Hopp til innholdet

The environmental impact of product lifetime extension: a literature review and research agenda

Authors: Irene Maldini, Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala Abstract Consumer goods environmental policy is increasingly focusing on product durability and product lifetime extension (PLE) to reduce their impact. Given the growing societal relevance of PLE, this review investigates the… The environmental impact of product lifetime extension: a literature review and research agenda

Product lifetime in European and Norwegian policies

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.
Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.