Tekstilbonden på tur
Vi har vært på tur og det skaper merverdi, gitt. Enten vi snakker til etterkommere etter industriarbeidere eller vordende tekstilbønder.
I løpet av en ukes tid dukket Tekstilbønder og motelanbruk opp både utenfor Halden og på Dyrsku’n i Seljord, dog med litt forskjellig inngangstråder. I lokalene til nedlagte Haldens Bomuldspinderi & Væveri var temaet hvorfor mye av den norske tekstilindustrien ikke lenger finnes og mulighetene for at den kan gjenoppstå. I Møt landbruket teltet var temaet hvordan vi skal få bøndene til å omfavne at de også er produsenter av tekstiler. Og dermed bli en stolt del av den lokale, tekstile verdikjeden.
Nina Alsborn stilte i Tekstilbonde-antrekket begge steder, og i tillegg til paneldebatten på Dyrsku’n, sto hun på stand med Norsk mohairlag, Den norske alpakkaforeningen og Tingvoll Ull, som solgte kortreiste landbruks-tekstiler og dermed synliggjorde hva tekstilbønder bidrar med. Vårt nye tekstilkartotek fikk også være med på tur.
‘Dette skal vi jobbe med fremover!’ var klar tale fra leder i Bonde og småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, som denne gangen satt i salen og heiet på ‘ulldamene’. ‘Dette’ er nettopp Tekstilbøndenes rammevilkår. At det ikke finnes noe importvern kontor for ull, som et eksempel. På scenen var nestleder i Telemark Bondelag, Anders Stensrød, Tingvoll Ulls Rose Bergslid, designer Veronika Glitsch, som har designet Tekstilbonde-antrekkene, og som tegnet og forklarte mens Nina og hennes mann gjennomførte en liten motevisning.
Hvordan hun hadde latt seg inspirere av norske folkedrakter, men også tenkt gjennom de røffe detaljene, imponerte tilhørerne.
Ellers fylte panelet de tilmålte 50 minuttene på minuttet, og fikk diskutert utfordringer som subsidier, bærekraft, mangesysleri, rovdyr, politiske virkemidler og stolthet i å bidra til selvforsyning også av tekstiler og kulturarv.
Flere av disse temaene dukket også opp helga før i Halden, hvor om fortiden kan sitte på nøklene til en mer bærekraftig fremtid.
Fabrikken som huset både presentasjonen og en spennende utstilling av samtidstekstiler med blant annet Franz P. Schmidt, Julie Skarland, Kristina Müntzing, Andrea Galiazzo, Karen Aurora Lindell, Anne Knutsen, Gidsken Braadlie og Lisa Pacinistilling som kunstnerne, flere av dem med atelier i den nedlagte fabrikken.
En av Norges første tekstile industribedrift, ble etablert i Tistafossen av Mads Wiel
i 1813 som Mads Wiels Bomuldsfabrique. På sitt største, rundt 1960, var bedriften et bredt
tekstilforetak som spant, farget, vevet og etterbehandlet bomull, ull og kunstfiber. Fabrikken
eide 7 bygg, hadde 41 spinnerimaskiner, 157 vevstoler og 420 ansatte. I 1971 var det slutt,
konkurransen fra import tok knekken på norsk tekstilindustri. Dette var nettopp tema i vårt foredrag. Hva som ledet opp til dette, om industrien som har overlevd, og om lokal produksjon og lokale råvarer kan være nettopp det som skal til.
Og akkurat som på Dyrsku’n fikk vi vist frem kartoteket vi har laget med de norske materialprøvene – og Tekstilbondeantrekket, som også her vekket stor interesse. Og akkurat som på Dyrsku’n vekket det forargelse at Devolds svanemerkede 100 prosent norske ullgenser med EUs klima- og miljøverktøy scorer kjempedårlig opp mot en kina-produsert polyestergenser. En karamell verdt å suge på.
