Vi avslutter prosjektet Tekstilbønder og Motelandbruk med en hyggelig og uformell samling der vi inviterer til åpen dialog rundt tematikken Hva er norske tekstiler verdt? Vi møtes på Kulturhuset i Oslo den 20. november kl 18.
Ingen påmelding, ta med håndarbeid og kom til en uformell samtale rundt tematikken: Hva burde klær koste for at alle skal få betalt i verdikjeden for jobben de gjør?
Norges Husflidslag inviterte til Holdbartfest på Sentralen i Oslo, og her fikk Tekstilbønder og motelandbruk presentert seg med en helt fersk rapport fra kartlegging av Norges landbruksbaserte tekstile verdikjede og bekvinnet en stand.
Til utstillingen hadde vi fått laget kartotekkort med prøvelapper på, med firma, hvor fiberen kommer fra (ned på sauerase-nivå), hvor ullen er vasket, spunnet, farget (om den er) og hvor strikking eller veving foregår. Her det alt fra Gudbrandsdalens Uldvarefabriks bunadsstoffer til Tingvoll Ulls Olve-genser, et bredt spekter spekket med info, som vakte stor begeistring hos publikum som fotograferte sine favoritter for å undersøke nærmere de forskjellige lokale alternativene.
Nina Alsborn, som er styreleder i Fibershed Norge, fikk også anledningen til å presentere prosjektet Tekstilbønder og motelanbruk i Hvelvet og det var interessant å observere reaksjonene til to ting. Det ene var at Devold har fått Svanemerket på sine produkter i norsk ull, men i EUs Product Environmental Footprint måling scorer en polyester genser fra Kina 91 prosent bedre, salen var i sjokk. Det andre var funnene fra rapporten om hvor lite ‘resilient’ det er økonomisk for småskala oppstartsbedriftene.
Dette vil bli tema fremover, på Arendalsuka og Dyrsku’n, den resliente faktoren.
Uansett var dette et utrolig bra arrangement, med engasjerte besøkende fra museumssektoren, virkemiddelapparatet, og folk som nerder på temaet. Rapportens betydning for aktører i Norges Husflidslags økosystem vil vi tro er et viktig innspill. Mer på politikk-siden følger.
