De aller fleste vil tenke at varer som varer lenge er en god ting for miljøet. Det er på et vis så selvsagt at det ikke blir stilt spørsmål ved. Men vitenskap er å stille spørsmål, også de vi tror vi vet svaret på og så finne bevis (empiri) som kan bekrefte eller avkrefte.
Tekst Ingun Grimstad Klepp
Hvordan vil lenger levetid spare miljøet? Hva slags empirisk forskning er det som viser det? Materialet for å besvare spørsmålet er tidligere forskning. Mange påstår at lengre levetid er det beste for miljøet, problemet er bare at de ikke vet det.
109 publikasjoner om produktlevetid innenfor alle typer forbruksvarer er gjennomgått. Dette er forskning om ting som elektronikk, hvitevarer, biler, klær og så videre. Disse påstår at lenger levetid sparer miljø. Vi har forfulgt påstandene for å se om de er belagt med empiri eller med referanser til andre. I dette arbeidet fant vi 85 publikasjoner til, slik at det analyserte materiale til sammen er 194 vitenskapelige tekster.
Overraskende
Det overraskende, ja nær sagt sjokkerende, er at i disse fant vi kun 8 studiene som faktisk bygde på empiri. Og de var langt mer beskjedne i sine konklusjoner. I motsetning til de antatte produksjonsbesparelsene som følge av produktlevetid i de aller fleste av publikasjonene inkludert LCA-ene, stiller resultatene fra disse publikasjonene enten spørsmål ved om slike besparelser forekommer, eller de fremhever at besparelsene er begrensede.
Diskusjonen om levetid har eksplodert i både forskning og politikk. Det haster derfor med å utvikle kunnskap som ikke bygger på tro. Vi er derfor stolte av våre to nye artikler. Den ene som viser hva vi vet – og fremfor alt ikke vet – om sammenhengen mellom levetid og miljøbelastninger, og den andre om hvordan levetid brukes politisk i EUs tekstilstrategi. Begge artiklene har Irene Maldini som førsteforfatter og hun har jobbet som en helt med de to, sammen med Ingun og Kirsi.
Avslørende
Vi kan ikke huske å ha publiserte noe noen gang som er så avslørende og som så grunnleggende er på kollisjonskurs med alt fra sunn fornuft, gode forskningskolleger og dessverre også deler av våre tidligere arbeider. Vi som andre forskere bør vite hva vi sier, og nettopp ikke skrive ting fordi det høres ut som om det stemmer. All ære til Irene for hennes mot og klarsyn.
Nå håper vi på debatt! Både om hvordan levetidsforskningen – og kanskje miljøforskningen – kan komme over i et bedre spor. Også hvordan det er mulig at forskning er blitt så upresis, uetterrettelig og ja… blind. Det gjelder også om det politiske, hvordan alle forsøk på å utvikle politikk som omhandler mengder effektivt knebles, gjennom å oversettes til at det er produkters levetid som skal forlenges, og ikke deres antall som må reduseres.
Consumer goods environmental policy is increasingly focusing on product durability and product lifetime extension (PLE) to reduce their impact. Given the growing societal relevance of PLE, this review investigates the discourse about its environmental effects, and the empirical knowledge that substantiates this discourse. One hundred and nine relevant articles were selected from 388 distinctive records identified in two databases, Scopus and Web of Science. The statements about the environmental effects of PLE in these publications were extracted and analysed, and a detailed process of backward citation tracking was followed to identify the empirical base substantiating these statements, leading to 85 additional publications that were included in further analyses.
The findings show that the main environmental benefits expected from PLE are related to reductions in the volume of goods produced, which result from expected reductions in demand due to delayed product replacement. However, this reasoning is based on two under-researched assumptions about consumer and industry behaviours: that the demand for new products is driven by replacement, and that decisions on production volumes in the industry are driven by consumer demand. The empirical base in the field is dominated by quantitative assessments that reproduce these assumptions rather than studying them. The findings from a handful of field studies that investigate the presumed behaviour, question that it applies. Therefore, a research agenda is proposed to better understand the relations between product lifetimes and material flows and the influence of consumer and industry behaviour over them. Moreover, given the current gap between the durability discourse and the empirical knowledge that would be needed to substantiate it, recommendations are made for academics, policy makers, advocacy groups, and businesses environmental strategists to moderate their expectations from product longevity measures.
The 2025 SCORAI Europe Conference took place at Lund University in Sweden on April 8-10. SCORAI (Sustainable Consumption Research and Action Initiative) is an international network of researchers and practitioners focused on sustainable consumption. This year’s theme, Mainstreaming Sustainable Consumption, brought together a community of thinkers and doers – including several researchers from SIFO.
By Anna Schytte Sigaard
Kirsi Laitala presented a paper from the CHANGE project, co-authored with Irene Maldini, titled “Access to Clothing in a Context of Material Abundance: The Role of Income.” The presentation was part of the session on “Consumption Corridors: Guaranteeing Human Wellbeing Through Upper and Lower Limits to Consumption.” Based on consumer surveys conducted in Norway, Germany, Japan, the UK, and the USA, the study highlighted the need to reduce clothing consumption in affluent societies to achieve social justice and environmental sustainability, noting that clothing consumption continues to grow despite its significant environmental impact.
By examining the relationship between household income and clothing consumption, the research reveals that income does not significantly affect the total number of clothing acquisitions, likely due to decreases in the relative price of clothing and access to second-hand clothing. However, higher income does correlate with increased expenditure, purchases of new clothing, and product prices. The findings suggest that future policies aimed at reducing consumption volume in affluent nations should be combined with others that preserve equitable consumption levels in different income groups, involving stakeholders such as clothing companies, resellers, and municipalities.
PhD Research Contributions
SIFO researchers Vilde Haugrønning and Anna Schytte Sigaard also took stage in the “Practice Theory & Sociology” session. Vilde presented her work titled “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”. Drawing on fieldwork with 15 Norwegian couples, her research allowed for a gendered comparison between couples that take part in many of the same practices and share the everyday life. Findings showed that acquisition is driven by everyday occasions, emphasizing the habitual nature of clothing consumption. In addition, women’s wardrobes were typically larger and growing faster, particularly among younger participants. While many participants, especially women, expressed a desire to reduce their clothing consumption, structural barriers made this difficult. The findings highlight that clothing acquisition is not simply a matter of personal choice or need, but rather a complex process influenced by gendered expectations around appearance, dress, and social practices.
Vilde talked about “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”.
Anna’s presentation, “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”, shared early findings from in-depth interviews with 28 Norwegian households about textile disposal. Combining theories of social practice with convention theory, the analysis identified a variety of underlying justification people draw on, ranging from market to civic to environmental reasoning. Interestingly, while many participants referenced sustainability, these justifications often clashed with other cultural norms that still promote acquisition and disposal. The study highlights the tension consumers face when navigating the ideals and realities of sustainable consumption.
Anna’s theme was “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”.
SIFO researchers Kirsi Laitala, Harald Throne-Holst, and Ingrid Haugsrud were co-authors in two presentations from the Horizon Europe project CARE. Harald presented “Sustainable Interventions in Clothing Consumption and Food Waste: A Systematic Literature Review,” which was part of the “Interventions Toward Circular Consumption” session. Nina Mesiranta from Tampere University presented “Circular Consumption Behaviour Change from a Practice Theoretical Lens: A Systematic Literature Review,” in the session on “Practice Theory & Sociology.” Both presentations were based on a systematic literature review conducted in the CARE project.
The reviews focused on interventions and their effectiveness in shifting consumer behavior toward more circular and sustainable practices, particularly in food waste and clothing consumption. From a theoretical standpoint, our research aimed to assess the extent to which interventions with practice theory or practice theory-based elements have been applied. We found that the most effective interventions combined multiple strategies or adopted a systems approach. The results of these studies are crucial for guiding future efforts to shift consumer behavior and practices toward greater sustainability, as they highlight effective intervention strategies and provide valuable empirical evidence to inform policy development, helping to design more impactful programs and initiatives.
Harald on stage.
SIFO also presented two posters:
“The Impact of Shopping Practices on Reusable Bag Consumption: A Nationally Representative Study from Norway” by Hanna Seglem Tangen and Live Bøyum, and
“Invasive Products – The Case of Disposable Gloves in Norwegian Everyday Life” by Atle Wehn Hegnes, Kirsi Laitala, and Nina Heidenstrøm.
Both poster presentations aimed to reduce plastics consumption by examining single products such as plastic bags and disposable gloves, to better understand the conditions of their use practices.
Other Conference Contributions on Clothing and Textiles
Two dedicated sessions focused on clothing and textile research.
«Sufficiency business models: Fashion sector case studies” highlighted production-side strategies for a more sustainable fashion industry. Topic included reuse and recycling, marketing approaches to reduced consumption, circular strategies among designers, circular fashion business models, and the “Wellbeing Wardrobe” as a tool for just transitions in the industry.
“Fashion and Textiles”, chaired by Lars Fogh Mortensen (European Environmental Agency), opened with findings from the EEA’s latest report “Circularity of the EU textiles value chain in numbers[1]”.
Arjan de Koning (Leiden University) presented findings based on an examination of the post-consumer textile management chain in the Netherlands including a mapping of stakeholders. They found that tension existed between actors in this network when interests became competing. In addition, they discussed the problems with the legal definition of textile waste as “intention to dispose” as this creates heterogenous perspectives on what waste is and is not.
Frida Eggert (Lund University) presented findings from her PhD project about secondhand shopping on digital platforms. She has explored the Swedish platform Sellpy enables different modes of shopping. Findings showed that the platform made slow and fast shopping, two opposed models of secondhand clothes shopping, possible at the same time.
Nicole Berggren (Lund University) explored the repair intention-behavior gap through a case study of Nudie Jeans.
Mariko Takedomi Karlsson (Lund University) initiated her presentation with a reference to the SIFO publication “The Plastic Elephant”[2]. They carried out a policy document analysis on plastic and textiles investigating the coherence across and between relevant European Commission’s strategies anchored in the Circular Economy Action Plan (CEAP) as well as subsidiary instruments such as directives and regulations. Tentative results indicated a limited coherence between the plastic and textile strategies regarding problem definition and scope, e.g. plastics are mainly discussed in the textiles strategy in relation to microplastic pollution, but not in relation to how integrated plastics and textiles truly are regarding issues of (eco)toxicological risks, fossil fuel use, and climate impacts of production. In addition, the textile strategy differed from other strategies which largely focused on protecting the consumer (for example from hazardous chemicals) whereas the textile strategy focused on consumer responsibility.
Jason Graham-Nye (University of Technology Sydney) presented their project on sustainable nappy alternatives. They carried out a qualitative field trial of compostable nappies with a collection system in Sydney and presented findings related to the complexities of implementing this sustainable alternative. Among other things, they found that the busy everyday life of parents allowed little room for adoption of new practices. However, their efforts had eventually been successful in Samoa where different systems of waste management had allowed for implementation.
Klesgruppa ønsker hjertelig velkommen til Rita Dominici som har kommet på et intership til SIFO.
Rita Dominici er andreårsstudent i masterprogrammet i «Sosiologi og Samfunnsforskning» ved University of Trento. Hun tok en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Bologna med en avhandling med tittelen «Fashion as a Social Phenomenon and Consumption Field: The Rise of Fast Fashion and New Paths Towards Sustainability» hvor hun forsket på trender for forbruk av klær, med fokus på aktuelle fenomener innen produksjon og forbruk i tekstilindustrien. Hun kommer til å jobbe i CHANGE-prosjektet i sitt intership.
Kinga, som har vært med oss siden september, er nå på vei videre i sin karriere og skal starte som produktutvikler i Tufte Wear. Vi ønsker henne lykke til videre!
This chapter explores the influence of gender on clothing consumption and the impact on differences in clothing volumes between men and women. Based on a qualitative and quantitative wardrobe study, we employ Schatzki’s (2002) social ontology of practice combined with Butler’s (1990) gender performance concept to examine the relationship between gender and clothing consumption in 15 households in Norway. The findings show that women had on average 497 items and the men had 258 items, and the main difference between male and female wardrobes was due to the number of items per occasion. These findings highlights the complexities and tensions faced by women in navigating clothing norms and maintaining a balance in the practice of dressing between appropriate dress, feminine expressions and having an ideal and more sustainable wardrobe. This chapter contributes to a better understanding of the interplay between occasions and gender dynamics that shape clothing consumption patterns. Moreover, it illustrates the potential of ‘occasion’ as an analytical concept and the implications of gender in clothing consumption, challenging the prevailing studies on clothing and fashion that often overlook the nuanced practices and actions that influence clothing volumes.
This case study of the Amsterdam Doughnut highlights how barriers for “strong” sustainable consumption policy pinpointed in the literature were to some extent overcome in the city policy of Amsterdam, the Netherlands, in the period of 2018–23. The study builds on interviews conducted in 2020 and 2023 with key stakeholders participating in the policymaking process, and on the analysis of relevant policy documents. It identifies a few factors that played a role as levers of the barriers mentioned in the literature. These factors facilitated the inclusion of upper consumption limits in a few policy areas at a conceptual and strategic level. However, resistance to “strong” sustainable consumption measures hindered their translation into concrete actions, targets, and implementation. Lastly, a change of emphasis in the city strategy towards the “social foundation” of the Doughnut Economy framework during the period under study led to a stronger focus on the lower levels of sufficiency, leaving the emphasis on the upper levels behind.
I september 2024 la vi høstlige Oslo bak oss for å ta fatt på forskningsutveksling ved Universitetet i Melbourne med forskningskollektivet Critical Fashion Studies. Denne gruppen, ledet av professor Natalya Lusty og Dr. Harriette Richards, samler moteforskere, -utøvere og industrimedlemmer og fremmer forskning på bærekraft, etikk og innovasjon innen mote.
Under oppholdet hadde vi privilegiet å delta på flere inspirerende arrangementer. I oktober var vi med på en Ethical Fashion Walking Tour, tilrettelagt av Ethical Clothing Australia som en del av Melbourne Fashion Week. Turen tok oss rundt i forstaden Fitzroy, hvor vi besøkte lokale motebedrifter, bl.a Denim Smith, Remuse Designs og The Social Studio – alle etisk akkreditert.
Blant disse ble vi spesielt imponert over Remuse, som jobber med resirkulerte materialer og naturlige fargestoffer med lav forurensning. Inspirert av designene deres deltok vi på et etterlengtet moteshow senere den uken, hvor Remuse ble utstilt. Showet var en utrolig opplevelse, og blandet kunst og mote i minneverdige forestillinger.
I uken før jul ble vi invitert av Dr. Alice Payne og Dr. Yassie Smith til å holde et foredrag på RMIT School of Fashion and Textiles for personalet. I løpet av økten delte vi innsikter og funn fra våre prosjekter og mottok verdifulle kommentarer og spørsmål etter presentasjonene våre. Denne muligheten tillot oss å møte flere kolleger som har jobbet med lignende teoretiske og metodiske perspektiver, som fremmer viktige forbindelser for potensielle fremtidige samarbeider.
Den andre uken i januar brakte høydepunktet på utvekslingen vår: Critical Fashion Studies Symposium ved RMIT. Symposiet fokuserte på å tenke nytt om kles- og tekstilpraksis og besto av tre paneler som utforsket sentrale temaer innen bærekraftig moteforskning. Anna deltok i første panel, som fordypet seg i sirkularitet og avhending. Hun presenterte funn fra prosjektet sitt på avhendingspraksis og «garment care», med spesifikt fokus på deltakernes uttrykk for omsorg, både i forhold til andre mennesker og klærne deres. Den følgende paneldiskusjonen berørte utfordringene markeder for bruktklær i Australia står overfor. Denne økten ga fascinerende innsikt i hvordan sirkularitet tilnærmes i lokal sammenheng. Publikum uttrykte interesse for og forkunnskaper om SIFO klesforskning og forhørte seg om finansieringsmuligheter i Norge.
Det andre panelet utforsket garderobehistorier, og de personlige relasjonene folk har til deres klær. Vilde delte funn fra sin forskning på intervjuer med par, og understreket hvordan kjønnsdynamikk spiller en betydelig rolle i å forme klesforbruket. Hun nevnte også noen funn fra vår scoping-gjennomgang av garderobestudier og oppmuntret de i publikum som har jobbet med garderobestudier til å bidra til garderobestudiebloggen på nettsiden. Panelet fremhevet hvordan garderobestudier kan fange opp hverdagspraksis som støtter bærekraft og inkluderte funn fra en spennende garderobestudie med personer som er blinde og derfor er avhengige av et sensorisk forhold til klærne deres.
Det endelige panelet undersøkte remaking og reparasjon som innovative veier til bærekraft. Emner inkluderte samarbeidsprosesser for remaking, reparasjonsfelleskaper i Melbourne, motebaserte sosiale virksomheter og lokale moteøkologier. Diskusjonen understreket behovet for systemiske endringer for å fremme sirkularitet, åpenhet og stedsbasert regenererende praksis i moteindustrien.
Anna kom tilbake til Oslo etter symposiet mens Vilde fortsatt har noe å reise å se frem til og kommer tilbake til Norge senere i februar. Vår utveksling har vært en utrolig reise med læring og samarbeid, fylt med inspirasjon og nye perspektiver på mote, design og bærekraft.
Forfattere: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala
Abstract
The impact of the fashion industry on the environment is undoubtedly size-able. In response, the last decade has seen various changes in the fashion industry landscape, from new digital technologies that enhance zero waste productions, the emergence of the digital platform economy, to the development of innovative materials. This Handbook captures key innovations within the fashion industry and brings together work from leading academics, but also practitioners in the field. Offering a comprehensive and global perspective, it covers core topics such as: technological innovations and their impact on sustainable fashion, alternative models of consumption, the circular economy, the role of activism and the future of sustainable fashion. With clear managerial implications, chapters uniquely supplement conceptual work with short practitioner-led case studies that bridge the gap between theory and practice, making this a valuable resource for students and researchers.
The conference will be organised on 13th and 14th of February 2025 in Helsinki, Finland and the conference venue is in the Main Building of the University of Helsinki, right in the centre of the town. They keynote speakers; SIFO’s own Ingun Grimstad Klepp will speak on «Product attachment in politics and wardrobes» and Professor Daniel Miller from University College London will be holding a talk about «What kind of person is a thing?». The talks will be held on Thursday the 13th and Friday the 14th respectively.
Programme can be found here (University of Helsinki webpage)
“And he don’t even care for clothes” sang Nina Simone i “My Baby Just Cares For Me”, og sangstrofen er starten på kapitlet “Clothing Care” I den rykende ferske og imponerende omfangsrike “The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion”.
Bidraget fra klesforskerne på SIFO bruker Nina Simone strofen for å diskutere sammenhengen mellom det å Care (det å bry seg – som vi videre bruker i denne artikkelen) om klær, mennesker og natur. Det finnes en kobling mellom Care som noe praktisk og hverdagslig som klesvask og klesreparasjon og den mer generelle følelsen av å ønske om å ta vare på noe. Bidraget spenner mellom å oppsummere kunnskapen om teknikker for Care av klær slik som vask, reparasjon, oppbevaring – og diskusjoner av forutsetninger for å Care om klær.
Ingrid Haugsrud er kapitlets førsteforfatter. I kapitlet brukes empiri fra hennes master i Mote og Samfunn fra OsloMet. Hun gjennomførte et garderobestudiet i 2016 med seks informanter i 20-årene og så på de 63 favorittplaggene som ble presentert. Dette var dermed klær som de brydde seg om (Cared for) i både praktisk og mental forstand. Disse nære bilder og eksempler bindes sammen av de to andre forfatterne, Ingun Grimstad Klepp, and Kirsi Laitala. Sammen har de to en lang rekke vitenskapelige publikasjoner om ulike teknikker for Care, slik som klesvask, reparasjon og bruken av klær der også det å gjenbruke klær i egen garderobe til nye formål inngår. På denne måten både oppsummeres kunnskap og relateres til diskusjoner som er viktige i dag slik som hva som kan skape endring – og forholdet mellom teknisk varighet og lenger levetid.
Kapitlet er et ektefødt barn av CHANGE prosjektet, med bruken av garderobestudier og spennet mellom diskusjoner om hvordan miljøbelastningene, altså mengdene klær som produseres, skal reduseres og empirisk kunnskap. Den er klar på at det hjelper ikke å få folk til å ta mer vare på klær, da det er bare om vi fikk mindre klær at vi ville tatt bedre vare på dem. For Ingrid er ikke bare kapitlet viktig fordi det henter opp og tilgjengeliggjør det viktige arbeidet hun gjorde i sin master. Det peker også frem mot hennes PhD i prosjektet med det samme navn: CARE. Å starte det året hun skal i gang med doktorgraden for alvor med en publikasjon på feltet, må sies å være en flyvende start.
Boken som helhet har vi foreløpig ikke lest, men vi må berømme dens brede anslag. Her finnes ikke bare miljøsiden av bærekraft, men også den kulturelle og sosiale aspekter, og her finner vi langt mer enn i de fleste slike bøker om klesforbruk og produksjon av klær og sko også utenfor Vest Europa og USA.
