikk som pekte på politikk og lover. Ser vi på dette med etterpåklokskapens briller, så virket det den gang. Kan det virke igjen?

En liten debatt avsluttet seminaret, med de svenske, norske og danske forskerne.

Så var det den gang noe som gikk utover de lavere klasser, men det gikk neppe ut over de som var i verdikjeden på samme måte det gjør i dag, hvor alt skal være billigst mulig. «På 1800-tallet utgjorde klær og tekstiler en fjerdedel av hele husholdningens budsjett,» fortalte Maria Ulväng deltagerne. I dag utgjør det en brøkdel.

Dermed zoomer vi innpå hovedproblemet. Hva kan gi klærne våre fornyet verdi? Kan det være så enkelt at om vi har færre av dem, at vi vil ta bedre vare på dem og bruke dem «opp»? Er det dette historien forteller oss?

Retrolykkes Tonje Fagerheim svinset rundt i en Peter Pan kjole som fanget manges oppmerksomhet, og noen av de fremmøtte gikk selvsagt på en shoppingsmell i møte med Retrolykkes skatter. Men så handlet det om skatter og ikke «røverkjøp». Verdifulle skatter som søkte nye eiere som vil gi dem et langt liv.

Peter Pan kjole møter en silkekreasjon fra 1700-tallet på Norsk Folkemuseum.

Unused resources for CHANGE: Fashion, history and sustainability

tobiasson on 31. oktober 2023

Tegninger av kvinner kledd for sport anno 1927

Seminar torsdag 9. november 2023, 14:30-16:00 på Norsk Folkemuseum.

Vi trenger å aktivere kunnskap for å løse opp i dagens miljøfloke, og vi trenger å komme sammen i ulvetider. Torsdag 9.11 samarbeider SIFO Prosjektet CHANGE og Norsk Folkemuseum og får besøke av dyktige svenske og danske kolleger. Det blir faglig seminar (fysisk og digitalt) og helaften med nærkontakt med både arkivmateriale og forskning. I mellom blir det muligheter for mingling, mat og drikke.

Det er påmelding og begrenset plass. Vil dere være med på det hele må dere melde dere på seminaret for seg, og kjøpe billett til kvelden via Folkemuseets nettside (se under). Ved påmelding til seminaret kan dere også velge å få lenke tilsendt for digital deltagelse.

Program hybride faglige seminaret

14:30 – 14:45
CHANGE – why does history matter?

Why talk about historical practices in the discussion around the environmental impact of textiles and clothing?
Professor Ingun Grimstad Klepp Consumption Research Norway (SIFO) at OsloMet.

14:45 – 15:15
How did they do it? Variety in clothing without excessive wastefulness, Reflection on today’s environmental strategies inspired by dress practice in Norway and Sweden 1780-1880.
Professor Ingun Grimstad Klepp Consumption Research Norway (SIFO) at OsloMet.

(Basert på Variety in dress: Norwegian and Swedish clothing 1780-1880 Bjørn Sverre Hol Haugen, Marie Ulväng, Pernilla Rasmussen, Ingun Grimstad Klepp & Ingrid Haugsrud)

15:15 – 15:45
A closet full of clothes, but nothing to wear. Wardrobe planning in Norwegian weekly magazines 1908-2023
Ingrid Haugsrud Consumption Research Norway (SIFO) at OsloMet.

(Basert på Towards a closet full of clothes, but nothing to wear: Wardrobe planning regimes in women’s weekly magazines 1908-2023. Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp and Vilde Haugrønning.)

15:45 – 16:00
Q&A

16:00 -18:00 Mingling og mulighet til å kjøpe mat og forfriskninger. (NB: Påmelding påkrevet, se under.)

Klikk her for å registrere for deltagelse enten fysisk eller digitalt på det faglige seminaret, samt eventuelt mingling etterpå – kun fysisk.

For deltagelse på kveldsarrangementet (Åpen kveld: Klær og klima) fra 18-20:30, må billett kjøpes direkte på Norsk Folkemuseums sider, klikk her for å se program og bestille billett.

En norsk plastelefant vekker oppsikt

tobiasson on 9. oktober 2023

Foredrag om plastelefanten med foredragsholder Tone Skårdal Tobiasson på scenen

Åpningsseansen på Natural Fiber Connect konferansen i Biella, Italia helt i slutten av september, satte den stadig oftere omtalte elefanten i rommet på programmet, nemlig overproduksjon og plastifiseringen som kjennetegner tekstilbransjen.

At den italienske miljøvernministeren åpnet konferansen med en videohilsen, vitner om hvor viktig tekstilbransjen er for italienerne, og ikke minst hvor alvorlig de tar miljøproblemene den samme bransjen står for. Men til motsetning til industrien som helhet, har de stor forståelse for at produksjonen, og da særlig av syntetiske materialer, må reduseres betraktelig – noe som betyr dyrere tekstiler og mer fokus på naturfibre. Dette er musikk i den italienske industriens ører, men også for naturfiber-representanter som hadde samlet seg i Biella: kasjmir-, alpakka-, ull-, bomull- og silke-produsenter fra gårdsnivå og opp til spinnerier, veverier og annen industri.

«Det var en gledens dag,” fortalte to damer som arbeider for italienske luksustekstilprodusenten Zegna i lunsjpausen om da det norske Forbrukertilsynet kom med sin avgjørelse om at Higg forbrukermerking er grønnvasking. «Det har vært utrolig vanskelig for bransjen å forstå hvorfor dette verktøyet favoriserer syntetiske materialer, og det at det nå ikke kan brukes for å grønnvaske plast er en stor lettelse for oss.»

Vekting av miljøavtrykk diskuteres

Vi lovet selvsagt å overbringe dette til norske forbrukermyndigheter. Også fra scenen fikk Tonje Drevland og Forbrukertilsynet oppmerksomhet, da den internasjonale Make The Label Count (MTLC) aksjonen viste hvor mye medieoppmerksomhet denne avgjørelsen har fått. MTLC jobber til daglig med nettopp vektingen i verktøy som Higg og PEF, og hvordan dette kan bli mer rettferdig for naturfibrene.

Key note talen ble holdt av Veronica Bates Kassatly (avbildet over), som var en viktig aktør i sammenheng med Forbrukertilsynets avgjørelse. Men til motsetning til MTLC, som for tiden iherdig argumenterer for at flere parametere må inn i f. eks. PEF, som biologisk nedbrytbarhet, mikroplast og fornybarhet av ressurser; hadde Kassatly tenkt helt motsatt. Hun mener at klimagassutslipp må vektes mye mer (dvs. CO2 utslipp i hennes argumentasjon), og at mange av de 16 parameterne som EUs Joint Research Center har bestemt skal med, bør kuttes ut eller vektes mye svakere: som vannbruk og landområdebruk, to ting som slår uheldig ut for naturfibre, men hvor forskjellene er store på global basis slik at snitt-tall gir veldig liten mening. En norsk sau på utmarksbeite vil for eksempel bruke enorme landområder for å produsere noen kilo ull, og det teller negativt.

Står i fare for å øke plastbruken

En fersk rapport fra SIFO, som vi for enkelthets skyld kan kalle Plastelefanten, fulgte Kassatlys key note og silkebransjens sterke kritikk av datagrunnlaget for Higg og PEF (silke kommer aller dårligst ut). Hovedbudskapet i SIFO-rapporten er at en gjennomgang av politikkinstrumenter, strategier fra industrien og organisasjoner viser at de i veldig liten grad tar for seg hva som kan gjøres for å få ned volumene og ikke minst få ned den store økningen de siste 40 årene i syntetiske materialer og fast fashion. Når EUs Tekstilstrategi går i bresjen for å få “fast fashion out of fashion» er ingen av verktøyene i verktøykassen gode nok og om noe, vil de øke plastifiseringen. Rapporten forklarer hvorfor, og publikum på konferansen nikket megetsigende da begrunnelsene ble presentert.

At de lo høyt og klappet da selve bakgrunnen for Plastelefanten ble presentert i starten, var selvsagt befriende. Det betød å ta publikum tilbake til Copenhagen Fashion Summit i 2017, hvor den ferske Pulse rapporten postulerte at forbruker må overtales til å foretrekke syntetisk fremfor bomull; og hvor EcoAges Livia Firth gikk i strupen på H&Ms Helena Helmersson med spørsmålet: Hvorfor må dere produsere så mye og pushe stadig nye kolleksjoner på forbrukere? Helmersson svarte at de bare gjør det forbrukerne ønsker, hvorpå Firth svarte: «Mine barn vil ha sukker hver eneste dag, men gir jeg dem det? Nei.» Da runget latteren og applausen fulgte.

Sukker ble en snakkis

Resten av konferansen snakket alle om «sukkeret», som noe som er usunt, underforstått de syntetiske materialene. At SIFO-forskning resonnerer på denne måten, er moro å oppleve.

Dag 2 var, for noen av oss, viet europeisk ull, da NFC konferansen hadde invitert flere aktører som ønsker seg bedre utnyttelse av europeisk ull. I EU har vi tidligere anslått at bruken er så lav som muligens 20%, og at 80% kastes eller brennes. Et fransk initiativ, under fanen Collectif Tricolor pour les Laines de France, fortalte at deres ambisjon er å gå fra 4% til 50% utnyttelse innen 2030. De hadde fått midler fra den franske stat, og hadde store aktører som LVMH på lag. Nina Alsborn fra Fibershed Nordfjeldske representerte Fibershed Europa, mens Rebecca Josefsson var tilstede som representant for det svenske store ullinitiativet som er finansiert av Ax Foundation i Sverige.

Hele seansen fra første morgenen, inkludert Kassatlys key note og Tobiassons foredrag om plastelefanten kan sees på LinkedIn (klikk her).

Ullkonferanse Nasjonalmuseet

tobiasson on 4. september 2023

Torsdag 21. september 2023, 10:00-17:00, Nasjonalmuseet Oslo

Symposiet er et årlig arrangement for forskning, kunnskapsdeling og kritisk samtale rundt mote. Fashion Research Symposium er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og International Library of Fashion Research (ILFR). Årets symposium bygger på Nasjonalmuseets utstilling «Oltre Terra. Historier om ull», som du kan lese om her (nasjonalmuseet. no), og samler et spennende utvalg ledende norske og internasjonale forskere og utøvere for å undersøke det komplekse forholdet mellom menneske og dyr fra et designperspektiv. Hvordan kan valgene som designere tar i sin daglige praksis bane vei for en sameksistens som ikke bare baserer seg på det menneskelige – en ny etologi? Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson vil snakke om Amazing Grazing prosjektet og alt det spennende som skjer med norsk ull for tiden (konferansen er på engelsk):

Safeguarding sheep to shop to soil and sustainable solutions

In the ongoing debate concerning a sustainable future for textiles, the holistic approach often falls by the wayside. Returning to more local, small-scale and resilient value-chains where every single gift from our domestic animals is valued, is a proposed path into the future. We propose a need to look our sheep in the eyes and thank them for what they supply us with: wool, warmth, food, landscape, soil health, biodiversity and human health. We have in recent years seen an increase in the beautiful use of local resources among start-ups, local industry and designers, mapping a path away from a destructive, globalized and highly industrialized fashion and food industry on the ground, though with little or no political support. In our talk we will celebrate a true green future without wool being pulled over our eyes.

Fashion Research Symposium er gratis for alle, men det er begrenset plasser. Vennligst trykk lenke for påmelding (office.com).

(Arrangementet vil ikke strømmes)

Plastelefanten i rommet: Hvem tør snakke om den?

tobiasson on 1. september 2023

I SIFO-rapporten Plastelefanten: Overproduksjon og syntetiske fibre i bærekraftige tekstilstrategierundersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’.

«Det er på tide å snakke om elefanten i rommet.» Vi kan på en måte si at det begynte her, da Livia Firth sa nettopp dette under GFAs Fashion Summit i København i 2014. Livia Firth, for de som ikke kjenner henne, er grunnlegger av konsulentselskapet Eco-Age og Green Carpet Challenge, og satt i et panel med H&M. Hun utfordret vekstparadigmet der «fast fashion-merker rettferdiggjør vekst ved å si at det er forbrukerne som krever det brede utvalget og mangfoldet av stiler». Firth reagerte på denne påstanden fra H&Ms Helena Helmersson ved å si at barna hennes ønsker godteri hele tiden, hver dag, men det betyr ikke at de skal få det, og at hun som forelder har «et ansvar for å møte dette behovet», dvs. ikke la dem få viljen sin.

Livia Firth i diskusjon med Helena Helmersson på scenen under Copenhagen Fshion Summit i 2014.

For å finne ut om forskjellige strategier tar på alvor sammenhengen mellom overproduksjon og den enorme veksten i forbruk av klær og tekstiler, og økningen i bruk av syntetiske materialer, stilte vi fire spørsmål til strategiene. Først så vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøkte vi om plastifiseringen av tekstiler adresseres. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, så vi om de diskuterte råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene. Det var i alt tre typer strategier som ble undersøkt: offentlige, industrien og såkalt NGOer sine bærekraftstrategier.

Viktige funn

De mest interessante funnene er knyttet til reduksjonen av bruken av syntetiske fibre – plastifiseringen. Dette er spørsmålet som totalt sett får lavest score: ingen av strategiene presenterer klare, direkte tiltak for å stoppe plastifisering, selv om noen av de offentlige beslutningstakerne indirekte inkluderer et slikt mål, gjennom mål om å erstatte fossile råvarer i produksjonen med andre materialer, inkludert bioplast. Uten å oppgi hvordan tendensen med volumøkningen skal snus, uttrykker strategiene derimot bekymring for de økende volumene av fossile råvarer som brukes i tekstilproduksjon. Det antydes også at syntetiske fibre har viktige egenskaper som vi trenger, og strategien med å erstatte ny plast med resirkulert plast er spesielt til stede i strategiene til industrien.

Plastelefanten er en del av prosjektet Wasted Textiles, der målet nettopp er å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som blir til avfall. Rapporten reflekterer selve kjernen av prosjektets mål, og selvfølgelig er prosjektet også grunnen til at elefanten vår er syntetiske tekstiler (dvs. plast). Samtidig bygger vi videre på arbeid fra tre andre pågående prosjekter ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO: CHANGE – om kvantitet, LASTING – om levetid og REDUCE – om plast i hverdagen; og vi takker våre gode kolleger fra alle de tre prosjektene for fruktbare samtaler samt heftige debatter. En spesiell takk til Kirsi Laitala, Marie Hebrok, Harald Throne-Holst, Irene Maldini, Kate Fletcher og Kerli Kant Hvass for deres grundige gjennomlesning av rapporten og konstruktive kommentarer. Lenke til rapporten her.

Artikkel i Nasjonalmuseets Oltre Terra katalog

tobiasson on 21. august 2023

Oppslag fra artikkelen i katalogen.

I sammenheng med ullutstillingen Oltre Terra på Nasjonalmuseet, som vi har skrevet en kritisk kronikk om, ble det også utgitt en katalog på norsk og engelsk. Det tok litt tid før vi fikk den overrakt, men nå som den er lest den fra perm til perm, er vi mektig imponert over det som faktisk er en gjennomarbeidet bok om forskjellige aspekter om ull og sauer.

Boken, eller katalogen, er trykket på et påkostet papir, og inneholder mange fine bilder fra rundt om i verden – og tar for seg temaer på en dyp og forskningstung måte. Litt ullnerd bør du være for å grave deg inn i innholdet, men hvis dette er noe som engasjerer, er det verdt jobben. Ingun Grimstad Klepp og undertegnede har bidratt med et kapittel om ull i Norge og i miljødebatten, et kapittel som antagelig prøver å favne for vidt, og som stadig ble redigert ned i lengde, slik at vi ikke er helt fornøyd med resultatet språklig. Men redaktøren er fornøyd, så vi har slått oss til ro med det.  Dette er en leveranse i Amazing Grazing prosjektet, og det eneste kapittelet i boken hvor norske sauer og norsk ull får skinne, iallfall litt.

De andre kapitelene dekker temaer som avl: Kan man avle både på kjøtt og ull?  Svaret er ‘ja’. Kan man avle på ull og melk (i mange land holder man sauer for melken)? Svaret er ‘nei’. Styrer mennesker eller maskiner historien, eller veves eller spinnes den? Eier vi sauene, eller er det landskapet som eier dem? Her utforskes både språket, ordene «vev», «tekst» og «å ha», og sammenhengen mellom teknikker og industrialisering, og nomader, bønder og tekstilutøvere. Domestisering er også utforsket, som kan sies å være hovedtemaet til utstillingen Oltre Terra.

Mens det i utstillingen vektes mot at vi ‘utnytter’ dyrene med veganske briller på, er tekstene i boken mer nyanserte og gir flere og gode svar. For oss i Norge, er selve ideen om transhumans, som utforskes i sammenheng med sauegjeting i Alpene, en litt fjern form for sauedrift i norsk sammenheng. Vi slipper buskapen ut i naturen og lar dem klare seg selv. Det vil si: Sauebonden er pålagt å se til dem med jevne mellomrom, men muligens ikke ofte nok, siden undertegnede to ganger har måttet melde i fra om lam på fjellet som var skadet eller som hadde satt seg fast i en myr.

En av artiklene handler om sauenes inntog i Australia og hvordan de harde hovene ødela jordsmonnet og forandret landet og naturen totalt. Det er selvsagt en trist historie, men landskapet har tilpasset seg de massive hordene, og i dag er situasjonen en helt annen, sauene er en del av å gjenopprette balansen, gjennom regenerativ beiting. Artikkelen besøker den aller første merino-gården i Australia, hvor vi også har vært, hvor vi fikk se de opprinnelige merinosauene som kom til Australia, som er mye, mye mindre enn dagens merino-sau. Altså handler dette om hvordan avl og kolonialisme og ikke minst industrielt landbruk har skapt store problemer.

Det er også mange andre ting som kan fenge spesielt interesserte, så katalogen eller boken er rikholdig og rikt illustrert og levert. Noe er litt tungt å lese, litt vel akademisk; men skitt au. Det tåler vi.

Volum og levetid: Innledende workshop for tekstil-bransjen

tobiasson on 21. juni 2023

EU ber tekstilbransjen øke levetiden på produkter, i et håp om at det skal redusere forbruket og avkle fast fashion. Men hva vet vi om dette forholdet mellom disse to tingene, og hvor lenge har produkter som ender opp i avfallsstrømmer faktisk vært brukt?
Tekst: Kristiane Rabben

Som en del av Wasted Textiles har Mepex Consult gjennomført bedriftsintervjuer og en fagdag for nøkkelpersoner innen innkjøp og design i norsk tekstilnæring. Deltakerne representerer ulike fag- og kompetansefelt, som innkjøp til hotell og sykehus og andre arbeidsklær, profilbekledning, hverdagsklær og interiørtekstiler. Innsikten fra intervjuene ble bl.a. brukt til å spesialsy programmet for fagdagen som fant sted i juni.

Fagdag med workshop

Samlingen ble holdt på Dypdykket analyseverksted i Slemmestad, og en motivert gjeng var klare for workshop med nettverksbygging og forhåpentligvis også ny innsikt. Ingun G. Klepp fra SIFO, Gisle Mardal fra NF&TA og Camilla Mjelde fra Trimco Group åpnet workshopen med hvert sitt foredrag, henholdsvis om levetid, økodesign og merkeordninger.

Deretter var det en praktisk økt med tekstilanalyse ledet av Mepex Consult. Materialet deltakerne sorterte var levert inn i Trondheim gjennom pilotprosjektet Separat innsamling av tekstiler. De skulle være ødelagte tekstiler, men innholdet lignet mye på det som leveres til gjenbruk.

Mange fine plagg

Deltakerne sorterte tekstilene ut i fra forskjellige kriterier, som til sammen ga et bilde av hvilke tekstiler som kan håndteres av prosessanlegg for automatisk sortering, og til slutt resirkuleres. Deltakerne vurderte også om tekstilene faktisk var ødelagte, eller ikke.

– Det var en tankevekkende workshop. Da vi stod der og gikk igjennom plagg og tekstiler som hadde blitt sortert som tekstilavfall, var det veldig tydelig at det var mange fine plagg, helt uten slitasje eller flekker, som ikke hadde noen verdi for brukeren. Det er rett og slett trist. Vi i bransjen har et stort ansvar med opplysning og holdningsendring. Klær har en stor verdi, men de blir til søppel når vi produserer alt for mange til en altfor lav pris sier Jorunn Heggdal, designsjef i Northern Playground.

Forslag til tiltak og rammer

Avslutningsvis utførte deltakeren gruppearbeid i to trinn. Først kom de opp med forslag til hvordan deres bedrift kan tilrettelegge for økt bruk av hvert solgte produkt, og hvordan redusere produksjonsmengden. I andre del, utvekslet bedriftene forslag for nye retninger og satte opp tiltak og rammer.

Her er noen av disse: «Intensiver fra myndigheter for reparasjoner, gjenbruk», «Rasjonering», «Redusere antall kampanjer», «Større konsekvenser for overproduksjon, for å få ned forbruket», «Brukerfokusert design» og «Pant, som ikke fremmer nye kjøp, men bidrar til gjensalg og tilby rabatt på reparasjon». Mye av dette har vi hørt før, og spørsmålet er stadig vekk hva som må komme først: Nedskaling eller «nye forretningsmodeller», for at målet om å spenne bein på fast fashion blir en realitet.

-Å ha forståelse for hvilke konsekvenser design og innkjøpsprosesser har for produktets levetid er avgjørende. Vi ser at det er en stor utfordring som bedriftene står overfor. De trenger innsikt og kompetanse til å gjøre nødvendige endringer i organisasjonene, for å imøtekomme krav til omstillingen de må igjennom, påpekte Gisle Mardal, NF&TA, etter workshopen.

Første steg mot målrettet produsent-ansvar

tobiasson on 15. juni 2023

De fire internene i Wasted Textiles prosjektet, tre jenter fra venstre, en gutt på høyre kanten,

I sammenheng med forslaget for utvidet produsentansvar, foregår det i sommer et pilotprosjekt i regi av Avfall Norge og deres REdu sommerprogram for student-internship. Fire master-studenter skal gå igjennom tekstilavfall som er samlet inn på Slemmestad og lage et oppsett for hvordan man kan lage plukkanalyser for å beregne hvor mye forurenser skal betale.

De fire master-studentene er Camilla Sunde (UiO), Eva Hovda (NTNU), Siri Vestengen (NTNU) og Saeid Sheikhi (Høyskolen Kristiania). Fagfeltene deres er variert og dekker materialteknologi, informasjons systemer, samfunnsøkonomi og digital økonomi/ledelse. Deres arbeid blir et viktig bidrag for målrettet produsentansvar idéen som er fremmet som et alternativ til det som vanligvis omtales som utvidet produsentansvar.

REdu er gjenvinningsbransjens kompetanseløft, som jobber med å få flere unge til å velge denne karriereveien, og i sommer er det i alt 70 studenter, de fleste på master-nivå, som skal jobbe med forskjellige prosjekter i mellom fire til åtte uker. «Våre» fire studenter skal holde på i seks uker og bruke i mange av ukene på Slemmestad med å se nærmere på innsamlede tekstiler, foreløpig har prosjektansvarlig Kristiane Rabben, Mepex Consult, samlet inn ett tonn de skal gjennomgå, men hun håper at de vil få inn firedobbelt slik at de får et godt datagrunnlag.

To av intern-studentene studerer tekstiler som ligger på bordet.
Siri og Eva aller første dag på jobb, ser på noen av tekstilene som er blitt samlet inn av Kristiane for å bli vurdert i prosjektet.

De fire skal se etter datomerking i plaggene, hvor vanlig eller forståelig dette er, de skal registrere varemerker, fiberinnhold, og klærnes tilstand, det siste ut i fra kriterier utviklet av PhD kandidaten Anna Schytte Sigaard. Akkurat hvor mye som må registreres og hvordan, skal de selv være med å utvikle, og på slutten av sommer-internshipet skal de levere en rapport om dette. Det blir også viktig å måle hvor mye tid det tar å gjøre vurderingene, lese av merkelapper, ta bilder av plaggene, osv.

Studentene hadde gode spørsmål på oppstartmøtet, og vil ha en bratt læringskurve på tekstiler i ukene fremover. Etter å ha sett på tekstiler i to dager, levert inn som restavfall (senere skal de også se på andre avfallsstrømmer), har Camilla følgene kommentar:

«Vi har evaluert det første oppsettet som har vært brukt tidligere og har utbedret det gjennom pågående diskusjoner. Det er virkelig fascinerende å være vitne til hvordan vår mangfoldige gruppe på fire individer, hver med distinkt utdanningsbakgrunn, kan bidra med unik innsikt og effektivt samarbeide for å generere gode løsninger.»

Eva legger til: «Det er virkelig forbløffende å oppdage den store mengden klær i restavfallet som fortsatt er i god stand og fullt brukbart. Mange av gjenstandene vi har undersøkt i dag er på langt nær fullt utnyttet. Dette vil unektelig påvirke mine personlige handlevaner, og medføre til at jeg revurderer valgene mine når det gjelder materialer og prioriterer å utnytte mine nåværende klær bedre.»

I løpet av kort tid fant de omkring 50 forskjellige brands (etter å ha gått gjennom 100 plagg), hvor 80-90% hadde intakte merkelapper i tekstilene. Bare en av disse var det umulig å lese. Det har vært et argument fra mange at disse ofte klippes av klærne eller at informasjonen vaskes ut, men det viser seg altså at de fleste ikke klipper dem av og at de forblir leselige. I sammenheng med at dette kan bli noe kunstig intelligens kan brukes til senere (med automatisk scanning/bildegjenkjenning), skal studentene også se nærmere på disse mulighetene, selv om dette er noe som vil bli utviklet mer i neste fase av prosjektet, når pilotprosjektet utvides til de andre nordiske landene og Baltikum.

De fire intern-studentene har funnet et plagg i restavfallet med prislappen på, og viser den frem.
I full gang med å registrere tekstiler på Slemmestad, oppgavene fordeles og jommen har de ikke funnet et plagg med prislappen på, allerede! I restavfallet.

Siri har en interessant observasjon om at de finner flere herre- enn dameklær i tekstilene som er samlet inn i Trondheim i et pilotprosjekt Trondheim kommune har sammen med NF&TA, hvor innbyggerne hver fjerde uke kan sette ut en pose med «ødelagte» tekstiler, klær og sko: «Det synes å underbygge at menn har en tendens til å slite ut klærne sine fremfor å donere dem eller kaste dem i restavfallet. En utfordring er kodene vi finner som skal angi produksjons- eller kolleksjons-år, fordi kodene er så forskjellige og ikke standardiserte.»

Saeid er også opptatt av det siste: «Etter hvert som vi går videre inn i denne analysen, blir det stadig tydeligere at det er et presserende behov for en standardisert løsning innen merking og produksjon av tekstiler på global skala, spesielt for produksjonsår.»

«Vi fant vi fant!» Fra venstre Camilla Sunde, Saeid Sheikhi, Eva Hovda, Jens Måge fra Avfall Norge, Kristiane Rabben fra Mepex og Siri Vesteng.

De vil være aktive på Instagram mens prosjektet pågår, helt i starten på REdus Instagram, og også med egen Instagram konto.

Rest i test er fest

tobiasson on 31. mai 2023

Masterstudenten Vilde Hjeltnes poserer sammen med sin utstilling Restefest.

I sammenheng med Masterutstillingen for estetiske fag 2023 på OsloMet, anbefaler vi en kikke på Vilde Hjeltnes’ Restefest, en installasjon av tekstiler, skisser og dokumentasjon, som blir stående i P52 frem til 2. juni.

Masterprosjektet Restefest utforsker muligheter til å bruke restmaterialer fra industriell tekstilproduksjon i en kreativ praksis. Restmaterialene er restgarn fra produksjon og ikke minst jarekanter, som antagelig er et av de største restproblemene i dagens industriproduksjon. – Det er utrolig mye av det, og vanskelig å finne en anvendelse, sier Hjeltnes, som fort fant at jarekanter kan bli tunge som del av vesker og klær; men kan fungere fint som pynte-elementer.

Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, har vært veileder, og har latt seg begeistre: – Hun har en klar egen stil, og jeg er imponert over måten hun har klart å kombinere det praktisk arbeidet med det teoretiske. Restene, de er jo av mange slag, er problematisk – og det er interessant at det kreves mye for å finne en god anvendelse av dem.

Vilde Hjeltnes tok kontakt med mange av de norske bedriftene i tekstilkjeden og fikk ‘ja’ stort sett fra alle: Hillesvåg ullvarefabrikk, Selbu spinneri, Telespinn, Rauma Garn, Krivi vev, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik og Norlender. – Jeg fikk ikke besøkt alle, dessverre, men har veldig lyst til å gjøre det, sier masterstudenten med de fargeglade plaggene og tilbehøret, som både er strikket og heklet med festlig og sprudlende resultat.

En samtale med Kate Fletcher

tobiasson on 23. mars 2023

Kate Fletcher på SIFO/OsloMet foto Sonja Balci

Først og fremst vil vi ønske deg velkommen som kollega! Dette er en veldig gledelig utvikling for Forbruksforskning Norge (SIFO) og vår klesforskningsgruppe, ved siden av selvfølgelig arbeidet i prosjektene du har ledelsen av arbeidspakker. Så først og fremst: velkommen!

I så lang tid har vi tenkt på deg i sammenheng med London College of Fashion, og nå er du tilknyttet tre skandinaviske institusjoner. Er det en spesiell tilhørighet til denne regionen som har resultert i disse tre nye ansettelsene?

Vel, det er en veldig vakker region, da! Og seriøst, det har vært en jevn – og voksende – engasjement innen bærekraft-, design-, mote- og tekstilarbeid i de nordiske landene de siste tjuefem årene, og jeg er nå beæret over å kunne knytte meg til dette arbeidet i tre forskjellige institusjoner.

Er de to andre stillingene veldig forskjellige fra din rolle hos SIFO?

Alle rollene er ganske forskjellige, og trekker på ulike deler av min kunnskap og ferdigheter. Noen er mer designbaserte, andre mer strategiske, mens arbeidet ved SIFO er mer spesifikt knyttet til forskningsprosjekter.

Forskningsprosjektet ditt, Craft of Use, brakte inn et nytt perspektiv på hvordan vi bruker klærne våre på en myriade av måter; som har inspirert mange til å revurdere forholdet sitt til klær. Hvordan førte denne forskningen til for eksempel Earth Logic og dine innspill til ny forskning? Er det en «tråd» som vever seg gjennom forskningen din?

Craft of Use-prosjektet startet i 2008 som en måte å få et glimt av hvordan «mote» kan se ut i et landskap etter vekst-paradigmet. Tanken var at i en verden utenfor «forbrukerisme» når klær ikke lenger kjøpes tankeløst, får ferdighetene til å bruke plagg på en god måte, med hengivenhet og omsorg, ny betydning. Disse ferdighetene vil bli de viktigste valutaene for moten når vi går bort fra stadig vekst, for de vektlegger også praksis, ikke bare produkter og brukere, ikke bare plagg. Gjennom en type hybrid etnografisk-design forskning, koblet Craft of Use-prosjektet sammen hverdagen (brukerens liv), system-spørsmål om økonomiske og sosiale strukturer vi tar for gitt, og relasjonspotensialet til andre måter å koble design til handling. Earth Logic, antar jeg, er en åpenbar videreføring av denne tilnærmingen. Den bruker også en lignende aksjonsforskningsmetodikk og er tilsvarende radikal.

Teamet på KLOTHING senteret i København: Fra venstre Else Skjold, Trine Skødt, Mette Dalgaard Nielsen and Kate Fletcher. 

I de to prosjektene Lasting and CHANGE, hvor du leder to arbeidspakker, ser du utenfor den vestlige tilnærmingen til forbruk og mote/klespraksis med en ny linse eller et «kaleidoskop». Er dette utfordrende for deg personlig og også for forskning generelt?

Det er både personlig utfordrende, og utfordrende å forske på, og nødvendigvis er det nettopp det. For lenge har de dominerende ideene innen felt som mote og bærekraft blitt antatt for å være universelle, med antagelsen om at ingen sitter utenfor disse ideene, utenfor dette epistemiske territoriet for kunnskap og innsikt. Men med denne antagelsen følger at ting blir helt borte og fornektelse av andre perspektiver, realiteter, muligheter, osv. Når vi ser på flere perspektiver, takler vi noen av de største temaene som vestlig hegemoni, at mennesket er eksepsjonelt, patriarki, men det handler også om små praktiske ting som hvordan man skriver ting i listeform, som dermed introduserer et hierarki, som igjen medfører en utilsiktet prioritering eller et maktforhold.

Noe av fokuset i Mathilda Thams and din Earth Logic handler om en mer lokalisert og mangfoldig tilnærming til klær og mote. Jeg synes personlig dette er fascinerende, og det resonnerer med så mye av det som må på plass for å «reparere» vårt nåværende system, hvis vi i det hele tatt kan reparere det, da. Har du noen tanker du er villig til å dele rundt dette, om systemendring innenfor dagens økonomiske system?

Lokalsamfunnsbasert handling blir gang på gang sett på som det mest radikale grunnlaget for bærekraftsendring. For det er på lokale steder liv leves. En av trådene vi forfølger i Earth Logic er et utforskende prosjekt rundt en lokal mote-myndighet. I Earth Logic, når vi snakker om myndigheter og styresett og styring, tenker folk ofte på sentrale myndigheter, det som skjer på nasjonalt eller pan-nasjonalt nivå, men det Earth Logic er interessert i er på et annet nivå. Vår interesse er de små individuelle, husholdnings-, fellesskaps- og regionale beslutninger rundt organisering og regulering av klestilbud og uttrykk. For å være tydelig, handler dette ikke om hva som kan produseres i en region, men mer om hvordan vi kan møte behov med de klærne vi allerede har. Dette er for meg systemendring. Jeg lar deg være dommeren om det er innenfor gjeldende system eller ikke.

Kate med CHANGE teamet på Finnskogen, Ingun Klepp (t.v.), Ingrid Haugsrud, Else Skjold og Lea Gleisberg (fotograf), Vilde Haugrønning foran på sparken.

Hva synes du bør utforskes videre på SIFO, hvilke temaer ser du som uadresserte?

En av de kritiske utfordringene for mote og bærekraft er å takle økende forbruksvolumer. Jeg vil gjerne komme rett til kjernen av denne utfordringen og utforske å konsumere mindre, og å gjøre det med kolleger med ekspertise fra hele SIFO-familien.

Føler du at forskningsråd forstår hva de faktiske problemene er? Har du et ønske om en utlysning du ikke har sett?

Generelt ser det ut til at forskningsråd foretrekker å finansiere prosjekter som ligner på eksisterende, som bruker samme tenkning og er i tråd med etablerte økonomiske prioriteringer. Det jeg håper på er at dristigere, mer risikofylte, langsynte prosjekter også vil bli finansiert. Slike prosjekter skaper generelt komposten som andre prosjekter kan så frøene til endring i. Og uten komposten vil ikke andre frø til fremtidige prosjekter spire. Så dette er til syvende og sist en investering i fremtiden.

Forbruk, som ord og begrep; hva synes du er mest problematisk og hva synes du er verdifullt?

Etymologisk sett finner jeg begrepet forbruk problematisk, fordi det betyr «å bruke opp». Og i motesammenheng er dens sterke tilknytning til forbrukskulturen antitetisk til bærekraftig balanse. Likevel, inspirert av ordene til poeten og bonden Wendell Berry, ser jeg også på forbruk at det handler om omsorg og ivaretagelse. Det vil si alle typer praksis som opprettholder livet ved å knytte oss til stedene våre og verden som ivaretagere. Det er selve kunsten å binde sammen alle trådene i det levende nettverket som opprettholder oss.