Barn og unges forbruk: Klær, mat og kropp

Bahr Bugge, Silje Elisabeth Skuland, Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen

Sammendrag

Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer.

De fleste barn og unge rapporterer et mat- og spisemønster som er i tråd med ernæringspolitiske målsettinger. Tilgjengeligheten hjemme av sunne matvarer er høy i barnefamilier og tilgjengeligheten av usunne matvarer er lavere, men en av ti sier at de alltid har usunne matvare hjemme. Tre av fire foreldre sier at deres yngste barn spiser matpakke hver dag på skolen, og mange er enige i at matpakka bør erstattes med et skolemåltid. Behovet for å erstatte matpakka med et skolemåltid er størst blant foreldre i de laveste inntekts- og utdannelsesgruppene, og for foreldre som oppgir at barna deres ikke spiser matpakke daglig på skolen. Foreldre synes at det i stor grad er den enkeltes ansvar å spise sunt, men at også myndighetene har ansvar. Mange foreldre er enige i at myndigheter bør benytte seg av prisvirkemidler og at markedsføring og reklame av usunn mat til barn bør forbys. Barn og unge uttrykker både tilfredshet og misnøye med egen kropp og utseende. Ungdommer, jenter oftere enn gutter, gjennomfører en rekke skjønnhets- og kroppspraksiser regelmessig. Det er vanlig blant unge å unngå mat som allment anses som usunn.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report, which is mainly based on a survey about children, clothes, food and the body among parents of children aged 1-16 years, describes children’s and young people’s consumption of clothing and food and how they relate to the body, health and the environment. The survey shows that many parents give clothes for reuse, but a small proportion say that their children wear used clothes. Especially clothes among the youngest children are inherited. It is common to repair children’s clothes yourself, but unusual to pay others for it. Few parents answer that their children wear half-dirty clothes, but health and the environment do not appear to be particularly important for parents when it comes to laundry. There are divided opinions and experiences about questions about clothing, clothing standards, gender, buying pressure and religion. The main responsibility for children’s clothes lies with the mothers or the responsibility is shared equally between the parents. Children’s and young people’s opinions about the importance of clothing for inclusion and teasing are divided, as is the school uniform as a possible solution. They are more positive about this measure than the parents. The results show that there is a lack of knowledge about how we can dress children so that they have a healthy, safe and good childhood and who is responsible for it happening.

Most children and young people report a food and eating pattern that is in line with nutritional policy objectives. The availability of healthy foods at home is high in families with children and the availability of unhealthy foods is lower, but one in ten says that they always have unhealthy foods at home. Three out of four parents say that their youngest child eats a packed lunch every day at school, and many agree that the packed lunch should be replaced with a school meal. The need to replace the packed lunch with a school meal is greatest among parents in the lowest income and education groups, and for parents who state that their children do not eat packed lunches daily at school. Parents think that it is largely the individual’s responsibility to eat healthy, but that the authorities are also responsible. Many parents agree that the authorities should use pricing instruments and that marketing and advertising of unhealthy food to children should be banned. Children and young people express both satisfaction and dissatisfaction with their own body and appearance. Adolescents, girls more often than boys, conduct a variety of beauty and body practices regularly. It is common among young people to avoid foods that are generally considered unhealthy.

The full report is only available in Norwegian.

Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask

Sammendrag

Rapporten diskuterer klesanskaffelser og vedlikehold i dagens Norge basert på en spørreundersøkelse om bærekraftig forbruk. Respondentene rapporterte at de hadde anskaffet i gjennomsnitt 23,5 plagg i løpet av det siste året. De yngste mennene 18-19 år og alle kvinner frem til 59 år anskaffer like mye klær. Menn anskaffer færre ettersom de ble eldre og de eldste over 60 år anskaffer minst. Kvinner derimot holder samme nivået, 28-29 plagg uavhengig av alder frem til den eldste aldersgruppen. Kvinnene over 60 år anskaffer noe mindre (totalt 20 plagg). De aller fleste (20,2 av 23,5) plagg kjøpes nye. Dette tilsvarer 86% av klærne. Det nest vanligste måten å skaffe klær er å få de som gaver med 2 plagg per person.

I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg per person som er kjøpt brukt (0,6), og tilsvarende mindre enn ett plagg som er arvet (0,7). Totalt utgjør dette 1,3 gjenbrukte plagg per respondent per år. De unge kvinnene mellom 18 og 29 år anskaffet størst andel av gjenbrukte klærne med 12%. Klesvask har stor påvirkning på miljøbelastning og utgjør en vesentlig faktor for klesforbrukets miljøbelastning totalt sett. Ikke overaskende og helt i tråd med tidligere undersøkelser vaskes det kroppsnære plagget trøye, oftere enn gensere, og ullgensere og ulltrøyer sjeldnere enn tilsvarende plagg i bomull. Forbrukere som er opptatt av miljø vasker sitt ulltøy sjeldnere enn andre. En tilsvarende sammenheng finnes ikke for bomull.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report discusses clothing acquisition and maintenance in Norway based on a survey on sustainable consumption. Respondents reported that they had acquired an average of 23.5 garments during the past year. The youngest men (18-29 years) and all women up to age 59 purchase the same amount of clothing. Men acquire fewer as they grow older and the oldest age group over 60 years acquire the least. Women, on the other hand, hold the same level, 28-29 garments regardless of age up to the oldest age group. The women over the age of 60 purchase somewhat less (a total of 20 garments). The vast majority (20.2 out of 23.5) garments are purchased new. This corresponds to 86% of the clothes. The next most common way to get clothes is to receive them as gifts, with 2 garments per person. On average, less than one garment per person is purchased used (0.6), and correspondingly less than one garment that is received as hand-me-down (0.7). In total, this represents 1.3 second-hand garments per respondent per year. The young women between the ages of 18 and 29 acquired the largest share of reused clothing by 12%. Laundry has a major influence on environmental impact and is a significant factor for overall environmental impact of clothing consumption. Not surprisingly and completely in line with previous research, the next-to-skin garments are washed more often than sweaters, and woolen undershirts and sweaters are washed less often than similar cotton garments. Consumers concerned about the environment wash their woolen clothes less frequently than others. A similar connection does not exist for laundering frequency of cotton.

The full report is only available in Norwegian.