Norges Husflidslag inviterte til Holdbartfest på Sentralen i Oslo, og her fikk Tekstilbønder og motelandbruk presentert seg med en helt fersk rapport fra kartlegging av Norges landbruksbaserte tekstile verdikjede og bekvinnet en stand.
Til utstillingen hadde vi fått laget kartotekkort med prøvelapper på, med firma, hvor fiberen kommer fra (ned på sauerase-nivå), hvor ullen er vasket, spunnet, farget (om den er) og hvor strikking eller veving foregår. Her det alt fra Gudbrandsdalens Uldvarefabriks bunadsstoffer til Tingvoll Ulls Olve-genser, et bredt spekter spekket med info, som vakte stor begeistring hos publikum som fotograferte sine favoritter for å undersøke nærmere de forskjellige lokale alternativene.
Tone og Nina på post.
Nina Alsborn, som er styreleder i Fibershed Norge, fikk også anledningen til å presentere prosjektet Tekstilbønder og motelanbruk i Hvelvet og det var interessant å observere reaksjonene til to ting. Det ene var at Devold har fått Svanemerket på sine produkter i norsk ull, men i EUs Product Environmental Footprint måling scorer en polyester genser fra Kina 91 prosent bedre, salen var i sjokk. Det andre var funnene fra rapporten om hvor lite ‘resilient’ det er økonomisk for småskala oppstartsbedriftene.
Dette vil bli tema fremover, på Arendalsuka og Dyrsku’n, den resliente faktoren.
Uansett var dette et utrolig bra arrangement, med engasjerte besøkende fra museumssektoren, virkemiddelapparatet, og folk som nerder på temaet. Rapportens betydning for aktører i Norges Husflidslags økosystem vil vi tro er et viktig innspill. Mer på politikk-siden følger.
I dette notatet legger vi frem resultatene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i prosjektet Tekstilbønder og motelandbruk: Ny giv for lokal utnyttelse av alle landbrukets ressurser, ledet av Fibershed Norge. Ut ifra svar fra 124 små og 8 større aktører ser vi at grasrota i den norske tekstile verdikjeden er mangfoldig, med hovedvekt på strikkere/vevere og/eller produsenter av dyrefiber fra både sau og andre fiberdyr. Respondenter fra alle deler av den tekstile verdikjeden er representert, også noe dyrking av fiberplanter. Salg og rammevilkår er de største flaskehalsene. Svarene bærer preg av mangesysleri og stor samarbeidsvilje i en verdikjede preget av dårlig lønnsomhet og lite politisk støtte.
Vårens internasjonale moteuker er over, men likevel var det noen ‘bønder’ som dro til Motebyen med stor M: Paris. I bagasjen: Norsk ull og et foredrag om tingenes tilstand.
Anledningen var en europeisk rundbords konferanse i sammenheng med Collectif Tricolors årsmøte, som Tone ble invitert til å lede sammen med den franske ullorganisasjonens leder Pascal Gautrand. Men tittel ‘European wool: A bright future?’ var meningen å få innblikk i et knippe ullprosjekter på det europeiske kartet. Settingen var ellers et gammelt verksted for kunstvev rett ved Place d’Italie.
I salen satt også representanter for fransk landbruksdirektorat, som fortalte at problemene tårner seg opp for fransk landbruk, men å få opp bruken av lokal fransk ull var noe de hadde tro på. De var dermed svært nysgjerrige på det norske systemet med ullsubsidier, ullstasjoner og klassifisering.
Tone og Pascal ledet rundbordsdebatten.
De hadde tidligere forsøkt å kontakte EU-landenes ambassader for informasjon rundt ull-håndtering, men med lite hell, så de var svært glade for den hjelpen vi kunne tilby. I Frankrike er det or tiden full krise i landbruket, og landet er ikke lenger selvforsynt på matsiden. Frankrike bruker lite egen ull, men Collectif Tricolor har ambisjoner på kort sikt om 50 prosent lokal bruk.
Ved siden av vår presentasjon av Norges ullne status, med ferske resultater fra Amazing Grazing og Tekstilbønder og Motelandbruk, fikk vi høre om InterReg prosjektene Alptextyles, Marlaine og Woolshed, samt om British Wool Marketing Board. Hvorfor de to norske fikk litt fnatt av den siste (som viste Viking Wool of Norway merket) vakte undring, men vi fikk forklart hvorfor vi får utslett hver gang vi ser merket.
AlpTextyles presenterte ideer på hvordan lokale produkter kan markedsføres bedre.
Et annet tema var ullvasking, da en av de til stede skulle starte et ullvaskeri i Frankrike, basert på mye mindre vann, strøm og kjemikaliebruk. Vår venninne fra det portugisiske ullmuseet var svært interessert i denne diskusjonen da Portugal er ferd med å miste sitt ullvaskeri. I tillegg har Collectif Tricolor en idé om mobile vaskerier, så her kan mye skje. Ikke minst fordi det Nortura-eide vaskeriet i Bradford går svært dårlig for tiden, ble vi fortalt av samme herre.
På Holdbartfest ønsker Norges Husflidslag å heve statusen til husflid og tradisjonshåndverk og vise hvordan praktisk kunnskap henger sammen med en mer bærekraftig livsstil. Velkommen til alle dere med interesse for en «grønnere» livsstil, reparasjon og vedlikehold og som ønsker mer praktisk kunnskap om disse temaene. Arrangementet skal inspirere til bærekraftige valg gjennom foredrag, gi praktisk kunnskap gjennom workshops og kurs, og salgsboder med bærekraftige produkter basert på tradisjonelle håndverksteknikker.
12.00 – 12.45 Fast Fashion – prisen BAK de billige klærne, Lisa Blom
13.00 – 13.45 Øvre Brekkebakkdn – En gjenbrukshistorie, Tor-Evert Grøndal
14.00 – 14.20 Økt verdi og bevissthet om lokale tekstilressurser og småskalaprodusenter, Nina Alsborn Fibershed Norge og Tekstilbønder og motelandbruk
14.30 – 14.50 Håndverk for fremtiden, Ingeborg Malterud
Har du en lidenskap for lokal tekstilproduksjon og er du en del av norsk tekstilnæring, da ønsker vi at du deltar i vår spørreundersøkelse.
Enten du er bonde, designer, håndverker eller kunstner med ditt virke som en næring (hoved- eller sideinntekt), så ønsker vi dine innspill om lokal fiber, skinn/lær/fisk og non-woven (tovet) produksjon. Vi søker alle innen norsk tekstil næringskjede (ikke hobbyister). Sett av 15 minutter av tiden din for å fylle ut spørreskjemaet og bidra til en mer tekstil fremtid uten import og plast. Funnene deles med dere i 2025.
«Tekstilbønder og motelandbruk» har støtte fra Landbruksdirektoratet for å undersøke mulighetene for en sterkere lokal verdikjede. Bli en viktig stemme i utviklingen av norsk tekstilnæring, ved å klikke på lenken her og svare.
Er du en større bedrift som kun i liten grad bruker norske råvarer, ta direkte kontakt, og vi sender en kortere spørreundersøkelse. Kontakt i tilfelle Fibershed Norge direkte styreleder@fibershed.no.
Torsdag 15. august 2024 arrangerte Fibershed Norge møte under Arendalsuka med denne overskriften.
Tematikken for arrangementet var underutnyttede tekstile materialer innen norsk landbruk og hvordan vi kan begynne å verdsette mer og nyttiggjøre oss bedre av slike norske ressurser. Målet med arrangementet var gjennom innlegg og samtaler fra deltakerne å informere om behov og utfordringer fra forskjellige deler av verdikjeden, og se på muligheter for innovasjon og videre samarbeid. Deltakerne delte sine ulike tanker, erfaringer og kunnskap om både muligheter og utfordringer. Innleggene var ærlige og nedpå, noe som gjorde at det ble en god kommunikasjon også med fremmøtte publikum under samtaledelen av arrangementet.
Nina Alsborn, styreleder og en av grunnleggerne av Fibershed Norge, åpnet arrangementet med en presentasjon av organisasjonen. Hun delte innsikt om Fibershed, ikke bare i Norge, men også som en del av et globalt nettverk. Det ble lagt vekt på hvordan organisasjonen legger til rette for samarbeid mellom bønder, spinnerier, veverier, designere og norsk industri, med mål om å styrke verdikjeden og støtte lokalsamfunn.
Tre av styremedlemmene i Fibershed deltok på arrangementet under Arendalsuka, fra venstre Nina Alsborn, Carrie Pretorius og Karen Boye.
Ingvild Helliesen Steinsland, daglig leder av Kleiven Alpakka og medlem av Norsk Alpakkaforening, fortalte om alpakkaen i norsk landbruk, både som produksjonsdyr av kjøtt og tekstilfiber. Ingvild viste til allsidige bruksmuligheter av alpakkadyr, fortalte om hvordan det var å være bonde og drive en alpakkafarm, samt løftet frem betydningen av avl for å oppnå optimal kvalitet på fiberen
Karen Boye, nestleder i Fibershed Norge og daglig leder og gründer av SYD Interiør, fortalte om reisen som gründer fra idé til utvikling av et helnorsk tekstil laget av den mest nedklassifiserte ullen og farget med planter fra norsk flora. Karen hadde også stilt ut et mangfold av sine tekstiler i lokalet
Trude Ertresvåg, CSO i Devold, er svært engasjert i bruken av norsk ull i klesproduksjon og tar også en aktiv rolle i å belyse de politiske utfordringene vi står overfor. Hun mener det er essensielt at vi samarbeider for å finne løsninger og fortsette arbeidet med å fremme norsk ull. Trude delte sin innsikt om utviklingen innen norsk ullnæring og hvordan tekstilbransjen i dag i større grad verdsetter bruken av norsk ull. Samtidig har antallet sauer og bønder vist en nedadgående trend. Heldigvis tyder signaler på at denne utviklingen kan være i ferd med å snu.
Fremmøtte kunne ta med seg mer informasjon om Fibershed og Tekstilbonden
Marius Næss, direktør for innkjøp og forretningsutvikling i Norden fra Snøhetta, fortalte om et ønske om å bruke mer norske, naturlige og fornybare ressurser inn i bygg og interiør, og hva som hindrer dette. For Snøhetta innebærer bærekraft også å bruke lokale ressurser i det landet bygget oppføres, både med tanke på transport og for å styrke stedets identitet.
Lokalet hadde plass til 30 personer og alle plasser ble fylt, selv om vi konkurrerte med mange andre store arrangementer denne dagen. Fremmøtet var bredt representert fra hele den tekstile verdikjeden. Deltakerne kom fra ulike områder som tekstilindustrien, design, arkitektur, resirkulering, husflid, produksjonsbedrifter som jobber med norsk ull, politiske partier, landbruksavdelinger, samt interesserte i vev og plantefarging. I tillegg var det også studenter og flere andre aktører til stede, som NF&TA.
Carrie Pretorius, koordinator for Fibershed i Region-Sør, gjorde en fantastisk innsats ved å ordne med lokaler i Torvgaten 1, Det Rosa Hus, som Fibershed Norge fikk låne kostnadsfritt. Hun sørget også for at lokalet ble fylt med både mat og drikke. Arendal Husflidslag bidro generøst med utlån av stoler. Nina Alsborn og Karen Boye hadde ansvar for programmet, hvor de rekrutterte foredragsholdere, markedsførte arrangementet, inviterte gjester og håndterte tekstilutstillingen og oppsett i lokalene. Dette samarbeidet fungerte utmerket, og hele arrangementet forløp strålende. Vi har mottatt svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne, og vi kan med stolthet si at det ble akkurat så vellykket som vi hadde håpet.
Vi sees neste år til et enda mer inspirerende arrangement hvor vi får synliggjort Tekstilbonden for et enda bredere publikum!
