Dialog som punktum
En hutrende torsdagskveld i november samlet Fibershed Norge ca. 20 interesserte til en samtale om hva norske tekstiler bør koste, et dialogmøte som satte punktum for Tekstilbønder og motelandbruk prosjektet finansiert av Landbruksmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
Vi hadde lagt opp til et uformelt møte, hvor det ikke skulle være noen konkrete presentasjoner, men i stedet en samtale – løst og ledig. Det gikk veldig bra! Vi var også positivt overrasket over at i alt fire menn dukket opp, denne typen samlinger pleier å være kvinnedominerte. I den senere tien har vi opplevd dette to ganger… at noen innfallsvinkler fanger et mer kjønnsblandet publikum. Mulig penge-aspektet gjorde at flere menn ville diskutere problemstillingen?
Arenaen var Spillbaren på Kulturhuset, invitasjonen oppfordret til å ta med håndarbeid, noe flere gjorde, og det var mulig å kjøpe drikke. Siden det var en utrolig herlig sammenblanding av folk med bakgrunn fra alt fra modellbransjen, konfeksjon, akademia, museum, naturvern, landbruk, design, produksjon av tekstiler og folk som bare ønsket å snakke om tekstiler, prising og bærekraft – ble det aldri kjedelig!
Flere viktige ting ble diskutert, også hvordan vi igjen skal få klær og tekstiler til å være mer verdifulle, for eksempel kunne man tenke mer slik som parfymebransjen, hvor billig er et skjellsord? Ingen vil si at de bruker billig-duft… Og hva med å gi forbrukere mer styring, for eksempel med målsøm og mer lokal produksjon? Det er et mulighetsrom mellom masseprodusert konfeksjon og skreddersøm, som var mer tilgjengelig før og som åpner for bedre tilpasning av klærne til forbruker, siden passform er en såpass viktig faktor for at vi bruker klær mye og lenge, og som dermed gir dem verdi. Hvis vi regner på pris per bruk, for eksempel.
At klær må opp i ‘bunadspriser’ for å få ned volumene blir fort et ‘demokratisk problem’ i de fleste debatter. Det er en diskusjon som går like mye i sirkel som sirkulærøkonomien, men som ofte også ender opp med å peke på at det da er noen andre som betaler for vår ‘demokratiske’ rett til billigmote, nemlig produsentene i det globale syd. Hvis alle hadde fått betalt det de skulle, ville klærne selvsagt bli dyrere, og det kan hende dette må synliggjøres enda tydeligere.
Som Tor Jacob Solberg fra Bonde- og småbrukarlaget bragte til torgs: Hvis man synes prisen er for høy, så kan man jo gjøre det selv! «Hvis du synes prisen på melk er for høy, kjøp en ku og se om du fikser å få melk billigere!»