Hopp til innholdet

Forbrukstrender 2014

SIFO samler årlig inn store mengde data om ulike sider ved forbruket og forbrukernes situasjon i markedet. Målsettingen er å fremskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes side. En stor del av datamaterialet er knyttet til områder der SIFO ønsker å følge utviklingen over tid. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender fra ulike SIFO-surveyer presentert av ulike forskere ved SIFO. Temaene er kroppsrelatert matforbruk og helse, forbrukernes forhold til reklame, holdninger til søndagsåpne butikker, mobilitet i tjenestemarkedet, arv og deling av klær, sko og sportsutstyr, miljø og forbruk, den økonomiske situasjonen for norske husholdninger og deres betalingsproblemer, mobil betaling.

Reparasjon og gjenbruk i 1900-tallets håndarbeidsbøker

For våre formødre utgjorde vedlikehold og reparasjoner av tekstiler en stor og tidkrevende del av husarbeidet. Tiden som har blitt brukt på dette har minket betraktelig i løpet av 1900-tallet (Avdem og Melby 1985, Hagemann & Roll-Hansen 2005, Sæbø 1986, Lingsom & Ellingsæter 1983). Fra å ha utnyttet alt til siste trevl, sies det ofte at ingen reparerer noen ting lenger. Slike absolutte påstander er sjelden riktige, og noe gjøres fortsatt, delvis på andre måter enn før (Klepp 2001 og 2002). I denne artikkelen skal vi ikke se på hva som er blitt gjort – eller gjøres, men hvordan ulike teknikker har blitt omtalt og formidlet i samtiden. Hva slags teknikker fantes på 1900-tallet for å ta vare på tekstilene, og hvordan endret de seg i dette århundret? Når skjedde disse endringene, og hva har til en vært tid vært ansett som viktig å lære bort? Kildene til å besvare disse spørsmålene er 80 håndarbeidsbøker, alt fra store oppslagsverk, til enkle mønstersamlinger. Dette er supplert med noen årganger av medlemsbladet for Husmorforbundet –, Husmoderen, Arbeidermagasinet – senere Magasinet for alle, håndarbeidsbladet Alt om håndarbeid og Kvinner og Klær. All omtale av teknikker for reparasjon og gjenbruk er er registrert og analysert ut fra spørsmålene hvordan teknikken har blitt presentert og hva hensikten har vært med dem. Analysen får dermed også frem forfatteres og utgivers holdninger til bruken av dem. Dette vil bli sett på som måter å forstå teknikkene i samtiden. Med samtiden menes her det tiåret publikasjonen ble utgitt. Analysen av håndarbeidsbøkene og bladene vil bli organisert i noen hovedtyper teknikker for å økonomisere med tekstiler. Men først vil jeg kort beskrive litt av den tekstile hverdagen bøkene og bladene ble brukt innenfor.

Fra eggvendte laken til festlig lapp på baken

Denne rapporten tar for seg endringer i omtalen av ulike teknikker for å økonomisere med tekstiler gjennom det 20.-århundre. Materialet til undersøkelsen består av 80 håndarbeidsbøker, samt noen tidsskrifter og dameblader. Analysen får frem når ulike teknikker blir beskrevet og hvordan de omtales. Teknikkene omfatter arbeid med å forebygge slitasje, ulike former for reparasjon, gjenbruk i form av omsøm og utnyttelse av filler, lapper og garnrester.
Utviklingen går fra et mangfold av tidkrevende og spesialiserte teknikker i begynnelsen av århundret mot færre og langt enklere teknikker mot slutten av århundret. Presentasjonen av teknikken endres også. Fra det å ta vare på alt til siste trevl syntes som en underforstått selvfølge, via at dette gis et moralsk innhold til en frigjøring fra både de økonomiske og de moralske begrunnelser for arbeidet. Teknisk vises dette i en endring fra vektlegging avavanserte og usynlige teknikker som gjorde det reparerte/omsydde plagget så likt det originale som mulig, til en vektlegging av teknikkenes mulighet til egne estetiske uttrykk. 1970-tallet er en glansperiode for dette arbeidet, noe som settes i sammenheng både med antimote, formingsideologi og en voksende fritidsideologi. Mot slutten av hundreåret forsvinner teknikkene for å økonomisere med tekstiler fra håndarbeidsbøkene. Men i bladene er det fortsatt en viss interesse for garderobeplanleggning og fornying av enkeltplagg.