Tro og viten i arbeidet med levetid: To nye artikler

De aller fleste vil tenke at varer som varer lenge er en god ting for miljøet. Det er på et vis så selvsagt at det ikke blir stilt spørsmål ved.  Men vitenskap er å stille spørsmål, også de vi tror vi vet svaret på og så finne bevis (empiri) som kan bekrefte eller avkrefte. 

Tekst Ingun Grimstad Klepp

Hvordan vil lenger levetid spare miljøet? Hva slags empirisk forskning er det som viser det?  Materialet for å besvare spørsmålet er tidligere forskning. Mange påstår at lengre levetid er det beste for miljøet, problemet er bare at de ikke vet det.

109 publikasjoner om produktlevetid innenfor alle typer forbruksvarer er gjennomgått. Dette er forskning om ting som elektronikk, hvitevarer, biler, klær og så videre. Disse påstår at lenger levetid sparer miljø. Vi har forfulgt påstandene for å se om de er belagt med empiri eller med referanser til andre. I dette arbeidet fant vi 85 publikasjoner til, slik at det analyserte materiale til sammen er 194 vitenskapelige tekster.

Overraskende

Det overraskende, ja nær sagt sjokkerende, er at i disse fant vi kun 8 studiene som faktisk bygde på empiri. Og de var langt mer beskjedne i sine konklusjoner. I motsetning til de antatte produksjonsbesparelsene som følge av produktlevetid i de aller fleste av publikasjonene inkludert LCA-ene, stiller resultatene fra disse publikasjonene enten spørsmål ved om slike besparelser forekommer, eller de fremhever at besparelsene er begrensede.

Diskusjonen om levetid har eksplodert i både forskning og politikk. Det haster derfor med å utvikle kunnskap som ikke bygger på tro. Vi er derfor stolte av våre to nye artikler. Den ene som viser hva vi vet – og fremfor alt ikke vet – om sammenhengen mellom levetid og miljøbelastninger, og den andre om hvordan levetid brukes politisk i EUs tekstilstrategi. Begge artiklene har Irene Maldini som førsteforfatter og hun har jobbet som en helt med de to, sammen med Ingun og Kirsi.

Avslørende

Vi kan ikke huske å ha publiserte noe noen gang som er så avslørende og som så grunnleggende er på kollisjonskurs med alt fra sunn fornuft, gode forskningskolleger og dessverre også deler av våre tidligere arbeider. Vi som andre forskere bør vite hva vi sier, og nettopp ikke skrive ting fordi det høres ut som om det stemmer. All ære til Irene for hennes mot og klarsyn.

Nå håper vi på debatt! Både om hvordan levetidsforskningen – og kanskje miljøforskningen – kan komme over i et bedre spor. Også hvordan det er mulig at forskning er blitt så upresis, uetterrettelig og ja… blind. Det gjelder også om det politiske, hvordan alle forsøk på å utvikle politikk som omhandler mengder effektivt knebles, gjennom å oversettes til at det er produkters levetid som skal forlenges, og ikke deres antall som må reduseres. 

Les artikkelen her.

The environmental impact of product lifetime extension: a literature review and research agenda

Authors: Irene Maldini, Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala

Abstract

Consumer goods environmental policy is increasingly focusing on product durability and product lifetime extension (PLE) to reduce their impact. Given the growing societal relevance of PLE, this review investigates the discourse about its environmental effects, and the empirical knowledge that substantiates this discourse. One hundred and nine relevant articles were selected from 388 distinctive records identified in two databases, Scopus and Web of Science. The statements about the environmental effects of PLE in these publications were extracted and analysed, and a detailed process of backward citation tracking was followed to identify the empirical base substantiating these statements, leading to 85 additional publications that were included in further analyses.

The findings show that the main environmental benefits expected from PLE are related to reductions in the volume of goods produced, which result from expected reductions in demand due to delayed product replacement. However, this reasoning is based on two under-researched assumptions about consumer and industry behaviours: that the demand for new products is driven by replacement, and that decisions on production volumes in the industry are driven by consumer demand. The empirical base in the field is dominated by quantitative assessments that reproduce these assumptions rather than studying them. The findings from a handful of field studies that investigate the presumed behaviour, question that it applies. Therefore, a research agenda is proposed to better understand the relations between product lifetimes and material flows and the influence of consumer and industry behaviour over them. Moreover, given the current gap between the durability discourse and the empirical knowledge that would be needed to substantiate it, recommendations are made for academics, policy makers, advocacy groups, and businesses environmental strategists to moderate their expectations from product longevity measures.

Click here to read the full article (elsevier.com).

Product lifetime in European and Norwegian policies

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer

Vilde Haugrønning, Ingun Grimstad Klepp, Pål Strandbakken, Kirsi Laitala og Harald Throne-Holst

Sammendrag

Rapporten undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.

Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Vi presenterer tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. I analysen har vi også inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere. Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover.

Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskapom reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.

Klikk her for å lese hele rapporten (oda.oslomet.no).

Summary

This report explores repairs services for clothing and white goods by looking at financial aspects and drivers and barriers for service development. It is important to gain a broader understanding of the drivers and barriers experienced by actors in repair work, as this can be an important part of the circular economy and more sustainable consumption. The vast majority of repairs are private, and consumer attitudes are important to this industry. Therefore, we included consumer perceptions in the analysis based on a national representative survey in Norway. The report discusses not only what can strengthen the repair industry, but also how more products can be repaired and used longer.

The first part of the report is a literature review. We present previous studies of the industry in Norway, as well as Swedish experiences with reduced value added tax. Furthermore, an analysis of 15 qualitative interviews with actors in the repair industry follows, 10 in clothing and 5 in white goods. In the analysis, we also included data from the consumer survey. The repair industry is very complex and partly consists of large companies where repair is a small part of their business, and of small one-man businesses where repair can be, but is not always, an important part of the business. Nevertheless, the barriers and facilitators for the industry are often similar. Among barriers, we find that the consistently low price of products, and low quality, contribute to low profitability in repair work, and there is very little willingness to pay among consumers for repair services. Furthermore, access to competent staff is a major challenge, which is expected to increase in the years ahead.

The drivers lie in potential collaboration between repairers and providers of repair, and dissemination about complaint and warranty rights when purchasing goods. Both the industry and consumers agree that better quality of products is a starting point for increased product lifespans, and this will also increase the number of profitable repairs. In addition, we also see a need for smaller companies that offer customized products and various services that extend their product life to receive financial grants so that they are more equipped to contribute to the transition towards more sustainable consumption.